Sandberg: Har blitt Svarte-Per!

Per Sandberg må være i en intern-kamp på det mentale plan. Sandberg har virkelig vist en annen side av seg selv. Han har alltid vært arrogant og selvsikker, ikke bedt noen om unnskyldninger etter angrep på andre politikere. Sandberg har aldri hatt problem å ri en storm eller å ro seg unna. Denne sommeren har vært annerledes. Da har det kommet frem at han har fått seg kjæreste og samboer fra Iran, dette er Bahareh Letnes.

En av Norges største Islam- og muslim kritikere, Sandberg, nestleder i Fremskrittspartiet. Har vist en annen side av seg selv. Han er blitt plutselig vennlig ovenfor Iran, der litt turisme kan overrumple prestestyret i riket. Dette etter å ha vært på ferie med Letnes i Iran, der hun er fra og har flyktet fra som asylsøker.

Det som er særegent med Sandberg, er at han har alltid vært mot ikke-vestlige innvandring. Han har vært for alle mulig ekstra krav særskilt til flyktninger, innvandrere og asylsøkere. Han har stilt kritiske spørsmål og vært kvass for å skarpe inn deres retningslinjer. Derfor, er det særegent at en dame gjør at han forandrer sin posisjon og kanskje sin poltiske overbevisning, eller gjelder dette bare henne og han? Resten av oss må fortsatt følge strenge krav og reguleringer, men de har lov til å gjøre akkurat som de vil?

Jeg er for ett åpent samfunn, hvor etnisitet, tro og legning ikke skal ha direkte betydning for de krav som stilles til oss som borgere. Det er fint det, men det pleier å ikke falle i god jord hos FRPere, spesielt ikke slike som Sandberg, som henger på greina til Listhaug, Anundsen og Tybring-Gjedde. Siden han plutselig ikke ser sitt snitt, så er dette forholdet og reisen. Den er stikk i strid med det han selv har sagt og støttet i en årrekke.

Det som også er spesielt med dette og ferieturen er at han ikke meldte i fra til Statsministerens Kontor (SMK). Tok med arbeidstelefonen og hvem vet som har lekket til Iran. Når man ikke følger de sikkerhetskrav SMK har, da er man direkte uansvarlig. At han reiser avsted, uten å ha dette avklart som statsråd er direkte provoserende. Der han representere staten og er i regjerning. Dette er ikke en rolle man hopper ut i fra. Derfor har man særegne regler og retningslinjer for statsråder. Dette for å sikre riket. På grunn av dette må man være påpasselig og sikre seg selv. Å følge de krav som vervet gir de folkevalgte. Dette ser ut som en grunnleggende forutsetning som Sandberg ikke har føyd seg etter i sommer.

Derfor, er hele saken veldig pikant. Jeg er glad for å se den gamle mannen forelsket og reiser på heisatur til Iran. For vanlige borgere hadde dette på sett og vis vært greit. Da hadde en ikke misbrukt sin rolle, ja, kanskje støttet ett ille regime med økonomisk støtte ved å besøke dette. Man hadde også vært naiv i forhold til hvilke forhold det er under prestestyret. Akkurat som Sandbergs forsvar av Iran har vært etter reisen og i media.

Det er så altfor mange ting som er både genialt og tragisk i denne saken. Ja, et kjærlighetsforhold er vanlig en privat-sak, det samme er en ferie, men når du er folkevalgt og statsråd. Da har du helt andre krav til deg, enn en ordinær borger. Noe som bare er helt spesielt er at han, en muslim-kritiker og mot asylsøkere, har blitt sammen og bor med henne. Dette er bare noe som må kommenteres. Fordi dette viser at livet følger ikke lære. Selv om jeg ikke har problem at han har valgt dette, fordi det er sånn det skal være i samfunnet. Kjærligheten er grenseløs og den kan ikke følge noe skjema.

Hva som skjer videre, er enten så får Siv Jensen nok eller så gjør faktisk Erna Solberg noe. Hvis ikke så kommer det som i Listhaugsaken, at det kommer et mistillitsforslag mot statsråden. Som gjør at Sandberg mister rollen som statsråd, men blir værende på Stortinget. Der han mister retten til sensitiv informasjon som et regjeringsmedlem.

Hvis Per Sandberg trodde noe av dette var smart, så har han tatt feil. At en kritikker og kvass person som han. En person som har angrepet alle og rettferdiggjort ganske uspiselige handlinger. Skulle komme billig unna nå, ville være helt feil. Sandberg har alltid prøvd å belære andre og snakket om frykten for ikke-vestlige innvandrere. Nå bor han med en, det er fint og greit. Det som ikke er greit, er at det manglende samsvar mellom liv og lære.

Jeg er for at man ikke ser på etnistet og religion for sin livspartner. Det er fint at han har funnet henne, men da bør han også gå inn i seg selv. Se på sine egen politiske overbevisning og også beklage til alle oss som måtte kjempe mot systemet. Fordi vi har koner eller ektemenn fra ikke-vestlige land. Vi har måtte kjempe mot systemet og de krav som legges på oss. Fordi vi har forelsket oss og ønsket å dele livet med en ikke vestlig person. Noe som Sandberg nå gjør.

Det siste er at SMK, Solberg og Jensen må virkelig legge frem hva de tenker om statens sikkerhet og mulig overvåkning fra Iran. Hvilke konsekvenser dette har for hans rolle som Statsråd og om det har betydning at han ikke fulgte retningslinjene til SMK. Som stortingsrepresentant og statsråd burde han vite sin posisjon og sitt verv. Likevel, vil han heller være en privatperson i forhold til Letnes, men så lenge han er statsråd, så vil dette være prioritet nummer en.

Vi må nå se om dette vil få konsekvens. Men dette viser virkelig hvor viktig det er å handle korrekt og følge retningslinjer som blir lagt for en i en slik stilling som Sandberg har. Dette er direkte uansvarlig og man forventer mer an statsråd.

Ville FrP og Høyre, sagt det var ok for en AP statsråd til å reise med en tidligere asylsøker og kjæreste til Nord Korea uten å gi beskjed til SMK? Det tviler jeg på at de ville godta. Det tviler jeg virkelig på at de ville godta. Da måtte Arbeiderparti statsråden gå og beklage for det den hadde gjort. Likevel, skjer ikke dette med Sandberg. Han prøver å bøye seg unna.

Vi får nå følge med å se. Det er hyggelig at Sandberg har fått seg ikke vestlig kjæreste, men vil det har konsekvens for hans politiske tanker rund innvandring og asylsøkere? Vil det bli mer humant, eller gjelder det bare personer som er i hans nære omgangskrets?

Lurer også på hva han selv tenker eller har tenkt. Siden Sandberg er langt fra en person jeg har likt politisk. Likevel, glad for at han funnet kjærligheten. Ikke glad for at han har satt riket på spill og spiller likegyldig ovenfor hva Iran gjør. Det er kanskje som folk sier «kjærligheten kan gjør en blind». Peace.

Har Listhaug utnevnt Beredskapsutvalget for å sikre seg mer makt til regjeringen ved en eventuell unntakstilstand?

Det har nå kommet frem at den Blå-Blå regjeringen og statsråd Sylvi Listhaug har opprettet et utvalg som skal se på den norske beredskapen ved kriser. Dette har vært kontroversielt og stilt spørsmål til. Den orginale loven som hun og justisdepartementet ønsker å fornye er fra 15. desember 1950. Dette er Lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold [beredskapsloven], som jeg vil fra nå av kalle beredskapsloven.

Til å med statssekretær Sveinung Rotevatn måtte gå ut med innspill i Aftenposten idag den 21. februar 2018 for å forklare situasjonen. Jeg er på langt nær en fan av Listhaug og Fremskrittspartiet. Likevel, vil jeg prøve å forklare med kynisme hva de prøver å oppnå. Denne loven er laget for både krig og unntakstilstand, om nødvendig gi kongen makt til å sikre sikkerheten og gi militære mer makt. Dette for å få forsyninger og sikre orden. Det som ville kalles for en unntakstilstand. Derfor, vil vår regjering nå i fredstid legge til rette og legge flere anordinger for unntakstilstand.

Siden, denne generelle loven fra 1950, nevner nødvendigheten av å transportere, delegere personer til både sivilt og militært arbeid om nødvening og sikre forsynering. At dette bør ses på som viktig, også på erstatning og sikring av justis og rettergang selv under unntakstilstand. Noe som bør anses som et viktig aspekt i rettslige subjekt og ikke la overmakten ta så kontrol. At den mister rollen som en rettstat verdig.

I utvalgets fremstilling, av hva de vil oppnå, så viser man at man har direkte ønsker om forandringer, dette for å gi mer makt; hvis det skulle bli en unntakstilstand. Slik som det blir beskrevet på nettsiden for utvalget:

«Det skal også vurderes om det ved siden av dette skal utformes en hjemmel for midlertidig å suspendere enkeltpersoners lovfestede rettigheter, eventuelt modifisere hvordan rettighetene må oppfylles. Dette gjelder situasjoner hvor ressursmangel og lignende gjør det umulig eller svært vanskelig å oppfylle dem, eller hvor det er behov for særlig raskt å kunne omprioritere ressurser. Bestemmelsen skal gi adgang til suspensjon eller modifikasjon av både materielle og prosessuelle rettigheter. Grunnleggende rettigheter innen helse skal ikke omfattes. Det må vurderes om en hjemmel for suspensjon mv. bør reguleres sammen med eller særskilt fra reguleringen som gjelder sektorovergripende fullmaktsbestemmelse. Videre skal det tas stilling til om reguleringen bør skje samlet i beredskapsloven eller gjennom flere fullmakts- og suspensjonshjemler i særlovgivningen» (Justis og Beredskapsdepartementet – ’Utvalg som skal vurdere endringer i beredskapslovgivningen’).

Dette vises til at lovhjemmelene fra 1950 ikke er tilstrekkelig og at man vil ta vekk personvernet og skrenke inn friheter under unntilstand. Dette er noe de vil redegjøre, men viser hva initiativet går ut på. Dette med å modifisere rettighetene og mulighetene til å innskrenke. Viser at man ønsker å direkte lage regelverk, hvor man tar vekk makten og tilintetgjør statsborgeren. Selv om situasjonen anses som håpløs og krise, så vil man i følge dagens lovgiving, avente regulering etter kongens eget befinnende.

Kongen har makt etter paragraf 18:

«Kongen kan gi nærmere forskrifter og treffe andre nødvendige tiltak til gjennomføring av bestemmelsene i denne lov. Myndighet etter loven kan delegeres til andre i den utstrekning det anses nødvendig for at lovens formål kan oppnås» (Beredskapsloven, 1950).

Slik at man ser at kongen kan gjøre nødvendige tiltak og delegere dette slik at vi sikrer forsyninger og militær kontroll ved unntakstilstand. Derfor, har vi, hvis vi har en klok og strategisk konge, muligheter til å sikre riket. Dette er om kongen har nok kløkt og visdom til utrette og ta valg i samråd med andre. Dette må i følge kunngjøres, hvis han ikke melde dette til Stortinget og da vil tiltaket ha 30 dagers gyldighet.

Derfor, kan man lure om man ønsker å gi regjeringen mer makt, for regjeringens egen vilje og skyld. Siden statsråder som Listhaug ikke stoler på rådgivere eller forskning. Det er bare hennes egne intiativ som gjelder. Så når man er egenråd, så vil et utvalg som dette kunne lage og korrigere, slik at man har mer rettigheter til staten og mindre som statsborger. Noe som er nyttig for mennesker som ønsker mer kontrol. Det er naturlig å stille spørsmål hvor mye makt vi vil gi en regjering eller de med makt. Selv om det kan være nødvendig.

Hvis man skal suspendere rettigheter, da bør også de med makten også ha direkte krav for tidseting og begrensinger. Noe tidligere folkevalgte har forstått. Derfor er beredskapsloven innskrenket. Slik at den ikke kan misbrukes slik som den brukes i disse dager i Ethiopia og Maldivene.

Jeg ville stilt spørsmål til utvalget om de ønsker å innskrenke makten til kongen, som de sitter i statsråd med og om de ikke stoler på kongens dømmekraft. Ettersom loven i dag gir ved unntakstilstand mer makt og rådighet til kongen. Noe som ikke bør ses bort ifra. Kongen burde også stille spørsmål til grunnlaget for å ta vekk makt fra ham. Slik at de folkevalgte ikke tar vekk hans muligheter til å være en buffer for å sikre folket mot mennesker som higer etter makt.

I slike situasjon som denne loven gjelder trengs det gode retninglinjer og klare. Ikke bare å ta vekk rettigheter fra befolkningen, men også økte fullmaktsbestemmelser. Dette kan gi regjeringen i en krise situasjon mulighet til ta mer makt og lage unødvendige unntakstilstander. Fordi regjeringen anser noe som et problem og vil ta tak. Derfor utskrive og sette i gang med lovhjemmeler som tar vekk de rettigheter man har som person. Dette fordi regjeringen er redd og ikke vet hvordan de skal håndtere en krise.

Rotevatn forsvarer utvalget med å si: « Regjeringa har eit ansvar for å førebu samfunnet på store og alvorlege hendingar. Det er vår jobb å spørje: Har vi dei virkemidla vi treng for å håndtere kriser raskt nok og på en god måte? Ingenting er betre enn om svaret er ja. Vi meiner likevel det er grunn til å sjå kritisk på vårt eige lovverk» (Sveinung Rotevatn – ’Er lovverket klart for framtidige kriser?’ 21.02.2018).

Ja, jeg er enig med Rotevatn, at regjeringen har ansvar, men det øverste ansvaret er kongen, siden mannen som godtar og offentliggjør en regjering. Derfor sitter kongen i statsråd. Dette handler om respekten for at vi er forsatt et kongedømme. Om regjeringen omgjør på paragrafene og spesielt på lovhjemmel nummer 18. Så tar de vekk makt fra kongen og til seg selv. Da vil vi kunne oppleve skremte statsråder som ønsker å gjennomføre unntakstilstand eller sette i verk unntakstilstand til egen vinning. Dette er worst-case scenario, men med den skremmende propaganda fra vår statsråd Listhaug. Man kan frykte det verste fra henne og likedan på tinget.

Derfor, bør man med aktsomhet fikse på noe som fungere, noe som har sikerhetskravet og som skal sikre de nødvendige ting i samfunnet i en unntakstilstand. Loven er fra 1950 og er gyldig idag. Den er ikke begrensende, men den gir liten makt til regjeringen og stortinget, men derimot gir mer til kongen. Noe som er bra, siden kongen er overhode og ikke de folkevalgte. De har egne kortsiktige interesser. Mot at kongen har tradisjon og kongerekken å respektere. Noe som sikrer langsiktig tenking og sikring av sitt kongedømme. Noe regjeringen ikke bør undervurdere. Siden de sitter der på nåde, men kongen er der på grunn av blod. Det er vidt forskjellig og gjør at avgørelsene fra en konge og statsminister kunne ha vært vidt forskjellige. Peace.

Jeg håper en dag at jeg mister mitt Norske statsborgerskap!

Jeg håper en dag at jeg mister mitt statsborgerskap til kongeriket Norge. Det gjør jeg når vi er så kalde og uredelige, når byråkratene i UDI og UNE har så makt at de kan ta vekk alt folk eier og har, som de har jobbet for over ett tiår. Fordi de krever bevis som nesten er mulig å få tak. Det er ikke som de personene som har flyktet for flere tiår siden kom fra stater som var sterke-stater som hadde statsapparat som var velfungerende. For hvis det hadde vært slik så hadde de tatt vare på landet rundt landsbyen, søkt jobber i de større byene og stiftet familie i hjemlandet. Dette er det byråkratene og den blå-blå regjeringen glemmer med de nye krav og retningslinjer. Festung Norwegen!

Jeg håper en dag at jeg mister statsborgerskapet mitt, når staten på ingen tid eller uten tanker på konsekvenser kan sende mindreårige flyktninger til krigssoner uten å tenke på konsekvensen. Dette til land vi selv ikke vil sende soldater til, vi kan sende droner og bombe-fly, der vi bombarderer byer i stykker og ødelegger fabrikker, men vi vil ikke sende Hansen ned med gevær og skuddsikker vest. Han skal sitte i en by i Norge, spise brødskive med gulost og meierismør. For hvis ikke klager han på at Omar eller Hussain har fått jobb på Kiwi, fordi det er et problem.

Jeg håper en dag at jeg statsborgerskapet når man i sin retorikk snakker om at de skal yte og tjene landet, samtidig som deres krav til opplæring og fagkunnskap økes. Der søknader blir dobbelt så dyre over natten. Deler av meg ønsket at dette hadde skjedd med bensinavgiften eller NRK lisensen. At den hadde doblet over natten, da ville det blitt harnisk og regjeringen hadde blitt kalt inn på teppet. Kongen i Statsråd måtte ha blitt informert om den nye krisen. Siden de Blå-Blå har «over-natten» doblet søknads-gebyret på familiegjenforening fra ca 4000 til 9000,- Slik at man sikrer seg at færre har råd til å søke. Fordi man ønsker ikke ha utenlandske statsborgere som ektefeller eller at en barn fra fjerne Østen. Det er farlig det.

Samtidig synes Listhaug at vi har misforstått, at vi som klager på innvandringen ikke skjønner hva de gjør og hvorfor. Det er fordi staten ikke skjønner hvor hjerte eller hensynet til medmenneske ligger hende? Deler av meg ønsker at jeg ikke hadde hatt Norsk statsborgerskap når den stat jeg tilhører har så lite hjerte, så lite skjønn og forståelse for de konflikter og tragedier som mennesker flykter fra. Deler av meg ønsker at for alle disse som gjør det vanskeligere for flyktninger og asylsøkere, må en gang selv flykte og fortsette å flykte. Fordi vertsnasjonen godtar plutselig ikke kyniske kalde Nordmenn; ettersom de aldri lot flyktende Afghanere eller Somaliere få bosette seg her etter tiår med intern borgerkrig. Det hadde vært rettferdighet. At om vi kom i intern konflikt eller uår, å måtte ha flyktet. Da de ikke ville gi oss ly for granater eller soldater med AK47. Det er som de Nordmenn som tenker slik, at uhellet kan hende oss eller ikke skje oss.

Det er på tide å våkne og tenke, neste gang kan det være oss, neste gang kan det være deg! Neste gang kan det være din slektning eller kamerat som er i ilden. Vil du da la dem lide eller vil du tenke på neste korsvei er det mulighet for ly? Det er historieløst å tenke annerledes. Naivt og brutalt, javel, da må man legge opp slik at det blir integrering nå og ikke bare fokuserer på hvordan man skal sende ut mest mulig. Finne system og legge til rette for at de kan bli borgere. Slik at de kan bli stolte av å ha et Norsk pass og være Norsk Statsborger. Fordi jeg som selv er etnisk Norsk, som er langt fra stolt av å være Norsk statsborger nå om dagen. Nå som de Blå-Blå er like bedrøvelige som UKIP, Front Nationale og Geert Wilders på speed, bare med norsk politisk uttrykksform og ubalansert retorikk. Peace.  

Blått en dag, så vil FrP vise ydmykhet, men ikke idag!

I VG i dag den 7. Oktober 2016

I disse dager med statsbudsjett så klager Fremskrittspartiet på de mindre støttepartiene og deres ønske om gjennomslag på sin politiske rammeverk før forrige valg. For Venstre er dette miljø-spørsmål og Kristelig Folkeparti er dette direkte familie og inkluderingspolitikk.

Det er ironisk og usaklig av FrPs Fylkeslederne å klandre på størrelsen til KrF og Venstre når de selv ikke er så veldig store selv. Dermed må de bøye kne og be om saklig forhandling for å få gjennomslag, selv om de er regjering. De regjerer, men på tillit fra støttepartier som ikke har ofte nok i denne stortingsperioden for mitt vedkommende vist mistillit til Statsråder eller Ministre som har opptrådd feil i forhold til regelverk og prosedyrer som øverste instans i kongeriket.

FrP, det store mektige og allvitende FrP som har politikere som ikke trenger forskning eller nok folkelig støtte til å sitte regjering har i denne perioden og inntil valget 29 mandater av 169 representanter på Stortinget. Venstre og KrF har 19 stykk. Disse er små-parti som har nærmere 4-5 % og vil totalt være ca. 8%-10% av valget om jeg husker rett. FrP er derimot 15%, men direkte en del av regjeringen, en mindretalls regjering hvor Høyre som den store aktøren som har 48 representanter. Disse kommer ikke med hån og kvasse ordelag for sine mindre samarbeidspartnere i regjeringen, akkurat som de vet at deres eksistens uansett om de er størst er på samspill med FrP, Venstre og KrF. Noe FrP ikke klarer å godta.

FrP vil bare være best, for folk flest, altså disse 15% som skal naturligvis fortelle oss alle hvordan vi skal ha og siden de andre er mindre så skal de bare lye uten stille spørsmål fordi de er mindre. Det FrP sine menn og kvinner som taler imot 4-5% partiene som gir dere mandat til å være i regjering. Dere ville ikke vært i regjeringen om KrF og Venstre ikke hatt gitt dere mandat og dere hadde gått inn med en intensjonsavtale før dere hadde første samling med Kongen i Statsråd. Dette er så lett å glemme alle disse årene etter dere tok makt?

Dere tror dere tok makten, gjorde dere ikke vel? Dere fikk den, men for en pris fordi KrF og Venstre trenger ikke dere, det er FrP og Høyre som trenger støttepartiene. Dette har enten fylkesmennene og fylkesrepresentantene i FrP glemt eller vil glemme fordi de vil styre med sitt ca. 15% over oss 100% og samtidig klandre disse som er ca. 10% mandat på Stortinget. Jommen, sa jeg smør!

Blått, en dag for FrP. På tide å ta dere sammen og skjønne at dere lever og har makt på grunn av tillit fra A= Folket, B= De som stemte på dere og C= For alle de som ikke stemte på dere!

I Dagbladet i dag den 7. Oktober 2016

Det er en underlig verden for FrP, en verden de ikke kan fatte ettersom de har glemt de dagene de klandret alle regjeringer for bomavgifter, prisen på tobakk og alkohol. Disse dagene er glemt i sorgens kapitel hvor en anser seg selv som hersker selv om en egentlig er i saklig mindretall selv og trenger tillit, mer nå enn aldri. Om FrP håndterer dette stygt, bør Venstre og KrF regelrett torpedere statsbudsjettet for å vise misnøye med den markante holdningen i FrP. Små-Høvdinger som tror de konger og de ikke en gang ser at forskjellen på FrP i størrelse og de to støttepartiene ikke er så store.

Størrelsen på partiene sammenlagt i mandat er 10 representanter og de burde respektere det de gjorde når de gikk i forhandlinger for å bli mindretallsregjeringen. Det fylkeslederne i FrP ikke forstår at de ikke er direkte flertall og kan kjøre igjennom sine saker uten støtte. De virker naivt å tro at de har hele folket bak seg, når de selv ikke flere 1 av 10. Det er ikke majoritet eller flertall.

Slik som FrPs Leif Eriksen fra Østfold eller FrPs Johan Aas fra Hedmark tror de er konger og regenter allerede uten å tenke på de vesentlige faktorer som spiller inn. Jeg vet dette er mye å be om, siden det er ikke i FrPs natur noen plass. På tide å bli litt ydmyke og åpne å vise skjønn. Jeg vet at dette vil være kunststykke som å få en bikkje til å spille Mozart, men likevel man kan ønske saklighet og forhandlingsvilje av et parti som er i dundrende mindretall.

Om dette hadde vært i Arbeiderpartiets storhets med over 50% av alle mandater i Stortinget, så hadde den holdningen til FrP gitt mening. Men ikke nå, man tror man er sjefen uten å forstå at man er der fordi støttepartiene gav dem muligheten. Det de ønsker tilbake som dere kjøpte med å ta makten er betalingen for at dere sitter på tronen og disse støttepartiene kan vise til at det verdt å gi dere dette. Slik det er nå. Så er det sannelig ikke slik. Dere vil regjere, men ikke akseptere grunnlaget for deres regjering.

Blått en dag, så vil FrP vise ydmykhet, men sann mine ord, det vil ikke være i morgen.

Motsvar fra en som stemmer på ett Mikke Mus parti – Å ønsker at partiet hans gjør litt ‘Mickey Mousing’

I disse dager leser jeg og leser jeg enda mer om hvordan Venstre (V) og Kristlig Folkeparti (KrF) er Mikke Mus parti. Små dritt partier som bare ødelegger for Fremskrittspartiet (FrP) og Høyre (H).

Når jeg leser at Venstre herjer så lurer jeg på hva Tybring-Gjedde forventet av demokratiet vårt (Nettavisen, 2015). Har han glemt hvordan han gikk til angrep på Arbeiderpartiet og samarbeidspartnere Sosialistisk Venstreparti(SV) og Senterpartiet (SP). Der måtte innimellom AP godta økende bondeoppgjør og lokalpolitisk ideer fra Senterpartiet, å andre viktige kampsaker for SV.

Så når velgerne er nå sinte og frustrerte over Venstre og KrF så burde de klare ved neste valg å få flere representanter og kanskje flertall uten støtteparti. De trenger 84,5 representanter. For å ha 50% av stemmene og dette ville være totale på 169 representanter som velges ved valget til Stortinget.

Høyre har etter forrige valg: 48 representanter.

Fremskrittspartiet har etter forrige valg: 29 representanter.

Dette er tilsammen: 77 representanter.

Venstre har: 9 representanter.

Kristligfolkeparti: 10 representanter.

Totalt blir dette 19 representanter.

Noe som blir 77 for dagens regjering.

Støttepartiene er 19 idag.

Dette blir 96 representanter, noe som gir klart flertall noe en regjering trenger.

Så jeg blir provosert når jeg som en Mikke Muser blir kalt for ett dritt parti. Litt ønsker jeg at mine forbundsfeller gir misttillit til den mest udugelige ministeren siden Victor Norman(Høyre), husker dere han? Ja, jeg snakker om Anundsen(FrP) som ikke skammer seg over å bryte avtaler og holde tett. Som spiller egne spill og spiller konge på haugen. Ikke noe slags medmenneske en gang slik som Storberget (AP) i samme posisjon. Greit at Kristin Halvorsen(SV) var en forferdelig minister under forrige regjering, men ingenting mot Anundsen som står i full storm å klager på alle under en, enn å seg selv litt i speilet.

Men jeg er blitt godt skolert. Du skal elske dine fiender. Vise det andre kinnet til. Hvis fienden skyter og du skyter. Hvem er egentlig den gode? Å hvem er den onde? For den som blir truffet av streifskuddet har det ingenting å si. Du blir skutt av ei kule og skadet. I en slik sammenheng er det egentlig det samme hvem som skjøt!

Så hva er min ide. Istedenfor å felle denne regjeringen. Noe som egentlig støttepartiene har mulighet til. Støttepartiene kan løse dette på bedre måter enn det. For å lære noe til disse nye ved makten og vise hva en kan gjøre.

Det har seg slik at et handler ikke om hvordan kort man har på hånden, men hvordan man spiller dem.

Bondevik II regjeringen:

“Mindretallsregjeringers behov for å søke støtte hos andre på Stortinget kan gi mer langsiktighet? Det er en utradisjonell tanke. Maktutredningen (1998-2003) pekte på det stikk motsatte:

«Mindretallsparlamentarismen styrker Stortingets muligheter til å overstyre regjeringen og underminerer regjeringens evne til å sørge for langsiktig stabilitet i politikken. Den fører til at Stortinget griper inn med større tyngde i selve den utøvende makt»” (Kommunal-rapport 2014).

Derfor istedenfor å gjøre som KrF og Venstre har lovet i avtalen. Siden FrPs sine ministere ikke vil følge avtaler og regjerer på egenhånd. Bør Venstre og KrF la alle saker i perioder gå direkte inn til Stortinget og søker om ekstra støtte, uten å vite om støttepartiene vil godta lovene eller reformene, kamp-sakene eller saksgangen til regjeringen. For å la dem kjempe om gunst å jobbe på egenhånd. Uten støtte. La dem seile alene med sitt mindretall.

Siden vi er jo en del av Mikke Mus partier som ikke har regjert siden Jan Pettersen, Bondevik og Sponheim hadde makt med støtte fra FrPs Carl I. Hagen. Nå lærer FrP kanskje en lekse. De kan ikke leke med makt. Det lærte også Jens Stoltenberg nektet kongen å dele ut krigskorset i 2011. Da tok han for mye makt å lekte presidental regent og ikke statminister som regjerer i kongen i statsråd. Som vi skal være stolt over.

Dette bør FrP spesielt innse og også alle internett trollene på Nettavisen, VG og Dagbladet som karakterisere Venstre og KrF som malplasserte mini-partier som bør gå til helvete for å gjør livet vanskelig for FrP og Høyre. For sannheten er enkel. Vensre og Kristligfolkeparti kan om de vil. Gjøre livet deres enda mer vanskelig. De kan brenne broene og la FrP og Høyre bygge en ny bro over eleven Kwai.

Så om Venstre og Kristligefolkeparti er smarte. Så kan de torpedere regjeringen. Ikke gi mistillit til Anundsen uansett hvor ubegripelig lite flink han er og hvor lite skjønn han klarer å vise. Hvis dette hadde vært en avis-artikkel så hadde sikkert kastet denne også inn i flammene, fordi han er så sykt forståelse full om andres meninger.

Mikke Mus partiene kan om de vel. La ting gå sakte, få regjeringen til å oppleve at deres reformer og lovendringer ikke blir gjennomført. Sakke ned farten på arbeidet. Ikke at jeg ønsker regjeringskrise eller få Arbeiderpartiet sine 55 representanter sammen med SV sine 7 representanter og 10 representanter fra Senterpartiet. Som med sine 72 representanter ikke har nok til å kunne ha flertall heller.

Jeg har skrevet nok nå til disse trollene som har irritert med i dagesvis. Som en mann som hører til ett såkalt Mikke Mus parti la meg si dette til slutt: Mickey Mousing var betegnelsen i begynnelsen på sammenhengen mellom lyd og bilde – slik som de første tegne filmene til Walt Disney – der musikken vil reagerer til handlingen i selve klippet.

På tide at Erna Solbergs samarbeidsregjeringen mellom Høyre og Fremskrittspartiet, får smake sin egen medisin når man ikke følger spillereglene. Å klager på støttepartiene! Så bør de kanskje få en smekk. Selv om en er blitt lært å behandle og ta det andre kinnet til. Men kanskje vise disse trollene og lære dem hva ubetydelig i politisk sammenheng betyr for noe. Å være ett møkkaparti og jeg vil at de skal gjøre litt Mickey Mousing. Så mens regjeringspartiene spiller opp musikken. Da kan de endelig oppleve ingen handling fra sine støttepartier. Siden de er jo tross alt bare Mikke Mus partier.

Regner ikke med at mange vil like dette og like mange vil hate dette. For å si det slik: jeg har ikke likt hvordan det partiet jeg har stemt på hele mitt liv er blitt karakterisert. Jeg har ikke kanalisert hva jeg tenker om FrP og deres menneskesyn: det eneste jeg vil si nå på slutten. At jeg synes FrPs menneskesyn er forkastelig. Enn så lenge kan støttepartiene gjøre at Kongeriket Norge har Høyre og Fremskrittspartiet i regjering.

Får se hva de folkevalgte vil gjøre som representanter for folket. Hadde vært gøy om virkelig støttepartiene hadde gjort det enda vanskeligere for regjeringen. Slik at de ikke bare må forklare seg i ekstra høring, men må legge alt ut for høring og bli nedstemt. Det ville vært briljant! Ønsker dere alle troll ute på Nettavisen, Dagbladet og VG. Som bør ha større forståelse for Venstre og Kristeligfolkeparti, ikke kalle dem nedlatende for å bruke sin mulighet til å spille spillet. The Wires Omar Little sa «It’s all in the game» og det stemmer i denne sammenhengen. Så la oss kaste terningen, sende torpedoen og gi regjeringen litt mer arbeid. Slik at ministre ikke er like hoven og arrogant som Anundsen. Peace.

Lenker:

Kommunal Rapport: http://kommunal-rapport.no/blogg/mindretallet_styrer_best

Nettavisen: http://www.nettavisen.no/nyheter/tybring-gjedde—regjeringen-gar-av-hvis-venstre-fortsetter-a-herje/8539868.html