Fryktens sommer.

Vi skal snart inn i en spennende periode. Som skjer hvert andre år. Andre år er det valg. Sist var det kommune og fylkesvalg. Nå er det stortingsvalg!

Derfor kommer det masse innslag som omhandler frykt. SV sier FRP vil ødelegge alt som er bygd opp. Det vil si 500 barnehager og papirene som utsetter bygging av oljeinstalasjoner. Vet at tallet på barnehager er overdrevet, men må være innepå noe.

AP derimot si at de borgerlig vil lage anarki. Kongeriket vil ikke bestå. Dovre vil falle! Bomstasjonene vil ligge spredt i deler. Bilene vil svære SUVer og Hummer. Alkohol vil komme i kranene til husene i tettbygde strøk. Horehus vil åpnes og kirkene vil være hus til å spille bingo i. AP vil rett å slett drive ap med oss.

KRF vil si AP vil forsette å rive ned all moral i landet. De vil forsette å svekke kontantstøtten. Vent, vent, det har de allerede. Hva vil de si? At de ikke er klar for å samarbeide med FRP. Kan under tvil gjøre det med Høyre og Venstre.

Høyre vil si at Rød-Grønne vil skattelegge oss mer. Av hver krone vi eier vil 50 øre ende tilbake til staten på sett å vis. De Rød-Grønne vil lure oss med en idiotisk «Soria Moria 3».  Høyre vil si at det stor sjanse for en samarbeidsregjering på borgerlige side. Selv om det ikke er noe bevist i løpet av valget. Annet enn at de andre sier forsiktig på pressekonferanser: Vi kan kanskje jobbe i hop.

FRP vil si at de rød-grønne prosjektet vil være en skandale. Fryktelig for Norge. Siv Jensen vil være skuffet og desorientert hvis de taper igjen valg. FRP vil propagandaere at AP vil selge sjela til landet. FRP kommer til å si at Høyre blir ikke stor nok på borgerlig side uten FRP. De må regnes med. De vil si at Norge og kulturen holder på dø ut. Det er AP og Rød-Grønnes feil. Alt er egentlig deres feil.

Hvis Jens Stoltenberg føler usikkerhet og redd for å tape valget. Kan det være vi kommer til å høre noe om terrorister, 22. Juli eller at finanskrisen vil være i utrygge hender uten AP’s hånd over sentralmakten. De fleste borgerlige partier vil svare med å si at dette er en ufyselig tilnærming og respektløst over for velgerne. De som skriker høgest er nok Erna Solberg og Siv Jensen, mot argumentene er som følger: «Nå går han Jens forlangt!» og «Dette er skuffende».

Lysebakken kommer med krass kritikk av alle som snakker om Oljeboring i Lofoten. SP vil dermed gå imot sin regjeringspartner. SP som på sin side vil vise fram sin distriktspolitikk og landbrukspolitikk. Som nesten har vært vekke i 8 år.

Kystpartiet vil, vel, være der i det skjulte å ønske de hadde en Bastesen. Pensjonistpartiet vil forville seg sammen med Rødt. Rødt vil si noe sinnsvagt hjernedødt. Ikke minst komme med et Maoistisk eller Taoistisk eventyr om ubrukelige samfunnet vi lever idag. Det tragiske er at, ingen vil lytte. De Kristne vil være de kristne. De som slenger med leppa og sier at KRF er avgudsdyrkere å skulle ha virkelig ha støttet Israel slik som FRP. KRF vil ikke svare og legge det hele dødt. FRP vil takke for støtten, med å tie enda mer stille. Pirat Partiet(PP), vil gjøre det de gjør. Kopiere og filosofere vekk all budskap. Det Liberale Folkeparti vil eksistere, i sin liberale ånd. Norges Kommunist Parti vil si at Rødt ikke er sosialistisk nok, og de vil fnyse av dette. Demokratene vil få Vidar Kleppe til å slenge med leppa, mot de utsagn om verdibasert innvandrer debatt, noen vil svare i kronikker, men ikke at noen bryr seg om det.

Miljø Partiet de Grønne vil forsette med sin slagside om å skape et bærekraftig og miljøvennlig samfunn, samtidig som lederene vil fly fra dalstrøka innenfor og ut til utkanten for å stemme, ingen av dem vil sykle landet rundt. Utenom det, så vil veldig få merke de i debatter eller slikt. De vil være like fjerne som Kystpartiet, De Kristne, Demokratene, NKP, PP og Pensjonist Partiet.

Når alt kommer til alt. Så vil de store partiene komme med harde skyts. Å enkelt si! Hvis de andre kommer til makten, så vil endringene tilsi at «alt går sønder og sammen». Sandslottet vil bli slått av bølge på størrelse med en tsunami! Tsunamien kommer til å kalles, ja det partiet som blir størst! AP,SV og SP kommer til å klage på Borgerlige partier! Borgerlige partier kommer til å klage på de Rød-Grønne. Bør vi gå på det? Nei, bør vi tenke klart. Ja. For hvis vi lar oss spille av noens retorikk, enn deres egentlige handlinger, er ikke vi bare får som blir lurt av ulver i fåreklær? Skal ikke vi velgere ta valg som er reelle og kloke. Slik at vi kan få noen skikkelig representanter på tinget. Uansett, jeg sier det tidlig. Fryktens sommer er på hell. Allerede, nå som årsmøter og planlegging av valgene i lokallagene skjer. Vel møtt.

Min bønn:

Å måtte Gud velsigne oss med kloke hoder til å lede landet vårt videre. Amen.    

Oslo-gryta mot resten.

Den evige debatten. En debatt som ingen ende tar, akkurat som over hele lander blir det diskutert om kvaliteten på kaffen på 7eleven eller Statoil. Derfor må jeg ta den opp. Nå som den alltid går på pengefordelingen fra stortinget til kommunene, fylkene eller direkte inn i direktoratene som ligger rundt om i landet.

Oslo-gryta ligger naturlig makten med stortinget på løvebakken. Oslo er hovedstaden. De fleste hovedkontor og instittut ligger vel plassert der. Norge har vi sentralisert og mobilisert de viktste institusjoner i de store byene. Samtdig skal vi holde i liv i distrikene. Noe som er litt selvmotsigende.

Norge er et rikt land. Fordi vi har kontroll over våre ressurser og har en jevn fordeling av disse. Skattlegging av oss alle og næringslivet. Dette er over hele landet, uansett om det er nærheten av Sinsenkrysset eller i Vadsø. Vi har utjevningsmandat for å gi flere mandater til distriktene. Fordi hvis man bare skulle ha mandat for størrelsen på befolkningen innen et område. Så ville Oslo ha automatisk mange flere enn resten av landet. Noe de allerede har, men ikke like stort. Fordi vi har mandater i forhold til størrelsen på området, antall beborere og de berømte utjevningsmandat. Andre forskjellsbehandling på sentrum – pereferien er skatteleggingen i nord. Hvor det er kuttet i skatten i forhold til resten. Noe som er blitt gjort for å gjøre det mer akutelt å flytte dit. Samtidig hvis du studere en viss lengde i Tromsø får du mindre lån etter endt studie.

Fylkeskommunene er lagt opp annerledes. Kommunene som er over 300 i tallet idag. Har forskjellig størrelse og antall innbyggere. Fordi antallet er annerledes. Strukturen er vidt forskjellig. Om du er fra sør eller nord, øst eller vest! Så vil du skjønne det. Vi som er fra mindre kommuner skjønner dette kjapt. Fordi vi har sett hvor lang tid ting tar før de blir gjort noe med, untatt hvis du er heldig for en periode å har en fylkesmann eller fylkesordfører fra din kommune. Da vil det gå fortere for de planlagte ideer som ditt kommunestyre har. For å ta eksempel fra Vest-Agder. På nittitallet hadde KRF kontroll over Flekkefjord kommunestyre og Vest-Agder fylkeskommune. Sigmund Krosslid var ordfører og Kjell Svindland fylkesordfører. Disse to jobbet da for å forsikre seg at Flekkefjord Sykehus skulle bli værende. Dette mot at Farsund sykehus skulle legges ned. Noe som da ble startet og gjort. Slik at du nå ser istedenfor ett rikmannsslott over byens sentrum. Der er sykehuset som gjorde folk  i Farsund irritert og ikke minst også fordi de fikk dette til.

 En fun fact- i 1984 kom Svindland med ideen om kontantstøtte. Noe som Bondevik innført i 1998.

Det jeg har fortalt til nå. Viser de muligheter visse distrikt har viss du har de rette personene og rette mandat i fylket og kommune for å oppnå visse fordeler. Dette skjer ikke over natten. Ei heller ikke tilfeldig.

For å ta ett annet eksempel er infrastruktur. Noe som ligger langt etter planene. Selv etter alle transportplaner viser det at ligger mange milliarder etter og strekninger å nødvendige utvidelser av samband på vestlandet og nord-norge ligger etter. Bare for å fortelle hvor skjevfordelt det er, her er min uoffisielle liste over de beste veiene i Norge(dette etter min erfaring de siste årene):

Svinesundbroen – Oslo: Etter utbyggingen av broen er hele strekningen komplett til og med igjennom tettbebyggende Fredrikstad og Sarpsborg. Hvor det er flere rundkjøringer enn det er hull i Jarlsberg ost.

Porsgrunn – Oslo: Perfekte tunnel og avskjørselsystem, veiene deretter i Vestfold er fabelaktig. Igjennom kysten av Buskerud. Fra Holmestrand, forbi Drammen og til Akershus. Liertoppen og videre til Asker og Bærum. Hvor veiene er tettere selv om disse veiene er gode. Selv om de blir aldri fornøyd med tettheten ved selve Bjørvika eller fra Nordstand.

Arendal – Kragerø: Store firefeltsvei, nesten hele veien. Fra Arendal sentrum til Sørlandsporten.

Randaberg – Ålgård: Begynner med masse rundkjøringer, men fire-felt og stabile veier. Etter Stavanger sentrum blir veien rett og pen. Fra Ålgård til Moi er veien ujevn.

Veier man derimot venter på forbedringer er disse strekninger:

Randaberg – Bergen: Selv om E39 er blitt forbedret. Er det mange ideer på strekningen. Venter spesielt mellom Os-Bergen. Selv om veien er blitt forbedret på Stord-Fitjar.

Bergen – Trondheim: Forbedret stykkevis og delt, desverre ikke helhetlig. Derfor veldig varierende kvalitet på veien.

Fjelloverganger spesielt: Disse er blitt helt utelatt og nesten ikke vedlikeholdt.

Fylkesveier Generelt: Hvis de ikke er rundt sentrale byer eller distrikt. Blir de såvidt vedlikeholdt og ender opp i en bumpy-ride, eller stengt i flere månder av året, enten pga været eller standarden på overgangen.

Tunneller:  Er som oftest bygget og ikke sjekket. Etterskudd med oppfriskning av disse. Lyssetting og sikkerhetshull. Derfor blir mange stengt framover for oppgraderinger og vedlikehold. Noe som kunne ha vært gjort en stund siden, istedenfor utsatt.

Det er masse mer jeg kunne ha skrevet for å fått deg til å tenke. Fokusere og realisere hvorfor Oslo-gryta blir mot resten. Noe av det er realistisk. Spesielt med tanke på at det er fleste borgere der og de fleste store institusjoner er der. Men, for å være menneske. Så bør ikke disse elementene gjør at de får alle fordeler, men resten av landet ligger brakk. Det er ikke så seriøst. Desverre tar det lang tid før prosjekter og større planer blir satt igang. Som oftest med tre-delt nedbetaling og forskyving ikke minst også ender opp med ekstra forsinkelser selv etter at prosjektet er blitt utlyst.

Vi kan enten se på det hele som en forståelig prosses. Prossesen som viser at Oslo-gryten ofte får fordeler. Dette bør ikke ødelegge for oss som er boende i resten av landet. Vi bør ikke bli overkjørt av Oslo. Slik som har skjedd med Hardanger mastene og sykehusstriden i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Derfor bør man tenke seg om når man går inn i diskusjonen. Du kan bevise forskjellsbehanling samtidig som det er gode grunner til det og retorikk vil bli brukt fra begge leire. Ikke at dette er ubegrunnet. Vi bør alikevel være kloke, fokusere og tenke oss om. Vi vil alltid ha mer fokus på våres bosteder. Ikke minst også ønske å få mer. Regelverk og styresett gjør at det tar tid. Ikke bare statlig midler og fordeling. Det er direktorat, kommunale regelverk, fylkesråd, fylkesmann og øremerking fra storting. Derfor tar ting tid å bli ferdig. Du lager planer. Noen kommer videre til konkurranse utsetting. Da blir det budsjettert. Deretter etterprøvd. Desverre går av å til det ikke helt etter planen. Økonomiske overskridelser og deretter skittentøysvask. Offentlig skittentøysvask! Hvis du derimot leser i regionsaviser om klager om prioriteringer av sitt distrikt. Tenk at det samme står i Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidene, Adresseavisa, Aftenposten, Fredrikstad Arbeiderblad, Gjengangeren, Tønsberg Blad, Agderposten etc. Alle vil forsette å fokusere på sine distrikt. Vi vil alle ha mer i vårt distrikt. Noe annet ville vært merkelig. Eller unaturlig!

Det kan være og bør være at Oslo får en del. Som hovedstad, samtidig bør vi passe på at det ikke blir overdådig. Slik som mange andre land. Hvor kontrollen og det mest utbygde infrastrukturen er rundt hovedstaden og resten er toalt kaos. Det er slik vi mister tiltro til eliten og politikere.  Man kan ikke ha en standard for Oslo-gryta og en annen for resten. Samtidig som man vil fokusere og ha økt støtte til der det bor flest. Selv om kan aldri klare å fordele helt likt. Idealet skal alikevel være likhet fordi vi alle innbyggere har retter og ønsker. Derfor når vil skal velge representanter lokalt og nasjonalt bør vi velge mennesker som vil gjøre det beste for oss. Ikke bare oss, meg, men alle rundt oss. Uansett om det er på Svalbard, Ørnes, Ålesund eller i bydelen Vige i Kristiansand.