MinBane

I write what I like.

Archive for the tag “IKEA”

Arendal kan seile sin egen sjø.

Idag igjen står det om Lillesand som ønsker å flytte til Vest-Agder fordi vel Arendal er kjent for å være stormannsgale på Sørlandet. De kan ikke noe for det, de bare er sånn siden Arendalskrakket 1886. Slik er det bare.

For de kommunene som ikke føler seg en del av Østre/Austre Agder vil være en del Arendalsmafian. Disse kommunene er Lillesand, Birkenes, Iveland og Evje og Hornes. Ved forrige fylkes og kommune valg i 2011. Kunne de i Aust-Agder stemme om fylkene slåes i hop. Dette ble nedstemt. Noe jeg idag er glad for, slippe å ha tre konger på sørlandet: Mandal, Kristiansand og Arendal. I Vest-Agder er det allerede viktige områder som slåss om små statelige middler. Dette bevises igjen når Nasjonal Transportplan 2014-2023: hvor hele fylket nesten helt glemt og ikke at noen i Aust-Agder brydde seg.

Så her er ståa. Vest-Agder er delt opp i Lister-regionen, Lindesnes-Regionen og alt rundt Kristiansand. I Aust-Agder har du Setesdalsregionen og Aust/Arendal regionen. De kommunene i mellom Arendal og Setesdal følger seg marginalisert. Lillesand er jo allerede vokst inn i Kristiansand. Dette med næringslivsutbygging og oppgradering rundt Sørlandssenteret/IKEA/Avenyen inn i Lillesand. Derfor vil den tredje regionen i Vest-Agder bli «knutepunkt» Sørlandet.

Disse kommune har allerede sterkt samarbeid med Kristiansand, Songdalen og Vennesla. Derfor er det ikke så merkelig at: Lillesand, Birkenes, Iveland og Evje vil over til Vest-Agder. Det er stor forståelse for dette. Seilbåtene ødelagte nesten Arendal. Grimstad har ikke vært det samme etter produksjonen av rabarbravin ble vekke. Arendal og Grimstad vil alltid samarbeide. De er naboer og venner.

Derimot har Lillesand og resten av firerbanden blitt skvist av Arendal. Arendal som har hatt for vane å kontrollere hele fylket. Derfor er de andre lei og klarer ikke å samarbeide med Arendal. Vest-Agder ville kanskje ved forrige runde slåes helt i sammen med Aust-Agder. I Vest-Agder var det politikerne som bestemte og ikke avstemmning slik som i Aust.

Lillesand er urolig, mang en sørlending sier og påstår dette går tilbake Kong Christian IV da han tok bystatusen fra Arendal og gav den til Kristiansand. Den samme Kongen sa også nei til Flekkefjord(fikk den på slutten av 1800-tallet). Arendal var mer heldig og ble fortere viktigere og fikk det allerede på 1700-tallet. Selv, om vel betydningen har falt etter det berømte krakket. De liker det ikke, men forsatt være konger selv uten en trone. Noe resten av fylket ikke setter stor pris på. Bare Grimstad som får betalt for å være hyggelig.

De fire kommuner som prøver å komme til Vest-Agder bør få bytte. Det er flere kommuner som som også vil til Vest-Agder er Bykle, Bygland og Valle. Dette burde virkelig skremme Aust-Agder at 7 kommuner vil til Vest-Agder. Enda mer skremmende er at Åmli og Gjerstad vil over til Telemark.

Siden krigen er det bare ett få-tall kommuner som har fått byttet fylker. Disse er Aker fra Akerhus til Oslo i 1948. Skoger fra Vestfold til Buskerud i 1964. Bergen(Fylke) til Hordaland i 1972. Ølen i Hordaland til Rogaland i 2002. Disse kommune Aker, Skoger, Bergen og Ølen.

Om det noen sinne vil bli et felles Agder. Er et tema som kommer til å vare lenge. Spesielt med tanke på de 5 regionene. Lister, Lindesnes, Setesdals, Knutepunkt(Kristiansands) og Austre/Østre. Disse er veletablerte og samarbeid mellom kommunene i disse regionene har vært langvarige.

Derfor vil det være naturlig å la disse fire kommune bli en del av Vest-Agder. Arendal er kanskje den eldste byen som fikk fik av en dansk konge. Kristiansand ble stiftet av den samme danske kongen. Dette, gjør at de andre ikke føler seg vel i samme selskap. Ikke minst også med tanke på styrken som er i Kristiansand og område rundt.

La Arendal seile sin egen sjø. Det har de gjort før og vil gjøre igjen. Det vil bli full krig med tre konger. Sørlandet trenger ikke tre konger. Det holder egentlig med den ene i Kristiansand. Finne løsninger på valg-distrikt og stortingsmandat. Dette kan løses på flere nivåer, men dette er en ny sak. En sak som ja henger sammen med 4 kommuner inn til Vest-Agder. Setesdal og Austre delen av fylket igjen av Aust. Da vil kanskje de andre kommunene inn til Telemark. Utenom de som sentrer rundt Arendal, men det kunne vi jo bare forvente. Etter valget! Valget! Valget som kommer til høsten. 2013. Kan være et skjebne år, hvis politikerne i Agder vil eller skal Stortinget stoppe dette igjen. Noe som jeg ikke tviler på, selv om det beste hadde vært å la dem bli en del Vest-Agder. Peace.

Kan man kjøpe lykke?

Vi lever i ett rike i disse dager, der folkesykdommen er ikke å NAVE. Ei heller å bli direkte rik, selv om det blir spilt enorme summer på Norsk Tipping og andre plasser. Avisoverskriftene er dystre samtidig som de ofte predikerer enkle faktum. Ikke drikk brus og et fet mat, da blir du feit. Spar penger og drikk den beste vinen. Tren best mulig og kjøp de rette kremene.

Vi lever i ett kongerike hvor fantasien om ren lykke kan hende. At våres hjem skal bli ett shangri-la- et tra-lalalala. Der alt er perfekt. Men før dette må vi alle stikke innom Kiwi å kjøpe alt billig, stikke innnom ARK/Libris å skaffe den nyeste magiske boken som skal leses. Veien videre er på et desverre fult senter. Kjøpe merkeklær, smykker, klokker og blomster. Når du har fullført disse så må man innom IKEA, Tilbords og Brun og Blid. For å bli perfekt.

Lykke og det perfekte, det  finner du og trenger på ditt lokale senter. Kvadrat, Sørlandssenter, Moa, Liertoppen, AMFI etc.

Lykken og drømmen. Drømmen om lykke. At den kan kjøpes. Fås. Skaffes. Komme til deg. At du kan bli perfekt eller ha en premium opplevelse. Å som jeg hater det ordet: Premium – la meg sable det ned som en pirat. Stjele ordet og voldta det. En opplevelse utenom det vanlige, får du sjelden når du kjøper kopi-papir eller eplejuice.

Sorry, å stikke innom senteret gir deg ikke lykke. Du ser enormt mange produkter, salgspersoner, resturanter, kaffeer nesten fylt og kaffekoppen koster en liten formue. Merkeklærbutikkene fylt til randen, Dressmann med eldre herrer sjekker om McGordon jeansen er i slaget, orkideer på salg i blomsterbutikken, supermarkedet med fantastisk utvalg av mat, leketøysbutikk med variert utvalg, DVD og Musikk forhandler som har mer en Justin Beiber og Sylverster Stallone boks. Slikt er et senter. Senter fult av butikker med utvalg, Bestemt utvalg av store kjeder. Kjeder eid av kjøpmenn og aksjonær som ser profitt som den hellig Gud. Samtidig som de selger deg og meg historien: kjøper du av oss. Vil du være lykkelig og leve perfekt. Perfektsjon kommer med disse produktene. Du kan ikke leve uten disse. Du trenger de, de vil løse alt. Alt vil bli bedre om du har eksepsjonelle produktene. Bare husk å komme innom senteret.

Senteret, handlegatens død. Lokalbutikkens død. Sentraliseringen, konsernenes seier. Store kapitalismen siste slagferd. Ikke bare logistikkens markedes motiver. Selskapers jakt etter flere kroner i kassen. Lokale og nøysomheten er død. Begravd. De estetiske og ekte er vekke. Kortkjørt og skakkkjørt er henger i sammen. Lettere å få tak øl fra Thailand enn det som er produsert på sørlandet. Ironisk? Nei, fakta. Perfeksjonisme.

Lykken skal være det. Tror jeg det. Jeg tviler. Tviler veldig. Jeg tror ikke man kan kjøpe.. lykke eller perfeksjon. Dette er ting du kan oppnå. Lykke er i øyeblikken du tilbringer med mennesker du digger å være med, som du er glad i og ser hvordan vi forandrer oss. Perfeksjon oppleves. Når man klarer å gjøre ting man ikke trodde du skulle få til. Slik som første gang man klarer å mekke pizza uten å kjøpe bunnen, men lage den fra bånn. Det er perfekson. Derfor er jeg lei meg på veiene av vårt kongerike, hvor det virker som man kan faktisk kjøpe – LYKKE! Kjøpe LYKKE! Tror ikke det, ei heller er det ikke mulig å kjøpe lojalitet. Lojalitet får du etter å bygge opp tillit over tid til de du skal ha lojalitet av. Derfor, kommer det og går kjeder, fordi du kan ikke reklamere lojalitet. Det kan du bare bygge opp ved nøysomhet. En grunn til hvorfor Rimi sliter. Ikke fordi de selger en historie om lykke, men fordi de klarer ikke å få folk til å bli lojale eller komme tilbake.

Jeg blir ikke kjøpt,å unngår senter hvis jeg kan, ikke fordi vil være sær- bare fordi jeg kjøper ikke historien om at lykken er til salgs, akkurat som lojalitet, perfeksjon er ikke produkt som kommer ved å kjøpe merkeklær og den nyeste Cden fra Interscope. Peace.

PS: Dette blogginnlegget har ingen lykkelig ende, denne er ikke en lykkelig og glamourøs Hollywood klisjee, denne er den virkelig verden som ikke kan kjøpes, men oppleves.

Post Navigation

%d bloggers like this: