MinBane

I write what I like.

Archive for the tag “Frihet”

Har Listhaug utnevnt Beredskapsutvalget for å sikre seg mer makt til regjeringen ved en eventuell unntakstilstand?

Det har nå kommet frem at den Blå-Blå regjeringen og statsråd Sylvi Listhaug har opprettet et utvalg som skal se på den norske beredskapen ved kriser. Dette har vært kontroversielt og stilt spørsmål til. Den orginale loven som hun og justisdepartementet ønsker å fornye er fra 15. desember 1950. Dette er Lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold [beredskapsloven], som jeg vil fra nå av kalle beredskapsloven.

Til å med statssekretær Sveinung Rotevatn måtte gå ut med innspill i Aftenposten idag den 21. februar 2018 for å forklare situasjonen. Jeg er på langt nær en fan av Listhaug og Fremskrittspartiet. Likevel, vil jeg prøve å forklare med kynisme hva de prøver å oppnå. Denne loven er laget for både krig og unntakstilstand, om nødvendig gi kongen makt til å sikre sikkerheten og gi militære mer makt. Dette for å få forsyninger og sikre orden. Det som ville kalles for en unntakstilstand. Derfor, vil vår regjering nå i fredstid legge til rette og legge flere anordinger for unntakstilstand.

Siden, denne generelle loven fra 1950, nevner nødvendigheten av å transportere, delegere personer til både sivilt og militært arbeid om nødvening og sikre forsynering. At dette bør ses på som viktig, også på erstatning og sikring av justis og rettergang selv under unntakstilstand. Noe som bør anses som et viktig aspekt i rettslige subjekt og ikke la overmakten ta så kontrol. At den mister rollen som en rettstat verdig.

I utvalgets fremstilling, av hva de vil oppnå, så viser man at man har direkte ønsker om forandringer, dette for å gi mer makt; hvis det skulle bli en unntakstilstand. Slik som det blir beskrevet på nettsiden for utvalget:

«Det skal også vurderes om det ved siden av dette skal utformes en hjemmel for midlertidig å suspendere enkeltpersoners lovfestede rettigheter, eventuelt modifisere hvordan rettighetene må oppfylles. Dette gjelder situasjoner hvor ressursmangel og lignende gjør det umulig eller svært vanskelig å oppfylle dem, eller hvor det er behov for særlig raskt å kunne omprioritere ressurser. Bestemmelsen skal gi adgang til suspensjon eller modifikasjon av både materielle og prosessuelle rettigheter. Grunnleggende rettigheter innen helse skal ikke omfattes. Det må vurderes om en hjemmel for suspensjon mv. bør reguleres sammen med eller særskilt fra reguleringen som gjelder sektorovergripende fullmaktsbestemmelse. Videre skal det tas stilling til om reguleringen bør skje samlet i beredskapsloven eller gjennom flere fullmakts- og suspensjonshjemler i særlovgivningen» (Justis og Beredskapsdepartementet – ’Utvalg som skal vurdere endringer i beredskapslovgivningen’).

Dette vises til at lovhjemmelene fra 1950 ikke er tilstrekkelig og at man vil ta vekk personvernet og skrenke inn friheter under unntilstand. Dette er noe de vil redegjøre, men viser hva initiativet går ut på. Dette med å modifisere rettighetene og mulighetene til å innskrenke. Viser at man ønsker å direkte lage regelverk, hvor man tar vekk makten og tilintetgjør statsborgeren. Selv om situasjonen anses som håpløs og krise, så vil man i følge dagens lovgiving, avente regulering etter kongens eget befinnende.

Kongen har makt etter paragraf 18:

«Kongen kan gi nærmere forskrifter og treffe andre nødvendige tiltak til gjennomføring av bestemmelsene i denne lov. Myndighet etter loven kan delegeres til andre i den utstrekning det anses nødvendig for at lovens formål kan oppnås» (Beredskapsloven, 1950).

Slik at man ser at kongen kan gjøre nødvendige tiltak og delegere dette slik at vi sikrer forsyninger og militær kontroll ved unntakstilstand. Derfor, har vi, hvis vi har en klok og strategisk konge, muligheter til å sikre riket. Dette er om kongen har nok kløkt og visdom til utrette og ta valg i samråd med andre. Dette må i følge kunngjøres, hvis han ikke melde dette til Stortinget og da vil tiltaket ha 30 dagers gyldighet.

Derfor, kan man lure om man ønsker å gi regjeringen mer makt, for regjeringens egen vilje og skyld. Siden statsråder som Listhaug ikke stoler på rådgivere eller forskning. Det er bare hennes egne intiativ som gjelder. Så når man er egenråd, så vil et utvalg som dette kunne lage og korrigere, slik at man har mer rettigheter til staten og mindre som statsborger. Noe som er nyttig for mennesker som ønsker mer kontrol. Det er naturlig å stille spørsmål hvor mye makt vi vil gi en regjering eller de med makt. Selv om det kan være nødvendig.

Hvis man skal suspendere rettigheter, da bør også de med makten også ha direkte krav for tidseting og begrensinger. Noe tidligere folkevalgte har forstått. Derfor er beredskapsloven innskrenket. Slik at den ikke kan misbrukes slik som den brukes i disse dager i Ethiopia og Maldivene.

Jeg ville stilt spørsmål til utvalget om de ønsker å innskrenke makten til kongen, som de sitter i statsråd med og om de ikke stoler på kongens dømmekraft. Ettersom loven i dag gir ved unntakstilstand mer makt og rådighet til kongen. Noe som ikke bør ses bort ifra. Kongen burde også stille spørsmål til grunnlaget for å ta vekk makt fra ham. Slik at de folkevalgte ikke tar vekk hans muligheter til å være en buffer for å sikre folket mot mennesker som higer etter makt.

I slike situasjon som denne loven gjelder trengs det gode retninglinjer og klare. Ikke bare å ta vekk rettigheter fra befolkningen, men også økte fullmaktsbestemmelser. Dette kan gi regjeringen i en krise situasjon mulighet til ta mer makt og lage unødvendige unntakstilstander. Fordi regjeringen anser noe som et problem og vil ta tak. Derfor utskrive og sette i gang med lovhjemmeler som tar vekk de rettigheter man har som person. Dette fordi regjeringen er redd og ikke vet hvordan de skal håndtere en krise.

Rotevatn forsvarer utvalget med å si: « Regjeringa har eit ansvar for å førebu samfunnet på store og alvorlege hendingar. Det er vår jobb å spørje: Har vi dei virkemidla vi treng for å håndtere kriser raskt nok og på en god måte? Ingenting er betre enn om svaret er ja. Vi meiner likevel det er grunn til å sjå kritisk på vårt eige lovverk» (Sveinung Rotevatn – ’Er lovverket klart for framtidige kriser?’ 21.02.2018).

Ja, jeg er enig med Rotevatn, at regjeringen har ansvar, men det øverste ansvaret er kongen, siden mannen som godtar og offentliggjør en regjering. Derfor sitter kongen i statsråd. Dette handler om respekten for at vi er forsatt et kongedømme. Om regjeringen omgjør på paragrafene og spesielt på lovhjemmel nummer 18. Så tar de vekk makt fra kongen og til seg selv. Da vil vi kunne oppleve skremte statsråder som ønsker å gjennomføre unntakstilstand eller sette i verk unntakstilstand til egen vinning. Dette er worst-case scenario, men med den skremmende propaganda fra vår statsråd Listhaug. Man kan frykte det verste fra henne og likedan på tinget.

Derfor, bør man med aktsomhet fikse på noe som fungere, noe som har sikerhetskravet og som skal sikre de nødvendige ting i samfunnet i en unntakstilstand. Loven er fra 1950 og er gyldig idag. Den er ikke begrensende, men den gir liten makt til regjeringen og stortinget, men derimot gir mer til kongen. Noe som er bra, siden kongen er overhode og ikke de folkevalgte. De har egne kortsiktige interesser. Mot at kongen har tradisjon og kongerekken å respektere. Noe som sikrer langsiktig tenking og sikring av sitt kongedømme. Noe regjeringen ikke bør undervurdere. Siden de sitter der på nåde, men kongen er der på grunn av blod. Det er vidt forskjellig og gjør at avgørelsene fra en konge og statsminister kunne ha vært vidt forskjellige. Peace.

Unge Venstre Leder Hustveit bommer med egen liberal holdning ovenfor trossamfun; dette gjør han ved å neglesjere andre parter som kunne hatt samme ‘skatte’ regime!

Tord Hustveit

I disse dager har Unge Venstre enda flere gode ideer som kommer fra av en artikkel i Vårt Land. Der Unge Venstres Tord Hustveit siteres slik:

«Det er nemlig prinsipielt betenkelig at Den norske kirke skal sette standarden for støtten til andre livssynssamfunn, og systemet er lite transparent. Dagens modell krever dessuten ikke noen aktiv handling fra medlemmene for å utløse støtte» (Hoel, 2016).

Det er for meg betenkelig at en ungdomspolitiker har problemer med dagens medlems-ordninger, som politisk parti så har disse lignende ordninger og som ideologiske organer og organisasjoner så er det ikke vesensforskjell fra en kirke eller trossamfunn. Det som er forskjellig at de har partimøter hvor en diskuterer reformer, politisk posisjonering og rådførende politikk mot at en i kirken snakker ut om tro, håp og kjærlighet.

«Staten bør hjelpe til med innkreving ved at medlemmene selv krysser av på selvangivelsen det trossamfunnet de vil at skatten skal gå til» – Sier Tord Hustveit (Hoel, 2016). Videre påpeker Hustveit: «I et liberalt samfunn er religionsfrihet helt essensielt og en viktig del av det er rettferdige støtteordninger. For å sikre ­religionsfriheten må trossamfunnene egenfinansieres i større grad. Siden dagens støtte kommer direkte fra det offentlige, åpner dette dessuten for ­politisk styring» (Hoel, 2016).

Cevita

Det som er min essens på hvorfor dette virker fjernt er at Hustveit, glemmer i sin sekulære stat, skal staten avskrives og slippe å støtte kirkesamfunn og trossamfunn. Da passer det dårlig i et transparent samfunn at man støtter politiske organisasjoner, tenketanker som Agenda og Civita, ettersom disse inneholder ideologiske grunnforutsetninger og ikke direkte samfunnsnyttige fenomener, som sikker det eneste en kar som Hustveit vil støtte.

Hvis man i så fall ønsker ett så liberalt samfunn som han påpeker, så bør dette gjelde at man frivillig gir skatt til politiske parti-organisasjoner og ikke som i dag gir både direkte støtte og medlemsstøtte, fordi i et sekulært samfunn bør ikke politiske mennesker betale for at Hustveit skal komme med sin politiske agenda eller ideologi, den bør Partiet Venstre klare å betale på egenhånd; ettersom den sekulære staten bør la hver enkelte bestemme på sin skatte-seddel om man skal støtte disse politiske partier og om man skal gjøre dette «automatisk» som i dag. Grunnen til at dette ikke blir nevnt, er at politikerne selv vil både være bukken og ha havresekken. Bukken vil passe på havresekken og vil finne alle løsninger så lenge det er innen sekulær stat og liberalt i dette tilfelle, siden det er Venstre.

Problemet er bare, dette går på kirker og trossamfunn, nyttige aktører med både ansatte og frivillige som har en unik rolle i samfunnet, selv i en sekulær stat som Norge. Det som er spesielt er at de ordninger som er, fungere også relativt likt for politiske partier som har lignende organer som kirkene, bare ikke ordinerte prester eller like lange utdannet fagpersoner på fagfeltene sine.

AP Landsmøte

Det som er ironisk og trist er at, dette innebærer alle innsparinger for kirken. Derfor burde det være konsekvent for alle medlemsorganisasjoner derav også politiske partier som Unge Venstre og Venstre, som går innenfor dette, fordi de drives av ideologiske forutsetninger og bør heller ikke få direkte statelig støtte om det faller vekk fra trossamfunn eller kirker. For hvis det er bare trossamfunn og kirke som får innskrenket statelig støtte, så bør Politiske Partier få det samme, ettersom de bunden av ideologi, kanskje ikke teologi, men fortsatt på en viss mengde tro og sammenslutning av ideer som bygger en politisk plattform.

Hvis Tord Hustveit hadde nevnt dette og anerkjent dette, så hadde han hatt en legitim ide. Da hadde vært sekulært og mindre spekulativt og politisk motivert, enn om å sikre trosfriheten.

Fordi om det handlet om trosfrihet, så ville det også omhandlet politisk frihet og tilhørighet, noe som egner seg i samme åndedrag, etter som det ideologiske fundament og grenser som en politisk organisasjon har, vil også gå på en tillit og idegrunnlag ikke så altfor fjernt fra en religiøs oppfatning. Det handler om tro til visse ideal. Da må man også sperre og slutte å betjene de politiske partier automatisk over skatteseddelen slik som i dag og la medlemmene selv ordne med å krysse av rett i selvangivelsen, ikke bare for trossamfunn, men også for partier og andre frivillige organisasjoner. Ettersom loven burde og skulle være lik for alle. Derav også politiske organ som Unge Venstre og Partiet Venstre. Peace.

Referanse:

Hoel, Per Arne –‘Vil kutte livssynsstøtte’ (07.07.2016) link: http://www.vl.no/nyhet/vil-kutte-livssynsstotte-1.749860

Intolerant Tooji

Jeg skal ikke diskutere selve sparkingen fra NRK Melodi Grand Prix Junior eller om det er ett PR stunt. Vil heller diskutere selve det etiske ved hans artikkel og handling i kirken. Noe som for meg er vesentlig i det store og det hele. Dette er noe jeg må ta opp fordi ingen andre seer på disse poengene. De ser på arrangementet, på kontrakten eller på selve komme ut av skapet. Men ikke på holdning eller forbindelsen mellom handling og etikk fra artisten Tooji. Noe jeg vil gripe fatt i og diskutere etter eget befinnende.

Når Tooji sier til VG eller Dagbladet at «Menneskerettigheter er viktigere enn Religion». Viser det arroganse og lite toleranse fra artisten. Det er som å få kulturell forståelse fra Christian Tybring-Gjedde. Toleranse handler om noe så estetisk som å ha overbærenhet ovenfor andre meninger og ideer som er ulike fra ens egen. SNL beskriver det som: «Anerkjennelse av andres rett til å mene noe annet enn det man selv eller flertallet mener, og anerkjennelse av andres rett til å leve i samsvar med sine meninger».

Noe Tooji mangler. Noe VG debatt mangler. Noe hele debatten mangler. Det handler om at Tooji og hans meningsfeller ikke forstår kristne som føler seg støtt av handlingen på «deres» territoriet. For en troende og kristne er kirkerommet ansett som «hellig». Noe som er hellig er noe som er kontakt med Gud og har en eksistensiell og rituell verdi. Som er viktig for en kristen. Siden kirkens rom er plassen for å feire troen. En plass og kontekst som er ett mellomledd mellom verden og det guddommelige. Der en holde gudstjenester og seremonier for å både feire vår tro og holde tradisjoner med våre brødre igjennom alle tider. Derfor beholder liturgier og riter for å gi livet mening. Har sakramenter som dåp og nattverd blant annet for å minne oss om det hellige og evige verdiene som vi tror eksisterer. Noe mange ikke skjønner eller vil forstå i denne sammenheng. For dem er det et tilfeldig rom som blitt leid ut til en artist og ikke noe spesielt virker det som.

For meg er det samme om Frogner Menighet og Toojis kompani har fått det godkjent, også om Biskop Kvarme er også imot. Dette ligner på situasjonen med Fuck For Forrest som hoppet opp ved alteret å hadde sex i Domkirken i 2011. Det er det samme med Tooji for meg. For meg er det samme det som skjedde nå.

At religion har mindre verdi enn menneskerettigheter. Menneskerettigheter har en verdi, en etisk ramme og forståelse om universell aksept. Men den skal ikke skape intoleranse for troen og riter til andre mennesker enn seg selv. Som kristen er provoserende å se to mennesker simulere sex på alteret i en kirke. Likt som det var i 2011. Samme hvilken sak det er for og hvor viktig den er. Fordi det sårer og føles som skjendig av det hellige rom. Deretter beskriver sitt ståsted som overordnet min tro. Det er ufattelig intolerant fra en som skal være et medmenneske. Sette meg i bås. Mine plasser for det hellige, tro og riter ikke betyr noe. Der Menneskerettigheter som kommer fra Humanismen, videre fra renessansen og forsetter til tiden USA blir stiftet med ‘Bill of Rights’ fra 1789. Dette ble videreført til ‘Declaration on Human Rights’ som var stiftelsen av Forente Nasjoner. Noe som er blitt videreført i konvensjoner. De anerkjenner jeg og setter de på en plass de fortjener. Mange av disse er ratifisert inn å vår lovgivning. De er ledende for lovene vi har og Norge har tatt disse til seg. Akkurat som de Europeiske også som stat har ratifisert. Dette gjør at de etiske normene i lovene må også følges av staten Norge.

Likevel gjør ikke dette at de står ovenfor de verdier og normer som DNK eller den Norske Kirke har eller troen som hvert enkelt har. Uansett om Staten drifter det ene eller det andre. Inkludering handler ikke om dette. Retten til en person å krenke en annens tro er klar selv i FNs Menneskerettighetserklæring artikkel 18: «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer».

Til å med det som står over religion setter Tooji på plass. Det er faktisk en rett en har ironisk nok. Noe som ikke samsvarer med de kommentar og ordelag som artikkelen og handlingen til Tooji sier. Kirken burde ikke ha latt han låne kirkerommet. Det var opp til menighetsrådet og menigheten der det ble gjort. Biskopen måtte i ettertid svare for disse handlingene.Dette får de stå til ansvar for.

Men jeg og de som er som meg. Et lite mindretall av konservative kristne fra Sørlandet og Vestlandet. Som vil forsatt se på noe som hellig. Da burde de som liberale og alle andre respektere dette. Fordi vi respektere dere og la dere holde på som dere vil. Vi vil ikke stoppe deres handlinger og verdier. At Tooji er homofil og vil leve ut sin legning. Det er opp til Tooji. Bare ikke gjøre det der vi ser det som hellig.

At Tooji er INTOLERANT er bevist. At han ikke har overbærenhet med mennesker som meg. Selv om jeg er totalt uenig i hans handling og livsstil vil jeg likevel godkjenne å anerkjenne dette. Jeg vil tolerere hans livsførsel, så lenge han tolerere det jeg tror på. Samtidig respekterer og anerkjenner dette. Akkurat som jeg anerkjenner hans. Dette kalles for en akkord om å være enig om å være uenig. Å leve i sameksistens selv om vi ikke på samme bølgelengde. Akkurat som en politiker som er fra sosialistiske-marxistiske paritet RØDT kan respektere og anerkjenne eksistensen av HØYRE å deres politiske føringer. Samme burde være mulig å fra mennesker som Tooji. Hvis Tooji skulle kikke meg inn i øynene måtte han ha bedt om unnskyldning for å såret det jeg anser som hellig. Det ville være som å se FRPs Sandberg be om forlatelse til Hareide. Vi lever i en tid hvor de som er meningsbærende har retten til å krenke og skjende det hellige. Underbygge og begrave det som betyr noe for andre. Samtidig komme med ordelag og retorikk som hører noen plass hjemme.

Det er mange måter Tooji kunne kommet ut på og vært respektert. Vist ydmykhet og vært en av mange andre homofile. Han kunne ha brukt hode og vært smart. Vist respekt og anerkjent andre mennesker «istedenfor å fortelle meg hvordan jeg skal føle, tenke og tro». Noe som ikke er forening med dette. Fordi ifølge han skal han kunne stå over dette. Vi skal bøye oss se at han får drive med sitt i våre kirkerom og i offentligheten. Det er langt fra TOLERANSE. Da tolerere ikke Tooji meg, jeg som vil gjerne at han skal leve etter sitt befinnende og sin samvittighet. Bare ikke krenke det jeg tror på og der jeg manifesterer min tro. Peace.

To diskusjoner som er verdt å ta opp – “Søndagsåpne butikker” og “kortavgift ved bruk av bankkort på Norgesgruppens butikker!”

Nå vil jeg diskutere og argumentere ovenfor to dagligdagse fenomen. Som er i vinden. Det er ikke om MGP eller Burnleys seier over Manchester City. Selv om de begge har masse spalteplasser andre steder. Det jeg vil diskutere angår vår felles hverdag og hvilke prinsipper vil ha der. Også om hvordan vil ha det. Dette er mine ideer. Du trenger ikke å være enig. Forventer ikke at mange vil være enig. Dette handler om samfunnspørsmål og ideer rundt åpningstider, handling og avgifter. 2 enkle tankekart fra min side.

Søndagsåpent

Diskusjon nummer 1 – Søndagsåpnebutikker:

Det ligger litt i tittelen søndag. Siste dagen i uken. Å at det er åpent. Det vil si at som oftest nå er det stengt, utenom et par særtilfeller og unntak, der det gjelder for helse og sikkerhet. Noen vil si også av nødvendighet for at samfunnet ikke skal stoppe opp.

Det er kanskje allerede nå så nødvendig ved åpne Narvesen eller at man kan kjøpe tomatsuppe på Statoil. Bensinpumpene er nødvendig. Å måtte stikke innom 7Eleven å kjøpe Cola vil ikke sies å være nødvendig. Ikke å handle etter blomster og hagemøbler på Plantasjen heller.

De som vil ha søndagsåpne butikker er for å ha friheten til å kunne gå når som helst. Det de ikke tenker på, ville du ha likt å jobbe på søndager? Jobbe hele uken – konstant uten fri?

Det vil bli personer som jobber hele uker i handels og dagligvarebutikken. Det er allerede lange skift og mange deltidsansatte. Noe det vil bli mer av. Også mer kostnader og nødvendige investeringer for å drive dette. Det vil også bli større konkurranser om kundene som drar for å handle søndagene. Vi har brustad-buene. Disse større Joker eller spesialbygde Bunnpris. Som er dyrere enn «vanlige» dagligvarer. Hvor en går for å plukke opp en brus, melk og egg. Så stikker hjem.

Jeg kan ikke i noe særlig perspektiv se hva samfunnet eller kundene vil tjene på dette. Vi har seks dager i uka hvor en kan handle mat og lagre mat for den ene dagen butikkene er stengt. Det tar ikke mye planlegging for å klare å tenke ut 3 måltider til. Når en allerede klarer å få tak i så mye man vil resten av uka. Dette er en luksus som ingen vil tjene på.

Jeg kunne ha hatt den søndagen er hellig, den ene hviledagen i uka. Det er nødvendig med slik. Vil heller diskutere det i økonomiske og menneskelig skjønn. Ikke minst også sunn fornuft.

Det er en ren ideologisk greie. Jeg snakker som oftest om i mine blogger og står for frihet til å kunne ta valg, men her ikke valget bra eller noe som noen vil tjene på. Jeg ser mest bare minuser med dette. Det vil være og kunne lede til nedleggelser siden de større vil kunne presse ut de som ikke har råd til å være tilgjengelig på søndagene.

Jeg klarer ikke finne noe positivt med muligheten for kunne kjøpe jordbærsyltetøy på en søndag. Når det lett kunne plukkes på en lørdag. Det virker som en åpning som ikke er nødvendig. Da er det viktigere å diskutere om Burka-ølet har en effekt eller om bort gjemingen av røyken er grundig bevist som stoppere for forbruket av disse varene? Men, det er en helt annen diskusjon, selv om handlingene og aktørene er i samme butikken.

Diskusjon nummer 2 – Kortavgift når du handler i Norgesgruppen:

Nå på fredag etter forelesning var jeg innom Meny og handler litt ekstra ting jeg ikke får tak i på min nærmeste dagligvare butikk. Det jeg da så og ser var nederst på min kvittering: «Gebyr kortbetaling 25%». Det var ikke lagt til noe der.

Men de har derfor allerede planlagt at man skal betale for betale i butikken i nær framtid. Altså om jeg drar kortet hos dem i Norgesgruppen så vil dette tas en avgift og ekstra kostnad i tilegg til varene jeg kjøper. Noe jeg synes er en unødvendig grep fra en så mektig og rik kjede. Som har kunder over hele landet og også har iallefall en tredel av alle kundene.

Det er greit, det koster å ha kortautomat. Om de leie den fra Nets, koster hver enkelt cirka 300kr  i leie i måneden og tiltenkt pris per handel ca 10øre. Eller mindre faktisk. Noe som vil si for hver kasse så er det en del kostnader ved å ha tilbudet og kortterminal(Litt implisitt, likevel må sies).

Etter det jeg lærte på Salg & Service var at alle kostnader pluss arbeidstid burde være med i avansen på varen også prosenter til profitt og svinn. Er det blitt glemt kunnskap de siste 15 årene eller er jeg en dinosaur?

Fordi i den prisen jeg betaler for varen. Burde det komme inn nok penger som betaler for leie, arbeideravgifter, lønn og innkjøp av sett vare til fortetningen. I den summen og avansen burde også kortterminalen regnes med.

Det mest humoristiske er at vi nordmenn bruker nesten bare kort. Men om de begynner å ta avgift for dette. Vil nok ikke mange slutte med det. Jeg vil selv i Norgesgruppen bare betale kontant. Jeg vil ikke bli straffet for å bruke kortet. Det virker fåfengt og bare en måte å dekke over en mindre kostnad i det store perspektivet – jeg kunne ha nevnt en drøss kostnader som burde være naturlig dekket i avansen på produktene som selges.

Derfor føler jeg meg som kunde brukt fordi de har funnet en ny greie og fiks ide for å skaffe seg selv en fordel og samtidig legitimere kortterminalenes pris. Hvis dette kommer igang og Norgesgruppen forsetter med denne ideen. Så vil jeg ta ut kontanter og betaler cash når jeg handler der. Fordi jeg er prinsipielt imot denne form for straff av kunder. Fordi de gjør det lettere for en. Eller skal man betale ekstra da – fordi de da må ordne nye avtaler med Nokas og banken for levering av sedler i nattsafe etter tømming av kassene. For det er noe de har gjort i all tid. Aldri tenkt å sette avgift på det, fordi alle vet at det hadde vært urimelig. Samme ting er det med denne såkalte avgiften på kort i butikk. Det er en ting som definere det: grådig. Har mye, vil ha mer. Så enkelt er det. Peace.

Sentral Afrika – Min enkle analyse

Nå som UPDF suspenderer sin jakt etter Kony og LRA i den Sentral Afrikanske Republikk(CAR) som ligger på Human Rights Index: 180. I landet som har igjen blitt utsatt for kupp – Bozize som selv tok makten ved kupp i 2003 fikk oppleve den samme skjebnen som siden forgjenger. Djotodia som er den nye president har også gjort seg til minister for militæret. Samtidig som dette skjer, så skjer det nye krigføring og terrorisering i Sudan i Darfur. Sør-Sudan har heldigvis begynt å produsere olje igjen etter en ny akkord med Khartoum. På grunn av flyktningstrømmen skaper dette problemer i Chad. Der president Deby var valgt inn for fjerde term i 2011. Ikke akkurat på HRI på 184 plass.  Sør-Sudan er enda ikke på listen sammen med Nord-Korea.

Dette viser hvor innflukt området er. Snart skriker Invisibel Children organisasjonen igjen. Lure på om påstanden kommer til å være den samme. Regjeringer som mest kontroll rundt hovedstaden. Slik som i CAR. Djotodia og juntaen Seleka(oversatt: Alliansen) hadde en skjør fredsavtale med disse etter forrige valg. Denne så Djotida som ubrukelig og dermed tok til våpen og gikk hele veien til Bangui. Derfor fordi har Alliansen satt kampen mot LRA på pause. UPDF vil sikkeret finne andre gjøremål enn så lenge. Siden nordlige Uganda er blitt fredlig. Men om LRA forsatt er sterk nok til å komme tilbake til DRC. Da vil veien være kort tilbake til Gulu og Lira.

Sør-Sudan og SPLM har sikret ny-dannelsen av staten. Selv om den har vært trøblete. Ikke minst fordi alle har visst at Omar Al-Bashir aldri ønsket å splittet riket som gikk fra Egypt til Etiopia og Uganda. Akkurat som avdøde Meles Zenawi aldri hadde ønske om å splitte Etiopia i sin tid og frigjøre Eritrea.

Nå er det en flyktningstrøm på vei fra Darfur til Chad. Som ikke har ressurser. FN er der og driver arbeid. Der de lengter hjem. Noen flykter hele veien igjennom Niger og Mali til Libya for å komme til Europa. Når man vet hvordan situasjonen er i Mali med Franske styrker og kamper. Kan man bare tenke og sukke for en kamp og reise for å få en anelse av friheten vi tar som selvsagt.

Vi kan lure på om disse hendelser skal skje en dag med oss. Om våres kyster og samfunn skal rystes av militære. CAR er det usikkerhet, deler av Sudan er det usikkerhet. Den store flyktningstrømmen til Chad. Som må være stor, selv om de har det jevnt siden før vestlig media og Angelina Jolie ble UNICEF ambasadør i 2004 og poserte med tv-kamerane foran en flyktningleir i Chad. Noe som forsatt holder på og flere flykter. Ingen bryr seg, det er ikke like kult som for ti år siden.

Akkurat som det eneste som regjeringene verden rundt har gjort med myndighetene i CAR. Er den ene tingen å ikke anerkjenne den. Ingen anerkjennelse. Frankrike vurderte å forsvar Bozize som var deres alliert, men hadde nok med krigføringen i Mali. Siste årene har de også vært inne i Elfenbenkysten og Libya. Disse var nok viktigere for Françafrique og franske interesser på kontinentet.

Så jeg venter i spenning i hvordan situasjonen vil utvikle seg, om LRA vil angripe. Når UPDF vil gå til angrep på rebellene. Lure på om SPLM kommer til å gå med på videre kamper mot dem senere. Vil verden godta den nye presidenten Djotodia i CAR. Ikke minst om verden vil la Omar Al-Bashir holde på med galskapen i Darfur og om verden vil vende blikket vekk fra Chad. Ørkengrensene i mellom vil forsatt være åpne og dermed skape usikkerhet. Å om regjeringene vil bli sterke nok eller om de blir holdt svake fordi de skal være avhengig av lederen vil gi betydning til framtiden i regionen. Akkurat som alle andre plasser. Bare i en helt annen situasjon. Måtte det bli ro og fred i regionen. Noe det ikke har vært på en lang stund.

(Har sikkert en del feil i min vurdering, noe som bare skulle mangle. Vil bare kommentere fordi jeg ser sjelden noen andre som villig kommenterer og redgjør skikkelig for situasjonen).

Vil ha forbehold om retten til selvskading!

Det er greit at vi har lover som innskrenker retten for reklame for alkohol og tobakk. Den kan forståes og forsvares. Selv om det er mange motargument mot dette. Nå som Helse-Direktoratet vil stoppe reklamer for fettholdige produkter, sjokolade produkter eller sukkerholdige produkter. Dette er slik som Burger King Burger, Litago eller Stratos.

OK, jeg skal sette premissene. Vi er i et kapitalisert system, hvor de største internasjonale selskaper har makten, kjeder som styrer det som blir importert, eller overnasjonale enheter som EU som setter begrensinger for hvordan forholdene og produksjonen skal skje. I en slik verden med store enheter som har enorm makt som kan overstyre og forflyttes ved jevne mellomrom. Gir liten reell makt til oss som forbrukere. Det er okay at Staten har satt begrensinger for tobakk: som å gjemme det i skap ved disken. Eller ha burka-Øl etter visse tider av døgnet og avgrenset tid til å selge dette. Samtidig som det er null reklame. Vi har forsatt retten til å kjøpe dette etter vi er nådd 18 år og sett på som voksen.

Djevelen er i detaljene sies det. Vi har reguleringer for vår eget beste, fordi den store staten skal vite bedre enn oss. Samtidig vi skal være en del av den og rettlede den når den går feil. Vi gjør dette via valg eller protestere i offentligheten mot det likegyldige eller ufyselige. Noe som også kan skje ved å bruke den fjerde statsmakt. Media mot å redegjør for vårt standpunkt og si at: det dere vil nå er og blir bullshit. Idag vil jeg si til helse-direktoratet: Ser jeg ut som en liten femåring som ikke forstår hva jeg gjør med min egne organer og skal ha rettledning som en liten baby?

Vi lever i en tid. Hvor vi skal være perfekte, evig unge og leve etter en evig potensiale om å bli uovervinnelig. Da passer det ikke å bli fete, svettende og slaskete. Idealet sier så. Faren i disse produktene som sukkerholdige eller fettholdige er ikke så skadelige i seg selv. Men med store nok mengder skjer det noe ved kroppene våres. Akkurat som tobakk og alkohol skader også kroppen, selv om disse også skaper andre reaksjon som de fleste av oss kjenner til. Noe jeg ikke gidder å diskutere idag.

Det som derimot er essensielt er. Er hvor langt skal stor samfunnet beskytte og legitimeres inn i vår hverdag før vi mister vår frihet. Friheten og likheten går jo etter prinsipper hvor vi er relativt frie til å velge og ta valg innenfor den vi har fått. Noe som også gir oss ansvar til å opprettholde dette. Derfor reagerer jeg med vantro når helse-direktoratet vil gjør det slik.

Ikke at jeg trenger å få reklamer med dansene blå kuer på TV2. Ikke at jeg trenger Burger King reklamer om en ny fet cheese burger. Ingen trenger dette. Ingen trenger reklamer om å kjøpe Petterøes eller Tiedemans. Det er prinsippet. Muligheten. Friheten. For perfekt kan jeg aldri bli eller ønske om å bli. Selv jeg kan være en arrogant og stolt kødd. Hvis jeg har råd og ønsker om det, burde anledningen være der. Uten å føle skam- eller dårlig magefølelse. Akkurat som alle røykere i det siste tiåret har gått fra å være en stolt del av befolkningen til en svekket idiotisk del av oss. Gått fra å være respektabelt i pipene til laveste arbeiderklassens siste utvei. Gjemt vekk og dyttet ut i kulden. Nå skal dette skje med Minde sjokolade og Cocio.

La meg bare si det slik. Jeg er for å ha en sterk nasjonalstat med bindende forpliktelser. Jeg er for sosialistiske ideene og velferdsstaten som tar vare på en fra vugge til grav. Virkelig det er en god ide og godt utgangspunkt for et velfungerende samfunn. Selv om det kan bli litt iskaldt. Styrken er ikke individet alene, men alle oss legitimt gitt fra oss makten til staten. Individene har en viss rolle som vi skal spille. Være en del av og gi fra oss. Men å bli sett på som idiot av de vi gir makten til dem.

Kan dere gi meg frihet til å skade meg selv litt. Ikke at jeg vil ta ett våpen og sjekke om pulsen min blir vekke. Bare ta en fredelig kopp kaffe og en god smak av sjokolade uten å føle skam. Hvis dette skal bli sett på som skammelig og fryktelig. Så lure jeg på hvor det vil stoppe. Hvor vil dette ende? Når vi først har begynt med å regulere og gjøre strengere enn det allerede er. Er dette vi vil, vil vi la dette skje? Har vi blitt for stille og forsiktig til å se hvor dette bærer hend. Makten er våres, men vil vi bruke den! Styrken våres er så sterk som vil la den være.

Når staten kommer med slike ideer. Får jeg veldig lyst til å starte å røyke Lucky Strike igjen. Drikke mer CB Pils og kjøpe 100 200g Melkesjokolade. Ikke fordi jeg trenger noe av dette. Bare for å si: La meg skade meg selv, jeg har lov, jeg skader ingen andre enn meg selv. La meg gjøre dette i min eget kammers. Stille å rolig. Ikke at det er sunn fornuft. Men la meg gjøre dette. La meg! Ikke gjør dette skammelig og feigt. Vil heller være svak og gjøre litt feil enn å prøve å være noe annet enn det jeg er, et enkelt og av å til svakt menneske. Staten er for oss og av oss. Ikke la den bli en usynlig enhet som på langt hold som stenger oss inne og regulere vår frihet til det grenseløse. Svekke oss og la oss være avhengige av den. Staten og direktorater gjør oss en tjeneste vær for oss og av oss. Ikke bli en overmakt som tvinger oss inn i sko som ikke passer. Gi oss litt frihet, en sti og ett veikryss som leder oss i forskjellige retninger. Det er ok at dere setter opp varsler og veileder, men gi oss anledning til å gå på rødt lys, av å til på gult og oftest på grønt. God advent!

Hva skjer når en autoritær leder faller bort?

Hva vil skje med ett land når en leder faller bort. Spesielt når det er i land med autoritær ledelse hvor all makt er bygd rundt personen. Noe som blir mer og mer aktuelt! Fordi de som var den nye ledere på 70-80 tallet har eldet. De kom til makt med våpen og tok vekk forferdelige autoritære regimer. Samme lederne ble legitimt godtatt av vestlige makter. Som ble forsikret at disse skulle ta steg mot ekte demokrati. Hva er ett eventuelt demokrati? I en slik situasjon sier selvfølgelig den fremtidige autoritære aktøren ja til tilbudet. Noe som likegyldig blir godtatt av vestlige makter som får enkel adgang til markedene i disse landene. Derfor får de beholde makten så lenge markedene er åpne. Eller at FN sikkerhetsråd blir stoppet av Veto retten til visse faste medlemmer. Istedenfor å ta en avgjørelse og gi det som egentlig skal være en selvsagt rett – en hvis frihet under ansvar. Ikke ansvar uten frihet. Eller har jeg misforstått. Her jeg sitter i biblioteket til Universitet mitt.

Så hva er det som skjer når en leder som er kjent som autoritær og udemokratisk faller. Uten en reel «heir» eller en som er blitt klargjort til å ta over! Det var spennende å se hva som skjedde i Malawi. Bingu wa Mutharika som var inne i sin andre periode som president. Døde av hjertestopp. Deretter har Joyce Banda tatt over. Bingu var en eksentrisk person som ikke bare ledet AU i ett år i siste periode. Han stoppet også og tok valg som fikk givere til å kutte støtte til Malawi. Også de samme stoppet viktig handel med Malawi samtidig som råvare prisene har falt. Slik at utgangspunktet med handelsoverskudd økte i siste perioden til Mutharika. Noe som Banda har å jobbe med, en jobb som ikke være lett. La oss håpe at det vil bli forbedring!

Andre plasser det har vært stress når fallende ledere og usikkerhet. Libya som var en del av Midtøstens revolusjons vår. Som forsetter i Syria og Yemen. Det som skjedde når deres autoritære leder Gadaffi falt. Så falt også alle hans kontakter og kontrakter. Noen av disse er sikkert gjenopptatt. Slik som eksporten av oljen fra riket. Det som derimot er en usikkerhet. Er lederskapet og hvem som virkelig regjerer. Hvem tar valget? Var valget korrekt? Vil de som var lagt under grus i så mange år komme med harde skyts mot dem som levde rikt? Vil disse nye allierte være det lenge. Med å rive ned Gadaffi og hans styre. Har det ikke bare forandret Libya. Leiesoldatene fra Mali, har revolusjonert landet. Som nå mer ser ut CAR enn Mali. Med hovedstat med regjering. Noe som er langt unna Timbuktu og det nye landet Azawad. Så disse to hendelser har egen historie. I Libya kom Gadaffi og tok vekk et gammelt kongedømme. Å gjorde seg selv til det. Mali har det vært ledere som ikke har respektert Tourager. Som ikke taklet dette lengre. Noen andre sier at det bare en evig makt kamp og ikke handler om etnisitet! Det kan stemme, når du blir oversett og får masse våpen og trening. Kommer hjem og ikke får respekt. Er det lett å komme tilbake til AK47 og ta det du ikke hadde fått. Er det korrekt? Men var det andre korrekt? Vil vesten gjøre noe, eller skal Frankrike forsette med sitt Françafrique, slik de gjorde i Elfenbenkysten når Ggabo ikke ville gå av etter å tapt forrige valg til Ouattara. Så Frankrike bare holdt seg til sin stolte historie.

Ikke at de to siste fall bare var.. dødelig fall. Det siste som har fått meg til å tenke på dette. Er at Meles Zenawi av Etiopia. Har gått bort. Han tok makten for 21 år siden. Da tok han makten fra kommunister og det velkjente DERG. Siden den gang har han regjert med jernhånd. Kalt slik som Museveni og Kagame, kalt for fremtidens ledere. Han fikk holdt Etiopia i sjakk mot flere opprørstyrker. Da tenker jeg på kampene mot Oromo Federal Army(OFA), Ogaden og i  Gambela. Ikke minst også sin kamp om å beholde Eritrea som en del av Etiopia. Noe som sikkert ikke er siste Etiopiske statsminister kommer til å kjempe for akkurat dette. Det andre kontroversielle er hans involvering i Somalia som en del av intern politikk og for å ha ryddige grenser i delen av Etiopia som også heter Region Somalia. Som også skaffet Etiopia allierte i krigen mot teror! USA var velvillige med å stille med midler og utstyr når de gikk inn i Somalia. I senere tid har AU gjort tiltak og har styrker i Somalia. Som en del AMISOM, disse er Burundi og Uganda som har flest soldater. Så Meles Zenawi fikk en god hånd etter sin avgjørelse å gå inn i Somalia!  

Utenom dette har Meles Zenawi skaffet en buffer økonomisk. Eksporten av kaffe og andre råvarer har økt. Turismen har vært i vekst i sin tid. Også med tanke på at i hans levetid har AU fått hovedbase i Addis Adeba. Nå sist med hypermoderne kontorlokale bygd av Kinesiske selskaper. Det andre store prosjektet som nesten er ferdig, da tenker jeg på Gibe3, demningen som vil dekke Omo-elven og produsere 1470mw! Som vil være ferdig juni i 2013 hvis alt er etter planen.

Så nå som han er vekke, hvem vil ta over? Hvem er han som har lovlig tatt over? Hva står han for? Vil han være mann nok til oppgaven? Vil han gjøre som sin foregjengere å dvele og kvele all opisjon? Etiopia har nok av interne konflikter og konflikter rundt seg til å gi hodebry for enhver leder. Det må være en sterk leder. En som virkelig må kjempe å være sterk. En svak leder vil bare svekke Etiopias rolle i hornet av Afrika. Ikke minst også i konfliktene de har og er del av.

Siste fallende leder som ligger meg på hjerte er John Atta-Mills i Ghana. Som vant valget for NDC i 2008. Professoren og partilederen som fikk støtte av Jerry Rawlings ex president og leder for NDC. Respekt og anerkjent var Atta-Mills. Det han fikk til i sin korte periode som president i Ghana var å lede arbeidet med å finne Olje i gulfen på utsiden av landet. Der hvor Jubilee feltet ligger. Ikke minst også å styrke samarbeidet om handel med Kina. Begge deler vil ha enorm betydning for framtiden til Ghana. Økonomisk vil landet bli styrket. Håper bare at den som lovlig har tatt over stillingen har like respekt for lovene til Ghana. Ikke minst også ønske om å beholde demokratiet og den velutviklete posisjonen som Ghana har skaffet seg. Det som er viktig for meg å si var at John Atta-Milss var ikke en autoritær leder. Bare en leder, president som døde og i ett land i enorm utvikling. Som tredje president. Som har kommet ut av systemet til Jerry Rawlings som tok til våpen for å bli president. Senere gitt det videre til Kufour som tapte valget for Atta-Mills. Derfor er skikkelig spent på denne situasjonen.

Så jeg er bare sykt spent på hvordan dette vil innvirke på situasjonen i Etiopia og Ghana. Noe som jeg føler er naturlig. Med både frykt og masse håp. Uten håp har man intet. Likevel kan man jo se tegn i tiden og vite om de som er med en vil likedan den forrige å av og til.. dessverre verre. Hva er det som virkelig skjer i tomrommet til en autoritær leder? Noen plasser blir det helt dyttet vekk slik som etter Franco i Spania. Der har de fortsatt nesten ikke tatt oppgjør med diktaturet! Er det slik som fungerer. Eller finnes det andre veier? Vil opplysning og fredelig overtaking slik som Sør-Afrika og ANC være løsningen? Slik som deres Sannhets og tilgivelses kommisjon etter Apartheid? Jeg har ikke svarene. Dette er bare tanker jeg må få ut. Hvis ikke blir jeg gal! Hva er det som skaper og fyller tomrommet til en autoritær leder som har levd hele livet sitt uten å vite at han har fulgt ord for ord av Machiavellis Frysten! Kan noen fylle dette med rettferdig og vis leder? Eller er det et Metropolis eller Utopia? En drømmetilstand som vi mennesker ikke er gode nok til. For grådig til å innse og gjøre om de system som våre forfedre la til rette? Fordi å revolusjonere og omgjøre system koster så mye. Både tankekraft og penger. At det er lettere å falle til ondskap en til system som skaper en positiv utvikling. Alt dette er bare spørsmål som ligger meg på hjertet. Derfor blogger jeg dette! Om du blir klokere. Så er jeg takknemlig. Hvis ikke så skjønner jeg dette også. Uansett. Ha en god dag.

Post Navigation

%d bloggers like this: