Hvorfor er våre Stortingsrepresentantene så godt betalt? – Når de skal representere oss!

Stortingerepresentantene vi har i dag er så godt betalt, det er ikke merkelig at man blir yrkespolitiker. Det er jo bedre arbeidsbetingelser, lengre ferier og litt offentlig kommunikasjon, som du også kan hyre inn folk for å ta for deg. Hvis ikke så ordner parti-apparatet dette for deg. Det er visse Stortingsrepresentanter jeg ikke har sett eller hørt i fra siden de valgt inn. Samtidig så får de sin gasje.

Nå er det på nytt lønnsøkning for Stortingsrepresentantene, de skal få lønnsøkning på skarve 28,000 kroner fra 2017. De går fra å ha 928,000 i årslønn til å ha 956,000 i 2018. Fra 2016 til 2017 gikk de opp med 22,000 og total fra 2011 hvor de tjente 750,00 til nå å ha 956,000. Så kan du regne at de på et ti år har gått opp i lønn 200,000,-

Det er en fin lønnstigning. Tviler på at andre, utenom de som har fått skattelette og rike baroner som støtter politikere har fått slik rekordvekst. Samtidig har ikke betingelsene bedret seg for folk flest. Det er snakk om kutt i sykelønnsordninger, arbeidsledighetstrygd, pensjonsordninger også videre. De som har minst skal miste det lille de har, mens de som allerede har alt. Skal få litt til.

Til sammenligning så har den statistiske lønnen i statsforvaltningen vært på ca. 558,000 (46,500×12) i 2016 og 576,480 (48,040×12) i 2018. Så det er et svært lønnsgap. Om man ser på kommunale sektor så er lønningene litt lavere, i 2016 var de 474,000 (39,500×12) mot 485,040 (40,420×12) i 2018. Da ser man at de kommunalt ansatte, de som jobber i kommunal sektor har halv lønn av det stortingsrepresentantene har i året. Dette er på gjennomsnittlig inntekt fra SSB. Der jeg har ganget gjennomsnittlig månedslønn med 12 måneder.

Dersom man ser på dette grunnlaget så skjønner en urimeligheten. Fordi en stortingsrepresentant er der for å representere oss. De er der for å representere folket, ikke bli rike eller berømmelse. De er der for å ta avgjørelser og lage lover, regler og legge grunnlaget for samfunnet og den strukturen som vi befolkningen behøver. Hvis de vil bli rik så får de drive i privat virksomhet og business. Ikke drive politikk. Politikere og representanter skal representere oss. De er der istedenfor oss, siden vi alle ikke være der.

Derfor er det utilgivelig at de skal berike seg på den oppgaven. Der de representere oss. At de skal ha dobbel lønn av det gjennomsnitts kommunalt ansatte har. Dette er urimelig og griskt. At de på et ti år har fått 200,000 kroner mer i årslønn. Ikke merkelig at folk vil bli stortingsrepresentanter da. De får jo både god hyre og god gasje. Hvem vil ikke ha dette?

Disse representantenes lønninger blir ikke representative for den ordinære lønnstaker. Den blir mer for det høyere lag av samfunnet og blir et moderne adelen. Representantene med slike lønninger fjerner seg fra befolkningen og blir rikere. Dermed ikke ser problemene med konjekturene eller inflasjonen. Ei heller de trusler mulige skatter og avgifter har. Siden de som representanter har råd til det likevel, uten noen konflikt ved deres egne pengebok.

Dette er helt elementært. Likevel helt fjernt. At dette ikke har skapt reaksjoner. De tjener svære summer for å representere oss. Ikke for egen gevinst. De er det for befolkningen og det fylket de representerer i sammen med parti. De er ikke der på kontrakt for Orkla, Aker Seafoods eller Telenor.

De er der for å representere oss. Ikke for å bli rik. Da bør de finne en annen geskjeft. Da bør de heller jobbe i det private næringsliv. Dette er jo bare helt feil. Peace.

Dagens politikere på Stortinget er så arrogante!

«Min arroganse er helt ekte og absolutt. Den har ikke den lille nyansen som kommer av usikkerhet. Jeg vet jeg kan mye, og legger ikke skjul på det» – Johan Galtung

Den dag, den tvil og den stormende vind over landet, der Stortinget hadde lyttet til lokalbefolkning og ønsker, ikke minst også sådd tvil om sine egne vurderinger. Så hadde kanskje låten hørtes annerledes ut. Vi har mange arrogante sjeler på tinget. De regjerer og råder over kongeriket. Der de setter standard for opptreden og for vår harmoni.

Stortinget skal representere oss, men sannelig slik de opptrer nå om dagen. Så må jeg presisere, de representerer snart bare seg selv. De er ikke en skikkelse av folket eller en del av oss.

Jeg er selv norsk statsborger og etnisk norsk, men snart tenker jeg må greie ut om livshistorie, slik at jeg er sikker på å få lov til å bo landet. Kongeriket er ikke lengre sikkert for noen. Før eller siden kommer UNE og UDI å sier at du må vike i fra oss og sende dere på dør. Uansett om de har vært her i 10, 15 eller 20 år. Det betyr ikke noe. Kongeriket regjerer med sine sterke klør og kvasse sverd. Der en over landet bare bryter vennskap, familier og arbeid. Det kan jo være neste gang meg som ikke opprettholder kravene ettersom jeg ikke har fulgt A4 modellen til partiet Høyre eller Fremskrittspartiet.

Vi vet heller ikke hvordan strukturen virkelig vil være, om det vil være fungerende sykehus. Lokale sykehus er snart saga blott. De er bare skur med treskemaskiner, mens legene må flykte til sentrale sykehus hvor det ikke er nok senger eller nok spesialavdelinger å hyre de til. Fordi å ha lokale akutt og beredskap er for dyrt, det billigere at distrikts Norge dør. Det er arrogansen. Det er Bent Høies ideal, så lenge Stavanger er konge, så er det ikke så nøye om folkene i Dalane eller Lister stryker med. De er ikke så viktige. Akkurat som i Møre hvor det er også problemer mellom byene om hvem som får beholde hva. Skal sykehuset ligge i Ålesund eller i Kristiansund?

Så er det Jan Tore Sanner. Som så gjerne vil beholde sin prestisje og presisere at reformen om sammenslåinger av kommuner har pågått over tid. Kommune og fylkes Norge skal skje, om så alle befalinger skjer fra det lukkede rom. Det er ikke viktig om lokalbefolkning har stemt eller ikke stemt. Om valg og kommunale organer er tvilende til om konklusjonen er korrekt. Ei heller om Christensens Frivillighetsprinsipp fra 1990-tallet blir sendt på dør. Det er ikke så nøye, så lenge som at Sanner har sannelig gjort noe. Så stolt han kan være at han har tvunget lokalkommuner og fylker i sammen. Der han ikke redegjort for de nye forordninger eller gitt tid for de ansatte eller representanter lokalt klar over de nye krav. Samtidig som staten og stortinget beholder all makt, mens nye organisering gir flere spørsmål og oppgaver uløste. Det er stoltheten og hovmodet.

Arrogansen og likegyldighet fra sentralt hold er så stort. Der en skal tvinge og legge ned, uten å komme med konkrete erstatning. Dette er det Høyre og Fremskrittspartiet holder på med. Denne overkjøring og unnlatende holdning til bygde Norge, distriktene og til lokalvalg. Der en uten seriøs vurdering av konsekvenser vil sende syke nyfødte i flere timer med helikopter og ambulanse for å spare usle penger. Hva om livet går tapt når det var mulighet for et år siden å bli reddet? Vil den Norske stat dekke for familiens tap av sin nyfødte? Vil Høie kondolere og be i ærbødighet for sin overtredelse?

Hva om det er meg neste gang eller noen andre som kjenner? Jeg kan ikke vite eller forstå hvordan saksgang eller ettersyn staten lenger har? Om noen ting i denne verden virkelig er foreldet eller om du tilhører en viss gruppe, så er du aldri sikker. Om du har gjort feil en gang, så vil aldri staten tilgi deg. Men hvis du er en av oss, så kan du gjerne jukse litt og slippe unna. Slik som visse politikere som ikke tør vise sin inhabilitet eller sine verv. Siden de vil ikke vise sine tilknytninger som gjør at deres valg bli annerledes enn om de ikke hadde venner i NHO eller har jobbet for større finansielle konsern. Fordi de er en del av oss, de representere oss bare. Da er det så greit. Det er dette som er så arrogant.

Jeg klarer ikke lenger å bare se på det kalde kyniske Norge, det falitte og dårene som styrer med jernhånd, uten å tenke konsekvens eller realiteten, akkurat som all privatisering er positiv. Annet for de som driver aksjeselskap og investerer i den form for bedrift som kan ta over staten. Gi styring til selskap som jobber for profitt istedenfor å levere dag ut og dag inn for de velferdsgoder vi i teorien skal ha. Der felleskapets skattepenger ikke skal ende i skatteparadis, men omfordeles slik at pleiehjemmet, sykehuset eller skolen være i okay stand og klar for de som trenger det. Ikke være der for at Hansen skal tjene seg søkk rik på nødvendig tjeneste som alle trenger.

Men, det er jo det Høyre og FrP ønsker, et kaldt lite inkluderende Norge som er skapt for store internasjonale selskaper, men ikke medmennesker. Der det er lengre til tillitsvalgte, til de folkevalgte og lengre til de tjenester, både du, jeg og alle trenger. Om det er på Kløfta, Torsken eller i Sirdal. Er ikke så veldig nøye, det du skal vite at med denne politikken, så bør du ha bra telefon-tid, kunne ringe staten og nye kommunen. Fordi det er for langt til nærmeste kontor. Til nærmeste sykehus er det cirka 2 timer eller kanskje 3 ettersom hvor du bor. Toget vil drevet av polske leilendinger som ikke kunne ha råd til bolig. Sykehjemmet er drevet av «Accus AS» som har innleid personal fra Adecco og drives av konsulenter. Kommunestyret vil være langt vekke og nesten ikke synlig i avisene. De blir borte på hovedsenter langt av sted ikke nær der de representerer. De får også mindre makt siden kommunene og slikt får totalt sett mest øremerkede midler.

Stortinget har vist lite tillit til lokaldemokrati, lokale kunnskaper ei eller tiltro til å desentraliserte institusjoner, det har kanskje med å gjøre at disse menneskene er helt i sentrum og ikke trenger å tenke på hva som måtte skje eller skulle skje. Så lenge de kan se tilbake at jeg hadde ansvaret og jeg reformerte noe. Det er slik det virker. At sentralisering skal være innsparende og at privatiseringen skal være sparende på staten er ideologien. Fordi disse menneskene vil ha en liten stat, men samtidig vil de ha all makt. Det er fascinerende og skremmende. Denne arrogante leder-stilen til dagens Stortingspolitikere. Fader, det er arrogant.

«’Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv! Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der å glemme!» (Arnulf Øverland – ‘Du Må ikke Sove’ – 1937).

Peace!

 

Hvorfor ministre bør høre og ta til seg vitenskap; ikke klippe og lime etter eget befinnende; en Minister skal tjene sitt departement og borgerne, ikke sin egne ideologiske oppfatning eller parti; da kan ministeren gå tilbake til Stortingsbenken!

Det har den siste tiden gått en storm rundt Statsråd eller Minister Lishaug etter sine holdninger og bruk av vitenskap. Jeg skal ikke fokusere på henne direkte fordi jeg vil ikke bruke min tid på politikere som ikke ser mennesker, men som bare ser problemer. Det er derfor jeg vil ikke ta saken som omhandler Minister Sandberg som ikke har brukt vitenskaplige resultater rundt lakseproduksjonen.

Et departement som har en statsråd eller minister skal innenfor sitt fagfelt og sin del av statsforvaltningen tjene folket med de tjenester og lovverk som gjør dette til en “usynlig” del av hverdagen. Ettersom regelverket og lovverket til departementet skal revideres og gjøres nyttig for samfunnet idag. Derfor når en reviderer lovverk og statsapparatet, eller byråkratiet, så må dette skje sakte og rolig, fordi alle grunnlag og alle aktører som er involvert skal få sitt innspill inn for å gjøre best mulig avgjørelse for departementet og statsråden. Dette gjøres også ved å ha eksterne rådgivere, forskere og konsulenter.

At en skal helhetsvurderinger da gjelder det å utføre dette med aktsomhet og sikkerhet. En statsråd kan sin egne politiske mening og sin egen ideologisk tankegang. Dette har alle personer rett til å ha, men som Minister og Statsråd gjør at at de valg en tar, er større enn en selv. Om statsråden vil ha en brødskjeve med brunost og makrell-i-tomat, så er det greit, det er statsrådens eget personlig valg om hva statsråden synes er best. Men, om statsråden skal velge å ratifisere sofistikert regelverk fra den Europeiske Union (EU) eller de Forente Nasjoner (UN) så må dette bli gjort i sammenheng med gjeldene regelverk, grunnlov og også med støtte fra Stortinget. Statsråden kan ikke bare sette igang uten å spørre en sjel. Det handler om etiske og rammene rundt å være en minister. Personen kunne velge pålegg på skjeva uten å spørre, men om du skal forandre departementet så trenger enn rådføring og grunnlag for alternativet som blir brukt.

Et departement og minister er ikke der for en egen fortjeneste. Selv om Ministeren kan gjøre det for ens karrière, grunnen til at en er en del av statsapparatet skal også være for å tjene staten og representere folket. Dette gjør at de valg som gjøres som minister og representant i Stortinget, bør ikke være bare en ideologisk eller parti-politisk avgjørelse, men i tanken for at det skal være for å forbedre Norge. Det samme er det for Departementet som en Minister eller Statsråd styrer.

Å lede ett departement er ikke som å være i private næringsliv. For i det private næringsliv gjelder det å bruke reguleringer, næringsgrunnlag og skape mer profitt for butikken/kjeden eller konsernet. Når en leder i næringslivet tar avgjørelser for å levere best mulig for sine aksjeeiere og for å tjene mer penger på forretningene som blir gjort.
Det en gjør når man leder ett departement er å tjene denne og skape bedre muligheter, lede til en bedre stat og for alle borgere av denne staten. Departementet er der for å gjøre det enten bedre å drive industri og skape forutsetninger for at industrien skal skape flere jobber og bedre produkter enn de produsere i Danmark og Sverige. Det vil være som en minister for Næringslivet ikke ser til at det har vært vitenskaplig grunnlag for bruken av Stevia i drikkevarer eller mat istedenfor sukker. Hvis det var rapporter og forskning som sa at Stevia var mer kreftfremkallende enn sigaretter. Da hadde man forventet at Ministeren for Næringsmiddel departementet og Helse Ministeren hadde gjort noe for å stoppe bruken av Stevia av produkter og import av produkter som inneholder Stevia. Da ville vi gått tilbake til bruke sukker og andre lignende søtnings-middel istedenfor Stevia. Jeg sier ikke at Stevia er Kreftfremkallende, dette er bare et eksempel, nøkkelordene er  “hvis det var”.

Det er dette vi forventer av våres departement og Minister som vi har. At de bruker vitenskapelige fakta og rapporter for å bedre statsapparatet, lytte til direktorater og andre aktører som jobber ved de fagfelt som det angår. Samtidig ikke bruke sin første og beste argument eller vurdering for å gjøre arbeidsdagen for ministeren lettere. Fordi å være minister eller statsråd skal ikke være en enkel jobb.

En Statsråd skal både representere departementet, være en representant for folket og også for sitt parti. Det er mange hatter og ett hode. Til tider vil det være vanskelig å vite hvilken som gjelder for den rollen en minister har. Det som er essensen for valg som en statsråd skal ta, er at den skal tas etter råd og etter redegjørelse før en tar en beslutting. Det skal ikke tas like lett som middagen, skal vi ha torsk eller laks i kveld? Den skal tas med tanke på alle aktører, borgere og gjeldene lovverk for den avgjørelsen som gjøres. Det skal ikke være en hurtig og kjapt valg. Fordi da kan svekke lovverket, svekke reguleringsgrunnlaget for staten og for de det angår.

For om en Minister skal ta ett valg og reformere eller gjøre noe nytt. Så bør det kunne bevises at det vil skape resultat eller være der for bedre statsforvaltningen. Det er akkurat som jeg er tvilende til at kommune sammenslåingene eller regions sammensettingen virkelig vil være en god økonomisk grunnlag for. Siden det vil kutte veldig få jobber og skape nye konsulent jobber i mellom tiden, fordi å skape nye grenser, nye stor-kommuner og reformere inter-kommunale samarbeid vil være en gull-gruve for konsulent selskaper og andre en del andre, men vil bruke en stor pengesekk for å omgjøre strukturen som er i dag. Spesielt om en legger til tvang mellom kommuner, mulig bygging av nye kommunale bygninger som rådhus og også finne nye løsninger på kommunale råd som er satt idag. Det som ei heller ikke blir diskutert om dette er lengden mellom borgerne og kommunen. En stor-kommune vil gjøre at avstanden mellom kommunenes representanter og borgerne større, dermed også lengre fra kommunale løsninger til de det angår. Dette kan skape et vakuum mellom kommunens innbyggere og rådhuset til kommunenes folkevalgte.

Det er derfor en minister eller statsråd skal ikke bare ta valg på måfå eller konsekvent uten direkte kunne argumentere med forskning eller redegjørelse fordi om en tar feil valg. Så kan dette bli en kostbar affære som også vil være en langsiktig avgjørelse som skaper konsekvenser for borgerne. Akkurat som NAV reformen der en gjorde om statsforvaltningen og tok Aetat, Trygdeetaten og Kommunale Sosialtjenesten inn i en enhet NAV. Det har sakte, men sikkert gått bedre, men i lang tid så det ut som en dårlig reform for de fleste borgere. Man kan fortsatt sette i tvil om det bedret tjenestene for borgerne. Det er derfor vi må ha statsråder som bruker skikkelig grunnlag og gjerne vitenskaplig begrunnet, da vil også reguleringen, loven og reformen som statsråden vil da kanskje ta; vil være bedre for både statsforvaltningen og for statsråden. Siden den vil da gi et bedre tilbud, et bedre samfunn og staten vil da kunne være der for borgerne og ikke for politikerne.

Det en statsråd ikke skal gjøre er å bruke bare sitt eget befinnende og sin egne ideologi. Da kan statsråden eller ministeren gå tilbake til stortingsbenken å være i opposisjon, siden som minister skal en være en akseptabel og leder for ett rådførende organ. Der en skal levere til borgerne innenfor fagfeltet. Hvis en statsråd eller departementet ikke skal lytte til fagfolk eller forskere, så kan en likeså legge ned departementene.

I og med at man legger ned departementene så trenger en ikke lenger heller å ha redegjørelse, komiteer som er satt for å skape grunnlag for lovforslag, man trenger heller ikke rapporter som skaper et annet grunnlag for avgjørelsen som blir tatt. Man kan også legge til side prosedyrer og regelverk, siden man da er helt fri til å ta avgjørelser uten å tenke konsekvenser eller det som egentlig gjelder allerede. Det er slik en kan begynne å tenke om vitenskap og rapporter ikke skal tas inn i grunnlaget for det statsråden gjør.

Vi vil ikke ha et samfunn der de som representerer oss, ikke gjør et grundig forarbeid og har brukt de andre kloke hodene og hendene inn i avgjørelsene som blir gjort. Da bygger man hus på sandgrunn istedenfor på fjell. Det kan ende med at sanden får huset til synke veldig fort, mens huset på fjell vil stå i vær og vind.

Så jeg håper at våres ministere og statsråder tar til seg all kunnskap. Slik at de kan ta best mulig avgjørelse for sine reguleringer, lover og sine reformer. Ikke bare politiske ideologiske grunnlag, men også være det en Minister eller statsråd som i følge latin etymologi betyr å ‘tjener’. Da vil de si å tjene noe, og dette gjelder å tjene departementet og folket, ikke sin egen karrière. Da en skal tenke på å valgt inn i neste valg, men å gjøre reformer og lover som skal gjelde for neste generasjon av borgere. Peace.