Skal vi tenke grønt eller profitt – PET-plastflasker eller glassflasker?

Det er noe som er fjernt for meg og som virker helt håpløst. Jeg er litt oppgitt at folk ikke tenker i disse baner. Det har nok noe med at jeg jobbet i bransjen i 8 år i den lange studietiden min og opplevde forandringene, og samtidig så hva som skjedde med bryggeri-bransjen. Fordi dette omhandler hele Nærings- og Nytelsesmiddel Industrien. Ikke minst handler om hvordan tanker vi har om emballasjen på det vi kjøper generelt.

Dette handler om vi vil minske forbruket eller om vi godta slik det er idag. Dette handler om å tenke seg om, eller godta styringen fra bransjen. Om man vil bli styrt, siden vi har ikke alternativer per dags dato. Vi si at dette omhandler ikke vårt pante-system. Siden dette fungerer allerede kjempe bra og der mesteparten blir levert tilbake. Dette handler ikke om designer glass-flaskene, selv om jeg synes også de er ubrukelig på sett- og vis. Siden de brukes en gang, før de på nytt må knuses og smeltes for å brukes på nytt til noe helt annet. Det er også unødvendig bruk av våre ressurer. Selv om det er også god butikk for bransjen.

Det store problemet jeg har vår bruk av PET-Plasten. Ikke bare at det er en rimelig og enkel løsning for bransjen. Den sikrer tapping og gjør at flaskene er perfekte stort sett hele tiden. Siden de er klare på linjen og ikke har skader. Siden de kommer som små kuler som blir oppblåst før tapping. De er ikke som hardplast flaskene som ble sortert og vasket. Derfor blir pantente flaskene fra PET-Flaskene levert tilbake og knust, deretter brukt til andre ting. Nødvendigvis ikke flasker. Så plasten som er igjen ender i Fleecegenser eller noe annet. De gamle flaskene hadde et lengre liv, de ble brukt flere ganger.

I 2017 var en artikkel i NRK at bare 10% av dagens flasker ble brukt på nytt. Dette må være på grunn av bruken PET-Plast, istedenfor gamle hard-plasten og engangsflaskene (designer glassflaskene). Alle disse blir bare brukt en gang, før de blir destruert og brukt til andre ting.

Dette burde være noe vi tenker. Spesielt i en tid vi skal prøve å være grønne. Ta et tak være smarte, kjøpe uten å bruke plast-poser, ikke plast poser til frukten og annet som vi kan unngå. Derfor, burde vi prøve å bruke andre løsninger i emballasjen til våre drikkevarer. Det har vært tidligere storflasker på 1 liter glass i brus. Det betyr på nytt igjen store investeringer i bryggeriene, slik at de kan tappe slikt. Det vet jeg og jeg vet at omlegging av drift er kostbart. Dette vil også innebærer andre maskiner. Som er tilpasset, med andre typer tappelinjer og slikt. Men slik omstilling er bransjen vært nødt til allerede, med PET-Flasker og aluminiumsbokser.

Derfor burde vi prøve å finne løsninger for å få drikkevarene på mer miljøvennlige emballasje, slik at vårt forbruk ikke skader naturen til de grader de gjør idag. Å folk tenker ikke på dette. Det er akkurat som det er en ikke sak. Jeg er imponert. At man ikke kunne tenke seg andre metoder og andre emballasjer som kunne både være miljøvennlig og også kunne takle tapping på bryggeriene. Dette brude være flere typer glass, både i størrelse og flerbruks. Da måtte man legge opp tapping og også lage nye standard for bruskassene. Men dette har de gjort før.

Det handler bare om at det er rimeligere for bransjen å holde på med PET, den er kjapp enkel og rimelig. Men ikke miljøvennlig, det har heller ikke vært viktig. Det som har vært viktig er profitt.

Burde kanskje bli det om vi virkelig bryr oss om vårt plastforbruk og her har vi en mulighet til å ta kloke valg. Dette om vi skal tenke grønt eller profitt, om vi skal gå for grønne løsninger eller forsette å misbruke ressurene våre. Peace.

Samtiden/Morgenbladet – Skrivekonkurransen “Tegn i Tiden” og dette var mitt bidrag: “Hva er Samtiden?”.

Samtiden

Kjære skribent i “Tegn i Tiden”,

Nå har juryen landet på vinnerbidragene i konkurransen “Tegn i tiden”. Til sammen var det over 250 deltagere, og denne gledelig store pågangen gjør det ikke mulig for oss å svare alle personlig. Juryen har derfor laget tre kategorier med svar. Kategoriene gjelder 1) tekstene som trykkes, 2) tekster som kom til finalerunden og 3) tekster som i denne runden ikke ble vurdert som aktuelle.

Din tekst kom i kategori 2, og får juryens kommentar:

Juryen har bitt seg merke i din tekst og mener den har store kvaliteter. Den passerte ikke nåløyet for å komme på trykk (kun 14 tekster trykkes), men teksten kom til de siste finalerundene, fordi en eller flere av jurymedlemmene hadde satt en stemme på den. 

Takk for bidraget og vennlig hilsen juryen ved

Anna B. Jensen, Kari Spjeldnæs, Gunnar C. Aakvaag, Lena Lindgren og Marit K. Slotnæs.

Her er min tekst som jeg sendte inn: 

Hva er samtiden?

Hva er egentlig samtiden? Er den Ariana Grande? Er den Kim Kardashians utringende kjole på forsiden av VG? Er den en twitter beskjed fra Kofi Annan eller Facebook status oppdatering fra Fru Hansen i naboblokka?

Samtiden er kompleks fordi menneske er komplekse. Vi har ti fingre og ti tær. Vi spiser, vi driter og vi velger inni mellom dårlige ledere. Tiden vi lever i er en populistisk og tabloid virkelighet. Hvor virkligheten skal skje like kjapt som Nespresso maskinen, altså et tastetrykk fra du trykker til du får en vaniljesmakende cappuccino. Ting skal ikke ta tid. Fordi vi har egentlig ikke tid. Vi har ikke tid til våre egne barn – så vi sender dem alle i hop til barnehagen. Som vi nesten ikke har tid til å levere de i. Vi skal jo både trene, sende bilder av maten vi eter på facebook, gå på lange turer i fjellet, lese siste boken av Jo Nesbø på hytta og selvfølgelig selfie av SK2014.

Samtiden er demokrati eller kanskje en ny forståelse av demokrati rundt omkring i verden. Det er ikke lenger sett som at valg enten er rigget og opprettholder regimet, men reelle folkebevegelser svakt sammenbundte de enn er. Så støtter de tanken om et seriøst folkestyre – ikke lenger bare ett skinn-demokrati med en «big man» som er en regent og befolkningen som forfølges enten av trusler om politi på døren. Dette er med tanke på hva som skjedd i Tunisia, Egypt og konflikten i Syria. Selv om man har fortsatt standhaftige ledere i Zimbabwe, Demokratiske Republikken Kongo, Uganda, Ekvatorial-Guinea, Marokko, Algerie og Nord Korea som holder folk under kontroll og ikke har reelle demokratiske forhold. Så har vi bare et diktatur i Europa igjen for øyeblikket i Hviterussland. Selv om Putin holder Russland strengt bevoktet. Ungarn er det er usikkerhet rundt neste valg. Så har det forsatt slik at i denne samtiden har også gryvende konflikt i Ukraina som involverer Putins Russland, interne konflikter i Irak og Afganistan. Å slag i jevne mellomrom i Mogadishu i Somalia som har foregått siden fallet til Said Barre. Der African Unions tropper AMISOM har styrker og andre distrikter er tatt av nabolandet Kenya. Men i samtiden er ikke dette et stort diskusjonstema, unntatt hvis Somaliske pirater kidnapper sjøfolk fra en britisk seilbåt.

Samtiden er økologi, fair-trade og etiske tanker rundt hverdagen. Corporate Social Responsibility. Samtiden er Svane-merket. Velge for å vise vår personlighet. Hvis vi er skikkelig omtenksomme kjøper vi «geiter» eller «skolesekk til Dikembe i Zambia» fra Strømmestiftelsen eller Kirkens Nødhjelp i julegave til Onkel Fredrik. Samtiden er miljøvennlighet. Teslaer som kjører oftere ned Pilestredet enn Ferrarier. Nissan Leaf på ladestasjon ved McDonalds før ferja fra Sandvikvåg i Fitjar. Så miljøvennlige skal vi være at søppelet må minst være sortert i 3 bokser, pluss du må gå halv mil for å kvitte deg med vinflasker og hermetikkbokser. Den er så miljøvennlig at Fitjar og deler av Lista ser ut Søndre-Velje ikke fordi det har emigrert en haug dansker dit, men fordi det har kommet en drøss med nye vindmøller.

Samtiden er at enten så skal Ølet enten være en enkel pils på boks eller så skal være så avansert laget på det minst mulige mikrobryggeri som er gjemt i huttiheiti mellom Skråningen og Vika, der hvor det er flere sauer enn folk. Der ligger Mixy Mikrobryggeri og de lager både Weissbier og IPA med spesial humle fra Belgia. Kos å ha på hytta på Hvaler i båten og til steika etter jobb en torsdags-ettermiddag og husk å ta bilde av det. Da kan du legge det ut på Facebook! Samtiden er også økt forbruk av Vin. Vin er folkelig. Så folkelig at det kan ikke være en troverdig avis om den ikke har anmelding av de nyeste vinene som eksisterer på polet. Samtidig er det fortsatt forbudt å ha reklame for alkoholdige varer. Samtiden er som sagt kompleks.

Samtiden er streaming. Enten om det musikk der du lager lister på Spotify eller Wimp. Det er liten gjeng sære mennesker som forsatt kjøper Cder på Platekompaniet. Samtiden går «Back to the Future», enten kjøper du den spesielle platen som LP eller så laster du den ned på Itunes. Med introduksjonen av Smart telefonen. Fancy mobilen. Ipod døderen. Så går folk mindre rundt med to elektroniske dingser untatt de som trenger både Smart telefonen og nettbrettet på bussen. Samtiden er musikk høyt i ørepropper og hodetelefon i regnbuens farger gjerne som får bankkontoen til Dr.Dre eller 50 Cent høygravid. Dette er deres gullunge. Tilbake til Platekompaniet selger mest filmer og spill. Streaming av filmer og serier tar også over. Netflix. HBO Go. ViaPlay. TV2 Sumo. Filmer ellers selges i to format eller leies digitalt. Når var det sist du gikk på Mix og leiet en blockbuster? Nesten samtidig du kjøpte Mariah Carey kassett til jul til dama, sant? Alle de Amerikanske superheltene har sine egne filmer etter Disney kjøpte Marvel. Ikke nok at alle venter på at Sony skal ødelegge enda en helt fra deres univers i DC Comics, det pleier å skje med jevne mellomrom.

Samtiden er politisk korrekthet. Så politisk korrekt at hvis noen skriver sin personlige politiske mening så er de enten en catfish, Nigeriansk prins som lover deg en gave av sin formue om du sender 100 dollar via Western Union eller så er man rasist. Politisk korrekthet handler om hvordan man argumentere og hva som er fokusert i argumentene. Det er «jeg» eller «samfunnskostnader». Vi er enten ett tenkende individ som har retten til ting i samfunnet eller så er vi en samfunnskostnad som samfunnet må slippe. Vi har gått fra et samfunn som er stolt av å ha røkere til å gjemme den tobakken i kassen. Fordi å se sigarettpakker er  både skadelig og kan påvirke deg til å plukke en ti pakkning Lucky Strike.

Samtiden er helsefokusert. Så helsefokusert at favorittbrusen er Pepsi Max. Sukkerfri. All brus skal hvis noen får sin våte drøm bruke Stevia enn sukker, selv om vi enda ikke vet alle effektene ved dette. Samtiden er så helsefokusert at det er like mange treningsstudioer som det er blomsterbutikker i mange nabolag, av å til flere. Det er så mange at flere kjeder slår seg sammen. Samtiden er så helsefokusert at vi har fått folk oppmerksomhet rundt palmeolje, sukkerinnhold og fett. Så vi tror at de samme produktene er bedre for oss om de har rapsolje, smaks-forsterker, søtningsmiddler og kanskje mer karbohydrater. Sunn miks? Samtiden er så helsefokusert at alle som selger klær eller går på den røde løperen er enten en mannelig six-pack eller kvinnene er tynne med store rumper, pupper, botox, fete lepper og mest mulig hud. Hennes & Mauritz reklamer på veggen ser ut som sommeren er her hele året. Etter på byttes plakaten til tilbud på Stratos. Samtiden er helsebevisst. At Melk er dyrere en Cola. Vi tror vi helsebevisste fordi nøkkelhull på Grandiosa, Fjordland og visse pastaer. Venter på flere nøkkelhullet merker på Maarud chips, Vørterøl og Freia sjokolade. Fordi samtiden er så helsebevisste.

Samtiden er selvsentrert. Det skal være en perfekt fasade. På facebook, hagen, bilen, familiebilder, ferier og huset. Alt skal være for oss. Ikke for andre for oss. Hvis vi gjør det for andre er fordi vi gjør det egentlig for oss. For å bygge videre på vår egen identitet. Image. Bilder blir tatt for snapper på Snap chat og blir vekke før de blir husket. Eller så ligger det på Instagram for å flest mulig til å like de. Du er på twitter for å si din korte mening for å vise hva du selv tenker og gjerne legge denne som status på Facebook samtidig. Samtiden er selvsentrert. Sånn at vi har blogger for å vise oss selv fram eller bli et produkt for kommersielle aktører å sikre hits på sidene, enn å skrive for å forandre. Samtiden er så selvsentrert at vi kan ikke plukke opp pærer i butikken som ikke ser korrekte ut. Samtiden er Tinder, en liten app som viser en aktuell person – enten så sveiver du over å sier at du liker eller går andre veien å ikke-liker. Å noen personer lurer hvorfor gentleman og manerer er vekke. Når man ikke har skrytebilde eller perfekt SK2014. Så er det vanskelig å bli trukket ut i 10 sekunds sjansespillet på Tinder. Det er lengesiden man lånte vekk jakken til en kvinne som frøys på vei hjem fra byen på trikken.

Samtiden er så hurtig og skiftende. Den skifter og bøyer seg så kjapt. Innen null tid så er mobilen tom for batteri. Samtiden er vikariater. Det vil si at det mer vanlig å komme inn som ansatt via vikariat i enten det private eller i de statelige institusjoner. Samtiden er effektiviseringer og sammenslåinger. Høyres og FRPs drømmer om at Levanger kommune skal dobbles i størrelse for kanskje en gang i framtiden slås i sammen med Frosta, Leksvik, Indreøy, Verdal, Steinkjer og Verran. Om det i realiteten blir billig som partiene ønsker, er vel mer en drøm, og forteller litt om den komplekse samtiden.

Samtiden er å velge og ha valg. Ikke man tenker over det, men man tar valg hele tiden. Man hører ikke på en radio kanal. Du kan velge mellom 20 forskjellige. Den ene spiller techno, andre gammal rock og den tredje har radioresepsjonen. TV kanaler er det nok av. Vi kan egentlig alltid se på tv. Fordi om vi vil og har kjøpt tilgang kan vi streame kanalene på enten på tven, ipaden eller mobilen. Du kan se Al-Jazeera, Discorvery Channel og Animal Channel, eller NRK og TV2. Handler bare om penger og anledning. Så man snakker om ikke om at alle ser det samme lenger. Selv om noen aviser tror at alle ser på Breaking Bad og Games Of Thrones. Det stemmer, mange ser på disse, akkurat som mange så på The Wire. Samtiden ser på varierte program etter som smak og image. Noe som gjør at vi kan diskutere med venner om hva vi kaller for guilty-pleasure. For noen er dette Two and Half Men, andre er dette Two Broke Girls. Samtiden er å velge. Tidligere hadde man ikke dette. Man måtte enten følge programmet, ha samme boksen med tilgang. Du kunne ikke se Champions League i opptak på hytta. Den gikk klokken 2000 på TV3 og du måtte høre på kommentarene til Jan Åge Fjørtoft om hvordan Ballack er den beste tyske spissen noen sinne.

Samtiden er forsatt frykten for det ukjente. Frykten for å bli kjent med naboen eller snakke med fremmende på bussen, toget eller t-banen. Samtiden er frykten for Ebola, Aids eller Seksuelt Overførbart Infeksjoner(SOI), ikke at det er noe nytt. Samtiden er at legene ikke skal ha samvittighet i navnet for likestilling. De skal bare lyde jentene som skal ha sex uforsiktig og deretter ha abort. Samtiden er likestilling på et nivå som gjør mannen til liten. Så liten at jenter får fordeler av å gå inn på mannsdominerte områder, men om man gjør det omvendte så blir man møtt med enorm stigma. Derfor døde det ganske fort hend når det var diskusjon om det var korrekt med lengre permisjon for menn. Eller om menn kunne ha førsteretten på barn etter skilsmisse. Dette er ikke tema i samtiden.

Samtiden er kompleks. Så kompleks at denne teksten gir bare et grunnlag for hva som spesielt i den tiden vi er en del av. Om man sitter og browser på smart-telefonen enn å bruke tid på lese den skikkelig. Eller leser nøye igjennom denne i fredags eller helge-avis. Det er tydelig om du tenker over eller bare se over og tenker. Ja, denne karen kan ha forstått noe, eller ikke har forstått noen ting. Om Malala har gjort nok for Fredsprisen, om Obama hadde gjort nok og om EU hadde rett til sin, er spørsmål mange av oss i samtiden vil stille spørsmål til. Får vi svaret det tviler jeg på. Bare at Jagland kan komme i avisene med et lurt smil og ikke snakke om bygge det norske hus. Samtiden er kompleks. Så komplisert at det er mer elektronikk i bilen enn i smart-telefonen. Dermed kan veldig få mekke på sin nye Golf. Den må betale en ekstra formue på verkstedet med en gang en bolt inni motoren blir løs. Samtiden er kompleks. Ingenting av det jeg har skrevet til deg her bli sett på som fakta. Siden det er slik jeg ser virkeligheten. Du vil ikke se virkeligheten likt som meg. Fordi slik jeg ser den som kompleks kan du sitte på andre siden med en skjerm og se den som en lettfattelig virkelighet. Hvor kravene virker enklere. Der du legger ut bildene ved middagsbordet og vinen å smiler med venner. Mens jeg grubler over hvorfor du gjør det.

Samtiden er tiden vi lever i. Den er slik den er fordi vi har gjort den slik eller fordi andre har gjort det mulig for å bli slik. Så om du ikke tid til å levere ungen i barnehagen før jobben er fordi du laget en ny liste i Spotify til bilen. Ikke fordi Spotify sa at du måtte lage en liste for å spille i bilen. Samtiden er tiden vi lever. Fordi vi født inn til å være en del av denne tiden og oppleve den som den er. Uansett om vi ønsker det eller ikke. Så må vi bare leve i den og bruke de egenskapene tiden vår har og være tilstede og være til glede for de menneskene som vi deler denne tiden med. Peace.

Tankene mine rundt Vinmonopolet- og litt ekstra alkoholpolitikk.

FrP og den nye regjeringen ønsker lengre åpningstider og flere dager der Vinmonopolet er nå stengt, for så å åpne dette. At dette ikke forundrer meg er fordi FrP er for folk flest og det er populistisk å egentlig starte med både Øl og sprit reklame. Ikke minst også å ha vinmonopolet åpenet 24×7 – 7 dager i uken. Ikke at dette vil skje, men en sakte forandring er alltid bedre enn å revolusjonere. Akkurat som norsk alkohollovgiving ble forandret med EØS inngåelse, noe som har gjort at internasjonalt øl har større plass i Norge og åpnet for mikro bryggeriene som kunne klare å produsere øl utenfor reglene av renhetsloven 1516 av Bayern, slik som den Norske kopien av 1912 også gjorde. I 1993 ble den omgjort og laget slik at den forandret hva som defineres som øl og dens innhold. Dette ble gjort slik at Belgisk, Nederlandsk, Engelsk og Tysk øl lettere kunne komme inn i riket. Samtidig kunne også mikrobryggerier bruke andre innsatsfaktorer enn maltetbygg til å produsere øl.

FrP var sikkert ikke lei seg for denne forandringen. Som har gjort at lisensprodusert Øl har større plass i Norge, enn nesten all norskprodusert øl. Akkurat som mikrobryggerier har fått en stor plass, spesielt med tanke på sterk øl som selges på polet. Det er bare et fragment eller liten del av markedet mikrobryggeriene dekker blant kjedene. Selv om de begynner å bli mer vanlig. Slik som Nøgne Ø og Haandbryggeriet.

At dette er en annen diskusjon vet jeg. Samtidig henger de i sammen. Om hvilket type marked vi ønsker og hvilket matssikkerhets-spørsmål som er viktig. Skal tro at fri åpning og salg på alle dager vil være en forsiktig økning til totalt frislipp over tid. Noe som befolkningen mest sannsynlig ønsker. Noen har diskutert for å ta en Dansk løsning til å selge brennevin, vin og sprit i både butikk og bensinstasjoner etc.

Vinmonopolet er sterkt regulert, selv om det har blitt mer frigjort og ikke lenger bare staten som importerer alkoholprodukter til monopolet. Det er flere selskap som gjør. Det er derfor ikke noe nytt at det kommer ønsker om å liberalisere dette mer. Jeg er spent på om det faktisk bare er en begynnelse på frislippet av alkohol i riket. Selv om KrF er støttespiller til Høyre og FrP i regjering. Vil de gi slipp på noen fanesaker. Venstre vil nok stille seg bak dette spesielt med tanke på nesten ønske å gjøre Cannabis som er ett svakt narkotikum. Så hvis de støtter dette, så vil ikke alkohol frislippet være en diskusjon i partiet. Siden med å sammenligne Cannabis og Alkohol, vil være lette argument. Det vil nå bare gjelder valgdager, påskedager og lengre åpningstider på selve monopolet. Dette vil over tid bety om å frigjøre salget enda mer. Da også med reklamer og så videre. Ikke minst også slik som er gjort på import og produksjonssiden. Noe annet ville vært underlig. Derfor lurer jeg på om andre tenker det samme som meg. Hvor liberalt trenger vi engentlig dette? Å hvordan vil vi at samfunnet vårt skal se ut? Hvilke prinsipp skal vi ha? Hvor åpenet skal vi kunne godta drikking i helgene? Skal loven forandres om drikking i offentligheten slik som å gjøre det lov i parkene og gatene. Siden det offisielt ikke lov nå, selv om å bryte dette blir ikke håndholdt. Ikke at dette ikke er ett problem. Det er bare en tanke. En tanke som jeg kan være alene om å tenke. Det handler om vi vil ha øl-bokser liggende på alle torg og rester av helgens fest liggende ved barneskolene..

Det spørsmålet om mer åpnet Vinmonopol handler om mer enn bare åpningstider til statelig monopol, men om hvordan samfunnssyn og hva som er prinsippene vi har. Alkohol – hvor skal den være? Alkohol -når skal vi ha den? Alkohol – hvordan skal vi se på den?

Jeg har ikke svarene. Langt i fra, jeg ser ikke farene ved å slippe det litt opp og ikke minst også åpne Vinmonopolet på valgdagen og påskedagen. Det jeg lurer på er hvordan andre tanker har FrP og regjeringen. Derfor stiller jeg disse spørsmålene. Alle virker enig om de rigide regelene ikke stopper forbruket og heller vil det ikke stoppe folk fra å drikke i påska. De kjøper heller kvantum av alkohol til festene og dagene det er stengt. Det er heller ikke poenget mitt. Poenget mitt er: Hva er det neste og hvor fritt vil vi ha det? Russisk vodka på Statoil konstant? Ægir sterkøl på Rimi? Elefantøl solgt på Livi? Hva ønsker vi og ikke minst hva tenker du?

Men, at situasjon slik den er dag kommer til å bli forandret. Lover forandres og reguleringer blir forandret kontinuerlig. Vinmonopolet er her idag, kanskje vekke imorra. Det går på oss og de folkevalgte. Eller så kan det om 10 år være enda strengere regler for forbruk av alkohol. Noe vi ikke vet. Tiden vil komme og da vil vi vite! Peace.

%d bloggers like this: