MinBane

I write what I like.

Archive for the tag “Innvandring”

Sandberg: Har blitt Svarte-Per!

Per Sandberg må være i en intern-kamp på det mentale plan. Sandberg har virkelig vist en annen side av seg selv. Han har alltid vært arrogant og selvsikker, ikke bedt noen om unnskyldninger etter angrep på andre politikere. Sandberg har aldri hatt problem å ri en storm eller å ro seg unna. Denne sommeren har vært annerledes. Da har det kommet frem at han har fått seg kjæreste og samboer fra Iran, dette er Bahareh Letnes.

En av Norges største Islam- og muslim kritikere, Sandberg, nestleder i Fremskrittspartiet. Har vist en annen side av seg selv. Han er blitt plutselig vennlig ovenfor Iran, der litt turisme kan overrumple prestestyret i riket. Dette etter å ha vært på ferie med Letnes i Iran, der hun er fra og har flyktet fra som asylsøker.

Det som er særegent med Sandberg, er at han har alltid vært mot ikke-vestlige innvandring. Han har vært for alle mulig ekstra krav særskilt til flyktninger, innvandrere og asylsøkere. Han har stilt kritiske spørsmål og vært kvass for å skarpe inn deres retningslinjer. Derfor, er det særegent at en dame gjør at han forandrer sin posisjon og kanskje sin poltiske overbevisning, eller gjelder dette bare henne og han? Resten av oss må fortsatt følge strenge krav og reguleringer, men de har lov til å gjøre akkurat som de vil?

Jeg er for ett åpent samfunn, hvor etnisitet, tro og legning ikke skal ha direkte betydning for de krav som stilles til oss som borgere. Det er fint det, men det pleier å ikke falle i god jord hos FRPere, spesielt ikke slike som Sandberg, som henger på greina til Listhaug, Anundsen og Tybring-Gjedde. Siden han plutselig ikke ser sitt snitt, så er dette forholdet og reisen. Den er stikk i strid med det han selv har sagt og støttet i en årrekke.

Det som også er spesielt med dette og ferieturen er at han ikke meldte i fra til Statsministerens Kontor (SMK). Tok med arbeidstelefonen og hvem vet som har lekket til Iran. Når man ikke følger de sikkerhetskrav SMK har, da er man direkte uansvarlig. At han reiser avsted, uten å ha dette avklart som statsråd er direkte provoserende. Der han representere staten og er i regjerning. Dette er ikke en rolle man hopper ut i fra. Derfor har man særegne regler og retningslinjer for statsråder. Dette for å sikre riket. På grunn av dette må man være påpasselig og sikre seg selv. Å følge de krav som vervet gir de folkevalgte. Dette ser ut som en grunnleggende forutsetning som Sandberg ikke har føyd seg etter i sommer.

Derfor, er hele saken veldig pikant. Jeg er glad for å se den gamle mannen forelsket og reiser på heisatur til Iran. For vanlige borgere hadde dette på sett og vis vært greit. Da hadde en ikke misbrukt sin rolle, ja, kanskje støttet ett ille regime med økonomisk støtte ved å besøke dette. Man hadde også vært naiv i forhold til hvilke forhold det er under prestestyret. Akkurat som Sandbergs forsvar av Iran har vært etter reisen og i media.

Det er så altfor mange ting som er både genialt og tragisk i denne saken. Ja, et kjærlighetsforhold er vanlig en privat-sak, det samme er en ferie, men når du er folkevalgt og statsråd. Da har du helt andre krav til deg, enn en ordinær borger. Noe som bare er helt spesielt er at han, en muslim-kritiker og mot asylsøkere, har blitt sammen og bor med henne. Dette er bare noe som må kommenteres. Fordi dette viser at livet følger ikke lære. Selv om jeg ikke har problem at han har valgt dette, fordi det er sånn det skal være i samfunnet. Kjærligheten er grenseløs og den kan ikke følge noe skjema.

Hva som skjer videre, er enten så får Siv Jensen nok eller så gjør faktisk Erna Solberg noe. Hvis ikke så kommer det som i Listhaugsaken, at det kommer et mistillitsforslag mot statsråden. Som gjør at Sandberg mister rollen som statsråd, men blir værende på Stortinget. Der han mister retten til sensitiv informasjon som et regjeringsmedlem.

Hvis Per Sandberg trodde noe av dette var smart, så har han tatt feil. At en kritikker og kvass person som han. En person som har angrepet alle og rettferdiggjort ganske uspiselige handlinger. Skulle komme billig unna nå, ville være helt feil. Sandberg har alltid prøvd å belære andre og snakket om frykten for ikke-vestlige innvandrere. Nå bor han med en, det er fint og greit. Det som ikke er greit, er at det manglende samsvar mellom liv og lære.

Jeg er for at man ikke ser på etnistet og religion for sin livspartner. Det er fint at han har funnet henne, men da bør han også gå inn i seg selv. Se på sine egen politiske overbevisning og også beklage til alle oss som måtte kjempe mot systemet. Fordi vi har koner eller ektemenn fra ikke-vestlige land. Vi har måtte kjempe mot systemet og de krav som legges på oss. Fordi vi har forelsket oss og ønsket å dele livet med en ikke vestlig person. Noe som Sandberg nå gjør.

Det siste er at SMK, Solberg og Jensen må virkelig legge frem hva de tenker om statens sikkerhet og mulig overvåkning fra Iran. Hvilke konsekvenser dette har for hans rolle som Statsråd og om det har betydning at han ikke fulgte retningslinjene til SMK. Som stortingsrepresentant og statsråd burde han vite sin posisjon og sitt verv. Likevel, vil han heller være en privatperson i forhold til Letnes, men så lenge han er statsråd, så vil dette være prioritet nummer en.

Vi må nå se om dette vil få konsekvens. Men dette viser virkelig hvor viktig det er å handle korrekt og følge retningslinjer som blir lagt for en i en slik stilling som Sandberg har. Dette er direkte uansvarlig og man forventer mer an statsråd.

Ville FrP og Høyre, sagt det var ok for en AP statsråd til å reise med en tidligere asylsøker og kjæreste til Nord Korea uten å gi beskjed til SMK? Det tviler jeg på at de ville godta. Det tviler jeg virkelig på at de ville godta. Da måtte Arbeiderparti statsråden gå og beklage for det den hadde gjort. Likevel, skjer ikke dette med Sandberg. Han prøver å bøye seg unna.

Vi får nå følge med å se. Det er hyggelig at Sandberg har fått seg ikke vestlig kjæreste, men vil det har konsekvens for hans politiske tanker rund innvandring og asylsøkere? Vil det bli mer humant, eller gjelder det bare personer som er i hans nære omgangskrets?

Lurer også på hva han selv tenker eller har tenkt. Siden Sandberg er langt fra en person jeg har likt politisk. Likevel, glad for at han funnet kjærligheten. Ikke glad for at han har satt riket på spill og spiller likegyldig ovenfor hva Iran gjør. Det er kanskje som folk sier «kjærligheten kan gjør en blind». Peace.

Advertisements

Gharahkhani går i praksis mot sine egne: Med hans eget ønske om asylsøker stopp!

Dagbladet.no den 25 Juni 2018

Masud Gharahkani må være en særegen og spesiell person som tilregner seg selv en så stor og viktig plass. Han har hatt en fantastisk rykk i politikken fra Øvre Eiker, til Drammen og til Stortinget. Hvor Arbeiderpartiet har delegert rollen som innvandrerpolitisk talsmann. Det han sier er helt utrolig. Spesielt med tanke på hans egne historie.

Gharahkani er selv født i Iran, hans foreldre flyktet under 1980-årene i 8 års krigen med Irak. De var selv asylsøkere og flyktninger til Norge. De kom hit på grunn av konflikten i Midtøsten. Derfor når han går kraftig ut i media og sier at han er imot asylsøkere, så er han imot sine egne. Han vil stoppe sånne som seg selv og likedan. Det er helt utrolig, men sant.

Masud vil stoppe slik som hans far, Bijan Gharahkhani fra å kunne kommet til Norge. Ettersom da måtte han ha kommet igjennom nåløyet til Forente Nasjon (FN) og igjennom de krav som de etterser, før de kommer inn som kvoteflyktning fra flyktningleirer nær konfliktsoner verden over.

Så om Gharahkani og likedan hadde vært ved maktsenteret på stortinget på 80-tallet. Da kan man i teorien stoppet for den rakett-karrieren som han har hatt. Fra å være i kommune-styre, til å gå til valg som ordfører-kandidat i Drammen og til å bli talsperson på Stortinget. Dette ville ikke vært mulig.

Derfor er det fascinerende, at en person som vet om hans egen familie og slektningers byrder, sin kamp mot diktatur, vil stoppe flyktninger. Dette er helt utrolig og tragisk. At en av deres egne vil stoppe mennesker som flykter fra nød- og fare. Noen som søker ly og trygghet, vekke fra hungersnød, krig og tortur. At disse skal bli stoppet av sine egne. Det er helt utrolig.

Hvis det ikke handlet om medmenneskelighet på 1980-tallet, så ville ikke han hatt makt og posisjon i dag. Da ville ikke kongeriket gitt han sin mikrofon og mulighet. Når han har kommet dit, så vil ha ta vekk den muligheten for andre i nød. Det er tragisk at han er så spesiell at han og hans familie fortjente det på 1980-tallet, men de i dag fortjener det ikke.

Jeg mener at de som flykter i dag, fortjener det like mye som de som flyktet på 80-tallet. Kanskje Gharahkani ser det slik. Men jeg er ikke så forskrudd og så forblåst. Jeg er bare en ordinær skattebetaler. Som vil at min rettstat skal være rettferdig og hjelpe de i nød. Siden vi er i en heldig situasjon i dag, men kanskje ikke i morgen. Så om noen søker ly, så bør vi gi de muligheten. Slik at de kan bli en del av samfunnet akkurat som Masud. Det viser verdien av vårt samfunn og velferdssamfunn som er inkluderende og lik for alle.

Dermed er det kritikkverdig at en som har hatt muligheten og fått dette. Skal stoppe dette for andre. Det er ubegripelig. For om han fikk ønske sitt og vi hadde allerede hatt det i effekt på 1980-tallet. Da ville ikke Gharahkani vært på tinget i dag. Peace.

Nye FrP linja: Angrep AP/Innvandrere for alt og ingenting!

Dette er ikke merkelig, selv om dette ikke et nytt fenomen. Noen partier trenger fiender og i denne sammenhengen gjelder dette FrP. Dette fordi disse partiene ikke har noen direkte positiv ideologi eller noe å vise til for all tiden de har hatt makt. Det er derfor partier som Fremskrittspartiet har bestemt seg for å angripe Arbeiderpartiet ved hver bidige anledning. Istedenfor å vise til resultater eller hva de har fått til. Så de har skjønt at det lettere å angripe AP eller innvandrere. Siden de klarer ikke komme med noe reelt eller alternativ som er verdt noe. Hvis hadde det da ville de ha snakket om dette. Likevel gjør de ikke det. Fordi det er umulig som en regjeringspartner. Dette vil jeg vise med et tiltenkt scenario, også hva som skjer i Oslo og ting som er blitt sagt de siste dagene. Som folk vil kjenne seg igjen i fra media. 

Tiltenkt scenario:

Hvis det blir en real vår-flom i Østerdalen i år, på grunn av enorme snømengder i områder som har vært Arbeiderparti og Senterparti bastioner. Så forventer jeg at FrP vil klage på ledelsen i AP, at kommunene ikke har brukt nok midler på flom-sikring og nå må private selskaper betale ut for mye i skader på hus og hjem. Selv om disse kommunene har hatt det meste øremerkede midler og ikke frie midler, selve fylkeskommunene i Hedmark og Trøndelag har manglet en regional plan fra samferdselsdepartementet. Som har vært under kontrol av FrP. Likvel, vil ikke FrP ta dette ansvar, men de vil gi dette til lokal-ordførere som har mindre makt og muligheter skylden. Fordi dette er metoden til FrP nå om dagen. Ansvarsfraskrivelse 101.

Det er akkurat dette som skjer i Oslo nå om dagen, der kommunen har brukt midler, satset i Groruddalen etter uår. Der en Rød-Grønn Byråd har satset på språkopplæring, skole og initiative i bydelene som dette gjelder. Dette har jeg sett. Siden jeg bor i Oslo og også jobber direkte i Groruddalen. Det er problemer der, men de er ikke så store som media blåser de opp. Det er heller en falitt-erklæring at direkte all innvandring blir sett på som et problem. Når en liten gruppe som er kriminell, og ikke hele dalen. Det er å ta en svær kam og beskylde alle som har flyktet, emmigrert og begynte å bli aktører i samfunnet.

Men så må FrP ha fiender, den enkleste fienden er innvandrere, de vil aldri klare kravene til FrP. De kan flykte og reise å bo i Spania som Carl I. Hagen. Men han er nordmann så han har lov, men andre har ikke den samme retten. Spesielt ikke her hjemme. Det er i alle fall dobbel-moralen til FrP. Som sier at familiegjenforening et er problem. Stolte sier at menneskerettigheter ikke betyr noe også videre. Denne dynamikken og fiendtliggjøringen av medmennesker er farlig. De begynner med et snø-fnugg, men blir en svær mamut. Det blir elefanten i rommet. Den som tråkker i leverpostein.

La meg være saklig. I samme dynamikk og destruksjon så blir det tragisk når man har problemer med første mai og kommunistiske faner. Når man har problemer med Arbeiderpartiet. Da vil man bare la sine såkalte «liberale» ideer få fritt spillerom. Men når alt forbys av FrP og alle andre meninger er feil. Så blir det tragiske motsetninger. Når FrP lager fiender, gjør mennekser til fiender, istedenfor å gå dialog. Vi ser at det er aldri poenget til FrP.

De er i mindretallsregjering i sammen med Venstre og Høyre. De lar FrP holde på med dette. Angripe mennesker, angripe på urimelig vis AP. Samtidig som de påstår at de har samme verdier og vil bygge samfunnet? Hva vil du bygge med å rive familier fra hverandre og ikke se medmennsker i samfunnet? Dere vil bare kjøpe alkohol på søndagen og legge ned bomstasjoner? Spise lunke pølse på jJker og spille poker på Rådhuset en lørdag? Er det som FrP er stolt av?

FrP mangler solidaritet, ettertanke og nestekjærlighet. De er egoistiske, selvsentrerte og unyansert. Som ikke skjønner hva de gjør med folk. Hvilke krav de setter til andre, men ingen krav til seg selv. De kan gjøre hva de vil og si hva de vil. Uten store konsekvenser.

Nå er to hovedfiender i Norge for FrP som alltid innvandrere og verste av de verste er Arbeiderpartiet, også arbeiderbevegelsen. De gjør mennesker til problemer, de gjør mennesker fil fiender og mål. Der målet helligere midlet. Uten at de forstår konsekvenser eller tar ansvar for at de FAKTISK har hatt makt i 5 år og enda ikke har kommet med konstruktive løsninger. De har istedenfor jobbet utrettelig med å lage fiender. Skape negative bilder og gjøre dialogen umulig. Alt blir skrudd til innvandring.

Om du diskutere alkohol: Muhammed.

Om du diskutere eiendomsmarkedet: Muhammed.

Om du diskutere dagligvarehandel: Muhammed.

Om du diskutere fylkessamslåing: Muhammed.

Om du diskutere solidaritet: Muhhammed.

Slik kan jeg forsette. Fordi det er slik de holder på. Det bør holde. Det bør være grenser. Støre har alltid skylden. Ivar er det ikke noe feil med, siden Jaunas fikk jobben på Kiwi. Så må vi kvitte oss med Jaunas. Ikke fordi Ivar virkelig ville jobbe på Kiwi. Det er hele tragedien.

Man er naiv om man ikke ser dette. Fordi man burde. Fiendtliggjøringen, direkte angrep og også deres konstante problematisering av innvandrere. Akkurat som de har begynt med Arbeiderpartiet. De tar det til nivåer som ikke gir mening.

Jeg forstår at de trenger fiender, fordi de klarer ikke å snakke klart om sin egen politikk og hva de har levert som regjeringsparti i 5 år. De er ikke et modent parti, men et protestparti, som oppfører seg som om de er opposisjon, men de er regjering. Så de burde te seg annerledes. De burde være representanter for oss alle, også for de som ikke stemmer på dem. Dette er helt glemt av partiet. Peace.

Ingen er så redd for støy som FrP og Helgheim!

Jon Engen-Helgheim er redd, han er skremt og føler seg utrygg. Han kan ikke gå i gatene, han kan ikke tenke eller leve. Han er kjempe redd. Det må han være, fordi alle steder han ser. Så ser han bare farer og lurer på om det monstrer rundt hvert hjørne. Dette må sees til ettertanke for hans skremmelspropaganda og fryktlige midler for sine politiske kampsaker.

Du vet en person er redd og frykter verden, når den ikke kan respektere menneskerettighetene, eller de international avtaler en sannverdig rettstat har med Forente Nasjoner (FN). Det er noe Helgheim ikke har forståelse for lenger. Ei, heller samtykker han ikke til andres problemer eller hvorfor de flykter. Fordi alle vil komem til hans nabolag og være hans nabo. Selv om han har skuddsikre vindu på bilen, en svær mur med piggtrå og CCTV foran døra. For å sikre at ingen kommer å gjøre innbrudd i hjemmet hans. Det burde i alle fall være slik hos han, fordi slik han snakker burde han kjøre tanks til landsmøte til Fremskrittspartiet denne helga.

At Helgheim og kompani nå forbyr bønnerop. Så har jeg en ide, hva må stoppe all musikk over 60 desibel i det offentlig rom, all fylle skrål og all støy i parker, all lyd som overgår ordinær tale mellom to personer bør forbys. Hvorfor skal en viss form muligens forbys, men ikke alle andre? Ikke våg å ta en Tivoli radio å spill Audioslave i parken. Du bryter inn privatlivets fred. Bønnerop har allerede ikke vært problem i Norge. Likevel er Helgheim så redd. Da bør all mulig støy i offentligrom være forbudt.

Fra nå, bør alle slutte å kalle FrP for et liberalt parti, de er ikke liberale, de er ikke for frihet for medmennesker, men å legge krav og ideer inn i deres hjerte. Dette vist de siste dagene. At FrP er redde for visse områder vil være flere migranter er normalt, om man følger migrasjonspolitikk. Ettersom man ikke begynner i overklassen eller middelklassen, men i lavere klasser i systemet. Så flytter man til områder der det er billigere å bo. Dette vil være tidligere lavere kostnader boliger og støtteordninger som kommuner har. Der flere migranter vil bo, mens etnisk norske med bedre økonomi vil flytte til andre området. Dette er likt som at Nordmenn skape egne områder i Amerika og egne helt norske gettoer i Spania, hvor Carl I. Hagen nå vil holde til. Så FrP har ingen problem at Carl gjør dette, men at noen gjør dette hjemme er et problem. Det som vil skje, er at når barn og barnebarn av migranter blir en del av samfunnet og blir inkludert direkte i samfunnet. Så vil de lettere forflytte seg, både bli del av andre miljø og gå opp i samfunnsklasse. Dette har skjedd med mange, men vil aldri bli nevnt av Helgheim. Fordi det er som å banne i kirken.

Helgheim er redd, han er redd for å gå utenfor sitt hus og hjem. Det må han være om man kan bryte med menneskerettighetene og må forby ting. Dette fra et såkalt «liberalt» parti. Jeg venter nå på forbud for høy-musikk fra rånere. Det ville vært like relevant. Er en sub-kultur med egne interne lover og regler, også egne plasser som møteplasser hvor de feirer sine handlinger, akkurat som en religion. Da ville det vært rettferdig å også gjøre dette mot disse. Grunnen til at dette ikke skjer, er at det er imot de såkalte verdiene til FrP. Deres frykt og frykten som Helgheim og alle delegatene har. De er redde og derfor må forby, noe som ikke er reelt å gjøre. Vi har allerede lovgiving i forhold til støy, slik at man må søke om støy på offentlig plass. Noe alle som arrangerer konserter, fester og andre arrangement må huske å søke hos sin kommune etc.

Derfor, ved å godkjenne en slik resoulusjon og komme med en sånn en. Så kan en vise at FrP er redde, de ser seg selv i speilet, å se spøkelser, de narren og alle andre farlige usynlige vesner som ville følge dem til dødsleiet. Det er slik de har det. For FrP er frihet bare en liten elite, en liten del og innenfor deres premisser og vi andre må bare følge med. Fordi Siv Jensen og Jon Helgheim skal styre hva som greit. Det er slik det er nå.

Hvis bønnerop hadde vært et problem, da ville jeg forstått det. Om folk klikket på dette i Furuset, Oslo eller på Grønland i Oslo. Men det kommer ikke bønnerop fra disse moskeene i Oslo. Derfor, er det lignende støy de bør også tenke på. Om de mener dette. Fordi vi har andre lyd- og støy problematikk som kan tas. Som jeg har nevnt. Men, det vil ikke være aktuelt, fordi det går i mot deres egne velger og populistiske agenda. De kan ikke gå mot fylleskrål, råning, musikk i parken eller lignende. Dette er reelle problemstillinger. Men de vil nok ikke ta dette med pølsefingrene sine. Peace.

Mitt svar til Siv Jensen: «Jeg tror ikke jeg er norsk i hjerte»!

Utklipp fra sak i VG 27.04.2018 – ‘Siv Jensen: – En seier i seg selv at Støre ikke ble statsminister’ – Skrevet av Oda Leraan Skjetne og Kristian Aaser

«Eg fryktar eit samfunn med færre lyte, færre som er annleis, færre som får oss til å tenkja nytt om mennesket. Me treng dei som treng oss. Meir enn å bli meir effektive, treng me å hjelpa kvarandre»Lars Amund Vaage

Idag leste jeg at visse personer er norske på papiret, men ikke i hjerte. Dette ble sagt idag på Fremskrittspartiets sitt landsmøte. Dette er et regjeringsparti med enorm makt og posisjon. Derfor er det ikke hvem som helst som har sagt dette. Som sa at noen mennesker er bare norsk på papiret, men ikke i hjerte. Dette er en særskilt innsikt. Dette er å klassifisere mennesker og fientliggjøre disse.

Dermed gjør Siv Jensen meg til en fiende. Fordi jeg er ikke som henne. Jeg har aldri tenkt å bli som henne og hennes parti. FrP sitt syn er farlig, den polariserer og demoraliser mennesker. De setter mennesker i bås og paternaliserer disse. Istedenfor å bygge bro igjennom dialog, så brenner man broer. En bro som FrP helte over flere tønner med bensin for deretter å tenne på. Deretter klager de på at den andre gruppen som ikke vil bygge opp broen igjen. En de selv tente på. Det er slik de holder på!

Jeg tror ikke at jeg er norsk i hjerte. Fordi det er ikke en definisjon som har vært tiltenkt eller vært nødvendig. Jeg er født og oppvokst her. Har bodd her hele mitt liv utenom en liten periode som utvekslingsstudent i nesten 7 måneder i Uganda. Derfor er dette mitt hjemland, hvor jeg hører hjemme. Likevel, det Norge Siv Jensen og likedans taler om er ikke mitt. Det er ikke mitt lille Norge. Det er mitt kalde kyniske Norge. Som jeg ikke kjenner meg igjen i.

Der hun konsekvens kaller andre- og tredje generasjons nordmenn for ikke Norske. De har fortsatt sine foreldres hjemland i sine hjerter. Dette er å legge byrder og legge baktanker i andre menneskers ego. Dette er tolke og legge ved ting ved menneskes eksistens. Jeg synes forresten at andre- og tredje generasjons flyktninger som begrep er få fengt. Deres foreldre flyktet og emmigrerte hit, men barna og deres barne-barn flyttet ingensteds. De er oppvokst her og kjenner intet annet. De er like norske som meg, kanskje mer? De kan sikker stå på ski bedre enn meg, oftere på hytta på fjellet og liker brunost.

Derfor er det begredelig at Siv sier at disse menneskene ikke er norske i hjertet. Da vil jeg si at jeg ikke er norsk i hjertet. Jeg kan da ikke være det, fordi jeg står for ingenting av det Siv og hennes meningsfeller står for. Hvis det handler om etnisitet, så bør hun komme ut å si det direkte. Men det vil hun nok ikke gjøre. Jeg er fra hennes gruppe og hennes folk, men jeg er ikke en meningsfelle og har ingen planer om å bli som henne.

Jeg ser mennesker som medmennesker, som ønsker å leve, være delaktig og leve sitt liv i samspill med resten av samfunnet, ubetinget av tro, livstil eller etnisk bakgrunn. Jeg vet at dette er utopi i FrP som lever av fremmedfrykt og hat. Likevel, må noen si det. Jeg har ikke det norske i hjerte som Siv Jensen har, jeg vil aldri ha dette. Uansett, hva som skjer.

Jeg vil ikke bli så kald, svikte mennenskeheten og ydmykheten ovenfor mine medmennesker. Fordi jeg er ikke spesiell fordi jeg var født norsk. Jeg ba aldri om dette, det var ved en tilfeldighet. En tilfeldighet som ikke gjør at jeg har enorme rettigheter eller eierskap til verden. Noe som FrP tror det har. Men så er ikke jeg så naiv og så kynisk som disse menneskene. Som lever og ånder på frykten og sprer den.

Derfor tviler jeg på at jeg har Norge i mitt hjerte, slik som Siv Jensen hinter om. Det er noe jeg aldri vil ha. Jeg er glad i mitt hjemland, men ikke slik regjeringen eller samfunnet behandler sine medmennesker. Det er ikke korrekt og vil ikke være slik. Lage fiender for egen politisk vinning. Det er tragisk, men det er det de gjør. For å si det litt flåsete, det er hjerteløst. Peace.

Listhaug er langt fra et offer!

La mine ord jalle fra alle fjell og inn i alle smau. Sylvi Listhaug, avtroppende minister i den borgerlige regjeringen er ikke et offer. Hun har ikke ofret noe, men hun har mistet noe. Listhaug har mistet makt og posisjon, men hun aldeles ikke et offer. Da hadde hun ikke vært representant på tinget, hun hadde ikke vært i posisjon og vært i medias søkelys på dette viset. Listhaug hadde vært en annen plass om hun hadde vært et offer.

Det er heller om alle de som har vært ofre for hennes politikk og hennes tolkning av politikken, hennes tolkning og anselig behov for å innskrenke og innskjerpe alle regelverk. Samtidig, som hun ikke har tatt til etterretning de vedtak som er blitt gitt av Stortinget. Hun har torpedert regelverk som har gjeldt familiegjenforening. Noe hun i månedsvis forverret og gjorde det vanskeligere. Der hun også, uten å komme med begrunnelser for har økt avgiften med 2000 kroner i 2018, noe som ble doblet i 2017. Intet annet har økt lignende i denne regjeringsperioden. Det er flere med meg, som ønsker at hennes offer skulle vært mye større.

Derimot har du også alle de asylsøkere som sitter på bedehus og kirker, som kan avvente besøk og raid av politi. Siden den så-kalte kristne verdiarven og kulturkirken betyr noe for Listhaug. Så har likevel ikke problem med å raide gudshus og vanære en lang tradisjon.

På toppen av det hele så har du asylbarna og mindreårige asylsøkere som er blitt brukt som våpen. De har blitt sendt til krigssoner de har flyktet fra. Der UD har sagt at man skal være restriktiv med å reise til, men der kan vi sende mindreårige som flykter fra krig og konflikt. Fordi det er positivt. Dette er offeret til Listhaug. Den banale rettferdigheten.

Listhaug har i sin tid kneblet rettferdigheten, likheten og brorskapet. Listhaug har snevret inn bestemmelser og gjort livet hardere for innvandrere, men også nordmenn som gifter seg med utlendinger. Dette fordi hun kunne og trengte ikke å stilles til ansvar. Hun har kritisert og også vært brutal mot menings motstandere. Likevel vil hun i dag kalle seg et offer.

Listhaug er ikke et offer, men har mistet makt. Hun er ikke lenger statsråd, men fortsatt stortingsrepresentant. Hun har fortsatt en stemme og vil bruke den. Det vil ikke være fred fra henne. Det vil ikke være stille, men vi vet også nå hvem som er hennes sympatisører. Derfor, vil det ikke forbause meg om alle har sympati med henne.

De vi burde ha sympati er alle de som er ofre av hennes politikk, de svakeste og de som er blitt brukt som skyteskiver i årevis. De som har mistet sin sikkerhet og sin mulige framtid. Fordi det har passet Listhaug politisk. Det er de som er ofrene i dette. Ikke henne. Hun har fortsatt sinn lønn og sin posisjon. Hun er fortsatt en brikke med innflytelse på tinget. Derimot, er asylbarna, mindreårige asylsøkere som er sendt på flyet. De lander i usikkerhet og har ingen fremtid. Det er disse som ikke må glemmes i dag.

Det er på tide å realitetsorientering og holde hode kaldt. Fordi det må være grenser. Hvis man sender folk til dit pepper’n gror. Så vil en sannelig også se hva så skjer med de som blir igjen. Peace.

Listhaugsaken: Solberg kunne ha lært noe av Prebensen-saken!

Det er nå faktum at opposisjonen i flertall kan felle regjeringen i morgen. De kan ved votering i morgen stemme for mistillitsforslaget til Rødts Bjørnar Moxnes. Dette angår skjebnen til Sylvi Listhaug som minister i den Blå-Blå-svakt Grønne regjering. I denne sammenheng har jeg tenkt på Carl I. Hagen, som selv i opposisjon stemt for å kvitte seg med statsråder i andres regjeringer. Den mest kjente var Forbruker- og Administrasjons minister Anne-Lise Bakken fra Arbeiderpartiet. Det var helt greit da.

Dette omhandlet en annen sak, men har lignende trekk. Det handler kanskje om noe så langt bak i tid som i 1988, men den er like relevant i dag. Siden det handler om hvordan Bakken opptrådde i forhold til lønningen til nyansatte Prebensen i statseide Postsparebanken. Bakken fikk 500,000 kroner, noe Bakken ikke syntes noe om.

«Forslag fra stortingsrepresentant Carl I. Hagen om at Stortinget vedtar en beklagelse over manglende beklagelse av forbruker- og administrasjonsminister Anne Lise Bakken i Stortingets møte 7. juni 1988». Dette er lignende idag, derfor er det provoserende at flere i Høyre ikke liker at man stiller mistillit til statsråder. Dette var okay, i opposisjon og for Gro Harlem Brundtland å måtte bytte minister i sin tid, men Erna Solberg takler dette ikke. Ei heller Siv Jensen i Fremskrittspartiet, som er arving til Hagen. Dette er helt facinerende.

Thorsen i Varden kommenterte på det i 1988 veldig fint: «Sist gang dette skjedde, var i 1988. Inger Prebensen ble ansatt som sjef for Postsparebanken med 500.000 kroner i lønn. Den gode gasjen gjorde at forbruker- og administrasjonsminister Anne-Lise Bakken (Ap) gikk hardt ut mot statens personaldirektør, Nils R. Mugaas. Bakken nektet først å beklage kritikken, og fikk et mistillitsforslag mot seg fra Carl I. Hagen (Frp). Først etterpå beklaget Bakken, noe Stortinget godtok. Bakken ble likevel skiftet ut uka etter» (Thorsen, Thom Erik – ’Når det ropes «ulv»’ 29.04.2017, Varden).

Slik at mistilliten til Bakken gjorde at hun gikk av senere, etter hun hadde kommet med kvass kritikk av denne lønnen. Noe som gjorde at Hagen og stortinget mistet tilliten til henne. Dette gjorde jo at hun måtte trekke seg etter 2 år i stillingen. Dette er noe Listhaug og regjeringen i dag kunne ha lært av, likevel vil de ikke miste ansikt. Det gjør de, slik Høyre snakker høres det veldig ut som glad makt, men ikke ansvar for denne makten.

Derfor pent hva Hareide la inn på Facebook idag: «KrFs landsstyre har vært samlet og har gitt tydelige råd til stortingsgruppen i en krevende sak. Landsstyret har ikke tillit til sittende justis-, beredskaps- og innvandringsminister. På den bakgrunn utfordrer landsstyret statsministeren til å gjøre det hun kan for å unngå en mistillitssituasjon i morgen. Stortingsgruppen i KrF er gitt mandat og tillit til å håndtere denne situasjonen i stortingssalen i morgen» (Hareide, Knut Arild, 19.03.2018). Derfor er det med dette valget, bevist at KrF, Rødt, AP, SP og SV som ønsker å stemme mistillitsforslag.

Det er på tide at Listhaug, FrP og Høyre, lærer av Prebesen-saken av 1988. Det er kanskje nærmere 30 år siden, men likevel relevant. At Solberg og Jensen kunne hørt på dette, ville vært smart. At Listhaug vil ende med samme «politisk selvmord» som Bakken er imponerende, men viser hva som skjer når man tror man komme unna med alt. Listhaug må ta ansvar for retorikken, bruken av sin stilling og også sine handlinger. Dette har skjedd over tid og derfor ser vi også hvilke grupper som støtter henne direkte. Disse assosiasjonene burde ikke være i regjeringen. Dette burde også Jensen og Solberg forstå. De tror vi nordmenn er så naive. Det er så tragisk.

Slik går det når man ikke tåler å miste ansikt, ikke ta ansvar, men skylder alltid på Jonas. Fordi det er så politisk korrekt. Peace.

Listhaugsaken: Et mistillitsforslag og mulig kabinettspørsmål, viser at selvskading kan felle en borgerlig regjering!

Akkurat nå går ting i sakte film, vi har vært avventede siden Rødt leder og Stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes fremte mistillitsforslag mot Fremskrittspartiets representant og Justis-, Beredskap- og Innvandringsminister Sylvi Listhaug. Dette etter dager med press etter hennes retoriske angrep etter å ikke fått støtte til å forandre paragraf 26b i statsborgerloven. Noe flertallet i Stortinget ikke ville. Derfor svidde Listhaug ut fra hofte et innlegg på facebook, som ikke hører hjemme noen plass. Spesielt om man ønsker dialog og diskusjon rundt tema og ikke selv springe ned i skyttergravene.

Derfor dager på dager med venting på beklagelse kom ikke fra Listhaug, deriblant også en helg med statsminister Erna Solberg som ikke ville gjøre det samme. Dette har ledet til betente dager. Der man måtte også prøve å få Listhaug til beklage i Stortinget. Hun har beklaget for at det skapt reaksjoner, men ikke beklaget til de hun har provosert og de hun har såret med sistt innlegg. Det er som et skolebarn beklager for å lage bråk, men ikke for å dyttet sidemannen som skapte uroligheten. Derfor føler personen som ble dyttet seg fortsatt tilsidesatt og ubetydelig. Slik kan også mange AUFere og AP-medlemmer føle i disse dager.

Derimot, så samles de høyre-ekstreme foran Stortinget idag og hyller Listhaug, til og med ønsker at hun er kapable til å bli statsminister. Dette er grupperinger som har lagt ut enormt krenkende tekster og bilder om våre politikere. Mens, de har en helt og dette er Listhaug. Dette viser hvor langt man kan gå. Det er ikke om reell politisk diskusjonsklima, men hvor man er enten landssviker eller helt. Det er ingen mellomrom. Dette må presiseres, at dette som «Slå Ring rundt Norge», Pegida leder Max Hermansen, SIAN og andre som samlet seg. Det viser hvordan energi og hvordan mennesker som ser opp til Listhaug. Dette burde være en varsko til alle og enhver. Ingen politiker burde være i assosiasjon med slike grupper, siden disse klassifisere mennesker og kommer med destruktive krefter. Som ikke bygger samfunnet, ikke toleranse eller inkludering. Dette skaper bare mer negativitet. Ikke at jeg likte å se karen med skiltet «hater Listhaug». Det er heller ikke passende, men frustrasjonen er forståelig. Når man alminnliggjør høyre-ekstreme, gir Resett og til-og-med Nettavisen blir et talerør for disse holdningen.

Vi burde være spente på uka, hvor vi ser hvilke partier som støtter mistilllitsforslaget til Moxnes. Det er snakk om Arbeiderpartiet. Alle legger skylden på Jonas Gahr Støre om det blir regjeringskrise. Selv om ikke han har vært aktøren eller kilden til hendelsene. Han var først offeret for angrepet, etter Listhaug ikke fikk sin vilje på Stortinget. Deretter, har Listhaug laget egen kake. Derfor, er det helt måfå å lese at dette skyldes Støre. Det vil bare være han og alle andre representanter som stemmer for mistillitsforslaget som skaper regjeringskrise eller ikke. Om dette vil Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet og Kristlig Folkeparti. Vi vil se om Knut Arild Hareide som opposisjonsparti vil gi nok stemmer til å felle Listhaug. Da vil vi se om Solberg vil felle hele regjeringen. Dette vil da være et fatalt ende på regjeringen. En fallit erklæring. Noe Solberg bør vite.

Det denne saken har vist er hvor viktig de ord som brukes, de retoriske grep man bruker. Denne saken viser hva man bør gjøre og forvente av en statsråd. Skal representere oss alle, ikke bare høyre-ekstreme grupper. En statsråd i regjeringen skal også representere de som hun ikke stemte på. De skal være landets regjering, ikke bare partiets og støttespilleres statsård. Da har man misforstått sin rolle og sin posisjon. Dette virker som en påfallende glemt realitet i det hele. Listhaug har glemt dette, mens hun har spilt på sin popularitet, men den har også vist hvilke krefter hun setter i spill. Det bør være en tankevekker for henne. Er det disse personene hun vil være representant for? Vil hun være en norsk Marine Le Pen? Er det målet hennes?

Jeg er spent på neste uka, men virkeligheten er ikke vakker. Den er motbydelig. Det er skrekkelig å se og lese forsvar i nettaviser på VG, Dagbladet og andre. Der en ser hvordan folk lovpriser henne, mens de ikke ser den forferdelig retorikken hennes.

Solberg vil ikke miste ansikt, men det har hun. Hun har ikke vist styrke i denne saken. Heller, at hun er i saksen på grunn av støtten hun trenger fra FrP. Derfor har hun ikke gått ut eller gjort noe sakelig for å berolige de berørte. Derimot, så har Listhaug spilt et høyt spill og nå kan det koste hele regjeringen. Det er helt utrolig, men sant. Sånn at Solberg sier at hvis KrF støtter mistillitsforslaget, så trekker regjeringen seg.

Dermed ligger kortene hos KrF, derfor legger hun press på dem som en joker. For at de kan enten redde eller glemme å være prinsipiell. Hvis KrF ikke stemmer for, så stemmer de med AP, SV, R og SP. Da har de reddet regjeringen. Men KrF har svelget sine prinsipper. Da er prinsippene ikke verdt de ordene som KrF sier. Det er noe av det vi kan forstå ut av dette. Vi vil se om prinsipper har verdier, respekt og toleranse betyr noe, eller om å være vennlig mot de som foreløpig har makt.

Vi får se om opposisjonen klarer å felle Listhaug. Dette viser hvilken energi hun skaper og de spørsmål hun legger frem til. Vi har også hør lite fra Siv Jensen i media. Til å være leder for Listhaug, har hun vært skremmende lite aktiv og tilstede. Akkurat som hun jobber i kulissene, men ikke vil si noe om situasjon som hennes partimedlem og stortingspresentant gjør. Dette burde også bli sett på som merkelig. At vi ikke vet hvilken stilling FrP leder Jensen har til det hele, ei heller om hun er negativ til de støttegruppene til Listhaug, eller om FrP vil ha disse stemme og er enig med disse grupperinger. Det er slike ting jeg stiller spørsmål til. Fordi dette viser noe av problemet.

Problemet er Listhaug, hun vet dette, men virker ikke som det er viktig for henne. Hvis det hadde vært annet enn et politisk spill. Så hadde hun håndtert dette annerledes. Dette er en kvinne som vet veldig mye om kommunikasjon og effekten av dette. Som tidligere kommunikasjonsrådgiver i First House. Så vil hun vite eksakt hvordan hun vil gå ut og hvem hun vil nå ut til. Derfor, er det naivt å la henne slippe billig.

Det som skaper spenning er om man vil forsette å stemme, selv om regjeringen stiller kabinettspørsmål, da vet vi at Solberg stiller krav til opposisjonen, men ikke til sine egne. Hun kan ikke kontrollere sine egne ministere, men vil ikke bli stilt krav fra opposisjonen. Det er i allefall en måte å se på dette. Siden hun kan ikke tåle ydmykelsen, av å latt høyre-ekstreme og bruker av frykt for å angre opposisjonen bli spikeren i kista. Det er tragisk, men alt er total selvskading. Dette er ikke å finne løsninger eller tenke veien videre.

Dette er egoene til Listhaug og Solberg som har latt det gå slik. Det andre er reaksjoner fra opposisjonen som ikke godtar å bli brukt som brutale slaktemål blant sine borgere, med statsråder som bruker sin stilling til angripe og ikke ta ansvar for sine handlinger. Det er helt utrolig, men slik er politikken i 2018. Peace.

Pssst: Grunnen til at Venstre og Trine Skei Grande ikke er nevnt. Er av den enkle grunnen de gikk just inn i regjeringen og regner ikke med at de har nerver eller styrke til å stemme mot kollegaer i regjeringen. De har allerede solgt vekk all raushet med å være med i regjeringen og tviler at de vil risikere noe for å ende opp i opposisjonen igjen.

I vår tid kan en FrP statsråd si og gjør akkurat hva de vil: Det har jo ingen konsekvens!

Vi lever i en tid hvor man har lov til å si hva som helst? Det er slik det virker! Ingen begrensinger, alle ytringer kan legges ut og ingen stiller spørsmål. Selv ikke til statsråder eller ministere. Stortingspresident kan beskylde andre for sine egne feil, men ingen betviler dette. Fordi han tilhører partiet som styrer regjeringen og en regjering som aldri unskylder seg.

Erna Solberg vil at andre skal beklage til henne og Høyre, men om noen tviler eller beskylder Fremskrittspartiet for å gå for langt. Det skal en ikke gjøre. Hvis man kikker tilbake, så skal Arbeiderpartiet, Kristlig Folkeparti og andre beklage til Høyre. Fremskrittspartiet og deres statsråder kan gå for langt. De kan si akkurat hva de vil, uten konsekvens. De kan bestride og stikke folk i ryggen. Uten at det koster noe. Solberg vil ikke rette opp eller si at det er feil. Fordi det er hennes kollegaer. Det er akkurat som hun er redd for å sette de på plass.

Det er ingen grenser for hva en FrP statsråd kan si, de har lov til alt. De kan sette grenser for alle statsborgere, asylsøkere og alle andre mennesker innen riket. Men rikets mektigste skal ikke bestride disse menneskene. FrP har lov til å bryte lovene, har lov til å krenke medmenneske og komme med avskylige beskyldninger mot andre. Likevel, vil ikke FrP ta ansvar eller svare for sine angrep. Dette har skjedd igjen og igjen. Dette er fordi de har lov til det vi andre ikke har.

FrP statsråder har en fullmakt, en overhode mentalitet som vi andre bare må følge. De har retten til å ikke følge Stortingsflertallet. De har retten til å bryte med våre verdier. De har lov til å gjøre akkurat som de vil uten konsekvens. FrP Statsråder kan forglemme seg, kan vike bort fra og stille debattene. Men om noen andre hadde gjort samme feil, ville de ha angrepet dem med første mulighet.

Derfor, begynner jeg å bli av at FrP statsråder har lov til å si alt, gjør alt og ikke bli etterfulgt. Det samme hadde vært om Høyre statsråder hadde agert likt. De har også sine svin på skogen, men de mindre i målestokk, enn det FrP har samlet opp. Det er alltid alle som må beklage til disse to partiene, men de aldri trenger å gjøre det samme.

Hvorfor er dere så spesielle? Hva har dere gjort? Hvem har gjort deg så ekstra-ordinær? Du er statsråd, du representere meg og mine, likevel behandler du medmennesker med forkastelige utsagn og uholdbar angrep. Uten å ta selvkritikk eller bli rettet opp. Om man hadde behandlet barn slik, så ville de blitt verdens største nett-troll, blitt ufordragelige mennesker som ikke hadde vist folkeskikk eller vist respekt. Dere viser at respekt og folkeskikk ikke betyr noe i politikken. Dere viser at medmenneske og deres posisjon gjør dere til overmennesker. Til mennsker som har lov til alt.

Mens vi andre må være ydmyke å følge deres handlinger. Det er tragisk. Men sånn er det. Dere har lov til alt, si alt og ikke bli satt rette. Vi resterende borgere må passe oss. Fordi dere vil bare ydmyke oss om vi stiller spørsmål til dere. Fordi da trekker vi feil kort i kortstokken, eller bruker feil argument. Fordi dere er så perfekte. Peace.

Valg 2017: KrF er nå løsningen de Blå-Blå trenger og vil de selge sin sjel for litt makt?

Fra budsjett forhandlingene i 2016

Det er dagen derpå etter valget igår. Når jeg sto opp og så mandatene, så resultatet og etter å ha lagt meg til prognoser som gav solid flertall til de Blå-Blå. Så var ikke jeg så positiv. Er heller ikke positiv idag. Mer en tankevekker om hvilke verdier som får gjennomslag. Ettersom det blir mulig en regjering med Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet. Venstre planlegger å bli regjeringsparti, Høyre og Fremskrittspartiet vil ikke tre av. Det nyeste er at Kristelig Folkeparti ikke vil være et støtteparti eller gå i regjering sammen med FrP. Det gjør at det blir mindretallsregjering. Dette om Hareide og partiet vil holde på løftet sitt og ikke selge ut sine verdier i 8 år.

Venstre vil selge ut sin idelogiske grunnlag og gi bort enormt mye av sin politikk for maktens skyld. For resultatet gir de forskjellige sidene 89 mandat til Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet. Mens de sosialistiske partiene fikk 80 mandater, disse var Arbeiderpartiet, Sosialistiske Venstreparti (SV), Rødt, Miljøparti De Grønne og Senterpartiet (SP).

Borgerlig side:

Høyre: 45.

Venstre: 8.

Fremskrittspartiet: 28.

Kristelig Folkeparti: 8

Totalt: 89.

Sosialistisk side:

Arbeiderpartiet: 49.

Sosialistiske Venstre: 11.

Rødt: 1.

Miløpartiet De Grønne: 1.

Senterpartiet: 18.

Totalt: 80.

Sånn at det gir mange alternativer, ettersom man kan skape flertall på mange skillelinjer. Selv om noen ting henger lett sammen. Om man vil skape flertall. Så må H+FRP+V+KRF. Dette vil gi dem 4 mandater mer enn nødvendig. Men med Hareides løfte vil dette bli umulig, Med resultatet nå vil H+FRP+V totalt være 81. Da vil de mange 4 mandater og må gå til Stortinget for å få godkjent saker og lovendringer. Dette gjør arbeidet vanskeligere. Da må de be om nåde.

Derfor har sperregrensa og utjevningsmandat gitt mye makt til Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse kan felle eller gjøre livet vanskelig for Høyre og Fremskrittspartiet. Dette om det er ønskelig. Siden KrF har lovet å gå i opposisjon om H+FrP fortsetter. Da vil Venstre være alene av tidligere støttepartiet i forrige periodes avtale. Noe som vil skape mulig borgerlig kaos. Noe som er ironisk siden i valgkampen man snakket om mulig Rød-Grønt kaos. Slik de Rød-Grønne sa det ville være med de Blå-Blå. Det var kaos innimellom, bare Solberg og Jensen ikke tok tak i det og tok skittentøysvasken i offentligheten. Siden KrF og Venstre fikk gjennomgå i media. Der de ble kalt for alt mulig av FrP ministere spesielt under forhandlinger. Noe som sikkert kan skje nå også. Siden det er en standard for resten og en standard for FrP. FrP ministere kan gjøre som de vil, men resten må følge regeler og folkeskikk. Det kan vi skrinlegge for 4 år, fordi Solberg har ikke karakter nok til å stille uryddige og skitne kommentarer fra FrP ministre. Siden hun er avhenig av de og vil være vennlig. Selv om de er uredelig med henne i offentligheten.

Så vi får se om dette skjer. Men blir ikke sjokkert eller satt ut om en av Siv Jensens displer kommer med krasse kommentarer til KrF om de står ut løpet, eller noen av de er vanskelig i forhandlinger. Da vil de kalle dem ut og skjelle dem ut i media. De vil ikke spare på ordene. Dette vil ikke komme fra rolige Høyrefolk, dette er FrP som vil bruke alle midler for å vise sin størrelse ovenfor KrF og Venstre. Venstre vil kanskje gå inn direkte for å nå være en del av regjeringen. Likevel, FrP vil ikke behandle de som likemenn, det har de ikke gjort i sist fire års perioden.

Stortingsperioden fra nå av vil bli spennende siden regjeringen og deres støtte vil ente være sterk eller svekket. De får enten lurt KrF inn i regjeringen eller bli samarbeidspartner. Fordi, til slutt vil man være sulten på makt. Selv om det er å svelge alle mulige kameler. FrP er det såre partiet som skaper ubehag. Det burde gjøre det samme for Venstre, men Trine Skei-Grande bryr seg ikke om sine verdier eller partiets sjel. Så lenge hun får makt. Det er derfor hun går inn i møte med de Blå-Blå for å lage Blå-miniatyr grønt. Noe hun ønsker med støtte fra KrF. Noe som ikke kan bli mulig. Untatt, om Hareide og KrF bestemmer seg for å ha makt. Ikke være i opposisjon for å holde sine løfter.

Likevel, er det sannsynlig at Krf kan støtte denne regjeringen, siden de har gjort det før. Da for å ikke felle Solberg. Det skjer mest sannsynlig om de får konkrete løfter å opprettholde. Noe som gir regjeringen fortsatt mulig til å stenge grensene, stoppe bom-utbygging, sammenslå kommuner av ideologiske grunner, sende mindreårige asylsøkere til krigssoner og gi skattelette til de rike. Fordi dette trenger Norge. Peace.

Post Navigation

%d bloggers like this: