Ekte hip-hop med låtene “rite” og “Rap vs Real”.

Ikke ofte kan man si at det kommer ut “ekte” hip-hop. Det er fordi det kommersielle er så stort. Det er så stort at størrelsen blir like stor som en galakse. Man kan si hva man vil om den låten over. Annet enn at det er det vi forbinder med kvalitet. En “premium” opplevelse. En opplevelse som viser kvalitet. Når man først er innpå dette. Må jeg vise siste låten av Saigon som var med på platen: Greatest Story Never Told II – Bread and Circus.

Nå har jeg visst to låter. Saigon’s hele to album er ekte og herlig musikk. Desverre får det ikke den prioritering eller plass i verden det egentlig hadde fortjent. Den første låten jeg hørte av Saigon var på min første mp3 spiller – yardfather. Det har gått mange år siden, men han er forsatt, stilig og rå! Sulten og har beholdt klasse! Du hører det samme ikke sant?

Hvis du ikke tror meg. Kan jeg sette på denne som er helt omvendt!

Figadeal me bro?  Det er ikke at det er en plass for det moderne eller det som er inne i tiden for Hip Hop. Det er bare forskjell mellom det å flowe over beaten og selge sjela si. Peace.