For en gjeng: Regjeringen kan man tydeligvis ikke ha opplysningsplikt på!

Dagens politikere, spesielt de på Stortinget er så arrogante. De kan legge alle lover og rammeverk for oss borgere. De er våres representanter, men de kan ikke ha ettersyn på seg selv og sin egen handlinger før eller etter tiltredelse av sitt verv som representant for oss. Det ble bevist i går, når det ble stemt for lovforslag som tilsa at alle Regjeringsmedlemmer skulle kunne registrere og bevise sine tidligere arbeidsinteresser ovenfor Stortinget.

Lovteksten som ble nedstemt var denne:

«(1) Kongen i statsråd kan pålegge regjeringsmedlemmene og statssekretærene å registrere sine tidligere oppdragsgivere og oppdragenes innhold der vedkommende har arbeidet med å fremme politiske eller næringsmessige interesser» (Representantforslag om opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer, 2018).

Dette viser hvor redde de for å vise sine tidligere stillinger, sine samarbeidspartner og økonomiske interesser. Vi har allerede sett dette tidligere ved flere anledninger der Statsråder og Stortingsrepresentanter ikke vil registrere sine gaver og verv. Derfor, vil det være viktig for etterrettelighets skyld at disse ville bli lovpålagt. Slik at en kan vite om Næringsministeren har sær-interesser, eller om Fiskeriministeren må gjøres inhabil fordi en eier fiskeri i Nord-Norge.

Dette er slikt som har skjedd før og har vært en greie. Det var også en ting når Sylvi Listhaug ble minister for første gang og kom fra First House. Der hun ikke ville si hvem hun hadde jobbet for og gjort lobby virksomhet for. Det er dette som skaper etiske og juridiske spørsmål. Der en kan ane at disse fortsatt kan ha innflytelse og også spille inn på de vurdering og lover som en vil fremheve i riket sal.

Det er derfor, hvis disse yrkespolitikerne skal representere oss. Borgere. Så burde de være på parti med borgerne, ikke næringsinteresser. De burde ikke være redde for å legge ut og si sin fortid. Før de ble Statsråd eller Stortingsrepresentant. Dette burde være det første og beste. Der de kan vise sitt snitt og være redelige. Legge med dokumentasjon og vise hva de har gjort. Slik at vi vet om mulige åpenbare habilitetsspørsmål og også om mulige komplikasjoner vedrørende tildelinger av midler og konsesjoner. Dette vet vi ikke per dags dato. Fordi man trenger ikke innsyn eller registering av dette.

Derfor, som en vanlig borger. Så er jeg skuffet over dagens arrogante politikere. Som forventer at oss borgere må registrere og bevise dokumentasjon for alt. Vi er lovpålagt til å bevise og legge til grunn valide dokumenter til de saker som angår oss. Vi må følge gjeldene lovverk og følge spilleregler. Men de som lager lover og er den lovgivende forsamlingen i landet. Klarer ikke å være reale og etterrettelig. De skal være over oss og ikke være slike som oss.

Det er det tydelige signalet. Når de på Stortinget, ikke kan vise til og være etterrettelige. Hvordan kan vi vite om de vil være der for oss eller for særinteresser som har betalt de tidligere og lovet stillinger etter endt stortingsperiode?

Peace.

GRECO kommer med kritikk av korrupsjonshåndtering i Stortinget!

«Europarådets anti-korrupsjonsorgan GRECO har laget en ny rapport om korrupsjon i nasjonalforsamlinger, domstoler og påtalemyndighet i Norge» (Regjeringen.no, 2017).

Det er alvorlig når man kommer med råd og formulerte initiativ at det rådgivende organ og representanter for befolkningen ikke tar å følger dette opp. Det er dette som skjedd etter som Europarådets Anti-Korrupsjonsorgan GRECO gav råd til Stortinget om oppfølging og legge til verks systemer som viste mulige konflikter og andre mulige hendelser som kan skape grobunn for korrupte statsmenn. Derfor burde Stortinget og deres representanter tatt nødvendige grep og tak for å rette dette opp. Dette handler om etiske og fundamentale retningslinjer som enhver representant burde stå til rette for. At en ikke er kjøpt og betalt av tredjepart eller har forbindelser som gjør seg knyttet til saker og revidering av lovverk. Derfor er kritikken av manglende eller ufullstendig utbedring av dette kritikk-verdig av den Norske stat og Stortinget som helhet.

«De fire anbefalingene som ble gitt til Stortinget kan kort oppsummeres slik:

1.Videreutvikle Stortingets etiske retningslinjer slik at de bl.a. bedre bidrar til å hindre interessekonflikter, klargjøre reglene mht. gaver og kontakter med tredjeparter.

2.Innføre et system for varsling/avklaring av mulige interessekonflikter.

3.Videreutvikle Stortingets register for representantenes verv og økonomiske interesser.

4.Iverksette tiltak for å sikre tilsyn og gjennomføring av plikten til å varsle Stortingets interesseregister og oppfølging av de etiske retningslinjene.

Anbefaling nr. 4 ble ansett som gjennomført, og anbefaling 1 og 3 ble ansett delvis gjennomført. Anbefaling 2 ble ikke ansett gjennomført. For ytterligere opplysninger» (Regjeringen.no, 2017).

At en ser at en av fire anbefalinger er blitt gjort noe med på tre år, så kan en spekulere at Stortingsrepresentantene er redde for offentliggjøring av både gaver og kontakter med tredjeparter som kunne skape skepsis til deres egen håndtering av saker som representanter. Dermed, har de i stillhet ikke tatt tak i dette. At en ikke har innført system for interessekonflikter kan vises til hvordan man kommer fra lobbyister eller bedrifter innen visse fagfelt for så å bli ministre, slik som vi har hatt ministre fra Oppdrettsnæringen som har vært landbruks- og fiskeri minister. Da de fortsatt har hatt verdier og aksjer i større foretak som driver med dette. Det vil og naturlig skape interesse konflikt ved visse reguleringer og lovgiving som blir utført, mens person sitter som minister.

«Korrupte handlinger kan bli begått i norske kommuner. Oftest tenker vi på at enkeltpersoner har gjort noe ulovlig eller upassende, ved å utnytte sin posisjon til å oppnå fordeler eller gi fordeler til andre» (…) «Vi sier ikke at hele kommunen dermed er korrupt. Det var den utro tjeneren som sviktet, mens kommunen for øvrig er «ren», tar avstand fra slike handlinger og sørger for å rydde opp» (Dølvik, 2016).

At en ikke har videreutviklet register for verv og økonomiske interesser viser hvor lite Stortingsrepresentantene vil være inhabil eller andre grunner for sine veivalg, enn det beste for befolkningen. Da vil sin egen lommebok være mer viktig enn det reelle utfordringer eller bestemmelser som blir tatt. Da kan også disse verv og økonomiske interesser bli brukt i forhandlinger og som støttespillere for videre lovgiving og mulige statelig innkjøp. Derfor bare med muligheten og mangel på innsyn viser at de vil ikke komme frem med de faktiske tilknytninger som de kan ha ellers i samfunnet.

Det viser at en kan lett få frem viktigheten av etiske rammer, men å gjøre det aktive er selv vanskelig for våre egne Stortingsrepresentanter som ikke vil direkte åpenlyst vise frem gaver eller penger som de har fått av givere. De har heller ikke klargjort reglene med tredjeparts gaver som kan skape interesse-konflikter for den som får dette. Da vil det i realiteten være mulig å gi en konvolutt uten å måtte gjøre for denne gaven.

At en ikke har fullført et register for interesse-konflikter viser hvor lite tiltro til sin befolkning våre Stortingsrepresentanter har, at de er redd for å vise sine andre roller og andre verv for befolkningen. De er redde for å vise sine sanne posisjoner og vennekretser. Der de har muligheter og knytter nettverk som tjener de både nå som representanter, men også i etter deres tid i parlamentet.

Dette viser at det er åpne hull og åpner for muligheter blant våre representanter som ikke er korrekt eller burde være der. De burde i sammen med Stortingspresidenten og andre komiteer sette foten ned og se seg fore for å fikse, justere og legge vekt på at de skal være foran når det kommer til lovlydighet og rett håndtering av statsforvaltningen. Dersom dette er feil, bør de iverksette sine organer og sine tillitsvalgte, sine apparat og sin struktur slik at dette kan gjøres om. Fordi så lenge det er mulig for tillitsbrudd, korrupte handlinger og avtaler gjort bak lukkede dører. Så vil dette skape et tillitsbrudd som ikke kan rettes opp igjen. Da vil også tilliten til Stortinget falle. Noe Stortinget og de som representerer det høyeste organ ikke har råd til å miste. Peace.

Referanse:

Dølvik, Tor – ‘Kronikk: Korrupsjonsranking – en idé også i Norge’ – Kommunerevisoren nr. 4/2016 – 71. årg.

Regjeringen.no – ‘Rapport om korrupsjon i Norge’ (15.02.2017) link: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/rapport-om-korrupsjon-i-norge/id2539057/

FDC Press release(svar til) State of the Nation Adress(mer spennende lesing!)

THE 2013 STATE OF THE NATION ADDRESS THAT NEVER WAS
The Truth that the President Should Have told Ugandans

1. The tradition of a President delivering a State of the Nation Address was never part of our constitutional tradition until the promulgation of the 1995 Constitution. When this requirement was enshrined in article 101, it was intended that the President, on an annual basis, gives a full account to Ugandan citizens and taxpayers, through their elected representatives, the State of our Nation. The State of the Nation address is therefore an address to appraise the Nation about the state of our democracy, the state of our economy, the state of our socio-economic infrastructure, the state of public service delivery, the state of our military, and the state of our international relations, among others.

2. It is therefore disappointing to see that after 27 years of leading this country, President Museveni would address the Nation and fail to address the issues that are central to the citizens of Uganda. In 2001, he deceived the Nation and wrote in his election manifesto that he was seeking the mandate to lead Uganda for the last term of office. Since then, he has deceived our teachers, our health workers, university professors and all Ugandans. At this rate, deception and corruption could turn out to be the most enduring legacy of his presidency.

3. The President needs to be truthful to Ugandans to the fact that what he calls the 10 strategic bottlenecks is a clear manifestation of his failed leadership. If he failed to end “ideological disorientation” through his Muchaka Muchaka courses, it only means that he is pursuing an ideologically disoriented system. If he hasn’t succeeded in building the pillars of state after 27 years in power, it means that all along he has pursued a wrong strategy. After 27 years at the helm of leadership, he can’t be talking about promoting the private sector or modernizing agriculture or developing the human resources of our country as if he started leading Uganda yesterday. That is being disingenuous.

4. What Mr. Museveni should be telling Ugandans in a State of the Nation Address is what he has done to build the pillars of state, what progress has he made and when does he hope to complete this undertaking? How does the increase in population from 14 million to 35 million constitute the development of human resource capital? The World Bank (2010) projects that at the current level of Mr. Museveni Government’s investment in education, Uganda’s labor force in 2030 will be worse off in terms of education attainment than that of Ghana in 2010 and lower than what South Korea and Malaysia were in 1970. Mr. Museveni’s Government projects to increase its percentage of the labor force with secondary education to 48 percent in the next 20 years by 2030. Malaysia achieved a 60 percent target in 10 years. Ghana has projected to raise its percentage of the labor force with post-primary education from 60 percent in 2010 to 80 percent by 2030.

5. Mr. Museveni has told the story of our economic growth for the last two decades but this is not our main point of contention. What we contested and what he continues to run away from at every State of the Nation Address is what does that growth mean to ordinary Ugandans? What does the 5.1% GDP growth or the size of GDP mean to the 400,000 young men and women that come through our tertiary education system to look for jobs in a jobless market? Out of every 100 youth of this country, 83 of them have no formal employment. What does the increase in revenue collection mean to these youth or how many jobs did his Government create over the last financial year? What does 3.6% inflation mean to hardworking business men and women who have to pay the highest interest rates in this region? How can he pursue monetary and fiscal policies that kill businesses through high interest rates and he calls it strengthening the private sector?

6. We will call upon Parliament, through the Leader of the Opposition, to put the President’s address to more rigorous scrutiny for it to pass for a State of the Nation Address. Parliament voted for over UGX10 trillion to be spent during the financial year ending June 30, 2013. Where is the commencement of works on the railway line that he promised in the last address? Where are the works for the Karuma project? How many kilometers of paved roads did the Government add on the Nation’s road network and what should we expect for the next financial year? How does the President account for the 16 mothers that continue to die every day after the taxpayer and donor money that has been sunk into our health services system?

7. Year after year, Mr. Mueseveni has deceived the country by committing and then failing to increase salaries or improving the working conditions of our teachers, health workers, and the men and women who service in our police services and the armed forces. The lame explanation is that Government has a limited resource envelop and everybody has to be patient by waiting for money from oil. But this Government squandered over UGX500 billions during the CHOGM debacle. A businessman walked away with UGX162 billion for building ghost markets. Without shame, over UGX6 billion meant for buying bicycles for village council leaders was stolen under his watch.

8. Of course if Mr. Museven cared, he would use the opportunity presented by the State of the Nation Address to announce major reforms to cut down the size of his bloated Government and the wastage associated with it, confront the cancer of corruption and channel the resources saved from such reforms to implement programmes that benefit had working Ugandans such as teachers, health workers, and the men and women who serve in our armed forces. On the contrary, he has become an expert, not in solving the problems facing the country, but by blaming others for his failures. Leadership by deception and blaming your failures on others has never been a formula for transformation of Nations.

9. You are all aware that some of our men and women in the UPDF are in faraway lands in Somalia, Central African Republic and elsewhere. These men and women are some of the best of our citizens because they pay the ultimate sacrifice in fighting terror, contributing to our pan African agenda and most importantly, safeguarding our freedoms and our democracy. The State of the Nation Address is a singular opportunity to recognize the sacrifice of these gallant men and women who carry our Nation’s flag in some of the most dangerous and treacherous environments. To fail to recognize their service in a State of the Nation address is to fail the litmus test of what such an address should cover. In any case, Parliament and the country should expect the President to appraise the Nation on the strategic policy goals of these deployments and the exist plan that enables our officers and men to be reunited with their families at an appropriate time.

10. The State of the Nation address is commanded by our Constitution which is the foundation of our emerging democracy. No doubt, there has been checkered progress in our democracy mainly expressed in our ability to hold regular elections. However, the gross imperfections in our democratization process epitomized in the excessive use of money, rampant rigging and election violence are all issues that a President should address in a State of the Nation Address. The increasing onslaught on free speech, the attacks on the media, the continuing harassment of organized civil society and the pushback on progressive and independent minded Members of Parliament are clear manifestations of democratic reversals.

11. Ugandans expected the President to outline the building blocks that his Government intends to pursue to strengthen our democracy enterprise: what is the road map to free and fair elections to 2016? What is the agenda and timeline for electoral reforms? Does the President hope to provide leadership on the restoration of presidential term limits? Does he have a succession plan or doesn’t he see his failure to organize a peaceful transition as putting him squarely in the docket of the previous leaders?

12. It is unfortunate that Mr. Museven’s rule is coming to an end before he is able to comprehend the simple fact that the best way to benchmark a country’s success and transformation is not to benchmark it against the failures of the past or the failures of others. Leaders that help nations achieve transformation benchmark their successes against a shared vision, targets and timeframes.

13. Mr. Museveni has for the last 27 years put more energy in blaming others for his failures rather than focusing on what he should have accomplished given the good will that Ugandans gave him and the resources at his disposal. Let me also remind him that deception, corruption, oppression and intolerance that have become the hallmark of his rule are not a winning formula for achieving socio-economic transformation. Unemployed youth, under resourced public sector workers or traders cannot be teargased into increasing productivity. History has taught us that it is only political and economic freedom that are capable of unleashing the ingenuity of a people to transform a nation. And you don’t need 27 years to learn that. I implore the President to use the remaining 3 years of his presidency to redirect his energies towards pursuing an agenda that strengthens our democracy and growing the economy to create jobs

14. In conclusion, the Forum for Democratic Change will shortly unveil an alternative development agenda aimed at putting our country on a growth trajectory that creates jobs, ensure the dignity of every Uganda and transforms our country.
For God and my Country
Major General (Rtd) Mugisha Muntu
President
Forum for Democratic Change

(Håper du likte å lese dette til å svare på den forrige saken jeg la ut!).

Gado siste (med kort CV til Museveni, Mugabe og Biya)

Bare for å gi litt kjøtt på beine til vitsen for de som ikke kjenner de Afrikanske lederne Gado viser. Her er en kort CV til Museveni, Mugabe og Biya.

Alex Ferguson:

Posisjon – Fotball manager

Ansatt/tatt posisjonen – 6. November 1986

Går Av: Etter denne sesongen og siste kamp i Premier League vil være mot West Bromwich Albion 19.05.

Historie/Oppnådd:

13 Premier Leauge tittler.

5 FA Cup tittler.

4 League Cup tittler.

2 UEFA Champions Leauge titteler.

1 UEFA Cup winner Cup tittel.

1 Interkontinental Cup titel.

1 Verdens Cup for Klubblag tittel.

Yoweri K. Museveni:

Posisjon – President i Uganda.

Ansatt/tatt posisjonen – 29. Januar 1986.

Historie/Oppnådd:

Var med i slutten av 70-tallet med samarbeid Milton Obote og fikk avsatt Idi Amin ved hjelp av Julius Nyerere fra Tanzania inn til Uganda.

–          April 1979: Forsvarsminister i regjeringen til Yusuf Lule.

–          Juni 1979: Minister for Reginale affærer i Godfrey Binaisa

–          May 1980 – Kupp av Paulo Muwanga

–          Desember 1980: Valg – Med ny opprettet Ugandan Patriotic Movement som tapte valget og startet det som blitt kjent som Obote II regjeringen.

–          1981 – 86: Bush krig og stiftelse av NRA(National Resistance Army)

–          29. Januar 1986: Offisielt president.

–          Resistance Council startet.

–          1987 – SAP: Structual Adjustment Plan med støtte av IMF.

–          1990: Støttet første mislykkete kupp forsøk til RPF(Rwandan Patriotic Front og Paul Kagame).

–          April 1994: Støttet andre invasjon til RPF etter Habyarimana helikopter styrter.

–          April 1995: Kutter støtten til Sudan etter Omar Al-Bashir gir støtte til LRA(Lord Resistance Army)

–          Konstitusjon i 1995.

–          9. Mai 1996: 72.6% av stemmene.  Sverget inn 12. mai.

–          1996-97: Rwanda og Uganda innvaderer DRC(Democratic Republic of Congo), styrter Mobutu Sese Seko og innsetter Laurent Kabila.

–          1997: introduserer gratis grunnutdanning.

–          1998: Rwanda og Uganda innvaderer DRC for andre gang.  Insetter sønnen Joseph Kabila i 2001(og forsatt er president).

–          2001: Får 69% av stemmene og første gang Dr. Kizza Besigye og ny startet FDC(Forum Democratic Congress).

–          Juli 2005 . Konstisjonell forandring – man trengte ikke lenger å stille som kandidat for parti, men kunne skal stille individuell.

–          30 Juli: Politisk alliert i SPLA John Garang i helikopter kræsj.

–          Februar 2006: Tredje valg – andre gang hovedmotstander Dr. Kizza Besigye(FDC).

–          2007 – Sender styrker til AMISOM og AU i Somalia.

–          2011 –  Fjerde valgperiode: Valgt med 68 % av stemmene og tredje gang hovedmotstander Dr. Kizza Besigye(FDC).

Robert «Bob» Mugabe:

Posisjon –  President i Zimbabwe

Ansatt/tatt posisjon – 31. Desember 1987.

Historie Oppnådd:

Lærer i Zambia (1955-58) og i Ghana (1958-60). I politisk fangenskap i Rhodesia(Zimbabwe) fra 1964 til 1974.

–          Lancaster House Agreement: September 1979. Valg i Februar 1980.

–          4. Mars 1980: Statsminister.

–          Juni 1980: Forsvars kontrakt med Nord Korea.

–          1982 Gukurahundi: Omstilling og sendte hæren mot ZAPU’s kjerne område.

–          1987 konsoliderte ZANU og ZAPU til ZANU-PF.

–          1980-tallet: Sosialistisk økonomiske reformer.

–          1989: Sparket ministere og parti medlemmer over korrupsjon.

–          1990: Gjenvalgt.

–          1990: Structural Adjustment Plan (SAP) reformer fra IMF.

–          1994: Sparket ministere og parti medlemmer over korrupsjon.

–          1996: Gjenvalgt igjen.

–          2000: Land Omstillingsreform – Kastet ut 75k hvite bønder.

–          2000: Hyper inflasjon: 40% innflasjon.

–          2001: USA setter inn saksjoner.

–          2002: Gjenvalgt atter en gang etter massiv valgjuks.

–          2002: EU setter inn saksjoner.

–          2002: Morgan Tsvangirai (MDC – Movement for Democratic Change )tapte valgkampen men vant internasjonal presisje .

–          2002: Commonwealth suspenderer Zimbabwe.

–          2005: Parliamentsvalget blir kritisert, utbrudd av vold og rigget.

–          29. Mars 2008: Tapte først valgrunde for MDC.

–          30 Mars 2008: Hemmlig møte med sikkerhetsperson som skulle skremme folket til å velge rett.

–          2. Mai 2008: Tsvangirai 47,9% og Mugabe 43,2%.

–          27. Juni 2008: Zimbabwe Electorial Commision – Mugabe 85,5% og Tsvangirai 9,3%. Valg var kontroversielt.

–          11. September 2008: Samarbeidsregjering etter forhandlinger mellom MDC og ZANU-PF.

–          Forsatt President – Vise President Tsvangirai.

–          2010: IMF – andre året med «flytende» økonomi.

Paul Biya:

Posisjon – President i Kamerun

Ansatt/tatt posisjon – 6. November 1982.

Historie/Oppnådd:

–          1968 – Første minister post.

–          Juni 1970 – Innenriks minister.

–          30 Juni 1975 Statsminister.

–          Midten av 1980-tallet økonomisk kriser.

–          1984: Vant valget med 99,98%.

–          1988: Gjenvalgt.

–          1990: Legalisere andre politiske partier.

–          1990 – tallet: Økonomiske kriser.

–          1992: Vant valget igjen med 40%.

–          1997: Gjenvalgt med 92,6%.

–          2004: Gjenvalgt med 70,92%.

–          2011: Gjenvalgt med 77,9%.

Venner og Penger: Støre + Lysebakken = Prakteksempler!

Heidundrande, dette er jo nesten genialt. Kan nesten ikke tro det! Først SV’s Lysebakken gir penger til venner i Pøbelprosjektet. Pøbel penger blir det nesten: Ingen alarm om eller bruk av ordet korrupsjon. Sikkert fordi vi Nordmenn er lovlydige og ikke slik som resten av menneskeheten. Vi har jo glemt Statoil og deres betaling av agenter for kontrakter i Iran. Eller Veidekket og NCC!

Slikt skjer jo ikke Norge. Vi er jo perfekte. Dette er jo det vi lærer opp resten av verden. Vi er jo verdensmestre. Ikke bare det, vi har jo Ole-Einar Bjørndalen og Bjørn Dæhli innen ærlighet. Lysebakken som SV’s leder viser hvor det bærer hend.

Idag kommer ett nytt stort slag. Det var nesten perfekt. Alle elsker ham. Setter pris på ham i politikken. Nesten umulig å tro. Alle ville jo nesten stemt på ham uansett parti. Nei, det er ikke Jensemann – Jens Stoltenberg.

Denne personen er Jonas Gahr-Støre. Støre. Den solide bautaen i AP. Personen som virket stålhard og på mystefistiskevis menneskekjær samtidig. Alle ville ha tenkt. Ham kan bli en stor statsmann. Eller i det minste annerkjent en. Idag. Tror ikke det. Han er jo våres Utenriksminister. Innen den stilling har han styringen over UD, UDI og NORAD. Disse har forskjellige støtteordninger og krav ovenfor sine midler. Det er fra UD disse berømte midlene ble gitt til nære eller bekjente venner av ham. Disse ble gitt til Tshudis. Midlene skulle gå til rederiet og Barents 2020. Dette er et prosjekt som skal sikre internasjonale standard og transport av olje fra Barentshavet. I dette bildet ligger rederiet til Tshudis og ikke minst Støre som ikke har tenkt på sin egne posisjon. Der han som ansvarlig for redegjøring av invisteringen i Barents 2020. Da vil alle deler av prosjektet ligge på han. Ikke på noen andre. De er bare brikker i det hele. Pengene blir gitt fra statskassen til prosjektet. Som delvis blir ledd av Tshudis rederi. Når det hele er slikt. Så bør en alarm gå. En bjelle bør slås. Anrop på mobilen fra rådgiver eller konsulent. En tanke bør komme opp! Kan dette gjøre meg habil og vil dette være korrekt? Selv om tanken bak prosjektet vil gjøre samarbeidet mellom Russland og Norge bedre. Vil det være verdt min egne karriere? Vil dette bli sett som korrupsjon av noen?

Så nå: Alt i alt. Ligger Lysebakken og Støre på nivå. Eller samme lavmål om du vil. Gir penger til venner. Uten en god konklusjon om hvorfor. Felix Tshudis og Pøbelene til SV er bare «tilfeldige» offre. Fordi det er ikke deres feil at venner gir dem penger. Det som er problemet at våres politikere lar dette bli en idrettsform. Uten å undskylde seg heller for denne holdningen. Hvordan kan disse personene fortelle politikere i ANC, NRM eller i Ecuador om holdninger i forhold til korrupsjon? Når de selv gjør det samme. Kanskje ikke like direkte som de oppnevnte, men alikevel like skitne. Ikke det? Hender bytter penger. Penger blir delt blant venner. Venner tar imot penger. Det eneste som er forskjellen er valuaten!

Uansett. Støre har tabbet seg ut. Kommer sikkert til å slippe unna. Han er tross alt Støre. Den gode diplomaten Støre. Hvis han ikke gjør det. Så begynner jeg å begynne å lure. Regner med at – vel, han slipper unna. Fordi han er den han er. Kanskje vi kan gi ham litt ro og kalle det samvittighetskvaler. Nei vent? Leger får jo ikke ha det. Hvorfor skulle vi dedikere til Støre? Nope. Den er jo historie. Kanskje de ikke burde klage på NRM og Museveni sitt nye praktfly er så galt alikevel? Vi gir jo penger til venner. Så kan vi ikke gi penger til Statskassen i Uganda. I samme størrelsesorden som tidligere. Man, kan jo ikke klage på andre når man gjør det samme selv!

Hva jeg venter på nå. Er at Borten Moe har delt ut penger i Trøndelag til et bondelag/energi utviklingsfond for små-strømverk. Det er bare det siste som mangler fra den Rød-Grønne regjerning. Kan du for Guds skyld imponore meg. Dere regjerer jo ikke. Det de gjør er jo holde status quo + gi penger til kjente. Ha en hyggelig kveld. Peace.