Transport, kundeservice og kvalitetsprodukt fra selskapene: en salig blanding av ideer og opplevelser.

Man kan bli irritert å sitte å vente på informasjon. Kundeservice og kvalitet. Man kjøper et produkt. Det er greit at man ikke styre vær og vind, men likevel vise hensyn til både regelverk og rettigheter burde henge høyt. Når man sitter på bussen mellom Bregen og Stavanger eller på Flesland å flyet er kansellert. Eller man er Kjosfast etter enda en dreamliner er stående i New York.

Kundeservice er bygd opp av to prinsipp: at vi er kunde av selskapet, og deretter som kunde trenger vi service. Service er det inntrykket og tillitsskapende arbeid som en bedrift gjør ovenfor sine kunder. Slik at disse kanskje kommer tilbake. Grunnen til at kundene kommer tilbake er enten på grunn av produktet, prisen eller tilgjengeligheten. Til sist servicen. Service som gir første inntrykk og gjør at man kommer tilbake.

Når man reisende og kjøper bilett. Har man kjøpt en tjeneste til og fra. Ikke minst også en sikker greie. Ringer man kundeservicen til buss-selskapet eller flyselskapet. Da må man vente på Frank Sinatra synge samme låten for ente gang. Eller beskjeden at du har forflyttet deg en millimeter den siste halvtimen. Før Britney Spears siste singel blir spilt og du venter som nummer 20 på ventelisten. Det blir litt som vår tradisjonelle selvbetjening. Selvbetjeningen er en magisk funksjon – der man betaler femti kroner for å smøre smøret og skinken på sandwichen og samtidig betaler blodpris for det. En vidunderlig skapt ordning for bedriftene. Å på sett å vis viser litt tillit til alle kundene og verdsettes med en stiv pris på produktet. Siden det er selvbetjent så kan man ikke klage om skinken er eldre en stavkirken lengre nede på vestlandet eller om kaffen er laget igår og smaker som lunkent svart bestøvet varmt-vann. Det er slikt man også føler når man ringer kundeservice. Ikke minst også når man ikke vet hvordan man skal kontakte selskapet som ikke leverte varen.

Når man ikke kommer fram på grunn av vind og vær- ikke at det er transportselskap skyld at storm over Boknafjorden eller at fylkes-selskapet Fjord1 har innstilt ferjen over fjorden. Det gjør likevel at bussen ikke ender opp der den skal, siste destinasjon som du har betalt for. Busssjåføren er like uheldig som deg. Han kommer heller ikke fram. Kan ringe hovedkvarter og prøve å løse det lille han har makt til. Forsatt vil kunden være låst i en situasjon som ikke er god. Uansett hvilke selskap det er. Så blir man stående. Ting kommer ikke fram. Det er naturens harde fakta. Som kunde har man likevel alternativ. Det er ikke slik som når man skal videre fra neste destinasjon hvor selskapet kan være behjelpelig med korrespondanse eller ikke. Slik jeg har opplevd flere ganger at Kystbussen ikke har gjort i Stavanger. Det har vært gjentakende og gjort meg til kunde av Bus4you – Nettbuss mellom Bergen – Stavanger, oftest tok jeg Kystbussen, men etter flere ganger en time ekstra ventende på korrespondanse til Sør-Vest ekspressen. Har gjort at hver gang jeg har anledning tar jeg Bus4you. Dette på grunn av service. Prisen og produktet er relativt likt, selv om du kan være heldig på Bus4you å få skinnseter og strømuttak ved sete ditt.

Kundeservice blir dermed enten en idrett, en ting man gjør fordi man må gjøre det eller det som faktisk skaffe lojale kunder. Det er et valg som bedriften eller transportselskapet velger. Om det er en idrett, så vil de faktisk være best, både med produkt, men også en tjeneste for kunden. Om det er noe som blir gjort fordi man må gjøre det blir det en slapp gest som et svakt håndtrykk, en pose med ketchup til wienerpølsen eller bare «kvittering?». Det siste er som det første. Første gir det beste inntrykket det er. Om service blir sett på som en tjeneste for kunden. Så vil kanskje transportselskapet sette mer kredibilitet for å levere ett fullstendig godt produkt til sine kunder, som omhandler selve transporten og helhetsinntrykket. Dette før man Kjosfast i en dreamliner og sitter der for andre dagen fordi et filter fra Frankrike ikke kommer fram før det og dermed er usikkert for flyet å fly over Atlanteren. Nå setter jeg det på spissen, men det er for å få deg til å tenke.

Service burde være noe så enkelt. Implisitt. Konstruktivt. Det er naivt å tro noe annet. Vi har forventninger. Selvfølgelig kan vi alle feile i perioder, men når det er gjentakende så er det systemet ikke personene. Når service blir ikke tilstede, så blir man skuffet.

Opplevelsen av produktet er viktigere enn reklamen om produktet. Smaker pizzaen plast, kjøper du den ikke igjen. Smaker suppen som syre. Kjøper du den ikke igjen. Opplever du at reisen går forferdelig og du har alternativer til denne. Eller at sjåføren ikke gidder å hjelpe med noe så enkelt som korrespondanse og lar deg vente en time ekstra, om og om igjen. Så bytter man selskap. Ikke fordi prisen er forskjellig på pizzaen, suppen eller transporten. Det som er greia er at man forventer visse ting med produktet. At pizzaen smaker tomat eller har en anelse smak av bunnen og at den ikke stiv som papp. At suppen faktisk er slik som lovet og ikke bare varmet vann med aroma. Transporten at du kommer fram til lovet tid, men også kan bruke tjenester som får deg videre forbi ankerpunktet. Spesielt når det er med samme selskap som skal transportere deg videre. Selv om i vår verden skjer det sjeldent. Bare i juletider gidder Kystbussen å gjøre slike tjenester. Resten av året i 2013 var det ikke å oppleve.. Service er bare for julen når man er glad og ‘merry’.

Så god tur og god service. Måtte vi ikke bli tatt av vinden eller galskap bare av god service fra de som leverer produkter til oss daglig. Peace.

Livet uten internett + siste nytt i kortform.

Ja, nå har jeg flyttet. Eller for å si det korrekt. Mitt studenthjem flyttet pga leiekontrakt og utleier som ønsket noe annet med lokalene som studenthjemmet lånte til en rettferdig pris. Derfor endte det opp i sommer med flytting. Noe som innebærer en god del. Masse mennesker skal ut av en plass og inn i en annen. I ett nytt bygg som trenger å gjøres litt om for å tilpasses alle menneskene. De nye og gamle studentene som flyttes inn. Det er her moroa er. Siden 28. Juli så har vi ikke hatt internett. I perioder har jeg sittet på smart telefonen ved terminalen til Kystbussen og lånt nettet til å sende inn timelister for sommerjobben. Utenom dette så har jeg stikket innom Cafe Aura med lap-topen og fått meg en god dose. Noe som har endt opp med .. at jeg drikker masse dyr kaffe og bestiller ekstra på nettet. Fordi jeg må snart gå. Så hvis noe som skjer i begynnelsen av September kommer en del Blu-Ray filmer og grafiske noveller i postkassen.

Dette livet minner meg om når jeg reiste fra Kalerwe inn til the Square og gikk til internett kafeen rett nedenfor Nile Avenue i Kampala. Da var det chip chop på nettet. Sende mails og svare folk på facebook. For så å stikke innnom VG og Dagbladet. For å sjekke om noe hadde skjedd i fedrelandet for så å gå hjem.

Nå blir det stikke innom Uproxx, East African, Avisen Agder og UiB sine sider. I full hast! Vil ikke sitte for lenge på nettet. Har tross alt ett liv utenom og mennesker som betyr mye mer en pc’n og det som skjer rundt den.

Så sitter jeg nå her. Bor på ett studenthjem uten internett. Begynner å innse at det er mulig å leve uten det. Bare nesten, siden alle viktige ting må jo sjekkes. Slik at jeg kommer til forlesing. At jeg ikke har tømt kontoen eller overbetalt for elektroniske duppeditter. Om jeg ser fram til nett i eget rom. Absulott. Har jeg klart meg uten? Delvis. Har jeg klaget? Yes indeed– er det forståelig? Vi er i 2012 og i Norge. Selvfølgelig klager man, når man venter en viss tid. Er denne skrevet for å snakke nedsettende om studenthjemmet. Nei, den er skrevet for å være selvranskende og si. Det er delvis mulig. Så lenge det finnes Cafe Aura og UiB’s bibliotek med internett. Slik at man kan lagre viktig info for så å gå hjem. Noe jeg må gjøre snart. Før jeg har lagt igjen en liten formue på kafeen. Disse luringene er smarte med å legge trådløs nettverk på bruket. Hvis ikke hadde jeg sittet her over en time alene, med min super duper fantastiske pc og fundert. Har jeg sjekket alt! Eller har jeg ikke? Det verste som skjer er at jeg er tilbake imorgen å gjør hele opplegget på nytt.

Siste nytt i kortform:

Bilde over er av John Atta Mills.

Bilde over er av Meles Zenawi.

Første nyhet -Ghana:

Hvis jeg skulle ha nevnt noe viktig i forbi farten så er det at John-Atta Mills presidenten i Ghana har gått bort i sykdom. R.I.P. Etter en enorm og viktig valgseier til NDC i 2008. Et valg som er blitt sett på som demokratisk og korrekt av observatører. Ikke noe som er daglig kost på kontinentet. En helt har gått bort.

Andre nyhet – Ethiopia:

Nummer to i rekken siste tiden, er en annen president. Som har sittet i 21 år, Meles Zenawi av Ethiopia. Som gikk også bort i sykdom. Etter å kvittet seg med alle motstandere og gjort akkurat som han ville ble han tatt bort av sykdom. Hvordan maktkampen i Ethiopia vil utspille seg, er ikke lett å si. Og om hvem som blir sittende eller om noen vil ta til våpen og overta makten. Det er ikke lett å si. Uansett blir det bare spekulasjoner. Begge plassene er det bare å vente i spenning. Håper bare at en mann eller kvinne med ære tar over etter Atta-Mills i Ghana og at en sterk og klok mann tar over i Ethiopia. Slik at du kan ha en sikkerhetsventil på Afrikas Horn. Nå som Kenya er inne i Somalia. Uganda og Burundi også. Da trenger området klokt lederskap fra Ethiopia. Eritrea vil jo bare sende våpen til Al-Shabab. Tiden vil vise hvordan det vil gå nå som Meles Zenawi er bort.

Tredje nyhet – Norge:

Tine har denne uken varslet på nytt om en ny mulig smørkrise. Sannlig. Planlegging er ikke melkesamvirket sin store oppgave. Heller kaste smør på flesk å gi opp hele sulamitten. Det blir nok ny klagerunde rundt jul med mødre over hele landet klage på at de må lage julekaker med margarin eller Dansk/Belgisk smør i November. La oss håpe at Norge står til påske. Når haren visper krem om til smør. Enn så lenge. Jommen sa jeg smør!

Takk for meg, god kveld!