MinBane

I write what I like.

Archive for the tag “FN”

Nye FrP linja: Angrep AP/Innvandrere for alt og ingenting!

Dette er ikke merkelig, selv om dette ikke et nytt fenomen. Noen partier trenger fiender og i denne sammenhengen gjelder dette FrP. Dette fordi disse partiene ikke har noen direkte positiv ideologi eller noe å vise til for all tiden de har hatt makt. Det er derfor partier som Fremskrittspartiet har bestemt seg for å angripe Arbeiderpartiet ved hver bidige anledning. Istedenfor å vise til resultater eller hva de har fått til. Så de har skjønt at det lettere å angripe AP eller innvandrere. Siden de klarer ikke komme med noe reelt eller alternativ som er verdt noe. Hvis hadde det da ville de ha snakket om dette. Likevel gjør de ikke det. Fordi det er umulig som en regjeringspartner. Dette vil jeg vise med et tiltenkt scenario, også hva som skjer i Oslo og ting som er blitt sagt de siste dagene. Som folk vil kjenne seg igjen i fra media. 

Tiltenkt scenario:

Hvis det blir en real vår-flom i Østerdalen i år, på grunn av enorme snømengder i områder som har vært Arbeiderparti og Senterparti bastioner. Så forventer jeg at FrP vil klage på ledelsen i AP, at kommunene ikke har brukt nok midler på flom-sikring og nå må private selskaper betale ut for mye i skader på hus og hjem. Selv om disse kommunene har hatt det meste øremerkede midler og ikke frie midler, selve fylkeskommunene i Hedmark og Trøndelag har manglet en regional plan fra samferdselsdepartementet. Som har vært under kontrol av FrP. Likvel, vil ikke FrP ta dette ansvar, men de vil gi dette til lokal-ordførere som har mindre makt og muligheter skylden. Fordi dette er metoden til FrP nå om dagen. Ansvarsfraskrivelse 101.

Det er akkurat dette som skjer i Oslo nå om dagen, der kommunen har brukt midler, satset i Groruddalen etter uår. Der en Rød-Grønn Byråd har satset på språkopplæring, skole og initiative i bydelene som dette gjelder. Dette har jeg sett. Siden jeg bor i Oslo og også jobber direkte i Groruddalen. Det er problemer der, men de er ikke så store som media blåser de opp. Det er heller en falitt-erklæring at direkte all innvandring blir sett på som et problem. Når en liten gruppe som er kriminell, og ikke hele dalen. Det er å ta en svær kam og beskylde alle som har flyktet, emmigrert og begynte å bli aktører i samfunnet.

Men så må FrP ha fiender, den enkleste fienden er innvandrere, de vil aldri klare kravene til FrP. De kan flykte og reise å bo i Spania som Carl I. Hagen. Men han er nordmann så han har lov, men andre har ikke den samme retten. Spesielt ikke her hjemme. Det er i alle fall dobbel-moralen til FrP. Som sier at familiegjenforening et er problem. Stolte sier at menneskerettigheter ikke betyr noe også videre. Denne dynamikken og fiendtliggjøringen av medmennesker er farlig. De begynner med et snø-fnugg, men blir en svær mamut. Det blir elefanten i rommet. Den som tråkker i leverpostein.

La meg være saklig. I samme dynamikk og destruksjon så blir det tragisk når man har problemer med første mai og kommunistiske faner. Når man har problemer med Arbeiderpartiet. Da vil man bare la sine såkalte «liberale» ideer få fritt spillerom. Men når alt forbys av FrP og alle andre meninger er feil. Så blir det tragiske motsetninger. Når FrP lager fiender, gjør mennekser til fiender, istedenfor å gå dialog. Vi ser at det er aldri poenget til FrP.

De er i mindretallsregjering i sammen med Venstre og Høyre. De lar FrP holde på med dette. Angripe mennesker, angripe på urimelig vis AP. Samtidig som de påstår at de har samme verdier og vil bygge samfunnet? Hva vil du bygge med å rive familier fra hverandre og ikke se medmennsker i samfunnet? Dere vil bare kjøpe alkohol på søndagen og legge ned bomstasjoner? Spise lunke pølse på jJker og spille poker på Rådhuset en lørdag? Er det som FrP er stolt av?

FrP mangler solidaritet, ettertanke og nestekjærlighet. De er egoistiske, selvsentrerte og unyansert. Som ikke skjønner hva de gjør med folk. Hvilke krav de setter til andre, men ingen krav til seg selv. De kan gjøre hva de vil og si hva de vil. Uten store konsekvenser.

Nå er to hovedfiender i Norge for FrP som alltid innvandrere og verste av de verste er Arbeiderpartiet, også arbeiderbevegelsen. De gjør mennesker til problemer, de gjør mennesker fil fiender og mål. Der målet helligere midlet. Uten at de forstår konsekvenser eller tar ansvar for at de FAKTISK har hatt makt i 5 år og enda ikke har kommet med konstruktive løsninger. De har istedenfor jobbet utrettelig med å lage fiender. Skape negative bilder og gjøre dialogen umulig. Alt blir skrudd til innvandring.

Om du diskutere alkohol: Muhammed.

Om du diskutere eiendomsmarkedet: Muhammed.

Om du diskutere dagligvarehandel: Muhammed.

Om du diskutere fylkessamslåing: Muhammed.

Om du diskutere solidaritet: Muhhammed.

Slik kan jeg forsette. Fordi det er slik de holder på. Det bør holde. Det bør være grenser. Støre har alltid skylden. Ivar er det ikke noe feil med, siden Jaunas fikk jobben på Kiwi. Så må vi kvitte oss med Jaunas. Ikke fordi Ivar virkelig ville jobbe på Kiwi. Det er hele tragedien.

Man er naiv om man ikke ser dette. Fordi man burde. Fiendtliggjøringen, direkte angrep og også deres konstante problematisering av innvandrere. Akkurat som de har begynt med Arbeiderpartiet. De tar det til nivåer som ikke gir mening.

Jeg forstår at de trenger fiender, fordi de klarer ikke å snakke klart om sin egen politikk og hva de har levert som regjeringsparti i 5 år. De er ikke et modent parti, men et protestparti, som oppfører seg som om de er opposisjon, men de er regjering. Så de burde te seg annerledes. De burde være representanter for oss alle, også for de som ikke stemmer på dem. Dette er helt glemt av partiet. Peace.

Advertisements

Ingen er så redd for støy som FrP og Helgheim!

Jon Engen-Helgheim er redd, han er skremt og føler seg utrygg. Han kan ikke gå i gatene, han kan ikke tenke eller leve. Han er kjempe redd. Det må han være, fordi alle steder han ser. Så ser han bare farer og lurer på om det monstrer rundt hvert hjørne. Dette må sees til ettertanke for hans skremmelspropaganda og fryktlige midler for sine politiske kampsaker.

Du vet en person er redd og frykter verden, når den ikke kan respektere menneskerettighetene, eller de international avtaler en sannverdig rettstat har med Forente Nasjoner (FN). Det er noe Helgheim ikke har forståelse for lenger. Ei, heller samtykker han ikke til andres problemer eller hvorfor de flykter. Fordi alle vil komem til hans nabolag og være hans nabo. Selv om han har skuddsikre vindu på bilen, en svær mur med piggtrå og CCTV foran døra. For å sikre at ingen kommer å gjøre innbrudd i hjemmet hans. Det burde i alle fall være slik hos han, fordi slik han snakker burde han kjøre tanks til landsmøte til Fremskrittspartiet denne helga.

At Helgheim og kompani nå forbyr bønnerop. Så har jeg en ide, hva må stoppe all musikk over 60 desibel i det offentlig rom, all fylle skrål og all støy i parker, all lyd som overgår ordinær tale mellom to personer bør forbys. Hvorfor skal en viss form muligens forbys, men ikke alle andre? Ikke våg å ta en Tivoli radio å spill Audioslave i parken. Du bryter inn privatlivets fred. Bønnerop har allerede ikke vært problem i Norge. Likevel er Helgheim så redd. Da bør all mulig støy i offentligrom være forbudt.

Fra nå, bør alle slutte å kalle FrP for et liberalt parti, de er ikke liberale, de er ikke for frihet for medmennesker, men å legge krav og ideer inn i deres hjerte. Dette vist de siste dagene. At FrP er redde for visse områder vil være flere migranter er normalt, om man følger migrasjonspolitikk. Ettersom man ikke begynner i overklassen eller middelklassen, men i lavere klasser i systemet. Så flytter man til områder der det er billigere å bo. Dette vil være tidligere lavere kostnader boliger og støtteordninger som kommuner har. Der flere migranter vil bo, mens etnisk norske med bedre økonomi vil flytte til andre området. Dette er likt som at Nordmenn skape egne områder i Amerika og egne helt norske gettoer i Spania, hvor Carl I. Hagen nå vil holde til. Så FrP har ingen problem at Carl gjør dette, men at noen gjør dette hjemme er et problem. Det som vil skje, er at når barn og barnebarn av migranter blir en del av samfunnet og blir inkludert direkte i samfunnet. Så vil de lettere forflytte seg, både bli del av andre miljø og gå opp i samfunnsklasse. Dette har skjedd med mange, men vil aldri bli nevnt av Helgheim. Fordi det er som å banne i kirken.

Helgheim er redd, han er redd for å gå utenfor sitt hus og hjem. Det må han være om man kan bryte med menneskerettighetene og må forby ting. Dette fra et såkalt «liberalt» parti. Jeg venter nå på forbud for høy-musikk fra rånere. Det ville vært like relevant. Er en sub-kultur med egne interne lover og regler, også egne plasser som møteplasser hvor de feirer sine handlinger, akkurat som en religion. Da ville det vært rettferdig å også gjøre dette mot disse. Grunnen til at dette ikke skjer, er at det er imot de såkalte verdiene til FrP. Deres frykt og frykten som Helgheim og alle delegatene har. De er redde og derfor må forby, noe som ikke er reelt å gjøre. Vi har allerede lovgiving i forhold til støy, slik at man må søke om støy på offentlig plass. Noe alle som arrangerer konserter, fester og andre arrangement må huske å søke hos sin kommune etc.

Derfor, ved å godkjenne en slik resoulusjon og komme med en sånn en. Så kan en vise at FrP er redde, de ser seg selv i speilet, å se spøkelser, de narren og alle andre farlige usynlige vesner som ville følge dem til dødsleiet. Det er slik de har det. For FrP er frihet bare en liten elite, en liten del og innenfor deres premisser og vi andre må bare følge med. Fordi Siv Jensen og Jon Helgheim skal styre hva som greit. Det er slik det er nå.

Hvis bønnerop hadde vært et problem, da ville jeg forstått det. Om folk klikket på dette i Furuset, Oslo eller på Grønland i Oslo. Men det kommer ikke bønnerop fra disse moskeene i Oslo. Derfor, er det lignende støy de bør også tenke på. Om de mener dette. Fordi vi har andre lyd- og støy problematikk som kan tas. Som jeg har nevnt. Men, det vil ikke være aktuelt, fordi det går i mot deres egne velger og populistiske agenda. De kan ikke gå mot fylleskrål, råning, musikk i parken eller lignende. Dette er reelle problemstillinger. Men de vil nok ikke ta dette med pølsefingrene sine. Peace.

Jeg håper en dag at jeg mister mitt Norske statsborgerskap!

tv2-flyktninger

Jeg håper en dag at jeg mister mitt statsborgerskap til kongeriket Norge. Det gjør jeg når vi er så kalde og uredelige, når byråkratene i UDI og UNE har så makt at de kan ta vekk alt folk eier og har, som de har jobbet for over ett tiår. Fordi de krever bevis som nesten er mulig å få tak. Det er ikke som de personene som har flyktet for flere tiår siden kom fra stater som var sterke-stater som hadde statsapparat som var velfungerende. For hvis det hadde vært slik så hadde de tatt vare på landet rundt landsbyen, søkt jobber i de større byene og stiftet familie i hjemlandet. Dette er det byråkratene og den blå-blå regjeringen glemmer med de nye krav og retningslinjer. Festung Norwegen!

Jeg håper en dag at jeg mister statsborgerskapet mitt, når staten på ingen tid eller uten tanker på konsekvenser kan sende mindreårige flyktninger til krigssoner uten å tenke på konsekvensen. Dette til land vi selv ikke vil sende soldater til, vi kan sende droner og bombe-fly, der vi bombarderer byer i stykker og ødelegger fabrikker, men vi vil ikke sende Hansen ned med gevær og skuddsikker vest. Han skal sitte i en by i Norge, spise brødskive med gulost og meierismør. For hvis ikke klager han på at Omar eller Hussain har fått jobb på Kiwi, fordi det er et problem.

Jeg håper en dag at jeg statsborgerskapet når man i sin retorikk snakker om at de skal yte og tjene landet, samtidig som deres krav til opplæring og fagkunnskap økes. Der søknader blir dobbelt så dyre over natten. Deler av meg ønsket at dette hadde skjedd med bensinavgiften eller NRK lisensen. At den hadde doblet over natten, da ville det blitt harnisk og regjeringen hadde blitt kalt inn på teppet. Kongen i Statsråd måtte ha blitt informert om den nye krisen. Siden de Blå-Blå har «over-natten» doblet søknads-gebyret på familiegjenforening fra ca 4000 til 9000,- Slik at man sikrer seg at færre har råd til å søke. Fordi man ønsker ikke ha utenlandske statsborgere som ektefeller eller at en barn fra fjerne Østen. Det er farlig det.

Samtidig synes Listhaug at vi har misforstått, at vi som klager på innvandringen ikke skjønner hva de gjør og hvorfor. Det er fordi staten ikke skjønner hvor hjerte eller hensynet til medmenneske ligger hende? Deler av meg ønsker at jeg ikke hadde hatt Norsk statsborgerskap når den stat jeg tilhører har så lite hjerte, så lite skjønn og forståelse for de konflikter og tragedier som mennesker flykter fra. Deler av meg ønsker at for alle disse som gjør det vanskeligere for flyktninger og asylsøkere, må en gang selv flykte og fortsette å flykte. Fordi vertsnasjonen godtar plutselig ikke kyniske kalde Nordmenn; ettersom de aldri lot flyktende Afghanere eller Somaliere få bosette seg her etter tiår med intern borgerkrig. Det hadde vært rettferdighet. At om vi kom i intern konflikt eller uår, å måtte ha flyktet. Da de ikke ville gi oss ly for granater eller soldater med AK47. Det er som de Nordmenn som tenker slik, at uhellet kan hende oss eller ikke skje oss.

Det er på tide å våkne og tenke, neste gang kan det være oss, neste gang kan det være deg! Neste gang kan det være din slektning eller kamerat som er i ilden. Vil du da la dem lide eller vil du tenke på neste korsvei er det mulighet for ly? Det er historieløst å tenke annerledes. Naivt og brutalt, javel, da må man legge opp slik at det blir integrering nå og ikke bare fokuserer på hvordan man skal sende ut mest mulig. Finne system og legge til rette for at de kan bli borgere. Slik at de kan bli stolte av å ha et Norsk pass og være Norsk Statsborger. Fordi jeg som selv er etnisk Norsk, som er langt fra stolt av å være Norsk statsborger nå om dagen. Nå som de Blå-Blå er like bedrøvelige som UKIP, Front Nationale og Geert Wilders på speed, bare med norsk politisk uttrykksform og ubalansert retorikk. Peace.  

Hvorfor ministre bør høre og ta til seg vitenskap; ikke klippe og lime etter eget befinnende; en Minister skal tjene sitt departement og borgerne, ikke sin egne ideologiske oppfatning eller parti; da kan ministeren gå tilbake til Stortingsbenken!

NRK Valg

Det har den siste tiden gått en storm rundt Statsråd eller Minister Lishaug etter sine holdninger og bruk av vitenskap. Jeg skal ikke fokusere på henne direkte fordi jeg vil ikke bruke min tid på politikere som ikke ser mennesker, men som bare ser problemer. Det er derfor jeg vil ikke ta saken som omhandler Minister Sandberg som ikke har brukt vitenskaplige resultater rundt lakseproduksjonen.

Et departement som har en statsråd eller minister skal innenfor sitt fagfelt og sin del av statsforvaltningen tjene folket med de tjenester og lovverk som gjør dette til en “usynlig” del av hverdagen. Ettersom regelverket og lovverket til departementet skal revideres og gjøres nyttig for samfunnet idag. Derfor når en reviderer lovverk og statsapparatet, eller byråkratiet, så må dette skje sakte og rolig, fordi alle grunnlag og alle aktører som er involvert skal få sitt innspill inn for å gjøre best mulig avgjørelse for departementet og statsråden. Dette gjøres også ved å ha eksterne rådgivere, forskere og konsulenter.

Robert Erikson Lego

At en skal helhetsvurderinger da gjelder det å utføre dette med aktsomhet og sikkerhet. En statsråd kan sin egne politiske mening og sin egen ideologisk tankegang. Dette har alle personer rett til å ha, men som Minister og Statsråd gjør at at de valg en tar, er større enn en selv. Om statsråden vil ha en brødskjeve med brunost og makrell-i-tomat, så er det greit, det er statsrådens eget personlig valg om hva statsråden synes er best. Men, om statsråden skal velge å ratifisere sofistikert regelverk fra den Europeiske Union (EU) eller de Forente Nasjoner (UN) så må dette bli gjort i sammenheng med gjeldene regelverk, grunnlov og også med støtte fra Stortinget. Statsråden kan ikke bare sette igang uten å spørre en sjel. Det handler om etiske og rammene rundt å være en minister. Personen kunne velge pålegg på skjeva uten å spørre, men om du skal forandre departementet så trenger enn rådføring og grunnlag for alternativet som blir brukt.

Et departement og minister er ikke der for en egen fortjeneste. Selv om Ministeren kan gjøre det for ens karrière, grunnen til at en er en del av statsapparatet skal også være for å tjene staten og representere folket. Dette gjør at de valg som gjøres som minister og representant i Stortinget, bør ikke være bare en ideologisk eller parti-politisk avgjørelse, men i tanken for at det skal være for å forbedre Norge. Det samme er det for Departementet som en Minister eller Statsråd styrer.

Å lede ett departement er ikke som å være i private næringsliv. For i det private næringsliv gjelder det å bruke reguleringer, næringsgrunnlag og skape mer profitt for butikken/kjeden eller konsernet. Når en leder i næringslivet tar avgjørelser for å levere best mulig for sine aksjeeiere og for å tjene mer penger på forretningene som blir gjort.
Det en gjør når man leder ett departement er å tjene denne og skape bedre muligheter, lede til en bedre stat og for alle borgere av denne staten. Departementet er der for å gjøre det enten bedre å drive industri og skape forutsetninger for at industrien skal skape flere jobber og bedre produkter enn de produsere i Danmark og Sverige. Det vil være som en minister for Næringslivet ikke ser til at det har vært vitenskaplig grunnlag for bruken av Stevia i drikkevarer eller mat istedenfor sukker. Hvis det var rapporter og forskning som sa at Stevia var mer kreftfremkallende enn sigaretter. Da hadde man forventet at Ministeren for Næringsmiddel departementet og Helse Ministeren hadde gjort noe for å stoppe bruken av Stevia av produkter og import av produkter som inneholder Stevia. Da ville vi gått tilbake til bruke sukker og andre lignende søtnings-middel istedenfor Stevia. Jeg sier ikke at Stevia er Kreftfremkallende, dette er bare et eksempel, nøkkelordene er  “hvis det var”.

Det er dette vi forventer av våres departement og Minister som vi har. At de bruker vitenskapelige fakta og rapporter for å bedre statsapparatet, lytte til direktorater og andre aktører som jobber ved de fagfelt som det angår. Samtidig ikke bruke sin første og beste argument eller vurdering for å gjøre arbeidsdagen for ministeren lettere. Fordi å være minister eller statsråd skal ikke være en enkel jobb.

En Statsråd skal både representere departementet, være en representant for folket og også for sitt parti. Det er mange hatter og ett hode. Til tider vil det være vanskelig å vite hvilken som gjelder for den rollen en minister har. Det som er essensen for valg som en statsråd skal ta, er at den skal tas etter råd og etter redegjørelse før en tar en beslutting. Det skal ikke tas like lett som middagen, skal vi ha torsk eller laks i kveld? Den skal tas med tanke på alle aktører, borgere og gjeldene lovverk for den avgjørelsen som gjøres. Det skal ikke være en hurtig og kjapt valg. Fordi da kan svekke lovverket, svekke reguleringsgrunnlaget for staten og for de det angår.

Kommunereform

For om en Minister skal ta ett valg og reformere eller gjøre noe nytt. Så bør det kunne bevises at det vil skape resultat eller være der for bedre statsforvaltningen. Det er akkurat som jeg er tvilende til at kommune sammenslåingene eller regions sammensettingen virkelig vil være en god økonomisk grunnlag for. Siden det vil kutte veldig få jobber og skape nye konsulent jobber i mellom tiden, fordi å skape nye grenser, nye stor-kommuner og reformere inter-kommunale samarbeid vil være en gull-gruve for konsulent selskaper og andre en del andre, men vil bruke en stor pengesekk for å omgjøre strukturen som er i dag. Spesielt om en legger til tvang mellom kommuner, mulig bygging av nye kommunale bygninger som rådhus og også finne nye løsninger på kommunale råd som er satt idag. Det som ei heller ikke blir diskutert om dette er lengden mellom borgerne og kommunen. En stor-kommune vil gjøre at avstanden mellom kommunenes representanter og borgerne større, dermed også lengre fra kommunale løsninger til de det angår. Dette kan skape et vakuum mellom kommunens innbyggere og rådhuset til kommunenes folkevalgte.

Det er derfor en minister eller statsråd skal ikke bare ta valg på måfå eller konsekvent uten direkte kunne argumentere med forskning eller redegjørelse fordi om en tar feil valg. Så kan dette bli en kostbar affære som også vil være en langsiktig avgjørelse som skaper konsekvenser for borgerne. Akkurat som NAV reformen der en gjorde om statsforvaltningen og tok Aetat, Trygdeetaten og Kommunale Sosialtjenesten inn i en enhet NAV. Det har sakte, men sikkert gått bedre, men i lang tid så det ut som en dårlig reform for de fleste borgere. Man kan fortsatt sette i tvil om det bedret tjenestene for borgerne. Det er derfor vi må ha statsråder som bruker skikkelig grunnlag og gjerne vitenskaplig begrunnet, da vil også reguleringen, loven og reformen som statsråden vil da kanskje ta; vil være bedre for både statsforvaltningen og for statsråden. Siden den vil da gi et bedre tilbud, et bedre samfunn og staten vil da kunne være der for borgerne og ikke for politikerne.

Det en statsråd ikke skal gjøre er å bruke bare sitt eget befinnende og sin egne ideologi. Da kan statsråden eller ministeren gå tilbake til stortingsbenken å være i opposisjon, siden som minister skal en være en akseptabel og leder for ett rådførende organ. Der en skal levere til borgerne innenfor fagfeltet. Hvis en statsråd eller departementet ikke skal lytte til fagfolk eller forskere, så kan en likeså legge ned departementene.

Bjeke Bydel

I og med at man legger ned departementene så trenger en ikke lenger heller å ha redegjørelse, komiteer som er satt for å skape grunnlag for lovforslag, man trenger heller ikke rapporter som skaper et annet grunnlag for avgjørelsen som blir tatt. Man kan også legge til side prosedyrer og regelverk, siden man da er helt fri til å ta avgjørelser uten å tenke konsekvenser eller det som egentlig gjelder allerede. Det er slik en kan begynne å tenke om vitenskap og rapporter ikke skal tas inn i grunnlaget for det statsråden gjør.

Vi vil ikke ha et samfunn der de som representerer oss, ikke gjør et grundig forarbeid og har brukt de andre kloke hodene og hendene inn i avgjørelsene som blir gjort. Da bygger man hus på sandgrunn istedenfor på fjell. Det kan ende med at sanden får huset til synke veldig fort, mens huset på fjell vil stå i vær og vind.

Så jeg håper at våres ministere og statsråder tar til seg all kunnskap. Slik at de kan ta best mulig avgjørelse for sine reguleringer, lover og sine reformer. Ikke bare politiske ideologiske grunnlag, men også være det en Minister eller statsråd som i følge latin etymologi betyr å ‘tjener’. Da vil de si å tjene noe, og dette gjelder å tjene departementet og folket, ikke sin egen karrière. Da en skal tenke på å valgt inn i neste valg, men å gjøre reformer og lover som skal gjelde for neste generasjon av borgere. Peace.

Intolerant Tooji

Jeg skal ikke diskutere selve sparkingen fra NRK Melodi Grand Prix Junior eller om det er ett PR stunt. Vil heller diskutere selve det etiske ved hans artikkel og handling i kirken. Noe som for meg er vesentlig i det store og det hele. Dette er noe jeg må ta opp fordi ingen andre seer på disse poengene. De ser på arrangementet, på kontrakten eller på selve komme ut av skapet. Men ikke på holdning eller forbindelsen mellom handling og etikk fra artisten Tooji. Noe jeg vil gripe fatt i og diskutere etter eget befinnende.

Når Tooji sier til VG eller Dagbladet at «Menneskerettigheter er viktigere enn Religion». Viser det arroganse og lite toleranse fra artisten. Det er som å få kulturell forståelse fra Christian Tybring-Gjedde. Toleranse handler om noe så estetisk som å ha overbærenhet ovenfor andre meninger og ideer som er ulike fra ens egen. SNL beskriver det som: «Anerkjennelse av andres rett til å mene noe annet enn det man selv eller flertallet mener, og anerkjennelse av andres rett til å leve i samsvar med sine meninger».

Noe Tooji mangler. Noe VG debatt mangler. Noe hele debatten mangler. Det handler om at Tooji og hans meningsfeller ikke forstår kristne som føler seg støtt av handlingen på «deres» territoriet. For en troende og kristne er kirkerommet ansett som «hellig». Noe som er hellig er noe som er kontakt med Gud og har en eksistensiell og rituell verdi. Som er viktig for en kristen. Siden kirkens rom er plassen for å feire troen. En plass og kontekst som er ett mellomledd mellom verden og det guddommelige. Der en holde gudstjenester og seremonier for å både feire vår tro og holde tradisjoner med våre brødre igjennom alle tider. Derfor beholder liturgier og riter for å gi livet mening. Har sakramenter som dåp og nattverd blant annet for å minne oss om det hellige og evige verdiene som vi tror eksisterer. Noe mange ikke skjønner eller vil forstå i denne sammenheng. For dem er det et tilfeldig rom som blitt leid ut til en artist og ikke noe spesielt virker det som.

For meg er det samme om Frogner Menighet og Toojis kompani har fått det godkjent, også om Biskop Kvarme er også imot. Dette ligner på situasjonen med Fuck For Forrest som hoppet opp ved alteret å hadde sex i Domkirken i 2011. Det er det samme med Tooji for meg. For meg er det samme det som skjedde nå.

At religion har mindre verdi enn menneskerettigheter. Menneskerettigheter har en verdi, en etisk ramme og forståelse om universell aksept. Men den skal ikke skape intoleranse for troen og riter til andre mennesker enn seg selv. Som kristen er provoserende å se to mennesker simulere sex på alteret i en kirke. Likt som det var i 2011. Samme hvilken sak det er for og hvor viktig den er. Fordi det sårer og føles som skjendig av det hellige rom. Deretter beskriver sitt ståsted som overordnet min tro. Det er ufattelig intolerant fra en som skal være et medmenneske. Sette meg i bås. Mine plasser for det hellige, tro og riter ikke betyr noe. Der Menneskerettigheter som kommer fra Humanismen, videre fra renessansen og forsetter til tiden USA blir stiftet med ‘Bill of Rights’ fra 1789. Dette ble videreført til ‘Declaration on Human Rights’ som var stiftelsen av Forente Nasjoner. Noe som er blitt videreført i konvensjoner. De anerkjenner jeg og setter de på en plass de fortjener. Mange av disse er ratifisert inn å vår lovgivning. De er ledende for lovene vi har og Norge har tatt disse til seg. Akkurat som de Europeiske også som stat har ratifisert. Dette gjør at de etiske normene i lovene må også følges av staten Norge.

Likevel gjør ikke dette at de står ovenfor de verdier og normer som DNK eller den Norske Kirke har eller troen som hvert enkelt har. Uansett om Staten drifter det ene eller det andre. Inkludering handler ikke om dette. Retten til en person å krenke en annens tro er klar selv i FNs Menneskerettighetserklæring artikkel 18: «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer».

Til å med det som står over religion setter Tooji på plass. Det er faktisk en rett en har ironisk nok. Noe som ikke samsvarer med de kommentar og ordelag som artikkelen og handlingen til Tooji sier. Kirken burde ikke ha latt han låne kirkerommet. Det var opp til menighetsrådet og menigheten der det ble gjort. Biskopen måtte i ettertid svare for disse handlingene.Dette får de stå til ansvar for.

Men jeg og de som er som meg. Et lite mindretall av konservative kristne fra Sørlandet og Vestlandet. Som vil forsatt se på noe som hellig. Da burde de som liberale og alle andre respektere dette. Fordi vi respektere dere og la dere holde på som dere vil. Vi vil ikke stoppe deres handlinger og verdier. At Tooji er homofil og vil leve ut sin legning. Det er opp til Tooji. Bare ikke gjøre det der vi ser det som hellig.

At Tooji er INTOLERANT er bevist. At han ikke har overbærenhet med mennesker som meg. Selv om jeg er totalt uenig i hans handling og livsstil vil jeg likevel godkjenne å anerkjenne dette. Jeg vil tolerere hans livsførsel, så lenge han tolerere det jeg tror på. Samtidig respekterer og anerkjenner dette. Akkurat som jeg anerkjenner hans. Dette kalles for en akkord om å være enig om å være uenig. Å leve i sameksistens selv om vi ikke på samme bølgelengde. Akkurat som en politiker som er fra sosialistiske-marxistiske paritet RØDT kan respektere og anerkjenne eksistensen av HØYRE å deres politiske føringer. Samme burde være mulig å fra mennesker som Tooji. Hvis Tooji skulle kikke meg inn i øynene måtte han ha bedt om unnskyldning for å såret det jeg anser som hellig. Det ville være som å se FRPs Sandberg be om forlatelse til Hareide. Vi lever i en tid hvor de som er meningsbærende har retten til å krenke og skjende det hellige. Underbygge og begrave det som betyr noe for andre. Samtidig komme med ordelag og retorikk som hører noen plass hjemme.

Det er mange måter Tooji kunne kommet ut på og vært respektert. Vist ydmykhet og vært en av mange andre homofile. Han kunne ha brukt hode og vært smart. Vist respekt og anerkjent andre mennesker «istedenfor å fortelle meg hvordan jeg skal føle, tenke og tro». Noe som ikke er forening med dette. Fordi ifølge han skal han kunne stå over dette. Vi skal bøye oss se at han får drive med sitt i våre kirkerom og i offentligheten. Det er langt fra TOLERANSE. Da tolerere ikke Tooji meg, jeg som vil gjerne at han skal leve etter sitt befinnende og sin samvittighet. Bare ikke krenke det jeg tror på og der jeg manifesterer min tro. Peace.

Sentral Afrika – Min enkle analyse

Nå som UPDF suspenderer sin jakt etter Kony og LRA i den Sentral Afrikanske Republikk(CAR) som ligger på Human Rights Index: 180. I landet som har igjen blitt utsatt for kupp – Bozize som selv tok makten ved kupp i 2003 fikk oppleve den samme skjebnen som siden forgjenger. Djotodia som er den nye president har også gjort seg til minister for militæret. Samtidig som dette skjer, så skjer det nye krigføring og terrorisering i Sudan i Darfur. Sør-Sudan har heldigvis begynt å produsere olje igjen etter en ny akkord med Khartoum. På grunn av flyktningstrømmen skaper dette problemer i Chad. Der president Deby var valgt inn for fjerde term i 2011. Ikke akkurat på HRI på 184 plass.  Sør-Sudan er enda ikke på listen sammen med Nord-Korea.

Dette viser hvor innflukt området er. Snart skriker Invisibel Children organisasjonen igjen. Lure på om påstanden kommer til å være den samme. Regjeringer som mest kontroll rundt hovedstaden. Slik som i CAR. Djotodia og juntaen Seleka(oversatt: Alliansen) hadde en skjør fredsavtale med disse etter forrige valg. Denne så Djotida som ubrukelig og dermed tok til våpen og gikk hele veien til Bangui. Derfor fordi har Alliansen satt kampen mot LRA på pause. UPDF vil sikkeret finne andre gjøremål enn så lenge. Siden nordlige Uganda er blitt fredlig. Men om LRA forsatt er sterk nok til å komme tilbake til DRC. Da vil veien være kort tilbake til Gulu og Lira.

Sør-Sudan og SPLM har sikret ny-dannelsen av staten. Selv om den har vært trøblete. Ikke minst fordi alle har visst at Omar Al-Bashir aldri ønsket å splittet riket som gikk fra Egypt til Etiopia og Uganda. Akkurat som avdøde Meles Zenawi aldri hadde ønske om å splitte Etiopia i sin tid og frigjøre Eritrea.

Nå er det en flyktningstrøm på vei fra Darfur til Chad. Som ikke har ressurser. FN er der og driver arbeid. Der de lengter hjem. Noen flykter hele veien igjennom Niger og Mali til Libya for å komme til Europa. Når man vet hvordan situasjonen er i Mali med Franske styrker og kamper. Kan man bare tenke og sukke for en kamp og reise for å få en anelse av friheten vi tar som selvsagt.

Vi kan lure på om disse hendelser skal skje en dag med oss. Om våres kyster og samfunn skal rystes av militære. CAR er det usikkerhet, deler av Sudan er det usikkerhet. Den store flyktningstrømmen til Chad. Som må være stor, selv om de har det jevnt siden før vestlig media og Angelina Jolie ble UNICEF ambasadør i 2004 og poserte med tv-kamerane foran en flyktningleir i Chad. Noe som forsatt holder på og flere flykter. Ingen bryr seg, det er ikke like kult som for ti år siden.

Akkurat som det eneste som regjeringene verden rundt har gjort med myndighetene i CAR. Er den ene tingen å ikke anerkjenne den. Ingen anerkjennelse. Frankrike vurderte å forsvar Bozize som var deres alliert, men hadde nok med krigføringen i Mali. Siste årene har de også vært inne i Elfenbenkysten og Libya. Disse var nok viktigere for Françafrique og franske interesser på kontinentet.

Så jeg venter i spenning i hvordan situasjonen vil utvikle seg, om LRA vil angripe. Når UPDF vil gå til angrep på rebellene. Lure på om SPLM kommer til å gå med på videre kamper mot dem senere. Vil verden godta den nye presidenten Djotodia i CAR. Ikke minst om verden vil la Omar Al-Bashir holde på med galskapen i Darfur og om verden vil vende blikket vekk fra Chad. Ørkengrensene i mellom vil forsatt være åpne og dermed skape usikkerhet. Å om regjeringene vil bli sterke nok eller om de blir holdt svake fordi de skal være avhengig av lederen vil gi betydning til framtiden i regionen. Akkurat som alle andre plasser. Bare i en helt annen situasjon. Måtte det bli ro og fred i regionen. Noe det ikke har vært på en lang stund.

(Har sikkert en del feil i min vurdering, noe som bare skulle mangle. Vil bare kommentere fordi jeg ser sjelden noen andre som villig kommenterer og redgjør skikkelig for situasjonen).

Et lite stykke ammunisjon

Det er vilt. Helt vilt. Ikke minst hvordan situasjonen er for vår nasjons regler for våpen eksport. Våpen som er ett lovlig produkt. Som vi har all rett til å selge, ikke bare produsere for å forsvare oss selv, men la våres allierte få våres teknologier og oppdaterte våpen. Ammunisjon som kan komme på avveise. Slik som alle våpene som i de siste årene blitt solgt til Gadaffi. Plutselig endte opp i Mali. Hvor Frankrike måtte sende styrker for å stoppe galskapen og frigjøringen fra regjeringstyrken i Bamako. En annen historie er fallet av Sovietunionen og videresalget av ammunisjon og AK47 til Afrika og Asia. Dette spesielt fra Ukraina til konflikter i Afrika på 80-90 tallet. Derfor vil jeg diskutere hvordan loven til eksport for våpen fra 30 tallet til idag. Dette må være en av mine lengste blogg innlegg noen sinne.

Eksport regler ala 1930 tallet:

Grunnprinsippene for norsk våpeneksport ble lagt i en stortingsmelding i 1935. Det ble slått fast at våpeneksport ikke kunne gjøres til et land som befant seg i krig eller borgerkrig, med mindre Folkeforbundet hadde definert krigen som en legal forsvarskrig. Bare legale regjeringer kunne kjøpe norske våpen(Kongsberg Våpenfabrikk, Wikipedia).

Dette viser hvor strengt det var før i Norge. Når vi var en av de få som virkelig var giret på folkeforbundet. Som ble senere til FN. Hvor forsatt er en stor bidragsyter. Dette gjør at vi følgte dere rettningslinjer ganske sterkt. Noe som viser hvor tøffe politikerne kunne være på 30-tallet. Derfor må jeg bare vise hvordan det er i dag.

Eksport regeler ala idag:

Det politiske grunnlaget er Regjeringens erklæring av 11. mars 1959 og Stortingets vedtak

av samme dato, som slår fast at «det skal ved avgjørelsen legges vekt på de utenriks- og innenrikspolitiske vurderinger, og hovedsynspunktet bør være at Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig». I vedtak av samme dato tar Stortinget «til etterretning den erklæring Statsministeren på vegne av Regjeringen har lagt frem. Stortinget vil sterkt understreke at eksport av våpen og ammunisjon fra Norge bare må skje etter en nøye vurdering av de uten- og innenrikspolitiske forhold i vedkommende område. Denne vurderingen må være avgjørende for om eksport skal finne sted»(Melding Stortinget. 21.- 2009-2010).

Lisensieringsoppgaver for regjeringen ved salg av våpen:

V.    Eksport av varer med selvstendig funksjon

1.    Eksportsøknaden behandles uavhengig av om utførselen til mottakerlandet skjer direkte eller indirekte.

2.    Leveranser av kategori A-produkter kan ikke finne sted til andre sluttbrukere enn statlige myndigheter. Hovedsynspunktet bør være at leveranser av kategori A- og kategori B-produkter ikke kan finne sted til land i gruppe 2.

3.

a) For eksport av varer i kategori A vil det normalt kunne tilstås eksportlisens dersom kunden er, eller opptrer på vegne av, forsvarsmyndigheter i land i gruppe 1. Dokumentasjon må godtgjøre dette.

Lisensiering av leveranser under denne kategori til land utenfor gruppe 1 vil kreve regjeringsbehandling, og innvilgelse forutsetter fremlegging av myndighetsbekreftet sluttbrukererklæring med reeksport-klausul, dvs. erklæring som fastslår at reeksport ikke må finne sted uten norske myndigheters godkjennelse.

b) For eksport av varer i kategori B skal det tilstås lisens for land i gruppe 1 og Dokumentasjon som godtgjør sluttbrukeren, skal kreves.

(UD – Retningslinjer av 1992 – Regjeringen.no)

Hvis dette er vanskelig for deg å forstå. Se det slik. Perspektivet er at salg av våpenet til krig, fare for krig eller til krigsområde. Eksport skjer uansett til våre naboer eller NATO. Med ingen regler om viderefordeling av disse. Selv om det kan være slutterklæring, virker ikke kontrollordningen. Det villeste er at loven var strengere på 30-tallet enn idag. Bare direkte dokumentasjon som ikke spesifiseres direkte de følger noen EUs ML-regler for direkte våpene. De er himla tekniske og spesifikke. Selv om alle nasjoner kan få dispensjon. Det viktigste er at, moralen de facto dagens lovgiving og følging av disse fra UD. Gir mer dispensjon og rett til å selge for våpen industrien, enn det vi liker å snakke om. Vi som en «fredsnasjon». Derfor bør vi de facto gi opp fredsnasjonsstempelet og myten. Fordi hvis vi sies å faktisk være mellom 6 til 15 plass i verden på eksport av våpen og utstyr til militære materiale.

Da lurer jeg på. Skal vi forsette å svelge myten? Eller skal vi leve i den. Det er desverre ikke et eventyr, det er virkeligheten. Den vi lever i og den staten vi betaler skatt til og er medeier av bedriftene som selger dette. Skal vi være stolte. Gi oss selv opp. Eller skal vi stemme klokt ved neste valg. Slikt at vi ikke opplever vagt og uverdig håndtering fra regjeringen. Denne saken ble skrevet på grunn av hva jeg hørte på studentersamfunnet og debatten om våpen eksport der.

Denne saken og bloggen har ikke alle svarene. Den er bare en liten nyanse. Vi bør tenke over hvorfor vi gir dem eksplisitt og legitim rett til dette og om vi bør gå tilbake til 1935 regler. De er strenge. Men dette er ikke fisk eller trevirke. Det er våpen. Våpen som dreper ikke som fyller skap. Ammunisjon som skaper mer konflikt og skader mennesker, ikke bare harer og løver! Derfor bør vi være seriøse og tenke oss om.    

Tabell 1. 

Tabell 2:

 

Ønske om å gjøre det rette..

Nå som jeg har sett igjennom NRKs serie: Den gode viljen. Så kan man tenke seg om. Hva er egentlig grunnen til at vi gir bistand? Er det for å forbedre vårt eget image? Er det for å øke våre politiske verdi i verden. Spesielt med tanke på at Brasil og FN er blant de som får mest bistand årlig fra Norge. FN! Hele FN systemet får mer enn de aller fleste. Vi er nummer 138 på listen i forhold til betydning. Vi kan se etter alle bøkene som har vært- både negativt til alle ideene til bistand og de som lovpriser dette. Organene, statene eller bedriftene som har en rolle i arbeidet. Som er internasjonalt. Over hele kloden. Alle har en hånd i spillet. Alle deler av regjeringer. Alle situasjoner for land som er nye blir involvert og blir en viktig aktør for flere aktører en multinasjonale organer. Heller, det som blir viktig er vår posisjon i forhold til deres. Hva kan tjenes og hvordan kan begge aktører redde ansikt. Politisk korrekthet og aksjoner blir holdt. Alt gjøres i den beste intensjonen. Vi ønsker og de fleste av dem ønsker en forandring. Ingen ønsker å gå sulten til middagsbordet. Ingen ønsker å gå igjennom livet uten en viss utdannelse. Ingen ønsker å se andre lide. Hvis gjør noen av disse delene. Er vi kalde mennesker. Mennesker som fryser på innsiden. Man blir kaldt kyniker med en gang du sier at: deler av bistanden ødelegger mer enn den bygger opp. Slik som giverland som sender brukteklær til flere land under Sahara. Dette er har i flere situasjoner under eminert den lokale klesindustrien. Fordi salget av overskuddsklær blir ett eget marked. Akkurat som brukte mobiler og alle andre gode ideer. Dette gjør at overskuddet fra den vestlige verden blir brukt for å holde de nede samtidig som det skal gjøre godt. Noe som virker fullstendig motstridene. Litt som å love å gjøre ting perfekt, men samtidig levere sukkeret, desverre ikke grøten. Du blir ikke mett på sukker. Du får bare en søt smak i munnen som blir fort vekke.

Vi ønsker å gjøre det rette. Vi ønsker å skape en forandring. Da er spørsmålet mitt? Har vi rett til å gjøre det rette? Eller det vi tror er det rette. Er det i vår rett? Vi kan se oss omkring. Ikke langt. I vårt nabolag. I vår by/bygd. Har vi gjort noe her? Eller er vi bare ute etter å redde vårt eget ansikt.

Norge og norsk utvikling har vært nesten magisk. Flere generasjoner siden var vi fattige og karsfolk. Der vi følgte fedrene og mødrene og gjorde det samme som de før seg. Fiske, jordbruk og gå til løvebakken.

I dag er det annerledes. Vi kan ikke skru tilbake klokka. Vi kan ikke gå tilbake. Vi ønsker ikke gå tilbake. Vi har gjort feil og naturligvis gjøre flere feil. Det som heller bør spør oss om. Har vi rett og kan vi skape en positiv skjebne for flere. Med de midlene vi gir. Eller er det bare et politisk spill for å få en ordning med vår poltisk agenda. Slik som våres gave kutt til Uganda. På grunn av trusselen med Anti-Gay lov. Noe som har blir truet med lenge før David Kato mistet livet. Uganda har rotet med midlene ifjor. For første gang måtte de betale deler tilbake. Av 123 millioner de fikk i direkte bistand. Måtte de betale 23 millioner tilbake. I det samme landet har Nederland og UK kuttet 33 % eller mer av bistanden. Derfor måtte President Museveni på frierferd til Moskva i November 2012. Dessuten trenger han flere våpen til UPDF og AMISOM i Somalia. Det er lett å se at våres intensjon er god. Det det heller går på. Vil vi ha dette på vår samvittighet. FN, Uganda og Brasil er bare en liten del av våres ansikt utad. Vi er i Sør-Sudan, Angola og Afganistan. Har vi noe ære. Spiller vi for galleriet. Jeg ønsker en dag å gjøre en forandring. Til tider lurer jeg på om vi gjør det rette. Om vår søken etter det gode, om det virkelig er det gode! Om ønsker baner veien til himmelen eller helvete. Vi kan ønske,vi har retten til å drømme. De har den samme retten og håpet om å skape det. Vi skal som medmennesker gjør verden bedre, slik at våres og deres barn skal leve i bedre verden enn den vi fikk. Hvis ikke dette er målet. Hva er vitsen? Har vi bare ett ønske om en grådig verden. Der pengene og hurtig fortjeneste har mer verdi enn menneske og dens mulighet til å forbedre sin situasjon. Vil vi dette? Derfor må bistand komme inn. Det er bare, har vi fasilitert og lagt det tilrette for alle. Er statene og presidentene virkelig ønske å gi dette til befolkningen. Eller er de bare store EGOER. Jeg stiller mange spørsmål. Det er enormt med elementer. Kontekst på hver del av bistand. Vårt ståsted. Deres ståsted. Deres ønsker. Våres ønsker om resultat. Det viktigste bør forsatt være å levere for en bedre hverdag for flere. Hvordan vi gjør dette og om vi kan bruke midlene smart. Sette ting i perspektiv. Straffe spøkelsene og de som gjør som Amama Mbabazi og lignende personer. Vi er bedre. De er bedre. Vi må bare gjøre ting bedre. Bruke vår viten, felles enhet og ønske. Det er idealistisk. Idialisme har en skrudd logikk. Den logikken kan skape eller lage brudd. Jeg har ikke svarene og sjeldnt har jeg det. Det som bare er ønske er at vår bistand og deres situasjon kan bedres. I sammen, men med at det er deres ønske, ikke bare vårt for å forbedre vårt image utad. Peace.

Nytt år, nye muligheter!

Nå er det bare å vente i spenning på hva det nye året bringer, utenom prøver, eksamner og alt annet. Helt sikkert ett par Blu-Ray filmer og CD’r. Ikke minst noen politikere som tabber seg ut eller skaper en genial skandale. FN klager ett midt-østlig regime for menneskerettighetsbrudd, IMF låner enda ett Europeisk land ut av økonomisk krise. Merkel blir mer sur på Cameron. Egil Olsen er usikker på landslagets sjanser før en landskamp. Blir masse gulekort under oppgjøret mellom Barcelona og Real Madrid. Sir Alex Fergusson kommer til å klage på en dommer etter uavgjort oppgjør mot enten Tottenham/Chelsea/Arsenal. Arnold Schwarzenegger spiller inn i en ny action film. Kenya kommer til å ha en liten hær forsatt være inni deler av Somalia. Boko Haram kommer til å eksplodere flere bomber i 2012. I ett eller annet land kommer valget til å være jukset med. Altså en langsittende president kommer til å vinne en gang til. The Avangers kommer på kino. Lil Wayne blir feature på en drøss av låter. Kommer forhåpentligvis mer smør i butikken, slik at VG slipper maset om Lav-Karbo hysteriet. Northug vinner ett av mange langrenn. Kathy Perry lager en singel som spilles på altfor mange ganger på P3.

Som du ser.. Så vil året vil bringe mye nytt. Masse likt ifjor. Uansett. Godt nyttår. Håper Charlie Sheen kommer med nye kommentater. Jeg vel mest sannsynlig være litt lik før. Så for å avslutte 2012 første blogg innlegg med stil. Så hør på denne singelen fra Nelly! 🙂

Post Navigation

%d bloggers like this: