Idag er det dagen derpå. Igår var det lykkerus. Glede. Galskap. Råskap! 43 års ventetid over for den klubben jeg har følgt så lenge jeg har fulgt sporten fotball. Jeg var ikke født eller påtenkt sist gang klubben hadde storhetstid eller vant dengang da eliteserien eller Tippeligaen.
Jeg husker siste store periode under Dag Vidar Kristoffersen. De først klarte 3. i serien 1997 og vant cupen! Dette ende med cup-vinner-cupen! O så stort det var. Laget trakk Aston Villa. 15.09.1998 Da var det kampen jeg husker mest! Det var bortekampen som Strømsgodset tapte 3-2. For en kamp! Litt av en spenning. Christer George enorm på midtbanen og Glenn Andre Hansen tok av i buret. Thomas Wæhler som overbeviste i forsvar. Det var en fenomal sensasjon! Dagen etter trakk han seg.. Etter murring i troppen.
Dette var 1998. Den sesongen endte 10 plass og slått ut tidlig i cupen. Jens Martin Støten tok over og 1999 og da var det kvalikplass på 12 plass og nedrykk etter tap mot Start! Arne Dokken tok over, fikk laget tilbake til Tippeligaen etter en sesong nede i 1. Divisjon, men rykket direkte ned på 13. plass.
Fra 2002 til 2005 var klubben middelshavsfarer i 1. divisjon under ledelse av Arne Dokkens siste år i 2002. Fra 2003-2004 erfarne treneren Vidar Davidsen. 2005 var det Anders Jacobsen uten noe nytt og forsatt første divisjon. Da var på bortekamp mellom Løv-Ham og Strømsgodset. Det var en kamp Løv-Ham styrte, Strømsgodset kontret, og fikk mål 21 minutt med Nyan. Deretter lå de bakpå og hadde kontroll. Selv om Løv-Ham styrte kampen.
2006 tok Dag Eilev Fagermo over, sammen med Ronny Deila som assistent. Fagermo fikk tak i Kovacs. Dette gjorde at laget kom opp i Tippeligaen. 2007 ble det en 10 plass. Før 2008 gikk Fagermo til Odd. Da tok Ronny Deila over. Ett lag som var med mange ex-Rosenborg spillere og nesten ferdige med deres karrierer. Det var to harde sesonger hvor laget akkurat klarte seg i ligaen og ikke akkurat overbevisende i cupen. Styret fornyet tilliten til Deila. 2010 kom det en 7 plass. Laget hadde begynte med det som kan kalles «Fort Marinlyst», på gamle gress skulle ingen andre vinne eller få poeng utenom Godset! I samme sesong var jeg på Sør-Arena og så klubben i mitt hjerte. Det var hjerteskjærende. Satt med en kamerat som hadde sesongkort. Eneste Godset supportere i havet nesten ved menigheden! Så bort på unionen og i de øyeblikkene følte man seg ikke så ensom. Kampen begynte med mål av Kamara. Kameraten min var skuffet. Litt senere kom Start tilbake. Aarst scoret. Det var 1-1 til pause. Jeg hadde håp! Rett etter pausen kom Goodson med mål. Litt senere kom Aarst igjen. Kampen døde litt hend, men så kom kjapt spill til Aarst og drepte kampen med 4-1 i 70 minuett. Når alt håp var ute, og alt var trist. Kom Kamara tilbake med 4-2 i 90 minutt. Heldigvis, endte det med cup-gull! De slo 1. Divisjonsklubben Follo 2-0 på Ullevål Stadioen.
Da tenkte personer som meg. Dette er det høyeste klubben kan oppnå. Så kom 2011 og 2012. Ble laget sikrere på tabellen. 2012 kom det fantastiske fram. Begynte å vinne bortekamper og flere uavgjorte. Dette endte med 2 plass og sølv. Ledet sesongen så sykt lenge. Kovacs kom tilbake og scoret 14 mål. 4 poeng bak Molde.
Bare med slike resultat så jeg fram til denne sesongen. Hvordan Ronny Deila har styrt laget med stødig hånd. Skaffet og tillit i tropp og hele klubben som sådan. Så når Rosenborg ledet med 5 poeng ikke mange rundene før sesong slutt så det trist ut. Derimot når Molde slo Roseborg og Godset slo Start hjemme. Så kom håpet og 3 poeng foran. 2 runder før slutt. Det ble enda mer heseblesende! Spesielt med å sitte å følge.. Ikke nok! Få sms’r sier at nå er enden gått ut igjen. Spør om jeg har forsatt håp om 43 år med venting? Svaret er forsatt i håp..
Målene kom etter pausen, rødt kort til Haugesund FK. Dermed dør kampen og laget 4-0. Rosenborgs 3-0 borte på Åråsen mot Lillestrøm. Betyr lite. Sølv til Rosenborg. 3 Sesonger uten gull. Godset sitt første på 43 år. Blir ikke lei å skrive dette. Jeg er ikke en gang 30. Har opplevd nedrykk. Historien til klubben og gullet, tittelen er sikret. 10.11.2013 på Marinlyst stadion. Gamle gress. Ble det historie skrevet. På gamle gress, slik gjør at en mann som meg ble i lykke rus. Ikke minst også tenke tilbake på alle de tunge periodene i 1. divisjon.
På dagen derpå, betyr det så lite, alle meldingene. Alle glede. Æren av å gå med drakten fra 2001. Se på den signerte drakten 2012. Gamle vimpelen. Vite at alle kødding og mobbing for å heie på laget. Har vært verdt det. Alle tålmodighet og lojalitet har betalt seg. Vite at å holde seg til hjerte og ikke hode kan tilslutt – overvinne. Ikke minst bevise at det er budsjett som styrer norsk fotball, men tålmodighet, styrke, lojalitet, samarbeid og ikke minst ekte kjærlighet!!!
Peace
(Bilde er tatt fra Godset.no)
MinBane 