Har Listhaug utnevnt Beredskapsutvalget for å sikre seg mer makt til regjeringen ved en eventuell unntakstilstand?

Det har nå kommet frem at den Blå-Blå regjeringen og statsråd Sylvi Listhaug har opprettet et utvalg som skal se på den norske beredskapen ved kriser. Dette har vært kontroversielt og stilt spørsmål til. Den orginale loven som hun og justisdepartementet ønsker å fornye er fra 15. desember 1950. Dette er Lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold [beredskapsloven], som jeg vil fra nå av kalle beredskapsloven.

Til å med statssekretær Sveinung Rotevatn måtte gå ut med innspill i Aftenposten idag den 21. februar 2018 for å forklare situasjonen. Jeg er på langt nær en fan av Listhaug og Fremskrittspartiet. Likevel, vil jeg prøve å forklare med kynisme hva de prøver å oppnå. Denne loven er laget for både krig og unntakstilstand, om nødvendig gi kongen makt til å sikre sikkerheten og gi militære mer makt. Dette for å få forsyninger og sikre orden. Det som ville kalles for en unntakstilstand. Derfor, vil vår regjering nå i fredstid legge til rette og legge flere anordinger for unntakstilstand.

Siden, denne generelle loven fra 1950, nevner nødvendigheten av å transportere, delegere personer til både sivilt og militært arbeid om nødvening og sikre forsynering. At dette bør ses på som viktig, også på erstatning og sikring av justis og rettergang selv under unntakstilstand. Noe som bør anses som et viktig aspekt i rettslige subjekt og ikke la overmakten ta så kontrol. At den mister rollen som en rettstat verdig.

I utvalgets fremstilling, av hva de vil oppnå, så viser man at man har direkte ønsker om forandringer, dette for å gi mer makt; hvis det skulle bli en unntakstilstand. Slik som det blir beskrevet på nettsiden for utvalget:

«Det skal også vurderes om det ved siden av dette skal utformes en hjemmel for midlertidig å suspendere enkeltpersoners lovfestede rettigheter, eventuelt modifisere hvordan rettighetene må oppfylles. Dette gjelder situasjoner hvor ressursmangel og lignende gjør det umulig eller svært vanskelig å oppfylle dem, eller hvor det er behov for særlig raskt å kunne omprioritere ressurser. Bestemmelsen skal gi adgang til suspensjon eller modifikasjon av både materielle og prosessuelle rettigheter. Grunnleggende rettigheter innen helse skal ikke omfattes. Det må vurderes om en hjemmel for suspensjon mv. bør reguleres sammen med eller særskilt fra reguleringen som gjelder sektorovergripende fullmaktsbestemmelse. Videre skal det tas stilling til om reguleringen bør skje samlet i beredskapsloven eller gjennom flere fullmakts- og suspensjonshjemler i særlovgivningen» (Justis og Beredskapsdepartementet – ’Utvalg som skal vurdere endringer i beredskapslovgivningen’).

Dette vises til at lovhjemmelene fra 1950 ikke er tilstrekkelig og at man vil ta vekk personvernet og skrenke inn friheter under unntilstand. Dette er noe de vil redegjøre, men viser hva initiativet går ut på. Dette med å modifisere rettighetene og mulighetene til å innskrenke. Viser at man ønsker å direkte lage regelverk, hvor man tar vekk makten og tilintetgjør statsborgeren. Selv om situasjonen anses som håpløs og krise, så vil man i følge dagens lovgiving, avente regulering etter kongens eget befinnende.

Kongen har makt etter paragraf 18:

«Kongen kan gi nærmere forskrifter og treffe andre nødvendige tiltak til gjennomføring av bestemmelsene i denne lov. Myndighet etter loven kan delegeres til andre i den utstrekning det anses nødvendig for at lovens formål kan oppnås» (Beredskapsloven, 1950).

Slik at man ser at kongen kan gjøre nødvendige tiltak og delegere dette slik at vi sikrer forsyninger og militær kontroll ved unntakstilstand. Derfor, har vi, hvis vi har en klok og strategisk konge, muligheter til å sikre riket. Dette er om kongen har nok kløkt og visdom til utrette og ta valg i samråd med andre. Dette må i følge kunngjøres, hvis han ikke melde dette til Stortinget og da vil tiltaket ha 30 dagers gyldighet.

Derfor, kan man lure om man ønsker å gi regjeringen mer makt, for regjeringens egen vilje og skyld. Siden statsråder som Listhaug ikke stoler på rådgivere eller forskning. Det er bare hennes egne intiativ som gjelder. Så når man er egenråd, så vil et utvalg som dette kunne lage og korrigere, slik at man har mer rettigheter til staten og mindre som statsborger. Noe som er nyttig for mennesker som ønsker mer kontrol. Det er naturlig å stille spørsmål hvor mye makt vi vil gi en regjering eller de med makt. Selv om det kan være nødvendig.

Hvis man skal suspendere rettigheter, da bør også de med makten også ha direkte krav for tidseting og begrensinger. Noe tidligere folkevalgte har forstått. Derfor er beredskapsloven innskrenket. Slik at den ikke kan misbrukes slik som den brukes i disse dager i Ethiopia og Maldivene.

Jeg ville stilt spørsmål til utvalget om de ønsker å innskrenke makten til kongen, som de sitter i statsråd med og om de ikke stoler på kongens dømmekraft. Ettersom loven i dag gir ved unntakstilstand mer makt og rådighet til kongen. Noe som ikke bør ses bort ifra. Kongen burde også stille spørsmål til grunnlaget for å ta vekk makt fra ham. Slik at de folkevalgte ikke tar vekk hans muligheter til å være en buffer for å sikre folket mot mennesker som higer etter makt.

I slike situasjon som denne loven gjelder trengs det gode retninglinjer og klare. Ikke bare å ta vekk rettigheter fra befolkningen, men også økte fullmaktsbestemmelser. Dette kan gi regjeringen i en krise situasjon mulighet til ta mer makt og lage unødvendige unntakstilstander. Fordi regjeringen anser noe som et problem og vil ta tak. Derfor utskrive og sette i gang med lovhjemmeler som tar vekk de rettigheter man har som person. Dette fordi regjeringen er redd og ikke vet hvordan de skal håndtere en krise.

Rotevatn forsvarer utvalget med å si: « Regjeringa har eit ansvar for å førebu samfunnet på store og alvorlege hendingar. Det er vår jobb å spørje: Har vi dei virkemidla vi treng for å håndtere kriser raskt nok og på en god måte? Ingenting er betre enn om svaret er ja. Vi meiner likevel det er grunn til å sjå kritisk på vårt eige lovverk» (Sveinung Rotevatn – ’Er lovverket klart for framtidige kriser?’ 21.02.2018).

Ja, jeg er enig med Rotevatn, at regjeringen har ansvar, men det øverste ansvaret er kongen, siden mannen som godtar og offentliggjør en regjering. Derfor sitter kongen i statsråd. Dette handler om respekten for at vi er forsatt et kongedømme. Om regjeringen omgjør på paragrafene og spesielt på lovhjemmel nummer 18. Så tar de vekk makt fra kongen og til seg selv. Da vil vi kunne oppleve skremte statsråder som ønsker å gjennomføre unntakstilstand eller sette i verk unntakstilstand til egen vinning. Dette er worst-case scenario, men med den skremmende propaganda fra vår statsråd Listhaug. Man kan frykte det verste fra henne og likedan på tinget.

Derfor, bør man med aktsomhet fikse på noe som fungere, noe som har sikerhetskravet og som skal sikre de nødvendige ting i samfunnet i en unntakstilstand. Loven er fra 1950 og er gyldig idag. Den er ikke begrensende, men den gir liten makt til regjeringen og stortinget, men derimot gir mer til kongen. Noe som er bra, siden kongen er overhode og ikke de folkevalgte. De har egne kortsiktige interesser. Mot at kongen har tradisjon og kongerekken å respektere. Noe som sikrer langsiktig tenking og sikring av sitt kongedømme. Noe regjeringen ikke bør undervurdere. Siden de sitter der på nåde, men kongen er der på grunn av blod. Det er vidt forskjellig og gjør at avgørelsene fra en konge og statsminister kunne ha vært vidt forskjellige. Peace.