Trailerens betydning

Etter å ha lest flere kommentarer på en side jeg ofte stikker innom får å få inspirasjon til å se filmer. Begynte jeg å tenke på hvordan jeg selv bruker trailere før jeg enten stikker på kino eller Blu-Ray.

Når man tenker seg om. Bruker Hollywood og film selskaper enda mer penger på reklamer og kampanjer får å få oss til å gå på kino. Vet ikke hvor mange ganger traileren for filmen ‘Pain and Gain’ med Mark Wahlberg og ‘The Rock’ produsert av Micheal Bay. Jo flere ganger jeg har sett traileren, har jeg bestemt meg for å vente til an er på Blu-Ray eller leie an med venner. Ikke kino. Det var ikke slik når traileren kom til Tarentinoes ‘Django Unchained’. Fra første sekund nesten var jeg helt sikker på at denne filmen villle være verdt å gå på kino. Den viste seg å være god nok til å dukke opp tre ganger innen kort tid.

Hvis jeg er usikker på å kjøpe en usett film. Må jeg se på traileren og IMDB scoren. Ikke minst om hvordan anmeldelser er. Om de gir mening. Selv om den største tabben på dette nivået var den gangen meg og slektning gikk på Brad Pitts ‘Tree of Life’. En kunsterfilm som «nesten alle» anmeldere elsket. Det ente opp med å sovne i salen. Noe som du ikke forventer .. Når man betaler over 100 kr for biletten. Derfor vil man når man først skaffer seg biletter og ønsker å bli underholdt å ha god underholdning. Selv om flere filmer sikkert er bedre enn trailerne. Så sier de noe om hva skaperne og skuespillerene har gjort og laget. Enten om det er makkverk eller klassiker. Når et franchise som Fast & Furious kommer med en ny. Ender en person som har sett de før opp tilslutt å se siste. Traileren fortalte meg at det virket som en ok greie, men ikke noe som måtte ses med en gang. En annen film som ble virket real. Var ‘The Great Gatesby’. Hadde allerede sett den eldre versjonen med Robert Redford. Derfor ville med Leonardo De Caprio eller Carey Mulligan ville leve opp til forventingene til denne. Spesielt med tanke på boken. Ikke at jeg har hatt tid til å se den ennå. Så vil det bli prioritert når jeg har tid til det! Bare ved å se traileren.

Noe som også er essensielt med trailere er om de gir deg den stemningen som du håper på. Enten forteller den hele filmen. Slik som traileren gjorde med Idris Elba’s ‘Takers’. Selv om den gjorde det, ente jeg opp med å kjøpe Blu-Rayen.

Man kan tenke seg hva som helst. Nyheter og rykter om filmer kommer å går. Ikke minst også hvem som ender opp å produsere, når de kommer ut eller blir produsert. Akkurat som vi ventet i lang tid på Hobbiten. Å ryktene gikk lenge om 2 filmer på boken. Det ble tilslutt tre. Altså i fjerde kvartal i to år til vil Hobitten filmer komme fra Peter Jackson.

Noe som viser at gode trailere og bruk av kampanjer ikke alltid fungerer. Disney har hatt to store produksjoner. John Carter som kom og faded før folk fikk øyene opp for den. En film jeg selv ikke har sett. Ikke minst fordi den virket som svær kalkun. Ikke en ‘Gigli’ eller ‘Pinero’ aktig greie. Bare ikke god nok til å stikke på kinoen. Slik er det også på Disneys stor satsing med Johnny Depp og ‘Pirates of Caribbean’ teamet på ‘Lone Ranger’. Traileren har kommet ved flere anledninger på i kinosalen for å appelere til publikum. En del går nok automatisk fordi Depp spiller i den. Den virket helt grei. En western med en sær indianer på siden. Kan sikkert være en okay film. Bare traileren virker som å fortelle en historie annet enn at sidekicken er kulere enn hovedkarakteren. Noe som virker merkelig. Derfor kan den vente! Så mye kan traileren bety.

Hvor mye betyr traileren for deg? Har en trailer gjort at du har gått på kino? Eller har ryktene tatt overhånd. Vil vi bare gå på filmer med produsenter, regissør eller skuespiller som spiller som avgjør hvilken film man går på. Akkurat som når Tarentino regissere en film, vil en del av oss automatisk gå på filmen. Slik er det med mange. Det jeg vet i allefall at gjennomsnittet på IMDB eller kommentarer på Filmweb vil ikke gjør at jeg går eller ikke. Anmeldere må jeg se på med omhu.Fordi noen av de er enten veiledende, altfor lite nøytrale eller bare rett å slett ute etter en kunsterisk opplevelse som ikke blant alle film seere sees på som underholdning. Ikke at jeg har lest en anmeldelse av en dokumentar, men hadde sikkert følt at jeg hadde hatt en helt annen oppfatning av den filmen versus anmelderen.

Traileren er viktig for en film. Å om jeg skal se på den. Den forteller en følelse og ønsket utrykk av filmen. Av dens tankeverden og budskap. Eller om den har god historie eller bare er galskap ala Hangover. En ting jeg kan si utenom trailere. Hollywood – «jeg er lei 3D og ekstremt mange oppfølgere!». Peace.

Leiefilm – Død eller bare i nytt format?

I min tidlige ungdom var drømmen om å leie DVD på torvet den store tingen. Rett på siden av leiebutikken var fast-food plassen hvor vi alle, eller nesten alle kjøpte en pita. Det var tider. Hvor Cameron Diaz var søt og Vin Diesel spilte i andre filmer enn Fast & the Furious. Eminem var jevnlig på topp lista sammen med andre pop ynglinger. Techno ble stilt av rånerne i gamle Opel Ascona eller en sliten 240. Alle kjenner det igjen. Nesten alle! Jeg lukter wonderbaumen. Wonderbaumen og den rølpete livsstilen.

I disse tidene leide man filmen. På den lokale utleie butikken. I samme tiden begynte Napster å ta. Ingen hadde tenkt på Ipod eller Itunes. Ingen måtte ha svindyre høretelefoner eller smart telefon. Du hadde en liten Nokia 3210 eller kjempe stor Motorola.

Hvorfor skriver jeg dette. Fordi jeg bare tenker. Hvordan det har forandret seg. Tidligere var det billigere for meg og deg å leie filmen. Ta den med hjem i max 3 dager for en nette sum av ca 25 -50 kr pr film. For så levere den. Billigere og lettere enn å eie den selv. Du kikket ikke en gang på trailere utenom hvis du hadde sett en lignende film på kino og den kom i forkant sammen med Solo reklamen.

Nå, bombanderes du med trailere. Samtidig som du nesten alle enten er med i en eller annen streame ordning. Eller leier filmer via Get-Boxen. Noe som og er en revolusjon. Som har forandret hverdagen til meg og deg.

Tidligere gikk vi mann av huse etter råd fra han bak disken. Råd om hvis vi likte den filmen med Ben Stiller, ville vi like den med Vince Vaughn? Eller burde vi se den nye Jim Carrey filmen?

Nå blir vi propagandisert av streametjenesten, YouTube etc. Hvis du likte denne, vil du ikke like denne? De er jo blitt #Hasjtagget så du må jo denne siden du søkte på det  samme når du så forrige videoklipp! Du leide en Miramax film, da vil du naturligvis se en Kevin Smith film!

Så verden forandrer seg. Tidligere gikk vi på videoleie butikken for å se om vi fant god underholdning. I dag gjør vi det både på streamingtjenester, på tv, på Ipaden, via Get-Boxen og via nettbutikker. Vi handler filmer på CDON og lurer på hvorfor Platekompaniet forsatt eksisterer. Jo, det og Spaceworld eksisterer fordi: Bestemor handler julegaverog bursdagsgaver til overpris til sine slektninger. Nå generaliserer jeg, men det er viss fakta bak det. Man går ikke lenger inn 7eleven for å leie film, selv om de tilbyr det. Fleste av handler heller ikke film der. Vi går der for å handle ekstport brus og smågodt før vi stikker på kino. For å se om Leonardo DeCaprio har funnet en ny måte å dø på.. På kino selvsagt!

Leiefilm og Videobutikken er snart på gamle måten borte eller på siste verset. HMV i England har lagt ned over 100 videoutleie butikker bare i fjor alene, Blockbuster har gjort det samme de siste årene. Vet ikke om  tilstanden i Norge. Men min hjemby har ingen rene leiebutikker igjen. Kristiansand har en og den er delt med Pizzabageren. Det sier sitt.

Ha en streamet framtid og måtte vi alle få se bedre filmer en Battleship. Vel møtt!

MPS – J. Edgar

Nå er det ett nytt år og nye filmer. Denne filmen så jeg tidligere idag på kino. Den er Oscar Nominert og dermed hadde jeg greie forventninger til den. Resisøren er Clint Eastwood og etter alle hans gode filmer, så var det skussmål nok til å dukke opp i kinosalen.  Skuespillerene i filmene er kjente og kna legge sin sjel inn i sine roller. Som Leonardo De Caprio som J. Edgar. Naomi Watts som Helen Grady og hans personlige sekretær. Armie Hammer som hans gode venn Clyde Tolson.

Filmen baserer seg om det sagnomsuste FBI og hvordan organisasjonen ble startet. Ikke minst hvordan mål de som startet opp dette hadde. Ikke minst redde sin egen ære og bygge opp ett sikkert netverk for å sikre tryggheten for USAs innbyggere. Ut av dette blir det biografisk bygget opp en historie. Som flyter sammen med nåtiden og fortiden. Dette mens J. Edgar dikter sin egen biografi. Igjennom motstanden mot kommunister i 1919. Forsetter med krimminelle på 20-tallet. Machine Gun Kelly, Al Capone etc. 30-tallet på nytt kommunister. Slik forsetter filmen, hvor J. Edgar må vise styrke og sin rett for sine handlinger. Han er en person som er flink med arkivinger, men ikke mennesker. Konstant trenger han råd fra sin mor og tidlig hinting om homofilt forhold til Clyde Tolson. Gjør at jeg lurer på sanferdigheten. Det ville jo ha vært krise om det kom ut i den tiden når han var ung! Uber krise. Derfor går det for meg som spekulasjoner. Kennedy skytingen kommer inn i filmen. Historien løper framover, helt til Nixon. Det er i den tiden boken blir diktert.

Filmen passer best til å være drama. Mellom det å lede landet på rette vei på alle mulig vis til og med bryte regler for alle folks beste. Bruke alle mulige redskap for å oppnå sikkerhet. Filmatisk og tidsmessig. Virker alle ting som de skal. Alle filmatiske trekk blir brukt. Vinklingene og fortellinge blandes ekte sammen. Selv om du må i perioder vurdere om du er i «nåtiden» eller «fortiden». Om dette er sant eller bare ord som J. Edgar ønsker å skrive om seg selv.

Vel, hva kan jeg si. Dette var ikke den filmen jeg forventet når jeg gikk inn i kinosalen. Vil ikke fortelle helt hvorfor. Men de som kjenner meg vet hva jeg mener. Dette er ikke en dårlig film. Bare det holder med denne ene gangen. Skulle ønske jeg så mer til Naomi Watts i filmen. Uansett, snurr film. Dette blir ikke for min del et Blu-Ray kjøp.

Trailer:

J. Edgar – ImDB Link

Peace.

Peace

%d bloggers like this: