MinBane

I write what I like.

Archive for the tag “Himmel”

Citizen Kabel

Ikke at denne er Kain eller Abel. Vi lever i verden som er avhengig av internett. Skal du etter nye ordningen til skatteetaten, der du skal levere skatten din i forhold til bedriften der du ansatt via Altinn. Ikke nok med det, det skjer jo nesten ikke ansettelser hvor brev med kreditering er sendt. Du sender enten via Finn.no eller NAV sine nettsider.

Vårt samfunn lever på smart-telefoner og trådløse nettverk. 3G. Nye abonnenter hvor det er viktigere med Megabyte enn at telefonen kan faktisk kan brukes til å ringe med. Alt skal lagres på nett skyer(for eks dropbox) hvor du alltid kan ha tilgang til dokumenter og annet digitalt materiale. Ikke vits å ha det på sin egen laptop. Siden, vel, vi har alltid tilgang til nettet. Det kommer aldri til å bli vekke. Du kan stole på at signalene kommer fram fra hvor hen de kommer fra. Akkurat som spøkelser dukker opp under senga og skremmer deg.

Alt skulle bli bedre når vi kuttet ut kabler til nettet. Stabilt og kjapt. Fordi modem ville sinke farten og oppringingen ville kuttes ut. Rutere vil sikre koblingen til det nødvendige i huset. Alle plasser jeg har bodd med trådløst nett har det vært nede tid. På det meste flere dager. Noe som aldri skjedde med kabel. Selv om kabelen var vesentlig tregere var det forutsigbarhet. Trygghet. En viten at når du koblet deg på denne, ville du ha en stor, eller nesten selvsagt at du kunne gå på nettet. Nå skrur du på pc’en. Kanskje går det en time med passe stabilt nett. Etter det igjen. Detter det du ut og «trouble shoot» skiten. Nye nettleserne som Crome og Firefox krasjer fordi ikke klarer å ta tileggsprogram. Som du trenger for nettbank og viss sikkerhet på nettet. Vil jo ikke ha en rumensk bande slashe alle dine kontakter, kontanter og kontaktinformasjon. Tømme bankontoen og lese alle dine personlige G-Mail før kinesiske styresmakter sensurer livskiten ut av internett.

Moderne borgere er helt avhengig av nettet. Staten har bygd ut tjenestene sine der. Bedriftene og skolene vi går på legger jo informasjonen der. Kan jo ikke finne eksamensråd utenom å gå på nettet. Stikke innom deres spesial e-mail tjeneste eller få råd av med studenter på Facebook. Du trenger ikke å være Obi Wan til å forstå at den eneste muligheten til få tak dette er en viss stabilitet. Ikke snakk om en løs føderasjon som kan knekkes med nepotisme eller særdeles hyggelige føydale krigsherrer som kjemper om luften og alt dens innhold. Om den inneholder radio, tv eller støv- den takler ikke signalene som takler internett. Fordi disse faller som fluer.

Bare at du kan sitte hvor som helst å sjekke ut nettsider. Akkurat som det egentlig er nødvendig å alltid være oppdatert. Sjekke TMZ, VG eller Aftenposten. Facebook eller twitter. Instagram eller snap chat. Dette tar meg tilbake når du ville være ofte innom MiRC å sjekke om de kule folkene var tilbake.. Noe de av å til var og av å til ikke. Du vil jo ikke gå glipp av noe.

«Rosebud» anyone? Citizen Kane. Han ville ha alt og fikk alle ting i denne verden, men allikevel  mistet alt. Er det der vi er imot? Vi skal få med oss alt. Ikke at vi lever i det, men slik blir det. Vi skal være der, men på et vis er vi ikke der. Fordi vi er der hele tiden. Ser, kikker og loggfører oss. Vi har på eget initiativ nesten beskrevet bedre våres tanker og handlinger bedre enn det de gjorde i DDR. Ja, jeg tar hardt i, men tenk over det. Alle handlinger blir beskrivet en eller annen plass på sekunder, minutter og max timer etter det skjedde. Hvor mange lovpriser Gareth Bale etter en scoring for Tottenham, minutter etter det har hendt? Hvor mange har ikke skrevet noe fantastisk om Messi de siste årene? Hvor mange bilder av familie turer og middagsmåltider har du observert den siste tiden? Har ikke en kamerat fortalt om sitt elegante øyeblikk og strålt sammen med solen i Rio? Kjenner du deg igjen? Eller skal jeg sende deg en MLK. Vi jobbet for å bli, men på veien har vi blitt bundet på frivillig basis. Ja, jeg blander elementer fra liberale og autoritære- det er selvbevisst. Fordi veien fra himmel til helvete kan være kort. Akkurat som et moderne skjørt. Sykt kort. Nesten like kort som tiden det tar for å se nye oppdateringer på facebook.

Instagram this bitch out. Husk å bruke # og skriv noe fantastisk. La det bli smørmykt som John Legends stemme. Lag din egen status oppdate så rå som noen av refrengene til Nate Dogg. Kom med en kommentar så ubetalelig at Eminems punchline ville ikke være i samme klasse.

Å for all del husk å alltid være tilgjengelig. På mobil og nettet. Du kan ikke være gjemt noen plass. Alle ser deg. 1984. Den usynelige hånden klapper og sparker igang nye effekter til å gjøre deg mer avhengig av nettet. Du kan jo ikke unngå å gå inn. Alt vil gå til helvete. Samtidig mister du ditt «Rosebud». Vil du miste det? Vi har jo alltid Paris. Har vi virkelig det?

Rom ble ikke bygget på en dag. Nettet og disse tjenestene kom ikke over natten. Selv om de plutselig skriker til deg, akkurat som fansen til Justin Bieber tidligere i år på Telenor Arena. Et hylekor som er så høyt at en bibelsk basun ikke vil dekke den toniske og foniske bråket. En desibel måler vil sprenges. Å alt som er hellig for ett bråk. Du trodde tv-reklamer til Skeider eller Grandiosa er tidstyver. Tro om igjen. De er en picnic, akkurat som baconet. En enkel boks picnic.

Derfor sitter vi her i dag i trådløs verden. Hvor alt henger i sammen. Alt vi kjenner er koblet til nettet. All informasjon er på nettet. Hvis du skal undersøke noe. Googler du. Hvis du skal sjekke ut om damen som flørter med er verdt noe. Sjekker du på nettet. Da kan sikre deg at hun har en personlighet som er god, eller sjekker historien hennes og det som tilgjengelig. Om det er tiltrekkende. Kan jo ikke gå inn i blinde å finne det ut ved å spørre vedkommende eller være ærlig. Skal finnes og sjekkes. Og hvis hun var tidligere medlem av Rødt eller kvasi sosialist i SV. Så kan jo legge to og to i sammen å vite at drømmebilen din glemmes. Så du må finne ei annen.

Så her sittet jeg. Av mystifiserer en verden. Som jeg er en del og vært en del av dens utviklig. Langt fra perfekt. Kapitalen styrer samtidig som vi som autonome tenkende vesener lar de enten styre over oss eller gledelig gi blaffen. Hva vil du? Vi kan ikke gå tilbake til kabler eller gamledags laptoper. Vi kan bare .. leve i den realiteten vi er den av. Å gjøre det beste av den. Uansett hva det gjelder. Det gjelder bare om hvordan vi skal bruke vår tid. Tid er den viktigste enhet vi som mennesker kan bestemme over. Hva vil bruke tiden på. Spille FIFA? Se Aalesund mot Brann? Eller skal vi prøve å glede våre medmennesker? Skal vi sjekke hva de driver med? Eller bare sitte i stillhet og lese en bok?

Det viktigste, vi trenger ikke nødvendigvis loggføre alt vi gjøre på nettet. Uansett om det er via kabel eller trådløst. Min teori er ikke at vi er så veldig annerledes enn de før oss. Bare bruker vår tid ulikt og hører på andre artister. Nok om det. Du er sikkert lei av mine tanker. Som viser enda mer hvordan jeg loggfører meg på nettet. Peace.

Ønske om å gjøre det rette..

Nå som jeg har sett igjennom NRKs serie: Den gode viljen. Så kan man tenke seg om. Hva er egentlig grunnen til at vi gir bistand? Er det for å forbedre vårt eget image? Er det for å øke våre politiske verdi i verden. Spesielt med tanke på at Brasil og FN er blant de som får mest bistand årlig fra Norge. FN! Hele FN systemet får mer enn de aller fleste. Vi er nummer 138 på listen i forhold til betydning. Vi kan se etter alle bøkene som har vært- både negativt til alle ideene til bistand og de som lovpriser dette. Organene, statene eller bedriftene som har en rolle i arbeidet. Som er internasjonalt. Over hele kloden. Alle har en hånd i spillet. Alle deler av regjeringer. Alle situasjoner for land som er nye blir involvert og blir en viktig aktør for flere aktører en multinasjonale organer. Heller, det som blir viktig er vår posisjon i forhold til deres. Hva kan tjenes og hvordan kan begge aktører redde ansikt. Politisk korrekthet og aksjoner blir holdt. Alt gjøres i den beste intensjonen. Vi ønsker og de fleste av dem ønsker en forandring. Ingen ønsker å gå sulten til middagsbordet. Ingen ønsker å gå igjennom livet uten en viss utdannelse. Ingen ønsker å se andre lide. Hvis gjør noen av disse delene. Er vi kalde mennesker. Mennesker som fryser på innsiden. Man blir kaldt kyniker med en gang du sier at: deler av bistanden ødelegger mer enn den bygger opp. Slik som giverland som sender brukteklær til flere land under Sahara. Dette er har i flere situasjoner under eminert den lokale klesindustrien. Fordi salget av overskuddsklær blir ett eget marked. Akkurat som brukte mobiler og alle andre gode ideer. Dette gjør at overskuddet fra den vestlige verden blir brukt for å holde de nede samtidig som det skal gjøre godt. Noe som virker fullstendig motstridene. Litt som å love å gjøre ting perfekt, men samtidig levere sukkeret, desverre ikke grøten. Du blir ikke mett på sukker. Du får bare en søt smak i munnen som blir fort vekke.

Vi ønsker å gjøre det rette. Vi ønsker å skape en forandring. Da er spørsmålet mitt? Har vi rett til å gjøre det rette? Eller det vi tror er det rette. Er det i vår rett? Vi kan se oss omkring. Ikke langt. I vårt nabolag. I vår by/bygd. Har vi gjort noe her? Eller er vi bare ute etter å redde vårt eget ansikt.

Norge og norsk utvikling har vært nesten magisk. Flere generasjoner siden var vi fattige og karsfolk. Der vi følgte fedrene og mødrene og gjorde det samme som de før seg. Fiske, jordbruk og gå til løvebakken.

I dag er det annerledes. Vi kan ikke skru tilbake klokka. Vi kan ikke gå tilbake. Vi ønsker ikke gå tilbake. Vi har gjort feil og naturligvis gjøre flere feil. Det som heller bør spør oss om. Har vi rett og kan vi skape en positiv skjebne for flere. Med de midlene vi gir. Eller er det bare et politisk spill for å få en ordning med vår poltisk agenda. Slik som våres gave kutt til Uganda. På grunn av trusselen med Anti-Gay lov. Noe som har blir truet med lenge før David Kato mistet livet. Uganda har rotet med midlene ifjor. For første gang måtte de betale deler tilbake. Av 123 millioner de fikk i direkte bistand. Måtte de betale 23 millioner tilbake. I det samme landet har Nederland og UK kuttet 33 % eller mer av bistanden. Derfor måtte President Museveni på frierferd til Moskva i November 2012. Dessuten trenger han flere våpen til UPDF og AMISOM i Somalia. Det er lett å se at våres intensjon er god. Det det heller går på. Vil vi ha dette på vår samvittighet. FN, Uganda og Brasil er bare en liten del av våres ansikt utad. Vi er i Sør-Sudan, Angola og Afganistan. Har vi noe ære. Spiller vi for galleriet. Jeg ønsker en dag å gjøre en forandring. Til tider lurer jeg på om vi gjør det rette. Om vår søken etter det gode, om det virkelig er det gode! Om ønsker baner veien til himmelen eller helvete. Vi kan ønske,vi har retten til å drømme. De har den samme retten og håpet om å skape det. Vi skal som medmennesker gjør verden bedre, slik at våres og deres barn skal leve i bedre verden enn den vi fikk. Hvis ikke dette er målet. Hva er vitsen? Har vi bare ett ønske om en grådig verden. Der pengene og hurtig fortjeneste har mer verdi enn menneske og dens mulighet til å forbedre sin situasjon. Vil vi dette? Derfor må bistand komme inn. Det er bare, har vi fasilitert og lagt det tilrette for alle. Er statene og presidentene virkelig ønske å gi dette til befolkningen. Eller er de bare store EGOER. Jeg stiller mange spørsmål. Det er enormt med elementer. Kontekst på hver del av bistand. Vårt ståsted. Deres ståsted. Deres ønsker. Våres ønsker om resultat. Det viktigste bør forsatt være å levere for en bedre hverdag for flere. Hvordan vi gjør dette og om vi kan bruke midlene smart. Sette ting i perspektiv. Straffe spøkelsene og de som gjør som Amama Mbabazi og lignende personer. Vi er bedre. De er bedre. Vi må bare gjøre ting bedre. Bruke vår viten, felles enhet og ønske. Det er idealistisk. Idialisme har en skrudd logikk. Den logikken kan skape eller lage brudd. Jeg har ikke svarene og sjeldnt har jeg det. Det som bare er ønske er at vår bistand og deres situasjon kan bedres. I sammen, men med at det er deres ønske, ikke bare vårt for å forbedre vårt image utad. Peace.

Post Navigation

%d bloggers like this: