MinBane

I write what I like.

Archive for the tag “MDG”

KrF: De Blå vant igår og viser igjen at målet helliger middelet!

«En mann er nesten aldri i stand til å tilpasse seg. Selv om forholdene endrer seg, holder han fast ved sine prinsipper og arbeider utrettelig mot sin egen undergang»Niccolò Machiavelli

Det var en seier som satt langt inne i går. Det var ikke sånn at det var skrevet i stein hvilken vei dette kunne gå. Var allerede interne og fylkeslagene som hadde satt stopper for mulig skifte. Da spesielt i Rogaland, hvor første nestleder Olaug Bollestad fikk alle delegater til å bli blå. Det er det som vil bli husket. Fordi de andre fylkene lot det være representativt delegater fordelt i forhold til mandater. Selv om det også er spørsmål til hvordan Vest Agder gjorde dette også. Dette er to viktige fylkeslag med vesentlig mengde delegater til det ekstra-ordinære landsmøte i går. Som vedtok å gå i en blå retning.

Dette tjener Bollestad og Kjell Ingolf Ropestad. Som begge har vært for dette og ønsket den retningen. Likevel, så viser de også bort det positive engasjementet og vil nå oppleve massivt medlemsflukt. Det vet jeg allerede, ettersom jeg kjenner som meldte seg inn etter talen til Knut Arild Hareide den 28 september. Der han anførte en linje, der partiet ville gå inn i forhandlinger med Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Dette har som sagt ikke skjedd og også blitt skrinlagt. Det løpet er kjørt etter i går.

Derfor, vet vi at de to partiene som lovet før valgkampen at de ikke ville gå inn i regjering med Fremskrittspartiet, dette være Venstre og Kristelig Folkeparti. Vil gjøre dette likevel. Carl I. Hagen skrev så fint etter vedtaket: «At det gjøres på deres premisser». Altså, slik som budsjett-forhandlingene i fjor. Med direkte ultimatum fra regjeringspartiene Høyre og FrP.

Det viser at Bollestad og Ropestad, ikke har problem med retorikken, med måten FrP håndterer det politiske rammeverket eller medmennesker på. Så lenge de kan slå mynt på abort-saken. Vi kan ikke forvente at Ropestad skal klage på sine nestledere om de er illojal. Fordi det har han vært selv i denne prosessen og vist lite klokskap. Høyrefolk vil se det annerledes, fordi de har en lojal partner i han. Da er det ikke så nøye om man bruker alle midler, mens fylkeslagene bestemmer seg.

Det er vanskelig å forstå deres signal, når KrF skriver dette etter vedtaket: «å har partiet pekt en retning. Og retningen er at KrF skal søke regjeringssamarbeid med Solberg-regjeringen…KrFs sjel ligger ikke i hvem vi samarbeider med – men hva vi står for som politisk parti. Vi er et parti som trår til når livet er sårbart. Om det er i begynnelsen av livet, mot slutten av livet eller når sykdom rammer. Det ligger fast uansett» (Kristelig Folkeparti, 02.11.2018).

KrF kan ikke skryte lenger at de kjemper for et varmere samfunn, når de gir makt og blir nyttige støttespillere til FrP. Det går ikke, det er det heller ikke Venstre skjønner. Begge disse partiene vil tape på lang sikt på dette. Fordi folk ser hva FrP og Høyre har gjort. Dessuten, har ikke Solberg vist styrke når det kommer til sine statsråder og deres uanstendige oppførsel. Det har ikke hatt konsekvens før Bjørnar Moxnes og andre har kommet med mistillitsforslag. Derfor, er jeg enda mer i tvil at KrF vil få noe verdifult i gjennomslag med regjeringssamarbeid per dags dato.

Jeg vet at som tidligere venstre-mann, kan aldri gå tilbake til Venstre. Sannelig, vet om jeg mange KrFere som sier det samme etter i går. De ser hva som skjer og noen vil så inderlig ha makt. At de glemmer medmenneske. Det er helt betinget. Det er den veien KrF nå går. De lar de private, de rikeste interesser og gir samtidig makt til de som polariserer samfunnet aller mest. Det er det de gjorde og det er såpass på kanten med deres eget parti-program. At en kan ikke se fnugg av rasjonalitet. Annet, enn at partiet ønsker makt og svelger alle kameler på veien.

Dette kunne vært et parti til å stole på, men makten ble for viktig. Akkurat som Venstre som også har gitt opp. Så gir KrF opp også. Det er bare å bite i det sure eple og finne andre løsninger. Siden Høyresiden har kommet med så mye skremselsbilder av venstresiden. Kanskje jeg skal melde meg inn i Rødt eller SV. Å jeg kommer da fra Venstre. Det forteller om tragedien i går. Hvis de hadde gått mot AP/SP. Så ville jeg kanskje ha meldt meg inn. Siden KrF egentlig har mye positivt, men nå har skipet seilet. Det har forlatt havna og de kan seile sin egen sjø.

Da med to personer som higer etter makt. Dette er Ropestad og Bollestad. De begge vil bli husket for dette. Ikke for politisk kløpperhet, men for at målet helliger midlet. Peace.

Advertisements

Debatt: Er det bare Solberg som kan regjere dette landet?

«Ingen gir fra seg regjeringen frivillig»Martin Tranmæl (1961)

I dagens Dagsnytt på NRK fortsatte Erna Solberg å kjøre Knut Arild Hareide og tidligere samarbeidsparti Kristelig Folkeparti. Det som tilsynelatende burde ha vært en sjarmoffansiv. Var mer et sleiv-spark i den rettning at KrF sine velgere var i fare og demokratiet ville falle i sammen om KrF valgte en annen fløy.

Jeg lurer på Erna Solberg tenkte slikt da hun har forsvart sitt regjeringsalternativ og sin posisjon. Det virker mer og mer som hun implisitt sier at ingen andre kan regjerere. Spesielt ikke Støre og at det ikke er alternativer på den andre politiske fløyen. Hvis du føler du har hørt det før. Så hva det akkurat det de Rød-Grønne sa om den borgerlige siden, men Jens Stoltenberg regjerte i to perioder.

Derfor, bør man ikke bli tatt med i spillet og bli lurt. Ettersom det mulig på Venstre siden også å få flertall om partiene ønsker dette og er villig til å gå i en koalisjon. Det er like reelt som at Venstre og Kristelig Folkeparti skulle støtte Fremskrittspartiet og Høyre. De er ikke skinnhellige og har automatisk til å styre. Det er kanskje at Erna Solberg ikke vil gi opp makten og styre rikets sal som hun har gjort.

Hun har hele tiden visst at hun levede på nåde, at hun levede på nok støtte fra støttepartiene. Dette var et faktum som var der. Det hun også visste, men tok risikoen etter valget 2017. Var at Hareide og KrF ikke var samme samarbeidsparterner som i første periode. De hadde fått nok at kjøret og utskjellinger, fått nok av polarisering og det politiske klimaet som Fremskrittspartiet fører med seg. Det er akkurat som Solberg har sky-lapper på og ikke vil se dette. Dette har nok noe med at demokratiet gjelder for henne, men ikke for de andre partiene. Hun er jo det eneste alternativet.

Det var slik det lød fra de sosialistiske siden også som snakket om borgerlig kaos og at de ikke kunne lage en regjering som var levedyktig. Det har de klart etter den Rød-Grønne perioden. Dette på tross at det har vært mindretall og at den har måttet gå igjennom lange budsjett-runder med støttepartiene. Der det er blitt ultimatum fra FrP til KrF og Venstre før disse forhandlingene. Dette har vist makt-arroganse. Som er enormt synlig i disse dager.

Der Hareide og KrFs egen parti-organ er et demokratisk problem. Da må vi skrinlegge den parliamentariske ideen og sette igang med en annen styreform. Siden det er den vi har og hun har visst dette hele tiden. Selv om KrF muligens går til sosialistisk side, så kan hun fortsatt regjerere. Siden hun kan trekke seg om hun ikke vil være en mindretallsregjering som må la alt gå igjennom votering i stortinget.

Dette er nederlag for Solberg som vil regjerere og ha alt på plass i regjeringskvartalet. Ikke forhandle i parliamentet. Det er slikt det ser ut som. At hun kan ikke forstå at hennes valg om å fortsatt gå inn i regjering med FrP har en konsekvens. Det koster noe og vil ha en effekt som ikke alle synes er spiselig. Akkurat denne lærdommen som hun burde ta, men ikke vil ta innover seg.

Venstre har godtatt dette med åpne armer, selv om de som tidligere støtteparti og lovet under valgkampen at de ikke vil gå inn i regjering. Gjorde det likevel, de viste dårlig politisk håndtverk og gikk rett i bresjen for alle muligheter for makt.

Det Hareide har vist den siste tiden er mot og også lederevner. Der han har mange krefter som jobber mot en. Han har både Høyre, FrP og Venstre mot seg, de som egentlig skulle være samarbeidspartnere. De har ikke latt prosessen gått stille for seg og kritisert det hele. Istedenfor å være støttenede og lyttende. Så har de presisert igjen og igjen, at KrF skal bare føye de borgerlige. Det uansett. Intet spørsmål. Fordi Solberg eier tronen, hun er arvingen til den og ingen andre eier retten til å få den. De har ikke brukt de ordene, men det virker mer og mer slikt.

Dette er hårreisende og derfor må kommenteres. Jeg hade ikke skrevet dette om jeg ikke hørte på NRK idag. Fordi nå har Solberg tatt det for langt . Jeg klander henne ikke og heller ikke hennes partifeller at de ønsker makt. De har smakt på makten og det er behagelig å den.

Solberg du kunne ha behandlet KrF bedre og gitt de mer rom i en intern prosess. Om noen hadde prøvd å gjøre dette mot Høyre. Så hadde det vært rama-skrik og vært full krise. Da hadde alle mulige krefter snakket om kupp og misbruk av ytre innflytelser. Likevel, så lar man det bare gå.

Hareide har vist pågangsmot og styrke. Han står i stormen og holder det samme fokuset. Folk har kalt han vinglete og pjusk. Denne gangen og helt siden valgkampen har han stått på det samme. At han var for en Høyre Sentrum regjering uten FrP. Ellers så måtte det bli et annet alternativ. Hvis det ble Høyre og FrP. Da ville han være i opposisjon. Noe han og hans parti er idag. De er ikke automatisk støtteparti for denne regjeringen. Dette pågrunn av valg tatt av Solberg. Som ikke vil ta konsekvensen av dette.

Det var som Tranmæl sa i 1961, ingen gir fra seg regjeringen frivillig. Det skjer heller ikke disse dager. Derfor kjemper Solberg freblisk, men vil hun lykkes. Om hun vinner og får flertall i KrF. Så er det kanskje for en litt lengre tid.

Derimot har hun ikke vist styrke. Det har vært lite tæl og jern fra Erna. Hun er tøffere mot Hareide nå, enn mot statsråder som har motarbeidet deres prosjekt og deres embete. Hun har ikke sagt noe til Siv Jensen etter hytteskandalen. Vi kan vente flere ting og da vil hun være stille. Akkurat som hun var forsiktig med Listhaug, Anundsen og Sandberg. Derfor, er det for mange en tynnslitt tilitt til henne som leder og statsminister.

Vi får ser hvordan det går. Vi kan uansett si, selv om det virker sånn. Så er det ikke en automatisk statsminister post til Solberg. Hun er det pågrunn av mandatet til støttepartiet. Punktum Finale. Fin.

Høyresiden burde stille spørsmål til seg selv: Hvorfor anser Hareide det viktig med et linjeskifte nå?

I disse dager etter at Knut Arild Hareide stilte spørsmål om Kristelig Folkeparti enten skulle fortsatt støtte en borgerlig regjering med Høyre og Fremskrittspartiet eller om de posisjonere seg på den sosialistiske siden. Jeg har aldri sett så mange prøver å legitimere all den forferdelige retorikken til FrP og deres største støttespillere. De slutter ikke og gjør Hareide til den verste politiske figuren. Fordi han ser at man må ta et verdivalg.

Skal Norge bli et kaldere samfunn? Eller skal det jobbes mot et varmere og mer inkluderende samfunn?

Fordi det er kjernen, at det er mange innen KrF som ønsker å fortsatt være på den borgerlige siden er naturlig. Med tanke på de historiske bindinger, men også at de har vært i regjering med Høyre før, også skal det sies at de har vært i regjering med Senterpartiet som også nå er på den sosialistiske siden. Derfor, viser KrF for å være sentrumsparti som kan gå til begge blokkene. Noe som er også en naturlig del av politikken, men høyresiden har problem med å godta.

Den samme høyresiden hadde ingen problem at Venstre gikk fra Sentrum og til inn i regjeringen. Etter å ha lovet sine velgere å ikke inngå i en regjering med FrP. Dette er helt greit. Siden dette passer Høyresiden og de Blå-Blå. Men nå er det et problem hvis KrF og deres delegater velger å bytte siden i november.

Derfor er det spesielt at Høyresiden er så aggressiv og lite villige til å se sitt snitt. Se hvorfor Hareide ville se etter kjerneverdier og de spørsmål han anser som viktige. Der han stiller spørsmål til de verdivalg som de Blå-Blå regjeringen har tatt. Derfor, er det en nyttig prosess for de for å finne sin rette vei og hva som betyr noe.

Vi vet at dette er krevende for Høyre, fordi de trenger KrF for å ha flertall rundt statsbudsjettet og støtten. Slik som KrF var støtteparti i forrige periode, da i sammen med Venstre. Som har bestemt seg for å få minister poster og være tredje-hjul i denne regjeringen.

Det er likevel slik at mange på Høyresiden kaller KrF med alle mulige navn. Sier konsekvent at de vil ha all skyld om de feller regjeringen. Da skulle høyresiden kanskje stilt seg selv spørsmålet, hvorfor gikk det slik og hva gjorde de for at det skulle gå slik? Hvilke verdier krysset de og hvilket grunnlag var det for KrF å bytte side? Hvorfor ville de ikke lenger støtte Høyre og FrP?

Det er det de burde gjøre, ettersom KrF’s leder sier at dette er kamp om verdier og hva som skal bety noe. Dette sier han med hjerte både i sentrum og de kjerneverdier som hans parti har. Skal det være kapitalisme eller soldidaritet?

Istedenfor å være brutal og kalle KrF for alle mulige ting. Burde Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet burde stille spørsmål selv om hvorfor Hareide sier dette og det grunnlaget han har. Fordi Hareide ville ikke gjøre dette, uten at han ser noen skillelinjer og grenser som er brutt. Som gjør det vanskelig for han å respektere sine velger og de verdier de har stemt på.

Dette er å ta ansvar og være klok. Venstre tok det samme valget og motsto sine egne løfter til sine velgere, når de valgte å gå inn i regjeringen med Høyre og FrP. Dette betydde ikke noe, når de kunne få makt. Nå viser det seg at KrF stiller samme spørsmål. De gikk til valg på Solberg-Regjerning uten FrP, men Solberg valgte FrP.

Derfor, er det sunt for et parti å ta internt oppgjør om hva som betyr noe og ta et vei-valg. Dette fordi de skal anse hva som betyr noe. Dette burde høyresiden forstå. Ikke at de gjør det. Fordi de har tenkt at sentrumspartiene er naturlige allianse og evig brikke i det politiske spillet. Det er akkurat som glemmer at Senterpartiet var ikke alltid på den sosialistiske siden. Å viss vi går lengre tilbake i tid, da ville det aldri vært aktuelt for (moderate) Venstre å samarbeide med fienden i Høyre. Dette er før 1900-tallet, mens vi var i union med Sverige. Dette viser at intet varer evig i politikken og dette bør også de borgerlige partiene innse.

Ikke minst også stille spørsmål til seg selv. Hva er grunnlaget for Hareides skifte og hva kunne de ha gjort med sin politikk for å lage et varmere samfunn? Siden de ikke når opp til dette i følge Hareide?

For hvis de Blå-Blå hadde gjort dette. Da hadde kanskje ikke han stilt disse spørsmålene og ønsket et linjeskifte. Istedenfor, leser jeg daglig der Hareide er en vandal og et problem. Uten at de Blå-Blå og høyresiden kikker på seg selv. Å stiller spørsmål til hvorfor han anser det som nødvendig. Dette kunne gjort ting bedre. Istedenfor, går man ned i skyttergravene og kaster granater. Det skaper ikke bedre politisk klima, men mer polarisering. Noe som ingen er tjent med. Peace.

FrPs holdninger og argumentasjoner kommer til torgs med slike som Brataas..

biltrafikk%20forurensing%20colorbox0810240724_1000x667

Ja, hvis Brataas hadde vært en seriøs politiker så hadde prøvd med lure og kloke velsmidde argument for å stoppe med dieselbil forbudet i Oslo. Dette med tanke på luftkvaliteten og synkende temperaturer kan skape farlige verdier og luft som skade de med luftveisproblemer. Dette kan medføre problemer for de som har Astma og kols i Oslo-Regionen. Dette kan også medføre til at flere andre blir syke og svake ettersom luften ikke akkurat er ren. Dette kunne Brataas hatt motargument for og begrunnet hvorfor hun synes Dieselbil forbudet er helt ubrukelig. Istedenfor bruker hun kjent FrP politiske argumenter som er tatt ut av en annen verden. Deretter unnskylde seg med ordelag fra den regionen hun er oppvokst i, som ikke akkurat er renvasker henne ei heller hennes tone mot politisk motstander.

Det er snakk om ren-luft og lufting av ideer. Det er greit Oslo Fremskrittspartiet og andre liberalister misliker og vil kvitte seg med blokader, forbud og reguleringer av alle mulige slag. Gjerne også gjøre de rike, rikere om du vil. Det er helt opp til Fremskrittspartiet om dette er målet med partiet. Det dette handler om er hvordan et bystyremedlem i Oslo karakterisere en annen politiker. Dette ligner på når Per Sandberg i 2015 sa dette:
«Kristelig Folkeparti har et enormt ansvar for at flere titalls mennesker, unge mennesker, født og oppvokst i Norge, som reiser ut og slutter seg til terrororganisasjoner, driver med krigshandlinger og massakrerer barn og kvinner der ute. Dette er det Kristelig Folkeparti som har ønsket, og resultatet ser vi i dag» (Glomnes, 2015).

Det er nok mange som har glemt dette kom fra en av generalene for Fremskrittspartiet. Så når en som har en mindre posisjon i partiet kommer slike uttalelser på sosial media som Braatas, da blir man ikke skuffet, men ser at det er noe som er bare dette partiet verdig. At de får mennesker som kan behandle slikt. Per Sandberg ville ikke beklage seg for sin håndtering og holdning ovenfor KrF i 2015. Så hvorfor vil Brataas forsvare sine ord og handling mot politiker fra Miljøpartiet de Grønne (MDG).

Kristin Brataas skrev dette:
«Jeg blir så inni granskauen forbanne på dette «fittetryne» av ei vietnamesermegge. Send henne og hennes likesinnede til Vietnam eller Nord-Korea hvor denne kommunistiske diktatoriske sekten passer inn !!!» (VG, 2017).

Dette ble skrevet om Lan Marie Nguyen Berg etter det ble kjent og tredd i kraft dieselbil forbud i Oslo. Fordi FrP Politikerne liker ikke komme med konstruktiv kritikk eller politisk rammeverk. Alt omhandler vår etnisitet eller vår bakgrunn. Vi gjør som vi gjør fordi vi de vi er. Det er det FrP sikter til, de vet på bakgrunn av vår etnisitet så vil vi passe i diktatoriske stater. Fordi MDG og deres samarbeidspartnere i Oslo har satt i gang et forbund i forsøk på forbedre situasjonen.

At FrP har et problem og illevarslende problem bør skinne klart. De har både i sentral ledelse og på lokalplan som ikke kan diskutere politikk uten å måtte karikere og dekonstruere individ. Der de må gå på rase og etnisitet, ikke gå på direkte politiske argumenter eller tanker om hvorfor man kan ønske nasjonen annerledes. Både Sandbergs argument mot KrF og Braatas sitt utsagn er forkastelig, begredelig og trist. At de må gå og si slike ting. Sandberg og Brataas, vet ikke bedre, de kan ikke bedre og vil ikke bli fordi det er dem de er. Men om det er slik, så er jeg like som dem. Som allerede karikere dem for å være FrPere. Jeg tror innerst inne at de vet bedre og skjønner hva de sier. De vil bare ikke gi slipp på sine fiendtlige holdninger mot andre og gjør andre til offer. Istedenfor å se seg selv i speilet.

At de er FrPere vil ikke si at de nødvendigvis skal te seg slik, men mange av de gjør det. Det er mange som sikkert er vennligsinnede, men noen av de har menneskesyn som for meg bedrøvelig og gjør meg saktmodig. De glemmer og de tror at vi gjør det. Jeg gjør ikke, denne typen holdning og bruk av ord mot medmennesker er ikke korrekt. Det stemmer ikke og viser en viss holdning om at hun Brataas kan dømme mennesker og har retten til å sende likesinnede til diktatur. Altså at ironisk nok så skal Brataas diktere MDG og byrådet i Oslo, til å sende andre som gjør politisk håndverk og kvitte seg med meningsmotstandere. Det er greit. Det er tingen for Brataas. Det er tragisk, men det var kanskje det hun mente, akkurat som Sandberg som ville gi skylden på KrF for massakre i Syria.

Det er sannelig på tide: at de uredelige FrPere tar seg sammen og ber unnskyldning for sine ord og sine tanker om medmennesker. At man uten et knyss bare sender avgårde salver som ikke hører noen plass hjemme. Mot meningsmotstandere fordi den de er og hvem de tilhører. Det er helt banalt og helt utrolig at FrP kan leve med det. De vil ha disse menneskene som ønsker ikke likesinnede uvel og alt vondt. Det er vel det som betegnes partiet “for folk flest”, bare ikke for folk flest som er ulike fra oss selv. Peace.

Referense:

Glomnes, Lars Molteberg – ‘Per Sandberg mener KrF har bidratt til IS-massakrene’ (19.02.2015) link: http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Per-Sandberg-mener-KrF-har-bidratt-til-IS-massakrene-64018b.html

VG – ‘Frp-er måtte fjerne rasistisk Facebook-melding’ (17.01.2017) link: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslo/frp-er-maatte-fjerne-rasistisk-facebook-melding/a/23900117/

Press Release: Africa Faces the Challenge of Sustaining Growth amid Weak Global Conditions (05.10.2015)

SAP WB

WASHINGTON, October 5, 2015— Sub-Saharan Africa countries are continuing to grow, albeit at a slower pace, due to a more challenging economic environment. Growth will slow in 2015 to 3.7 percent from 4.6 percent in 2014, reaching the lowest growth rate since 2009, according to new World Bank projections.

These latest figures are outlined in the World Bank’s new Africa’s Pulse, the twice-yearly analysis of economic trends and the latest data on the continent. The 2015 forecast remains below the robust 6.5 percent growth in GDP which the region sustained in 2003-2008, and drags below the 4.5 percent growth following the global financial crisis in 2009-2014. Overall, growth in the region is projected to pick up to 4.4 percent in 2016, and further strengthen to 4.8 percent in 2017.

Sharp drops in the price of oil and other commodities have brought on the recent weakness in growth. Other external factors such as China’s economic slowdown and tightening global financial conditions weigh on Africa’s economic performance, according to Africa’s Pulse. Compounding these factors, bottlenecks in supplying electricity in many African countries hampered economic growth in 2015.

“The end of the commodity super-cycle poses an opportunity for African countries to reinvigorate their reform efforts and thereby transform their economies and diversify sources of growth. Implementing the right policies to boost agricultural productivity, and reduce electricity costs while expanding access, will improve competitiveness and support the growth of light manufacturing,” says Makhtar Diop, World Bank Vice President for Africa.

According to Africa’s Pulse, several countries are continuing to post robust growth. Cote d’Ivoire, Ethiopia, Mozambique, Rwanda and Tanzania are expected to sustain growth at around 7 percent or more per year in 2015-17, spurred by investments in energy and transport, consumer spending and investment in the natural resources sector.

Gains in Poverty Reduction

Africa’s Pulse found that progress in reducing income poverty in Sub-Saharan Africa has been occurring faster than previously thought. According to World Bank estimates poverty in Africa declined from 56 percent in 1990 to 43 percent in 2012. At the same time, Africa’s population saw progress in all dimensions of well-being, particularly in health (maternal mortality, under-5 mortality) and primary school enrollment, where the gender gap shrank.

Yet African countries continue to face a stubbornly high birth rate, which has limited the impact of the past two decades of sustained economic growth on reducing the overall number of poor. Countries still lag behind those in other regions in making progress on the Millennium Development Goals (MDG). For example, Africa will not meet the MDG of halving the share of population living in poverty between 1990 and 2015.

Weaker Commodity Prices

Sub-Saharan Africa’s rich natural resources have made it a net exporter of fuel, minerals and metals, and agricultural commodities. These commodities account for nearly three-fourths of the region’s goods exports. Robust supplies and lower global demand have accounted for the decline of commodity prices across the board. For instance, the drop in the prices of natural gas, iron ore, and coffee exceeded 25 percent since June 2014, according to the report.

Africa’s Pulse notes that overall decline in growth in the region is nuanced and the factors hampering growth vary among countries. In the region’s commodity exporters—especially oil-producers such as Angola, Republic of Congo, Equatorial Guinea, and Nigeria, as well as producers of minerals and metals such as Botswana and Mauritania, the drop in prices is negatively affecting growth. In Ghana, South Africa, and Zambia, domestic factors such as electricity supply constraints are further stemming growth. In Burundi and South Sudan threats from political instability and social tensions are taking an economic and social toll.

Fiscal deficits across the region are now larger than they were at the onset of the global financial crisis, the report finds. Rising wage bills and lower revenues, especially among oil-producers, led to a widening of fiscal deficits. In some countries, the deficit was driven by large infrastructure expenditures. Reflecting the widening fiscal deficits in the region, government debt continued to rise in many countries. While debt-to-GDP ratios appear to be manageable in most countries, a few countries are seeing a worrisome jump in this ratio.

The dramatic, ongoing drop in commodity prices has put pressure on rising fiscal deficits, adding to the challenge in countries with depleted policy buffers,” says Punam Chuhan-Pole, Acting Chief Economist, World Bank Africa and the report’s author. “To withstand new shocks, governments in the region should improve the efficiency of public expenditures, such as prioritizing key investments, and strengthen tax administration to create fiscal space in their budgets.”

Moving Forward

Growth in Sub-Saharan Africa will be repeatedly tested as new shocks occur in the global economic environment, underscoring the need for Governments to embark on structural reforms to alleviate domestic impediments to growth, the report notes. Investments in new energy capacity, attention to drought and its effects on hydropower, reform of state-owned distribution companies, and renewed focus on encouraging private investment will help build resiliency in the power sector. Governments can boost revenues through taxes and improved tax compliance. Complementing these efforts, governments can improve the efficiency of public expenditures to create fiscal space in their budget.

Statement By H.E. Yoweri Kaguta Museveni President of Uganda as the Co-Chair of the Summit for the Adoption of the Post-2015 Development Agenda at the U.N. (25.09.2015)

Museveni UN 25092015 P1

At UN Summit for the Adoption of the Post-2015 Development Agenda

New York 25 September, 2015

Your Excellencies Heads of State and Government,
Your Excellency Lars Løkke Rasmussen, Prime Minister of Denmark and co-chair of the Summit,
Mr. Secretary-General,
President of the General Assembly,
Honourable Ministers,
Distinguished participants,
Ladies and Gentlemen,

I am pleased to co-chair this important Summit as we gather as a community of nations to adopt a new development agenda that will guide our development efforts for the next 15 years.

This historic Summit is the culmination of months of tireless efforts and unprecedented commitment by Member States and stakeholders to formulate a universal, inclusive and transformative development agenda.

I would like to pay tribute to H.E. Sam Kutesa for his leadership and accomplishments as President of the 69th Session of the General Assembly and thank all of you for supporting Uganda in that responsibility.
I also congratulate and convey appreciation to the President of the 70th Session, H.E. Mogens Lykketoft and the Secretary-General, H.E. Ban Ki-moon for their leadership.
Today heralds the dawn of a new era in our collective efforts towards eradicating poverty, improving livelihoods of people everywhere, transforming economies and protecting our planet.

Together, we are sending a powerful message to people in every village, every city and every nation worldwide ─ that we are committed to taking bold steps to change their lives, for the better.

The 2030 Agenda for Sustainable Development, which we will adopt today, is ambitious in its scope and breadth. In the 17 Sustainable Development Goals (SDGs), the social, economic and environmental dimensions of sustainable development are addressed in an integrated way. The agenda also carries forward the unfinished business of the Millennium Development Goals (MDGs).

Over the last fifteen years, we have attained significant achievements through implementing the MDGs. Globally, more than one billion people have been lifted from extreme poverty and improvements have been made in access to education, health, water and sanitation, advancing gender equality and women’s empowerment.

In Uganda, we have been able to reduce the percentage of people living in extreme poverty from 56% in 2000 to 19% currently. We have also attained universal primary education, promoted gender equality and empowerment of women and continue to reduce child and maternal mortality. From our experience, it has been clear that to sustainably achieve the MDGs we must have socio-economic transformation.

It is, therefore, refreshing that in the successor framework, the SDGs, key drivers of economic growth, have been duly prioritized. These include infrastructure development especially energy, transport and ICT; industrialization and value-addition; human resource development; improving market access and greater participation of the private sector.

While the SDGs will be universally applicable, we also recognize national circumstances, different levels of development and the needs of countries in special situations, particularly the Least Developed Countries (LDCs), Landlocked Developing Countries (LLDCs), Small Island Developing States (SIDS) and African countries.

Taking urgent action to combat climate change and its severe impacts is also prioritised in the new agenda. We should redouble efforts towards reaching an ambitious legally-binding agreement on climate change in Paris in December that promotes the achievement of sustainable development, while protecting the planet.

The new agenda also rightly underscores the important linkages between development, peace and security and human rights. We have to intensify efforts to combat transnational crime, terrorism and the rise of radicalization and violent extremism around the world.

We should reject pseudo ─ ideologies that manipulate identity (by promoting sectarianism of religion and communities) and eclipse the legitimate interests of peoples through investment and trade. Where identity issues are legitimate, they should be expeditiously handled.

Museveni UN 25092015 P2

Excellencies,

We should all be proud of what has been accomplished so far as we usher in this new development agenda. However, the critical next step will be to ensure its successful implementation on the ground.

In this context, integrating the SDGs into our respective national and regional development plans, mobilizing adequate financial resources, technology development and transfer as well as capacity building will be critical.

We have to ensure full implementation of the comprehensive framework for financing sustainable development, which we adopted in the Addis Ababa Action Agenda to support achievement of the goals and targets of Agenda 2030.
One of the major challenges many developing countries continue to face is accessing affordable long-term financing for critical infrastructure projects.

In this regard, it will be vital to promptly establish and operationalize the proposed new forum to bridge the infrastructure gap and complement existing initiatives and multilateral mechanisms to facilitate access to long-term financing at concessional and affordable rates.

The efforts of developing countries to improve domestic resource mobilization, boost economic growth and address major challenges such as unemployment should be supported by development partners as well as international financial institutions and regional development banks. We also need to do more to promote Micro, Small and Medium Enterprises (MSMEs), support entrepreneurship especially for women and youth and enhance the contribution of the private sector and other stakeholders to sustainable development. Through prioritization, the Least Developed Countries (LDCs) themselves can also contribute to their own infrastructure development.

In order to build effective, inclusive and accountable institutions at all levels, we have to ensure that the voices of developing countries and regions are heard and that they are treated as equal partners in multilateral decision-making. At the international level, we need urgent reform of the United Nations ─ particularly the Security Council ─ and other multilateral institutions to reflect the current geo-political realities.

We need a renewed global partnership for development in which all the commitments made, including on Overseas Development Assistance (ODA), trade and investment are fulfilled.

While the Agenda represents the collective aspirations of all peoples, its success will hinge on its ability to reduce inequalities and improve the lives of the most vulnerable among us, including women, children, the elderly and persons with disabilities.

After months of intense negotiations and steadfast commitment, we have before us an Agenda that represents our best opportunity to transform our world.

We have heard the voices of people spanning the globe; from eager children asking for access to a quality education to young women seeking better maternal health; from rural villagers whose farmlands have been ravaged by droughts to the coastal fishermen on Small Island States who fear their entire existence will soon be swallowed up by rising sea levels.

We continue to witness the influx of refugees and migrants into Europe from Africa and the Middle East, which is partly caused by conflict and lack of economic opportunities.

These voices may speak many language and dialects, but in the end their message is the same ─ please help us to live happier, more prosperous lives, while also protecting the planet for our children and grandchildren.

After adoption of this Agenda, it is incumbent upon us all to take the development aspirations laid out in this document and turn them into reality on the ground; for our people, our communities and our nations. This agenda will create global prosperity different from the past arrangements of prosperity for some through parasitism and misery and under-development for others.

I thank you for your attention.

Press Release: World Population Projected to reach 9.7 billion by 2050 with most growth developing regions, especially Africa – Says UN (29.07.2015)

WPP UN P1WPP UN P2WPP UN P3

CSO Press Statement on the Uganda FY 2015/2016 National Budget Framework – Our Monster Budget: Between a Rock and a Hard Place (07.06.2015)

CSOFY2915P1CSOFY2915P2CSOFY2915P3CSOFY2915P4CSOFY2915P5

CSO’s and Multilateral Organizations approach on the spread of Ebola in West Africa.

This Ebola disease has taken its toll and that why I have made this blog post. With various sources quoting in the recent week on the matter, to prove what the nations does and don’t. Also too show the progress of multilateral organizational co-ops in the affected countries in the West Africa.   

This is what the US Government entities have to say about people with Ebola reaching its shores;

“Today, as part of the Department of Homeland Security’s ongoing response to prevent the spread of Ebola to the United States, we are announcing travel restrictions in the form of additional screening and protective measures at our ports of entry for travelers from the three West African Ebola-affected countries. These new measures will go into effect tomorrow (…) Today, I am announcing that all passengers arriving in the United States whose travel originates in Liberia, Sierra Leone or Guinea will be required to fly into one of the five airports that have the enhanced screening and additional resources in place (…) We currently have in place measures to identify and screen anyone at all land, sea and air ports of entry into the United States who we have reason to believe has been present in Liberia, Sierra Leone or Guinea in the preceding 21 days” (DHS Press Office, 21.10.2014).

“The Centers for Disease Control and Prevention (CDC) announced that public health authorities will begin active post-arrival monitoring of travelers whose travel originates in Liberia, Sierra Leone, or Guinea.  These travelers are now arriving to the United States at one of five airports where entry screening is being conducted by Customs and Border Protection and CDC.  Active post-arrival monitoring means that travelers without febrile illness or symptoms consistent with Ebola will be followed up daily by state and local health departments for 21 days from the date of their departure from West Africa” (CDCP, 22.10.2014).

Multilateral organizational response to health issues recently:

IMF addresses first: “The strong growth trends of recent years in the sub-Saharan Africa region are expected to continue. The region’s economy is forecast to continue growing at a fast clip, expanding by about 5 percent in 2014, the same level as in 2013, and accelerating to around 5¾ percent in 2015, underpinned by continued public investment in infrastructure, buoyant services sectors, and strong agricultural production. This growth momentum is particularly pronounced in the region’s Low-Income Countries, where activity is forecast to accelerate to 6¾-7 percent in 2014-15” (…)”This positive picture, however, co-exists with the dire situation in Guinea, Liberia, and Sierra Leone, where, beyond the unbearable number of deaths, suffering, and social dislocation, the Ebola outbreak is exacting a heavy economic toll, with economic spillovers starting to materialize in some neighboring countries” (…)”In the countries currently affected by the Ebola outbreak, fiscal accounts are coming under considerable pressure. Ideally, support should be provided through grants from the donor community, to enable the countries to accommodate higher Ebola-related spending and to help avoid an even more pronounced decline in economic activity. However, when grants are not immediately forthcoming, and provided that the public debt levels remain manageable, fiscal deficits should be allowed to widen, subject to the availability of financing” (IMF, 20.10.2014)

Tostan addresses secondly: “Guinea has been confronted with the serious Ebola epidemic which, due to the surprising apparition of the disease and the unpreparedness of health authorities, has taken the lives of an unprecedented number of families and health workers. Despite preventative measures taken by Guinean authorities with the support of development partners, Ebola persists in the country” (…)”Using our approach of organized diffusion, 17 Tostan supervisors will hold educational discussions in local languages to raise awareness on the Ebola virus. 2,784 community members from 116 Community Management Committees (CMCs) and the Local Council for Children and Families (CLEF – in French) will educate their relatives, friends, and at least three districts and neighboring villages” (…)”Other preventative measures include the distribution and installation of hand-washing kits in each Tostan office in Conakry, Labe, and Faranah by the National Coordination of Tostan Guinea. The Governor and Prefect of Faranah, who visited the regional Tostan office, congratulated Tostan for putting in safety measures to help prevent the spread of Ebola amongst the staff and the 116 partner communities, as well as acknowledging the hundreds of other adopted communities reached through organized diffusion” (Tostan, 20.10.2014).

UNFPA addresses it as a third: “The United Nations Population Fund (UNFPA) today reaffirmed its commitment to a partnership with Amref Health Africa aimed at improving the health of women and children in Africa. Speaking at the exchange of a signed Memorandum of Understanding that makes Amref Health Africa an implementing partner for UNFPA in Africa, Dr Laura Laski, Chief of Sexual and Reproductive Health at UNFPA, said the partnership intended to strengthen health systems by training midwives to building their capacity to respond to health issues, particularly those related to maternal, neonatal and adolescent health” (…)”She emphasised that high maternal mortality in Africa is an unfinished agenda of the Millennium Development Goals, and one of the critical issues that will be discussed at the Amref Health Africa International Conference to be held in Nairobi from November 24-26. She urged African governments to increase their commitment and contribution to health development, as well as individuals, corporates and institutions” (UNFPA, 23.10.2014).

WHO addresses is a fourth: “WHO convened a meeting with high-ranking government representatives from Ebola-affected countries and development partners, civil society, regulatory agencies, vaccine manufacturers and funding agencies yesterday to discuss and agree on how to fast track testing and deployment of vaccines in sufficient numbers to impact the Ebola epidemic” (…)”Results from phase 1 clinical trials of most advanced vaccines are expected to be available in December 2014 and efficacy trials in affected countries also will begin in this timeframe, with protocols adapted to take into consideration safety and immunogenicity results as they become available” (…)”Pharmaceutical companies developing the vaccines committed to ramp up production capacity for millions of doses to be available in 2015, with several hundred thousand ready before the end of the first half of the year” (…)”Community engagement is key and work should be scaled up urgently in partnership between local communities, national governments, NGOs and international organizations” (WHO, 24.10.2014).

African Development Bank group together with a collective or affiliates is the five one to address it: “Leaders of three Pan-African institutions – the African Union Commission’s Dr Nkosazana Dlamini Zuma, the African Development Bank’s Dr Donald Kaberuka, and the United Nations Economic Commission for Africa’s Dr. Carlos Lopes – concluded a solidarity tour on Friday 24 October 2014 in Conakry, Guinea” (…) ”They met with Heads of Government, cabinet Ministers, parliamentarians, civil society and media in the affected countries, as well as with leaders of two neighbouring countries, Ghana and Côte d’Ivoire. Ghana also hosted the delegation in its capacity as the current President of the Economic Community of West African States (ECOWAS)” (…)”They recognised the stepped up contributions of the international community in providing financial, technical, infrastructural and medical support to the fight against the EVD, and urged all to do still more” (…)”the AfDB’s contribution – currently at over 220 million USD – includes supporting the international response, budgetary support for the deployment of health workers from across Africa and the diaspora, as well as supporting the health systems in the three countries, including training local health extension and community workers” (…)”It felt that the virus – and perceptions about it – cannot be allowed to affect the economic prospects of the fastest growing continent. The group strongly believed that the Mano River Basin countries, now at the epicenter of the epidemic, continue to have some of the best economic prospects of the continent. In continuing to call for a lifting of all travel bans, it was pleased to hear that Côte d’Ivoire has resumed flights to Guinea this week, and will do so with Sierra Leone and Liberia in the coming days” (ADBG, 25.10.2014).

RMS Stats on Ebola:

Ebola-release-tippingpoint

(RMS, 23.10.2014)

Ebola-release-beds

(RMS, 23.10.2014)

I think this is all for today! Peace.

Links:

African Development Bank Group: ‘AUC, AfDB and ECA confident that countries will beat Ebola Virus Disease’ (25.10.2014) Link: http://www.afdb.org/en/news-and-events/article/auc-afdb-and-eca-confident-that-countries-will-beat-ebola-virus-disease-13667/

Centers for Diseases Control and Prevention (CDCP): ‘CDC Announces Active Post-Arrival Monitoring for Travelers from Impacted Countries’ (22.10.2014) Link:  http://www.cdc.gov/media/releases/2014/p1022-post-arrival-monitoring.html

DHS Press Office: ‘Statement by Secretary Johnson on Travel Restrictions and Protective Measures to Prevent the Spread of Ebola to the United States’ (21.10.2014) Link: http://www.dhs.gov/news/2014/10/21/statement-secretary-johnson-travel-restrictions-and-protective-measures-prevent

IMF: ‘IMF Projects Robust Growth in Sub-Saharan Africa, Amid Shifting Global Forces’ (20.10.2014) Link: http://www.imf.org/external/np/sec/pr/2014/pr14475.htm

TOSTAN: ‘Tostan involved in awareness raising activities on Ebola in Guinea’ (20.10.2014) Link: http://www.tostan.org/news/press-release-tostan-involved-awareness-raising-activities-ebola-guinea

UNFPA: ‘UNFPA and Amref Health Africa seal Partnership to Boost the Health of Africa’s Women and Children’ (23.10.2014) Link: http://www.pressreleasepoint.com/unfpa-and-amref-health-africa-seal-partnership-boost-health-africa-s-women-and-children

WHO: ‘WHO convenes industry leaders and key partners to discuss trials and production of Ebola vaccine’ (24.10.2015) Link: http://www.who.int/mediacentre/news/releases/2014/ebola-vaccines-production/en/

RMS: ‘RMS Develops World’s First Probabilistic Model of West African Ebola Outbreak, Finds Current Outbreak Has Potential to be Deadliest Infectious Disease Event in a Century’ (23.10.2014) Link :http://www.rms.com/about/newsroom/press-releases/press-detail/2014-10-23/rms-develops-worlds-first-probabilistic-model-of-west-african-ebola-outbreak-finds-current-outbreak-has-potential-to-be-deadliest-infectious-disease-event-in-a-century

Post Navigation

%d bloggers like this: