Påskeegg-Mafian

I det siste har folk angrepet Freia med deres blå-lilla påskeegg pakke som de selger før påska. Samtidig som de har hatt en reklamestunt og kampanje som ikke har godt som planlagt. Jeg skal ikke diskutere den siste. Det jeg skal redegjøre for er mine tanker rundt miljø, etikk og ansvarlighet.

Vi er på vei inn til påsken. Den tiden hvor mange nordmenn går kanonas i Strømstad eller går ute i intet på fjellet med Kvikk Lunsj, kakao og appelsin. Samtidig som mange har bygget ut enorme hytter som er større enn deres hjem midt i fjellet eller ved en bortgjemt vik ved kysten. Som om det er miljøvennlig.

Jeg skal diskutere Påskeegg-mafian. Vanligvis kunne jeg ikke bry meg katten om hva tanker og ideer rosabloggere har, men dette har tatt av. Sikkert fordi over tid har det vært snakk om og ønsket om produkter ikke lengre skal inneholde Palmeolje.

Palmeolje er en smakløs olje som er smøraktig som også kan brukes til såpe, lys også videre. Den kommer fra veldig forskjellige palmetrær.

NHO lanserte allerede i September 2014 at flere norske matvareprodusenter skulle begynne å produsere produkter med «bærekraftig palmeolje» (Regnskog.no). Dette har skjedd samtidig som mange produsenter allerede har sluttet i deler av produktene sine med bruk av akkurat denne oljen.

Det jeg syntes er tragisk med hele er ikke miljømessige diskusjonen rundt palmeolje, men selve boikotten av det hele. Som er litt tragisk og fundamental er selve måten og tankesettet for dette. Hvor lettvint man klandrer Freia og deres bruk av Palmeolje. Spesielt med tanke på at Freia har en grunn til sin drift. Å få en fortjeneste og tjene penger. Kapitalismens grunnverdi er å legge en krone inn i produktet og selge det for to kroner. Så lenge man ønsker dette samfunnet, da vil dette være prisen for produktene som er i butikken. CSR eller Corporate Social Responcibility er som oftest en jippo fra bedriftene, siden de tjener ikke penger på dette. Selv med Fairtrade og merkeordninger som skal sikre at bøndene får rettferdige summer for sitt arbeid.

Å hvis vi skal være ærlige, så er det litt dobbeltmoralsk å forvente noe annet av store produsenter som vil selge mest mulig produkter til oss. Fordi det er ikke på deres agenda å lage slike produkter i grunnen til oss. Da virker det å pålegge dem slikt  litt naivt. Hvorfor går ikke de samme menneskene mot de store bryggeriene og klager å boikotter mot engangsflasker av glass og plast? Som nå selges mer og mer av. Hvorfor er det ikke diskusjon rundt aliminumsboksene? Hvor miljøvennlig er egentlig dette? Hvorfor er det ikke diskusjon rundt emballsje som helhet? I både dagligvaresektoren og annet som vi kjøper inn. Har du sett hvor store og feite boksene for Cornflakes blandingen er og hvor mange lag mann må inn i før man kan fylle en suppebolle og melk med cornflakes? Hvorfor sier ikke folk imot dette? Min teori er at det ikke er sexy eller liten nok.

Det er ironisk at vi som Nordmenn skal pålegge hvordan andre skal drive miljøvennlig i Brasil og andre steder når vi borer etter alle kilder med sort gull som eksisterer under overflaten. Det er litt som Bill Clinton på 90-tallet som snakket fred og slapp bomber hvor det passet enten i Jugoslavia eller i Sudan, og ikke minst fredsprosjekt sammen med Etiopia i Somalia med mindre hell. Det samme er det med oss. Vi pumper opp det sorte-gullet og tjener penger på det. Samtidig pålegger vi omgivelsene til å håndtere galskapen vi putter i atmosfæren. Det er som å snakke fred for deretter å selge kuler. Noe vi også er gode på. Uansett.

De som vil boikotte Freia Påskeegg. Kos dere. Jeg skjønner dere og rister litt på hode. Så håper jeg samtidig for guds skyld at du ikke plukker opp maten på Kiwi med en ny handlepose, men i sekk eller flergangspose. Slik at du ikke ødelegger miljøet med å anskaffe og forurense verden med enda mer plastikk; Som tar evig lang tid å bli jord igjen. Dette er også laget av oljen som vi tjener så flesk med penger på. Fordi om du er så miljøvennlig må du gjøre det i det store og det hele. Ikke bare si det og ikke ta ansvar. Ellers om du er som Bill Clinton på 90-tallet – sier en ting og gjør en annen – elskverdig ikke sant?

Hvis du nå lurer på hvorfor jeg kaller det Påskeegg-Mafian. En mafia er en gruppe og gjeng som er semi-strukturell som driver med ulovlig aktivitet etter indre normer(Wikipedia). Ikke at disse som boikotter Påskeeggene gjør noe ulovlig eller bryter noen etiske grenser. De gjør bare sin rett egentlig. Jeg bare syntes det er en litt forhastig aksjon som egentlig for et stort konsern som Freia ikke vil ha stort å bety. Det er som om man skal få Rema 1000 til å gå konkurs fordi ikke lenger plukker opp Algrens Biler. Vi vet, de vet og alle vi andre vet at det vil ha minimal effekt på Rema, om det i det hele tatt vil ha effekt og de da begynner heller med en kopi(av Algrens Biler) eller så ender vi opp med å kjøpe potetskruer. Verden er enkel sånn.

Så kjære dere boikottere dere ute – Boikott så mye dere vil – Slutt å kjøp Påskeegg fra Freia. Klag, mas, reklamere mot Freia! Samtidig begynner å gjøre flere ting. Snakk ut mot flere bedrifter og boikott disse om dere er seriøse, eller så bryr dere bare når en rosablogger skriver sin mening. Fordi jeg håper inderlig at det må mere til for mafian handle og reagere. Setter pris på at folk ønsker å gjøre noe positivt og engasjerer seg. Bare at det blir meningsløst og lite effektivt når man hoster opp en tåre istedenfor å rense opp en forurenset innsjø. Tårene klarer man å fake og presse ut om man vil, det tar derimot handling og planlegging for å rense en innsjø. Så om denne Påskeegg-Mafian bare er en gimmic eller er en ekte vare får vi se. Fordi vi som Nordmenn bør iallefall tenke oss om før vi klandrer andre for å drive umiljøvennlig aktivitet siden vi er skyldige og det bør ikke være en sak vi trenger å skjule.

Å håper at du for all del koser deg med kvikklunsj og appelsinen på fjellet. At du sitter i din store oppvarmede hytte og veibelagte strekning ut til intet. Hvor du kan nyte stillheten og atmosfæren. Se den hvite snøen. Kjenne vinden i lungene og tenke dette er verdt det. Fordi det er det. Men, om du da når du vet at noen har presset enorme midler for å lage veien ut i skogen, lagt rørene inn til hytta og satt opp stolper med strøm. Som pumpes fra langtvekkistan til din hytte så du kan på kvelden ha isbiter med brusen. Noe som igjen på er engangsflaske som ikke vil brytes ned på aldri den tid. Så vet du at om du boikotter Freia Påskeegg, har alle de andre prosjektet vært like miljøskadelig og forsetter å være det. Å hvis du lurer på det: Så kan du snakke fint og boikotte det fordi det er Palmeolje, men hva med alt det andre? Hvorfor tenkte du aldri på hva alt det andre du gjorde?

Det jeg vil si at om du stirrer på meg som om jeg drepte noen på Rema 1000 eller Kiwi, å da kjøper Påskeegg – tenk på alt du selv plukker opp i handlekurven eller i handlevogna. Ikke som om jeg kjøpte en atombombe eller annriker uran i hagen. Du selv plukket om flere av disse i fjor og da var det ingen problem. Så ikke se på meg som en himla synder. Jeg vet hva jeg gjør. Det vet du også. Likevel, trenger du ikke å se på meg den verste skadedyret på denne planeten. For alle andre ting jeg gjør kan være gode for alt du vet. Å alt annet du gjør kan gjøre kan være verre for miljøet. Etisk er det mange dilemmaer av når det kommer til handling og vurderinger i hverdagen. Miljøvennlighet er en av mange kriterier. Så dersom du har problem med om jeg kjøper dette. For å gå litt Bibelelsk og da siterer Matteus 7-3: «Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?» Slik tenker jeg når du dømmer meg for å plukke opp en pakke Freia Påskeegg. Peace.

Linker:

Regnskogen.no – http://www.regnskog.no/no/nyheter/nyhetsarkiv/regnskogfondet/nho-vil-redusere-bruken-av-palmeolje (24.09.2014)

 

Wikipedia – http://no.wikipedia.org/wiki/Mafia

Transport, kundeservice og kvalitetsprodukt fra selskapene: en salig blanding av ideer og opplevelser.

Man kan bli irritert å sitte å vente på informasjon. Kundeservice og kvalitet. Man kjøper et produkt. Det er greit at man ikke styre vær og vind, men likevel vise hensyn til både regelverk og rettigheter burde henge høyt. Når man sitter på bussen mellom Bregen og Stavanger eller på Flesland å flyet er kansellert. Eller man er Kjosfast etter enda en dreamliner er stående i New York.

Kundeservice er bygd opp av to prinsipp: at vi er kunde av selskapet, og deretter som kunde trenger vi service. Service er det inntrykket og tillitsskapende arbeid som en bedrift gjør ovenfor sine kunder. Slik at disse kanskje kommer tilbake. Grunnen til at kundene kommer tilbake er enten på grunn av produktet, prisen eller tilgjengeligheten. Til sist servicen. Service som gir første inntrykk og gjør at man kommer tilbake.

Når man reisende og kjøper bilett. Har man kjøpt en tjeneste til og fra. Ikke minst også en sikker greie. Ringer man kundeservicen til buss-selskapet eller flyselskapet. Da må man vente på Frank Sinatra synge samme låten for ente gang. Eller beskjeden at du har forflyttet deg en millimeter den siste halvtimen. Før Britney Spears siste singel blir spilt og du venter som nummer 20 på ventelisten. Det blir litt som vår tradisjonelle selvbetjening. Selvbetjeningen er en magisk funksjon – der man betaler femti kroner for å smøre smøret og skinken på sandwichen og samtidig betaler blodpris for det. En vidunderlig skapt ordning for bedriftene. Å på sett å vis viser litt tillit til alle kundene og verdsettes med en stiv pris på produktet. Siden det er selvbetjent så kan man ikke klage om skinken er eldre en stavkirken lengre nede på vestlandet eller om kaffen er laget igår og smaker som lunkent svart bestøvet varmt-vann. Det er slikt man også føler når man ringer kundeservice. Ikke minst også når man ikke vet hvordan man skal kontakte selskapet som ikke leverte varen.

Når man ikke kommer fram på grunn av vind og vær- ikke at det er transportselskap skyld at storm over Boknafjorden eller at fylkes-selskapet Fjord1 har innstilt ferjen over fjorden. Det gjør likevel at bussen ikke ender opp der den skal, siste destinasjon som du har betalt for. Busssjåføren er like uheldig som deg. Han kommer heller ikke fram. Kan ringe hovedkvarter og prøve å løse det lille han har makt til. Forsatt vil kunden være låst i en situasjon som ikke er god. Uansett hvilke selskap det er. Så blir man stående. Ting kommer ikke fram. Det er naturens harde fakta. Som kunde har man likevel alternativ. Det er ikke slik som når man skal videre fra neste destinasjon hvor selskapet kan være behjelpelig med korrespondanse eller ikke. Slik jeg har opplevd flere ganger at Kystbussen ikke har gjort i Stavanger. Det har vært gjentakende og gjort meg til kunde av Bus4you – Nettbuss mellom Bergen – Stavanger, oftest tok jeg Kystbussen, men etter flere ganger en time ekstra ventende på korrespondanse til Sør-Vest ekspressen. Har gjort at hver gang jeg har anledning tar jeg Bus4you. Dette på grunn av service. Prisen og produktet er relativt likt, selv om du kan være heldig på Bus4you å få skinnseter og strømuttak ved sete ditt.

Kundeservice blir dermed enten en idrett, en ting man gjør fordi man må gjøre det eller det som faktisk skaffe lojale kunder. Det er et valg som bedriften eller transportselskapet velger. Om det er en idrett, så vil de faktisk være best, både med produkt, men også en tjeneste for kunden. Om det er noe som blir gjort fordi man må gjøre det blir det en slapp gest som et svakt håndtrykk, en pose med ketchup til wienerpølsen eller bare «kvittering?». Det siste er som det første. Første gir det beste inntrykket det er. Om service blir sett på som en tjeneste for kunden. Så vil kanskje transportselskapet sette mer kredibilitet for å levere ett fullstendig godt produkt til sine kunder, som omhandler selve transporten og helhetsinntrykket. Dette før man Kjosfast i en dreamliner og sitter der for andre dagen fordi et filter fra Frankrike ikke kommer fram før det og dermed er usikkert for flyet å fly over Atlanteren. Nå setter jeg det på spissen, men det er for å få deg til å tenke.

Service burde være noe så enkelt. Implisitt. Konstruktivt. Det er naivt å tro noe annet. Vi har forventninger. Selvfølgelig kan vi alle feile i perioder, men når det er gjentakende så er det systemet ikke personene. Når service blir ikke tilstede, så blir man skuffet.

Opplevelsen av produktet er viktigere enn reklamen om produktet. Smaker pizzaen plast, kjøper du den ikke igjen. Smaker suppen som syre. Kjøper du den ikke igjen. Opplever du at reisen går forferdelig og du har alternativer til denne. Eller at sjåføren ikke gidder å hjelpe med noe så enkelt som korrespondanse og lar deg vente en time ekstra, om og om igjen. Så bytter man selskap. Ikke fordi prisen er forskjellig på pizzaen, suppen eller transporten. Det som er greia er at man forventer visse ting med produktet. At pizzaen smaker tomat eller har en anelse smak av bunnen og at den ikke stiv som papp. At suppen faktisk er slik som lovet og ikke bare varmet vann med aroma. Transporten at du kommer fram til lovet tid, men også kan bruke tjenester som får deg videre forbi ankerpunktet. Spesielt når det er med samme selskap som skal transportere deg videre. Selv om i vår verden skjer det sjeldent. Bare i juletider gidder Kystbussen å gjøre slike tjenester. Resten av året i 2013 var det ikke å oppleve.. Service er bare for julen når man er glad og ‘merry’.

Så god tur og god service. Måtte vi ikke bli tatt av vinden eller galskap bare av god service fra de som leverer produkter til oss daglig. Peace.

Kan man kjøpe lykke?

Vi lever i ett rike i disse dager, der folkesykdommen er ikke å NAVE. Ei heller å bli direkte rik, selv om det blir spilt enorme summer på Norsk Tipping og andre plasser. Avisoverskriftene er dystre samtidig som de ofte predikerer enkle faktum. Ikke drikk brus og et fet mat, da blir du feit. Spar penger og drikk den beste vinen. Tren best mulig og kjøp de rette kremene.

Vi lever i ett kongerike hvor fantasien om ren lykke kan hende. At våres hjem skal bli ett shangri-la- et tra-lalalala. Der alt er perfekt. Men før dette må vi alle stikke innom Kiwi å kjøpe alt billig, stikke innnom ARK/Libris å skaffe den nyeste magiske boken som skal leses. Veien videre er på et desverre fult senter. Kjøpe merkeklær, smykker, klokker og blomster. Når du har fullført disse så må man innom IKEA, Tilbords og Brun og Blid. For å bli perfekt.

Lykke og det perfekte, det  finner du og trenger på ditt lokale senter. Kvadrat, Sørlandssenter, Moa, Liertoppen, AMFI etc.

Lykken og drømmen. Drømmen om lykke. At den kan kjøpes. Fås. Skaffes. Komme til deg. At du kan bli perfekt eller ha en premium opplevelse. Å som jeg hater det ordet: Premium – la meg sable det ned som en pirat. Stjele ordet og voldta det. En opplevelse utenom det vanlige, får du sjelden når du kjøper kopi-papir eller eplejuice.

Sorry, å stikke innom senteret gir deg ikke lykke. Du ser enormt mange produkter, salgspersoner, resturanter, kaffeer nesten fylt og kaffekoppen koster en liten formue. Merkeklærbutikkene fylt til randen, Dressmann med eldre herrer sjekker om McGordon jeansen er i slaget, orkideer på salg i blomsterbutikken, supermarkedet med fantastisk utvalg av mat, leketøysbutikk med variert utvalg, DVD og Musikk forhandler som har mer en Justin Beiber og Sylverster Stallone boks. Slikt er et senter. Senter fult av butikker med utvalg, Bestemt utvalg av store kjeder. Kjeder eid av kjøpmenn og aksjonær som ser profitt som den hellig Gud. Samtidig som de selger deg og meg historien: kjøper du av oss. Vil du være lykkelig og leve perfekt. Perfektsjon kommer med disse produktene. Du kan ikke leve uten disse. Du trenger de, de vil løse alt. Alt vil bli bedre om du har eksepsjonelle produktene. Bare husk å komme innom senteret.

Senteret, handlegatens død. Lokalbutikkens død. Sentraliseringen, konsernenes seier. Store kapitalismen siste slagferd. Ikke bare logistikkens markedes motiver. Selskapers jakt etter flere kroner i kassen. Lokale og nøysomheten er død. Begravd. De estetiske og ekte er vekke. Kortkjørt og skakkkjørt er henger i sammen. Lettere å få tak øl fra Thailand enn det som er produsert på sørlandet. Ironisk? Nei, fakta. Perfeksjonisme.

Lykken skal være det. Tror jeg det. Jeg tviler. Tviler veldig. Jeg tror ikke man kan kjøpe.. lykke eller perfeksjon. Dette er ting du kan oppnå. Lykke er i øyeblikken du tilbringer med mennesker du digger å være med, som du er glad i og ser hvordan vi forandrer oss. Perfeksjon oppleves. Når man klarer å gjøre ting man ikke trodde du skulle få til. Slik som første gang man klarer å mekke pizza uten å kjøpe bunnen, men lage den fra bånn. Det er perfekson. Derfor er jeg lei meg på veiene av vårt kongerike, hvor det virker som man kan faktisk kjøpe – LYKKE! Kjøpe LYKKE! Tror ikke det, ei heller er det ikke mulig å kjøpe lojalitet. Lojalitet får du etter å bygge opp tillit over tid til de du skal ha lojalitet av. Derfor, kommer det og går kjeder, fordi du kan ikke reklamere lojalitet. Det kan du bare bygge opp ved nøysomhet. En grunn til hvorfor Rimi sliter. Ikke fordi de selger en historie om lykke, men fordi de klarer ikke å få folk til å bli lojale eller komme tilbake.

Jeg blir ikke kjøpt,å unngår senter hvis jeg kan, ikke fordi vil være sær- bare fordi jeg kjøper ikke historien om at lykken er til salgs, akkurat som lojalitet, perfeksjon er ikke produkt som kommer ved å kjøpe merkeklær og den nyeste Cden fra Interscope. Peace.

PS: Dette blogginnlegget har ingen lykkelig ende, denne er ikke en lykkelig og glamourøs Hollywood klisjee, denne er den virkelig verden som ikke kan kjøpes, men oppleves.