MinBane

I write what I like.

Archive for the tag “Miljø Partiet de Grønne”

Valgkampen 2017 er på hell: ‘Hvor bærer dette hen?’

Nå som valgdagen er her, rett rund hjørnet og valgkampen snart er forbi. All ståhei og appeller, alle reklamer i avisene, all posterne rundt om i gater og streder og når alle løfter blir borte. Hva vil vi stå igjen med? Hva vil vi huske etter disse skøyerstreker og PR kampanjer? Hva vil være det, vi tenker som typisk for valgkampen i 2017?

Vil det være at Stortingskandidatene og representantene ikke kan la hverandre preke ferdig, eller vil det være at vi motstrider fakta. At Faktisk.no er blitt en billig jippo som noen aldri vil tro på likevel. Uansett, hvilken side om det er borgerlig eller sosialistisk, så vil det bli kvesset klør, enn å besvare sine ufeilbare sannheter. Der en ikke vil stå tilbake eller vise sitt sanne ansikt.

Det er som ironisk, så banalt og absurd, at politikerne kommer med blomster, kaffe, toddy og alt annet materiell i valgkampen. Men når den er over er det som de gjemmer seg. De vil ikke se folk unntatt under valg. Det er da de trenger folkene. Da står de ved trikke stopp, jernbanestasjoner og ved bondens marked. De står i gater og diskuterer. Men om de hadde dukket opp på Liersenteret eller ved Florøs Rutebil-stasjon så tviler jeg.

Det er fint at de dukker og viser sitt ansikt, vise sin arroganse og kynisme. Viser sitt sanne jeg, kommer med flatterende løfter og påstander om hverandre. Noe de vanligvis ikke ville ha gjort. Der vi ser på trykk, dag inn og dag ut hvem som skal gjøre hva. Hvem som skal relansere Mild-Taco Grandiosa og hvem som vil forby husdyr på landet. I disse tider kommer alt frem i daglyset.

Intet parti er stille, alle stiller med reklamer og kandidater fra små symbol-parti, til de kjente og kjære. De som er usikre på hvem de vil jobbe med til høsten, hvilke partier som vil samarbeide og hvilke som vil regjere alene. I disse tider er det sannelig ikke lett, ingen av siden er det sikkert. Det vil bli hestehandel og det vil koste noen skillingsviser for å makt. Dette kommer an på samarbeidsklima og mulige mandat. Det er enda veldig usikkert.

Det som er sikkert, uansett parti. At tirsdagen 12. september 2017, så vil vi ha et nytt storting og nye representanter. Hvem disse er folk som står på lister over det ganske land, som har sprunget mellom skoler, tv-programmer og skrevet appeller. Om de deres mot og ideologi har slått an, er vanskelig å vite. Om skillelinjene mellom partiene og deres ønske om forandringer. Er heller ikke vanskelig å få hasen på. Det som er sikkert, er at noen vil bli byttet ut og noe fornyelse vil det bli. Hva det blir for noe, er opp til alle og enhver.

Hva vi vil huske fra valgkampen om det var stander, opprop, artikler eller stunts. Det er ikke lett å vite. Det i alle fall jeg vil huske, er alle de som ikke kunne ydmyke seg og si unnskyld. Alle de kandidatene som kvesset klør og ikke kunne bruke almen folkeskikk. Det er de jeg vil huske og sikre at jeg ikke stemmer på. Fordi når de ikke kan respektere hverandre eller andre, hvorfor vil jeg da gi dem makt?

Jeg kan ikke stemme på partier som sprer frykt og segregring. Som ikke skaper håp om løsninger eller finner nødvendig plass til å ha dialog mellom oss. Det er noe vi trenger hele tiden, snakke og planlegge for å finne løsninger på dilemma og problemer. Noe som ikke nytter er forbud og deportasjon. Det er to forskjellige linjer og argument som ikke skaper positiv atmosfære, men mer frykt og ubalanse. Der det blir gjort om til dem og oss. Noe som er en usannhet, siden vi alle er en del av samfunnet. Om noen liker det eller ikke. Det bare er sånn.

Valgkampen vil legge sine premisser, utjevningsmandat og regelverket vil sette sine funksjoner inn. Som igjen vil bli merkbart på resultatet og mulige konstellasjoner på Stortinget. Hva vi bør vite og i eie, er at de skal representere oss og være aktører for oss. Ikke for seg selv, da bør de søke en annen jobb eller jobbe som konsulent i First House.

De neste dagene vil vi se om hvordan politikken og hvilke verdier som er viktige. Vi vil se om felleskap eller frihet fra staten vinner frem. Vi vil se om skatteletter betyr mer Menneskerettigheter. Vi vil se om ulv betyr mer sauer. Vi vil se om distriktspolitikken og sammenslåinger har fått effekt på populariteten til regjeringspartiene. Det er en drøss av andre ting også. Men disse vil vi se og kunne se trekk av.

Valgdagen nærmer seg. Jeg vil ønske deg og dine et godt valg. Håper positiviteten og håpet på en bedre fremtid vil vinne 11 September 2017. Alt annet ville være et skudd på baugen og et mentalt forlis for min del. Peace.

Frykter for større politiker forakt: Når partiene tilbyr svære valgløfter uten å innfri!

Dagens politikere må frykte politiker forakten, den vokser og dette fordi deres holdninger og arroganse kommer frem under valgkampen, dette kommer på tv-debatter og andre innslag. Der en viser enten et fantastisk speilbilde av realiteten eller et så stort valgløfte, at hele verden vet at partiet ikke kan innfri dette.

Det er denne arrogansen og selvtilfredsheten. Der man kan ture frem med ordelag og skillelinjer som ikke tilhører denne verden. Dette blir gjort for å sikre sine velgere og samtidig skaper dette polarisering mellom velgerne. De som står ved ens side og de som er meningsmotstandere. Dette skaper ikke en positiv dynamikk, men mer usikkerhet. Der en lurer på hva vil være det skytsmålet mot opponenten.

Dette er slik det føles, dette er slik det kan tenkes, fordi de blir bare mer og mer av det. Dette med reklamer på offentlige steder, inne i aviser og slagord midt under dagsrevyen. Ikke bare i debatter og blant stemmesankerne på stands. Dette er overalt og ingen pauser. Det hele er brød og sirkus. Der løfter og lovnader kastes i vilden sky og håper at den treffer god jord, slik at det blir en blomst eller en fullvokst hvetekorn.

Denne følelsen av usikkerhet og av maktbalanse også setter sperrer. Der en lurer på om sin stemme blir den som bikker det mot sosialistisk eller borgerlig. Dette gjør at man kan enten på partiet man har mest likehetstrekk ved eller stemme strategisk å håpe støttepartiet får nok sympati til å kunne nå flertall eller størst konstellasjon av partier til å bli regjering. Dette er ikke lett.

Det er i et slikt bilde forakten er farlig, der de harde argument og de krenkelser av hverandre skaper ubehag og usikkerhet. Der forakten for politiker gjør at folk for avmakt for de og tilslutt føler avsky. Der løftene og valgkamp programmene blir smøre-lister for å oppnå gunst, men ikke nødvendigvis levere disse. Når det skjer igjen og igjen, når partier selger sin gunst for makt, istedenfor å levere sine løfter. Da begynner man å miste tiltro.

Det er dette som gjør det hele så skjørt, den dynamikken, de ord og handlinger som ikke samsvarer. Der konkrete fundamentale ideer blir til side satt og stilnet fordi dette egnet seg best for å få makt, ikke for å vise velgerne at de sto for disse verdiene. Det var mer kjøpslåing for å sementere makt, enn å faktisk oppnå løftene.

Dette er det som er farlig, når nok personer får denne følelsen. Der valgkampen blir mer et spill for galleriet, der løftene og reklame-plakatene er mer for å sanke stemmer, enn å faktisk innfri disse. Når det føles slik og kan tolkes dit hend. Da må man spørre seg om partiene må kikke i seg selv og ransake sine valgkamp-apparat ettersom tvilen til de blir sterkere. Peace.

Valgets kval: Forhåndsstemming begynner i dag, men vet enda ikke hvem jeg skal stemme på!

I dag begynner muligheten for å forhåndsstemme ved årets Stortingsvalg. Der vi vil velge våre representanter og mulige regjerning. Sannelig min hatt, i år er det ikke lett å velge. Jeg er første gang i medlem av parti. Dette gjør at jeg vil ikke gå til valglokale og stemme som en drone. Der jeg tidligere har stemt av automatikk og fordi min tillit til eget, så har jeg ikke veiet andre partier eller andre muligheter. Men nå er det annerledes.

Jeg kan velge og vrake. Noen jeg funderer på andre som lett kastes bort. Jeg tenker på om jeg skal stemme taktisk eller faktisk stemme de jeg har flest likhetstrekk med. De jeg i alle fall ikke skal stemme på er Fremskrittspartiet og Demokratene. Det er det letteste ved dette valget.

Deretter kommer problemene, hva er viktigst? Er det miljøet, vi skal jo forhåpentligvis bevar moder jord til neste generasjon, er Olje boring i Lofoten viktigere enn andre ting? Er det viktigere å stoppe utslipp i fjorder fra industri-utbygging, eller er det å få arbeidsplasser? Er sykehjem, sykehus og annet livsnødvendig utbygging en prioritet eller ikke? Hva er viktig i skolen mer lærere, bedre miljø eller kvaliteten generelt? Hvilket parti satser på integrering og forbrødring av mennesker? Hvem har en konstruktiv bistandspolitikk?

Det er alle disse spørsmålene og jeg har sannelig ikke svarene, fordi jeg kan ikke stemme på partier som nedbygger tilliten og muligheter for alle asylsøkere, innvandrere eller innflyttere generelt. Kan heller ikke stemme på et parti som konsekvent kutter skatter for de rike og skaper større forandringer i samfunnet. Der de rike blir rikere på bekostning av midler til felleskapet. Der velferdsstaten er taperen. Det går ikke. Det nytter ikke. Det er for korttids tenkende og falitt. Der en ikke enser problemene og kuttene som må tas i kommune Norge, fordi en rikmann skal ha råd til en ekstra hytte på Hafjell. Det må jo være grenser.

Derfor kan jeg ikke stemme heller Høyre. Å fordi jeg ikke stemme Fremskrittspartiet. Så begynner det å bli farlige lite borgerlig, fordi min stemme skal ikke gå til et parti som mulig vil støtte en borgerlig regjerning med Fremskrittspartiet, det som å gi makt til Listhaug, Tybring-Gjedde og andre som ikke anser visse andre mennesker som medmennesker. Det går ikke. De har allerede gjort nok skade i 4 år og gjort debatt klimaet forunderlig stygt. Der visse nett-troll ønsker mennesker som meg ut av landet. Fordi jeg tro på demokratiske prinsipper. Det er spinnvilt.

Så på grunn av dette går Venstre og Kristelig Folkeparti (KrF) vekk, disse kan gi mulighet for enda en Blå-Blå (Blå-brun) politikk som er skitten og grotesk. Bare hør på debatten og talemåten til FrP i media og man burde være skremt av deres skremselspropaganda. Disse da har hatt makt og likevel taler så nedlatende til samarbeidspartnere, da vet man at man ikke må disse mulighetene igjen. Derfor, selv om KrF har enormt mye positivt, så kan det være Hareide av politiske muligheter for makt og gjennomslag vil gi Høyre og FrP en ny sjanse. Noe jeg anser som møkkete og destruktivt.

Derfor er det en del partier igjen på den sosialistiske siden blant annet Rødt, Arbeiderpartiet, Miljø Partiet de Grønne og Sosialistisk Venstreparti. Det er også Senterpartiet og Kystpartiet. Men det er sannelig ikke lett. Jeg har ikke stemt denne retningen før, selv om jeg på en test ente på Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Så er jeg ikke sikker.

Det er enorme muligheter og jeg må tenke mer. Det er flere skjær i sjøen. At noen vil reagere på det jeg skriver, er jeg sikker på. Siden jeg har blitt torpedert for å forsvare Rune Edvardsen, for nå så legitimt som å kunne invitere hvem han vil til sitt eget stevne. Det viser hvor lite som skal til før begeret renner over for velgermassen til FrP. Derfor regner jeg med det samme nå. Siden jeg tør å si at deres menneskesyn er forkastelig og begredelig. Det er trist og lite nyansert. Den destruktive politikken burde ikke så mye makt og muligheter. Denne burde være i opposisjon. Men slik er det nå ikke, men jeg håper fra neste stortingsperiode at det hender.

Det handler ikke om bompenger og vannskuter, ei heller om prisen på tobakk og om sprit på valgdagen. Det handler om det store og hele bildet, der en segregere og klassifisere mennesker. Der en begynner i det små og vil anklage og beskylde mennesker. Der en begynner med å samle informasjon og begrense, der en ikke viser tillit og også begynner å spisse inn lovverk som gir fordeler til andre, men tar vekk til den andre gruppen. Det er dette som har skjedd over de siste 4 årene og jeg orker ikke å se på det mer. Uten å ta konsekvens av dette. Derfor har jeg forlatt Venstre som har latt dette skje og beskyttet regjeringen.

Nå er det på tide med positive forandringer og med tillit til medmenneske. Så lenge det ikke skjer, så vil vi skape et enda større klasse-skille, skape parallell samfunn og sub-kulturer som er fjern fra oss selv. Istedenfor å lære av hverandre og lytte til hverandre. Noe som ikke burde være vanskelig, men sannelig noen ser på som umulig. Peace.

Blått en dag, så vil FrP vise ydmykhet, men ikke idag!

frp-vg-07-10-2016

I VG i dag den 7. Oktober 2016

I disse dager med statsbudsjett så klager Fremskrittspartiet på de mindre støttepartiene og deres ønske om gjennomslag på sin politiske rammeverk før forrige valg. For Venstre er dette miljø-spørsmål og Kristelig Folkeparti er dette direkte familie og inkluderingspolitikk.

Det er ironisk og usaklig av FrPs Fylkeslederne å klandre på størrelsen til KrF og Venstre når de selv ikke er så veldig store selv. Dermed må de bøye kne og be om saklig forhandling for å få gjennomslag, selv om de er regjering. De regjerer, men på tillit fra støttepartier som ikke har ofte nok i denne stortingsperioden for mitt vedkommende vist mistillit til Statsråder eller Ministre som har opptrådd feil i forhold til regelverk og prosedyrer som øverste instans i kongeriket.

FrP, det store mektige og allvitende FrP som har politikere som ikke trenger forskning eller nok folkelig støtte til å sitte regjering har i denne perioden og inntil valget 29 mandater av 169 representanter på Stortinget. Venstre og KrF har 19 stykk. Disse er små-parti som har nærmere 4-5 % og vil totalt være ca. 8%-10% av valget om jeg husker rett. FrP er derimot 15%, men direkte en del av regjeringen, en mindretalls regjering hvor Høyre som den store aktøren som har 48 representanter. Disse kommer ikke med hån og kvasse ordelag for sine mindre samarbeidspartnere i regjeringen, akkurat som de vet at deres eksistens uansett om de er størst er på samspill med FrP, Venstre og KrF. Noe FrP ikke klarer å godta.

FrP vil bare være best, for folk flest, altså disse 15% som skal naturligvis fortelle oss alle hvordan vi skal ha og siden de andre er mindre så skal de bare lye uten stille spørsmål fordi de er mindre. Det FrP sine menn og kvinner som taler imot 4-5% partiene som gir dere mandat til å være i regjering. Dere ville ikke vært i regjeringen om KrF og Venstre ikke hatt gitt dere mandat og dere hadde gått inn med en intensjonsavtale før dere hadde første samling med Kongen i Statsråd. Dette er så lett å glemme alle disse årene etter dere tok makt?

Dere tror dere tok makten, gjorde dere ikke vel? Dere fikk den, men for en pris fordi KrF og Venstre trenger ikke dere, det er FrP og Høyre som trenger støttepartiene. Dette har enten fylkesmennene og fylkesrepresentantene i FrP glemt eller vil glemme fordi de vil styre med sitt ca. 15% over oss 100% og samtidig klandre disse som er ca. 10% mandat på Stortinget. Jommen, sa jeg smør!

Blått, en dag for FrP. På tide å ta dere sammen og skjønne at dere lever og har makt på grunn av tillit fra A= Folket, B= De som stemte på dere og C= For alle de som ikke stemte på dere!

dagbladet-frp-07-10-2016

I Dagbladet i dag den 7. Oktober 2016

Det er en underlig verden for FrP, en verden de ikke kan fatte ettersom de har glemt de dagene de klandret alle regjeringer for bomavgifter, prisen på tobakk og alkohol. Disse dagene er glemt i sorgens kapitel hvor en anser seg selv som hersker selv om en egentlig er i saklig mindretall selv og trenger tillit, mer nå enn aldri. Om FrP håndterer dette stygt, bør Venstre og KrF regelrett torpedere statsbudsjettet for å vise misnøye med den markante holdningen i FrP. Små-Høvdinger som tror de konger og de ikke en gang ser at forskjellen på FrP i størrelse og de to støttepartiene ikke er så store.

Størrelsen på partiene sammenlagt i mandat er 10 representanter og de burde respektere det de gjorde når de gikk i forhandlinger for å bli mindretallsregjeringen. Det fylkeslederne i FrP ikke forstår at de ikke er direkte flertall og kan kjøre igjennom sine saker uten støtte. De virker naivt å tro at de har hele folket bak seg, når de selv ikke flere 1 av 10. Det er ikke majoritet eller flertall.

Slik som FrPs Leif Eriksen fra Østfold eller FrPs Johan Aas fra Hedmark tror de er konger og regenter allerede uten å tenke på de vesentlige faktorer som spiller inn. Jeg vet dette er mye å be om, siden det er ikke i FrPs natur noen plass. På tide å bli litt ydmyke og åpne å vise skjønn. Jeg vet at dette vil være kunststykke som å få en bikkje til å spille Mozart, men likevel man kan ønske saklighet og forhandlingsvilje av et parti som er i dundrende mindretall.

Om dette hadde vært i Arbeiderpartiets storhets med over 50% av alle mandater i Stortinget, så hadde den holdningen til FrP gitt mening. Men ikke nå, man tror man er sjefen uten å forstå at man er der fordi støttepartiene gav dem muligheten. Det de ønsker tilbake som dere kjøpte med å ta makten er betalingen for at dere sitter på tronen og disse støttepartiene kan vise til at det verdt å gi dere dette. Slik det er nå. Så er det sannelig ikke slik. Dere vil regjere, men ikke akseptere grunnlaget for deres regjering.

Blått en dag, så vil FrP vise ydmykhet, men sann mine ord, det vil ikke være i morgen.

Valgets kval – Første gang stemmegiver uten partitilhørighet; I tenkeboksen inntil Stortingsvalget 2017!

Alle-partilogoer-646x363

Det neste stortingsvalget blir spesielt for meg. Fordi jeg har meldt meg ut av Venstre etter sympati med deres håndtering av sykehus-strid i min hjemby og mitt hjem-distrikt. Selv om jeg bor i Oslo, så vil alltid min by hvor jeg ble oppvokst være mitt hjem. Tigerstaden er bare tilfeldigvis hvor jeg bor akkurat nå.

Dette valget som kommer, som er enda langt frem i tid, eksakt 11. September 2017. Da vil det bli valg på representanter til Stortinget fra fylket en hører til. For meg blir ikke dette lett. Ettersom ideene og politiske rammeverket til partiene virker så diffust. De virker så populistiske og kort-tenkte. De har ikke langsiktighet i seg, bare å sikre et godt mandat for mulige forlik i Stortinget og slikt blir det bærekraftig politikk eller politisk styring.

Det er merkelig i hele min ungdom og studenttid har jeg tilhørt Venstre, ettersom deres verdier og liberale holdning virket som en naturlig motpol til kontrollen fra statlig hold i den rød-grønne regjeringen. Med alder og mer utdannelse ser jeg at samfunnet må legge til verks muligheter for visse liberale tankesett og strukturer, samtidig må det kunne reguleres og justeres slik at det blir en positiv frihet. En frihet til aktøren og borgeren hvor den enkelt får noe godt ut av friheten. For en negativ frihet vil ikke være gunstig eller gi den bærekraft for utvikling som er ønskelig. Dessuten har Unge Venstre og Venstre generelt blitt så markant liberalt at det overstiger villeste begreper. Dette gjør at frihetstanken og miljø overgår naturlige samfunnsordninger og gunstige mellomløsninger. Litt slik som Miljøpartiet de Grønne som vil ikke ha E18 utbygging mot Drammen/Asker og Bærum, men har ingen alternative kostnadsbegrep på kollektiv-trafikk eller tilbud til pendlerne som trenger et bedre stykke vei.

Det er slike dilemma som ikke gjør det lett for å kunne velge parti eller vite hvem jeg skal stemme. Selv om jeg ikke anser Fremskrittspartiet, Demokratene eller andre politiske organ som sprer frykt og forbannelse med ren populisme. Deretter deres hovne holdning mot kollegaer og andre virker motbydelig vil aldri kunne skrive noe pent om Per Sandberg; etter hans usannsynlige angrep på Knut-Arild Hareide der han påsto at han var skyldig i terrorisme. For deretter å kunne beklage for ubegripelige angrepet på hans person. Ikke minst også Anders Anundsen arrogante holdning og premisser for sin tolkning av lover og regler som også til tider strider mot allmenn skikk som statsråd. Der FrP har også en annen statsråd som behandler saker på ubegripelige måter. Sylvi Listhaug som ikke en gang vil se til forskning og konstatere sine valg på egen idelogi. Deretter begriper ikke de Blå-Blå i regjeringen hvorfor dette er tvilsomme greier.

KRS-Norskundervisning

Det er mange prioriteringer og inne enkelt løsning, selv om når man høre visse nasjonalister eller de-som-er-redde-for-kulturen uten å kunne nevne hva de er redd for miste. Så er alltid løsningen mindre innvandring or immigranter. Selv om fleste av disse gjør de jobbene Nordmenn ikke vil gjøre eller er en del av positivt felleskap. De klandres ofte for å være i egne grupper og ikke alltid sosialiseres med nordmenn.

Det som ikke blitt snakket om er at det finnes helt lik situasjon med Nordmenn i Spania. Der en har Norske-Ghettoer, der nordmenn har levd i 30 år i Alicante og kan ikke snakke Spansk. Vi bør være stolte av våre egne holdninger. Sjekk Tønsberg Blad sommeren 2016, så finner du en deilig artikkel! Dette er det ikke snakk om fra disse tåkefyrstene, fordi vi skal klandre andre, men ikke oss selv. Lettest å klandre en Somalier i Norge, enn en Nordmann i Alicante.

Deretter er en mengde partier. Både på sosialistisk og borgerlig side. Der en har både de som lever i Narnia og de som har en viss oppnåelig parti-program som kan fungere. Noe som både er engasjerende og merkverdig er hvordan noen av partiene lover å løse konflikter langt unna, men har ikke løsninger som virker fullstendig på ventelister til sykehjem eller dags-pasienter til nærmeste sykehus.

Sosialisme

Så å skille klinten fra hveten blir ikke lett. Ettersom det loves og snakkes, det spekuleres og differensieres mellom de politiske skillelinjer. De Sosialistiske partiene som Rødt, Sosialistiske Venstre og Arbeiderpartiet har alle gode politiske fundament og overbevisning; samtidig som problemet er at enten blir statelig styring for stor eller for lite merkbar. Ettersom Arbeiderpartiet har frigitt mye av reguleringene slik som på Televerket, Strøm og eiendomsmarkedet. Dette har gjort at etter frislippet har det kommet flere aktører og bedrifter, som i sin tid har skapt arbeidsplasser og kapitalflukt. Samtidig har også prisene steget over inflasjonsraten. Dette gjør at de midler man trenger for å komme inn på eiendomsmarkedet nå er markant høyere, enn når det var statlige regulerte hus-priser. Det er slikt som er et dilemma for meg og som er en negativ frihet.

Den frihet at marked skulle styre seg selv, har gjort at eiendomsmagnater og rike landeiere kan eie og selge dyrere. Samtidig som flere og flere sliter med å komme inn på eiendomsmarkedet. Derfor er jeg i tvil om dette vil justeres eller bli værende slik inntil vi får en ny bolig-boble. Ettersom Eiendomsmeglere og banker tjener flesk på borgerne. Å politikerne kikker vekk så blir det værende slik. Derfor må man stille spørsmål om politikerne har planer, plattformer med politisk rammeverk for en passende reform for styring av eiendomsmarkedet som ikke bare tilpasset de rike, men også den alminnelige arbeidstaker.

Deretter har du borgerlige partier, der jeg har stemt mest og på Venstre. Der KrF er i krysningspunktet mellom Arbeiderpartiet og Venstre. En midtlinje som diffust verdsetter familier og positive strukturelle ideer, men har verdibasert grunnlinje som mer eller mindre forsvinner i familie istedenfor motsatsen til sekulære partier. Dette gjør det vanskelig å velge de, etter som grunnvollen virker mer og mer fjern. FrP er ikke ett alternativ. Heller ikke Høyre ettersom de er stumtjenerne til de rike og freidige. Til de velstående og ordner lett skattelette til de med formuer og preges av neo-liberale holdninger hvor en skal fri-gjøre alle institusjoner og klare å bryte byråkratiet, men uten å ane hva konsekvensene av slikt kan medføre. Både kutte i skatter og gjøre staten mindre, selv om man i praksis har like mange oppgaver og borgere. De har et underlig verdensbilde disse Høyre-Folka.

Så finnes det partier som Senterpartiet, Pensjonistpartiet og så videre. Det skal ikke lett for meg å finne nytt parti å stemme på og hvem som virker mest lovende til neste stortingsvalg. Det som definitivt stemmer, at jeg vil ha tid og se om jeg ser politikere som tenker mer enn 4 år frem i tid og 2021. De som er slik er ikke aktuell for meg. Vi trenger langsiktig og solid styring, ikke ren skjær Se-og-Hør populisme med krydder av negative retorikk. Konstruktive plattformer med anselig politikk som kan gjennomføres og videreføre de gode fundamentale velferdsordninger vi allerede har. Peace.

Stortingsvalget 2013 – Verdivalg: Felleskapet Vs Individet

Nå har valgkampen blitt startet. Eller startet for en del dager siden. Jeg vet at i sommer har det vært stortingspause, selv da har det vært innslag om kommende valg. Bare ikke med samme temperatur som nå. Det tok seg nok etter den første partileder debatten i Arendal.

Før dette har det blitt vist til i flere valgkamp målinger i større omfang gitt Høyre(H) noen få prosent mer enn Arbeiderpartiet(AP). Deretter kommer Fremskrittspartiet(FRP) bak. De andre partiene som Venstre(V), Kristelig Folkeparti(KRF), Senterpartiet(SP), Miljøpartiet DeGrønne(MGP) og Sosialistiske Vensreparti(SV) mellom 4 og 7 prosent etter hvordan undersøkelsen og målingen er gjort.

De fleste av oss vet at det er et valgt mellom Rød-Grønne blokken SP, SV og AP. Den andre blokken som er borgerlig og er en miks av disse partiene: H, FRP, V og KRF. Der det er ingen direkte løfter om hvordan konstelasjonen vil være. De andre partiene som er trodd kan få representanter på tinget er MPG, Rødt og blant noen De Kristne. Disse vil sloss om å komme opp på nivået med sperregrensen, da vil de få flere utjevningsmandat. Dette vil skap spenning mellom de rød-grønne og de borgerlige.

Derfor blir de fleste kampene og kommentarene enten for den ene eller andre. Disse to grupperingene er som oftest om retorikk og hva som er viktigst. Denne skillelinjen er om det er storsamfunnets interesser eller individets som skal være gjeldene. Man trenger å vite dette når man tar valget. Selv om de skal representere oss. Så må vi velge de som enten vil det ene eller det andre. De andre de vil komme vil være retorikk for å få den andre siden til å høres naive ut eller bare dumdristige. Akkurat som skatte debatten som kan virke teknisk som egentlig handler om hvordan man skal få inn avgifter og reguleringer som skal være rettferdige for samfunnet og oss som borgere. Å sikrer staten midler til helsevesen og andre nødvendige tjenester for å sikre vår hverdag. Derfor de parti vi stemmer på vil enten regulere disse mer, bygge ut eller omgjøre dagens praksis. At det ikke har vært direkte diskusjon rundt NAV forundrer meg. Fordi regjeringspartiene kunne ha kastet skit på borgerlige for dannelsen av direktoratet. Et direktorat de aldri har funnet løsningen på selv med flere reformer. Derfor håper jeg at de forskjellige partiene vil vise sine sanne ansikt i denne debatten. Fordi den er viktig for de svakeste i samfunnet og for de som faller utenfor felleskapet. Det trengs å vite hva de aktuelle kandidatene tenker å gjøre for disse. For er det ikke slik at et samfunn viser sine sanne verdier, på hvordan vi behandler våres svakeste? Derfor bør også eldreomsorgen og barnevernet komme opp. Da vil de som følger med få et ekte inntrykk av hva som er viktig for partiene. Menneskene, oss borgerne i mellom eller oljefondet, unnskyld pensjonsfondet. Sparegrisen, oljeboring i Lofoten, Grandtante Olga på Toten eller Oslo Børs.

Det er det du som ikke er sikker bør se på. Jeg vil ikke si hvem du skal stemme på. Det er ditt valg, akkurat som det er mitt valg. Vil bare at du tenker nøye igjennom hvilke verdier som betyr noe: er det familie, bedriftsetablering eller skole? Det er noe du bør se. Er det miljøet? Må Norge få en egen enhet for politisaker for husdyr og dyr?

Jeg vil ikke komme med mitt svar. Tidligere blogger har jeg vært bastant og adressert i politiske saker. Denne gangen vil jeg bare si at de to blokkene har forskjellig fokus. Dette er et sunnhetstegn ved demokratiet. Vi må ikke kaste dette bort. Bare ikke kaste det bort på populistiske retorikk og løfter. Se heller på program og ikke bare på enkelte utsagn etter en debatt på NRK eller TV2. Da får du en billig pakke med pølse. Istedenfor å ha en tre retters middag som kan gi det enten magesjau eller få deg til å si på statusen på facebook: «dette er det beste måltidet noen sinne».

Godt valg! I September btw værså snill å ikke glemme oss studenter.

Fryktens sommer.

Vi skal snart inn i en spennende periode. Som skjer hvert andre år. Andre år er det valg. Sist var det kommune og fylkesvalg. Nå er det stortingsvalg!

Derfor kommer det masse innslag som omhandler frykt. SV sier FRP vil ødelegge alt som er bygd opp. Det vil si 500 barnehager og papirene som utsetter bygging av oljeinstalasjoner. Vet at tallet på barnehager er overdrevet, men må være innepå noe.

AP derimot si at de borgerlig vil lage anarki. Kongeriket vil ikke bestå. Dovre vil falle! Bomstasjonene vil ligge spredt i deler. Bilene vil svære SUVer og Hummer. Alkohol vil komme i kranene til husene i tettbygde strøk. Horehus vil åpnes og kirkene vil være hus til å spille bingo i. AP vil rett å slett drive ap med oss.

KRF vil si AP vil forsette å rive ned all moral i landet. De vil forsette å svekke kontantstøtten. Vent, vent, det har de allerede. Hva vil de si? At de ikke er klar for å samarbeide med FRP. Kan under tvil gjøre det med Høyre og Venstre.

Høyre vil si at Rød-Grønne vil skattelegge oss mer. Av hver krone vi eier vil 50 øre ende tilbake til staten på sett å vis. De Rød-Grønne vil lure oss med en idiotisk «Soria Moria 3».  Høyre vil si at det stor sjanse for en samarbeidsregjering på borgerlige side. Selv om det ikke er noe bevist i løpet av valget. Annet enn at de andre sier forsiktig på pressekonferanser: Vi kan kanskje jobbe i hop.

FRP vil si at de rød-grønne prosjektet vil være en skandale. Fryktelig for Norge. Siv Jensen vil være skuffet og desorientert hvis de taper igjen valg. FRP vil propagandaere at AP vil selge sjela til landet. FRP kommer til å si at Høyre blir ikke stor nok på borgerlig side uten FRP. De må regnes med. De vil si at Norge og kulturen holder på dø ut. Det er AP og Rød-Grønnes feil. Alt er egentlig deres feil.

Hvis Jens Stoltenberg føler usikkerhet og redd for å tape valget. Kan det være vi kommer til å høre noe om terrorister, 22. Juli eller at finanskrisen vil være i utrygge hender uten AP’s hånd over sentralmakten. De fleste borgerlige partier vil svare med å si at dette er en ufyselig tilnærming og respektløst over for velgerne. De som skriker høgest er nok Erna Solberg og Siv Jensen, mot argumentene er som følger: «Nå går han Jens forlangt!» og «Dette er skuffende».

Lysebakken kommer med krass kritikk av alle som snakker om Oljeboring i Lofoten. SP vil dermed gå imot sin regjeringspartner. SP som på sin side vil vise fram sin distriktspolitikk og landbrukspolitikk. Som nesten har vært vekke i 8 år.

Kystpartiet vil, vel, være der i det skjulte å ønske de hadde en Bastesen. Pensjonistpartiet vil forville seg sammen med Rødt. Rødt vil si noe sinnsvagt hjernedødt. Ikke minst komme med et Maoistisk eller Taoistisk eventyr om ubrukelige samfunnet vi lever idag. Det tragiske er at, ingen vil lytte. De Kristne vil være de kristne. De som slenger med leppa og sier at KRF er avgudsdyrkere å skulle ha virkelig ha støttet Israel slik som FRP. KRF vil ikke svare og legge det hele dødt. FRP vil takke for støtten, med å tie enda mer stille. Pirat Partiet(PP), vil gjøre det de gjør. Kopiere og filosofere vekk all budskap. Det Liberale Folkeparti vil eksistere, i sin liberale ånd. Norges Kommunist Parti vil si at Rødt ikke er sosialistisk nok, og de vil fnyse av dette. Demokratene vil få Vidar Kleppe til å slenge med leppa, mot de utsagn om verdibasert innvandrer debatt, noen vil svare i kronikker, men ikke at noen bryr seg om det.

Miljø Partiet de Grønne vil forsette med sin slagside om å skape et bærekraftig og miljøvennlig samfunn, samtidig som lederene vil fly fra dalstrøka innenfor og ut til utkanten for å stemme, ingen av dem vil sykle landet rundt. Utenom det, så vil veldig få merke de i debatter eller slikt. De vil være like fjerne som Kystpartiet, De Kristne, Demokratene, NKP, PP og Pensjonist Partiet.

Når alt kommer til alt. Så vil de store partiene komme med harde skyts. Å enkelt si! Hvis de andre kommer til makten, så vil endringene tilsi at «alt går sønder og sammen». Sandslottet vil bli slått av bølge på størrelse med en tsunami! Tsunamien kommer til å kalles, ja det partiet som blir størst! AP,SV og SP kommer til å klage på Borgerlige partier! Borgerlige partier kommer til å klage på de Rød-Grønne. Bør vi gå på det? Nei, bør vi tenke klart. Ja. For hvis vi lar oss spille av noens retorikk, enn deres egentlige handlinger, er ikke vi bare får som blir lurt av ulver i fåreklær? Skal ikke vi velgere ta valg som er reelle og kloke. Slik at vi kan få noen skikkelig representanter på tinget. Uansett, jeg sier det tidlig. Fryktens sommer er på hell. Allerede, nå som årsmøter og planlegging av valgene i lokallagene skjer. Vel møtt.

Min bønn:

Å måtte Gud velsigne oss med kloke hoder til å lede landet vårt videre. Amen.    

Post Navigation

%d bloggers like this: