Oslo Symposium 2017: Politisk Kristne Konservative i Norge er langt fra medmenneskelig, mer arvesynd enn noe annet!

«Det er synd mennesker ikke kan bytte problemer. Alle vet nøyaktig hvordan de skal løse andres» – Olin Miller

Jeg er anser meg selv som kristen og konservativ når det gjelder min tro og mine etiske vurderinger i livet. Det jeg anser meg langt vekk fra Oslo Symposium og Fremskrittspartiet som prøver å kuppe de kristne konservative. Akkurat som det skal passe hånd i hanske. At man har fryktens voktere og de som legitimerer sin dekonstruktive holdninger i samfunnet.

Det at disse menneskene som sprer frykt og usikkerhet, de som prøver å lage murer og segregere menneskegrupper, der en tar vekk deres fødested i pass, ekskludere statsborgerskap og ikke minst stoppe innvandring av alt fra kvoteflyktninger til ordinær arbeidsinnvandring. Fordi det skaper dilemma og problemer vi ikke er klare.

Det er disse menneskene som omgir seg med kristne og konservative, med de som skal være menneskene som bryr seg om nåde og nestekjærlighet. Likevel, deres politiske overbevisning er snarer tvert imot. Hvis er en har gjort en synd eller forsnakket seg for 20 år siden. Så kan UNE og UDI med dagens lov-verk rive ned alt en har bygget opp og det livet en har karret seg til. Sønnene og døtrene vil også miste sitt bosted, sin omgangskrets og sine mulige studier. Fordi vi lever i en tid hvor staten tror og beholder sjansen for å straffe mennesker for deres arvesynd. Hvis Mor og Far har løyet eller jukset for 25 år siden, så kan staten ta vekk statsborgerskapet og få sendt menneskene ut av riket. Sammen med alle andre familie medlemmer.

Er dette kristnet, slik vi nå realiserer ved vår tro og i handlinger. At vi relanserer arvesynd og at mennesker ikke har foreldete saker når det kommer til immigrasjon eller asyl. Der en hendelse som skjedde i ens barndom og der en flyktet med massive problemer, som vil i ettertid bli satt spørsmål om, hvis andre indisier sier noe annet. Selv om stater der personen er fra indikerer at disse nye indisier er også feil og ikke eksisterende. Likevel, vil styresmaktene opprettholde sin dom og ikke gi grunnlag for opphold. Dette krenker både forståelse er juridisk grunnlag og av vår allmenne rettsforståelse.

Det vil være som naboen påstår på grunn av samtale med venner på puben at han har rett til naboens jord, på grunn av tidligere avdød slektning eide og ikke overførte dette. Dette kom i retten og den samtalen ble sett som bevis. Da nye eieren av jorden ville miste landet, ikke fordi papirene og overtakelsen ikke var gjort korrekt, men fordi naboen hadde rett fra gammelt av. Dette ville blitt latterliggjort og blitt forkastet ettersom saksdokumentene til naboen ville blitt stående. Men i dagens immigrasjonssaker og asylsaker så kan det virke som snakk og mulig indiser kan gjøre at man mister sitt opphold og mulighet til å bo her.

Denne dekonstruktive holdninger som tar kontroll, der kristne konservative bruker støttespillere og alle mulige kanaler, der de tar eierskap i restriktiv immigrasjonspolitikk, uten å tenke på hvilke signaler dette sender. Denne mystifiseringen av asylsøkere og deres opprinnelse, denne magnetiske frykten ispedd med kors og litt glamour. Det iscenesettende preget av frykt og fremmedgjøring av våre naboer.

Hva er kristent ved det? Er det som står i bibelen til disse politikere og samfunnsaktører: «elsk din neste, bare om de er som deg selv!».

Jeg blir bare tvilende og lei meg, at disse representerer sånne som meg, at disse er spydspissene, at disse blir sett på som kristne. Med deres hovmod og vage utspring i alle mulige fora. Der en kan kritisk se at de misbruker den naive tilliten og trangen til makt. Der alle mulige konflikter og anstendige løsninger blir kastet til side. Fordi, disse kristne vil godta dobbeltmoralen, vil godta at en viser en hard hånd og overbærer seg om de viser ekte nestekjærlighet.

Det er ikke så nøye. Så lenge man viser flid og underdannelse for systemet som konsekvent moralisere og kritisere andre, uten å komme med nyttige løsninger for de problemer som allerede er der. Fordi, det er integrering er problemet, asylsøkerne er problemet, immigrasjon skaper bare dilemma og kostnader. Disse menneskene kommer bare hit for å ta jobber og ikke skape noe. De kommer ikke hit for å søke ly eller få starte et nytt liv. Nei, det er en myte, de vil alle gå på NAV og bli trygdemisbrukere.

Det er slikt som kommer frem, det er så lite kristnet, det er så lite omtenksomhet og tanker bak. Man angriper og åpner ikke for at ting tar tid. At mennesker fra krig og sult, at mennesker som har lidd over lang tid som er kvoteflyktning trenger tid til avklimatisering. Nei, disse menneskene skal rett i arbeid, selv om man har opplevd krig og flyktet fra katastrofer vi selv ikke forestille oss. De skal ikke få avbalansert seg eller få ro.

Det er dette som kommer frem av kristne immigrasjonspolitikerne, de har fremstilt disse som snyltere og mennesker som skal utnytte systemet. Selv om de samme politikere har ingen problem at de lager lover og skatter som deres næringslivstopper vil nyte godt av. Nei, det er ikke så nøye, de er jo som de kristne konservative er. Gi til de rike og stoppe de fattige. Litt motsatte av Robin Hood, hei, det er ikke nøye.

Disse i Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti som alle har brukt posisjonen sin, gitt plass til dette i større og mindre grad. Som har støttet og satt i verk dette. De har gitt grobunn for slike moraliserende holdninger, dekonstruktive moral som underbygge prinsipper om OSS versus DE. Der de kristne konservative har rett til nedverdige og bryte ned alle forutsetninger for å være borger i samfunnet. Dette fordi de selv er redde for skygger, for regn og tåke. Selv om de ledes av tåkefyrster og snart inn i løftes land. Så lenge andre mennesker lever med arvesynd og skammen av foreldrenes valg om å komme til et land i fred. Fred og frihet er ikke gratis, sa Gatas Parliament.

Sannelig, Sannelig, jeg sier dere: «ta dere i vare for de som forteller hvordan andre skal intrigeres eller bli en del av samfunnet, samtidig som de setter enorme krav. Fordi de vil ikke at disse skal bli en del av oss. De vil segregere og underbygge påstander om at de upålitelige og uærlige». Sannelig. Sannelig, jeg sier dere: De som sier dette om andre er seg selv som dåren, som har underkastet sin egen ideologi, der de glemmer at disse er medmennesker som bare har håp om et daglig brød og ordinært liv. Dette er mennesker i ytterst nød og trenger hjelp etter flukt fra krig og katastrofer. De er ikke terrorister eller skattesnytere, de er som meg og deg. Sannelig, Sannelig, jeg sier dere: «om noen forteller noe annet og sprer frykt, bruker Jesu navn og andre kristne forutsetninger for å spre frykt, vik fra disse menneskene, de vil bare bruke din tro som verktøy for ta din naive stemme og også profitere på din frykt for det ukjente».

Peace.

Intolerant Tooji

Jeg skal ikke diskutere selve sparkingen fra NRK Melodi Grand Prix Junior eller om det er ett PR stunt. Vil heller diskutere selve det etiske ved hans artikkel og handling i kirken. Noe som for meg er vesentlig i det store og det hele. Dette er noe jeg må ta opp fordi ingen andre seer på disse poengene. De ser på arrangementet, på kontrakten eller på selve komme ut av skapet. Men ikke på holdning eller forbindelsen mellom handling og etikk fra artisten Tooji. Noe jeg vil gripe fatt i og diskutere etter eget befinnende.

Når Tooji sier til VG eller Dagbladet at «Menneskerettigheter er viktigere enn Religion». Viser det arroganse og lite toleranse fra artisten. Det er som å få kulturell forståelse fra Christian Tybring-Gjedde. Toleranse handler om noe så estetisk som å ha overbærenhet ovenfor andre meninger og ideer som er ulike fra ens egen. SNL beskriver det som: «Anerkjennelse av andres rett til å mene noe annet enn det man selv eller flertallet mener, og anerkjennelse av andres rett til å leve i samsvar med sine meninger».

Noe Tooji mangler. Noe VG debatt mangler. Noe hele debatten mangler. Det handler om at Tooji og hans meningsfeller ikke forstår kristne som føler seg støtt av handlingen på «deres» territoriet. For en troende og kristne er kirkerommet ansett som «hellig». Noe som er hellig er noe som er kontakt med Gud og har en eksistensiell og rituell verdi. Som er viktig for en kristen. Siden kirkens rom er plassen for å feire troen. En plass og kontekst som er ett mellomledd mellom verden og det guddommelige. Der en holde gudstjenester og seremonier for å både feire vår tro og holde tradisjoner med våre brødre igjennom alle tider. Derfor beholder liturgier og riter for å gi livet mening. Har sakramenter som dåp og nattverd blant annet for å minne oss om det hellige og evige verdiene som vi tror eksisterer. Noe mange ikke skjønner eller vil forstå i denne sammenheng. For dem er det et tilfeldig rom som blitt leid ut til en artist og ikke noe spesielt virker det som.

For meg er det samme om Frogner Menighet og Toojis kompani har fått det godkjent, også om Biskop Kvarme er også imot. Dette ligner på situasjonen med Fuck For Forrest som hoppet opp ved alteret å hadde sex i Domkirken i 2011. Det er det samme med Tooji for meg. For meg er det samme det som skjedde nå.

At religion har mindre verdi enn menneskerettigheter. Menneskerettigheter har en verdi, en etisk ramme og forståelse om universell aksept. Men den skal ikke skape intoleranse for troen og riter til andre mennesker enn seg selv. Som kristen er provoserende å se to mennesker simulere sex på alteret i en kirke. Likt som det var i 2011. Samme hvilken sak det er for og hvor viktig den er. Fordi det sårer og føles som skjendig av det hellige rom. Deretter beskriver sitt ståsted som overordnet min tro. Det er ufattelig intolerant fra en som skal være et medmenneske. Sette meg i bås. Mine plasser for det hellige, tro og riter ikke betyr noe. Der Menneskerettigheter som kommer fra Humanismen, videre fra renessansen og forsetter til tiden USA blir stiftet med ‘Bill of Rights’ fra 1789. Dette ble videreført til ‘Declaration on Human Rights’ som var stiftelsen av Forente Nasjoner. Noe som er blitt videreført i konvensjoner. De anerkjenner jeg og setter de på en plass de fortjener. Mange av disse er ratifisert inn å vår lovgivning. De er ledende for lovene vi har og Norge har tatt disse til seg. Akkurat som de Europeiske også som stat har ratifisert. Dette gjør at de etiske normene i lovene må også følges av staten Norge.

Likevel gjør ikke dette at de står ovenfor de verdier og normer som DNK eller den Norske Kirke har eller troen som hvert enkelt har. Uansett om Staten drifter det ene eller det andre. Inkludering handler ikke om dette. Retten til en person å krenke en annens tro er klar selv i FNs Menneskerettighetserklæring artikkel 18: «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer».

Til å med det som står over religion setter Tooji på plass. Det er faktisk en rett en har ironisk nok. Noe som ikke samsvarer med de kommentar og ordelag som artikkelen og handlingen til Tooji sier. Kirken burde ikke ha latt han låne kirkerommet. Det var opp til menighetsrådet og menigheten der det ble gjort. Biskopen måtte i ettertid svare for disse handlingene.Dette får de stå til ansvar for.

Men jeg og de som er som meg. Et lite mindretall av konservative kristne fra Sørlandet og Vestlandet. Som vil forsatt se på noe som hellig. Da burde de som liberale og alle andre respektere dette. Fordi vi respektere dere og la dere holde på som dere vil. Vi vil ikke stoppe deres handlinger og verdier. At Tooji er homofil og vil leve ut sin legning. Det er opp til Tooji. Bare ikke gjøre det der vi ser det som hellig.

At Tooji er INTOLERANT er bevist. At han ikke har overbærenhet med mennesker som meg. Selv om jeg er totalt uenig i hans handling og livsstil vil jeg likevel godkjenne å anerkjenne dette. Jeg vil tolerere hans livsførsel, så lenge han tolerere det jeg tror på. Samtidig respekterer og anerkjenner dette. Akkurat som jeg anerkjenner hans. Dette kalles for en akkord om å være enig om å være uenig. Å leve i sameksistens selv om vi ikke på samme bølgelengde. Akkurat som en politiker som er fra sosialistiske-marxistiske paritet RØDT kan respektere og anerkjenne eksistensen av HØYRE å deres politiske føringer. Samme burde være mulig å fra mennesker som Tooji. Hvis Tooji skulle kikke meg inn i øynene måtte han ha bedt om unnskyldning for å såret det jeg anser som hellig. Det ville være som å se FRPs Sandberg be om forlatelse til Hareide. Vi lever i en tid hvor de som er meningsbærende har retten til å krenke og skjende det hellige. Underbygge og begrave det som betyr noe for andre. Samtidig komme med ordelag og retorikk som hører noen plass hjemme.

Det er mange måter Tooji kunne kommet ut på og vært respektert. Vist ydmykhet og vært en av mange andre homofile. Han kunne ha brukt hode og vært smart. Vist respekt og anerkjent andre mennesker «istedenfor å fortelle meg hvordan jeg skal føle, tenke og tro». Noe som ikke er forening med dette. Fordi ifølge han skal han kunne stå over dette. Vi skal bøye oss se at han får drive med sitt i våre kirkerom og i offentligheten. Det er langt fra TOLERANSE. Da tolerere ikke Tooji meg, jeg som vil gjerne at han skal leve etter sitt befinnende og sin samvittighet. Bare ikke krenke det jeg tror på og der jeg manifesterer min tro. Peace.

Kristne ledere og det kommende valget

Etter at Rune Edvardsen evangelisten fra Sarons Dal i Kvinesdal gikk ut i Fædrelandsvennen med støtte til Arbeiderpartiet(AP). Har det satt fyr i flere debattanter som har kommet kritisk ut mot ytrelsen fra Edvadsen som er lik sin far i støtten til AP. Noe som ikke burde komme som en overraskelse med tanke på at Rune Edvardsen jobbet ti år i Tinfos Jernverk på Øye sletta i Kvinesdal.

At Lise Karlsen i Evangeliesenteret og Emanuel Minos som frittstående evangelist støtter offentlig KRF. Som Dagen idag trykker både i lederartikkel og selvstendig artikkel i Dagen 6. Juni. Viser at plutselig er Edvardsen blitt Røde-Rune. Samtidig blir det pressisert i en liten notis at partiet De Kristne vil marginalisere de kristne stemmene og kanskje ødelegge muligheter for en del mandat for KRF. Av en eller annen grunn blir det også nevnt at SV kan miste mandat til Miljøpartiet De Grønne fordi de ikke er troverdige i miljøspørsmål etter to perioder i regjering med AP og SP.

Vel, la meg komme tilbake til start. Ingen mann har direkte frikort. Ei som kristen om hvem som er politsk korrekt å stemme på. Som troende og mørkemann. Vil jeg si at og være klar på en ting. Jeg har bare stemt på KRF i skolevalg, det skal også sies at på videregående stemte jeg også på Pensjonistpartiet. Så seriøsiteten til meg på den tiden var ikke stor.

Det som er mer seriøst og viktig er å si som alle andre grupperinger. Så er vi kristne, en liten marginalisert gruppe i Norge. Som er langt fra en samlet gruppe. Det er mange kirkesamfunn og forskjellige ideer blant disse. Alle har sine grunner for sine valg og stemmer på sine partier av grunner de selv har lagt til grunn.

At vi en slik splittet gruppe har ledere som stemmer på varierende partier og er medlemmer av forskjellige partier burde være selvsagt. At pinsevenner, baptister, lutheraner eller katolikker skal stemme helt likt? Akkurat som fotball fans skal stemme likt, at en som heier på Rosenborg eller Viking. Det er litt flåsete sagt, men du tar poenget.

At debatten i Dagen er så skråsikker og banal. Nesten til det likgyldige. At det nærmest forventer at Kristne skal støtte oppom KRF. Det er slik jeg leser mellom linjene på artikklene. Gidder ikke å hoppe innom debattsidene på Dagen.no. De vil definitivt bli skvist mellom KRF og De Kristne som kaller andre hyklere.

Så her er vi. I en de-militærisert sone. Hvor alle skriker høyt. Absolutt alle. Ikke at noen diskutere Drillo’s utspill for hvorfor han ikke stiller opp for U21 landslaget i EM sluttspill i Israel. Fordi det er i tiden og er så å si politisk korrekt. Akkurat som Tarik Elyounoussi på selve landslaget.

At man forventer likt stemmegrunnlag på en variert gruppe av mennesker slik som kristne. At krisneledere har all lov i verden til å flagge sin politiske standpunkt burde ikke være så kontroversielt. Det burde ha vært mer kontroversielt at han jobbet for Moland og French for å få fri fra fengel i Kisangani i DRC. Etter de hadde drept sjåføren sin. Det burde være mye mer kontroversielt og stilles spørsmål til en, enn at Edvardsen støtter AP.

At Minos og Karlsen støtter KRF. Er deres sak, så lenge de gjør det bevisst og ikke direkte som en del av tjenestegjerningen deres. Da vil de misbruke sin stilling. Noe som jeg tror Edvardsen har tenkt igjennom. Jeg har ingen problemer at kristne mennesker stemmer forskjellig. Ei heller, at de stemmer på FRP, H, V, SV eller MPG. De kan stemme på Arbeiderpartiet, Rødt, Folkemakten eller Piratpartiet.

Kristne mennesker trenger ikke å stemme KRF eller De Kristne. Det er for naivt å tro noe annet. At kristne spiller Playstation, Xbox, Nintendo, Sega, Comandore64 eller Atari. Samme vis kan man finne sine partiefeller i alle partier. Blant alle politiske skillelinjer. Når kristne(som jeg er en del av) ikke klarer å samarbeide i mellom utenom på hyggelige fellesuker i flere byene.

Mitt poeng er uansett om Åge Åleskjær, Rune Edvardsen, Emanuel Minos eller Stein Reinertsen(Biskopen i Agder) sier hvilket parti de stemmer på. Vil ikke forandre meningene til mange kristne. Ikke at det ikke kan ha betydning. At noen plutselig ikke dukker opp på sommerstevne i Sarons Dal, er merkverdig. Forsatt forståelig. Uansett. Ikke grei alle kristne over en kam ei heller sett oss i bås. Vi bryr oss om samfunnet og vil det beste for felleskapet akkurat som alle andre. Uansett hvilket politisk parti vi stemmer på eller har tenkt å stemme på.

Godt valg! Peace.