Samtiden/Morgenbladet – Skrivekonkurransen “Tegn i Tiden” og dette var mitt bidrag: “Hva er Samtiden?”.

Kjære skribent i “Tegn i Tiden”,

Nå har juryen landet på vinnerbidragene i konkurransen “Tegn i tiden”. Til sammen var det over 250 deltagere, og denne gledelig store pågangen gjør det ikke mulig for oss å svare alle personlig. Juryen har derfor laget tre kategorier med svar. Kategoriene gjelder 1) tekstene som trykkes, 2) tekster som kom til finalerunden og 3) tekster som i denne runden ikke ble vurdert som aktuelle.

Din tekst kom i kategori 2, og får juryens kommentar:

Juryen har bitt seg merke i din tekst og mener den har store kvaliteter. Den passerte ikke nåløyet for å komme på trykk (kun 14 tekster trykkes), men teksten kom til de siste finalerundene, fordi en eller flere av jurymedlemmene hadde satt en stemme på den. 

Takk for bidraget og vennlig hilsen juryen ved

Anna B. Jensen, Kari Spjeldnæs, Gunnar C. Aakvaag, Lena Lindgren og Marit K. Slotnæs.

Her er min tekst som jeg sendte inn: 

Hva er samtiden?

Hva er egentlig samtiden? Er den Ariana Grande? Er den Kim Kardashians utringende kjole på forsiden av VG? Er den en twitter beskjed fra Kofi Annan eller Facebook status oppdatering fra Fru Hansen i naboblokka?

Samtiden er kompleks fordi menneske er komplekse. Vi har ti fingre og ti tær. Vi spiser, vi driter og vi velger inni mellom dårlige ledere. Tiden vi lever i er en populistisk og tabloid virkelighet. Hvor virkligheten skal skje like kjapt som Nespresso maskinen, altså et tastetrykk fra du trykker til du får en vaniljesmakende cappuccino. Ting skal ikke ta tid. Fordi vi har egentlig ikke tid. Vi har ikke tid til våre egne barn – så vi sender dem alle i hop til barnehagen. Som vi nesten ikke har tid til å levere de i. Vi skal jo både trene, sende bilder av maten vi eter på facebook, gå på lange turer i fjellet, lese siste boken av Jo Nesbø på hytta og selvfølgelig selfie av SK2014.

Samtiden er demokrati eller kanskje en ny forståelse av demokrati rundt omkring i verden. Det er ikke lenger sett som at valg enten er rigget og opprettholder regimet, men reelle folkebevegelser svakt sammenbundte de enn er. Så støtter de tanken om et seriøst folkestyre – ikke lenger bare ett skinn-demokrati med en «big man» som er en regent og befolkningen som forfølges enten av trusler om politi på døren. Dette er med tanke på hva som skjedd i Tunisia, Egypt og konflikten i Syria. Selv om man har fortsatt standhaftige ledere i Zimbabwe, Demokratiske Republikken Kongo, Uganda, Ekvatorial-Guinea, Marokko, Algerie og Nord Korea som holder folk under kontroll og ikke har reelle demokratiske forhold. Så har vi bare et diktatur i Europa igjen for øyeblikket i Hviterussland. Selv om Putin holder Russland strengt bevoktet. Ungarn er det er usikkerhet rundt neste valg. Så har det forsatt slik at i denne samtiden har også gryvende konflikt i Ukraina som involverer Putins Russland, interne konflikter i Irak og Afganistan. Å slag i jevne mellomrom i Mogadishu i Somalia som har foregått siden fallet til Said Barre. Der African Unions tropper AMISOM har styrker og andre distrikter er tatt av nabolandet Kenya. Men i samtiden er ikke dette et stort diskusjonstema, unntatt hvis Somaliske pirater kidnapper sjøfolk fra en britisk seilbåt.

Samtiden er økologi, fair-trade og etiske tanker rundt hverdagen. Corporate Social Responsibility. Samtiden er Svane-merket. Velge for å vise vår personlighet. Hvis vi er skikkelig omtenksomme kjøper vi «geiter» eller «skolesekk til Dikembe i Zambia» fra Strømmestiftelsen eller Kirkens Nødhjelp i julegave til Onkel Fredrik. Samtiden er miljøvennlighet. Teslaer som kjører oftere ned Pilestredet enn Ferrarier. Nissan Leaf på ladestasjon ved McDonalds før ferja fra Sandvikvåg i Fitjar. Så miljøvennlige skal vi være at søppelet må minst være sortert i 3 bokser, pluss du må gå halv mil for å kvitte deg med vinflasker og hermetikkbokser. Den er så miljøvennlig at Fitjar og deler av Lista ser ut Søndre-Velje ikke fordi det har emigrert en haug dansker dit, men fordi det har kommet en drøss med nye vindmøller.

Samtiden er at enten så skal Ølet enten være en enkel pils på boks eller så skal være så avansert laget på det minst mulige mikrobryggeri som er gjemt i huttiheiti mellom Skråningen og Vika, der hvor det er flere sauer enn folk. Der ligger Mixy Mikrobryggeri og de lager både Weissbier og IPA med spesial humle fra Belgia. Kos å ha på hytta på Hvaler i båten og til steika etter jobb en torsdags-ettermiddag og husk å ta bilde av det. Da kan du legge det ut på Facebook! Samtiden er også økt forbruk av Vin. Vin er folkelig. Så folkelig at det kan ikke være en troverdig avis om den ikke har anmelding av de nyeste vinene som eksisterer på polet. Samtidig er det fortsatt forbudt å ha reklame for alkoholdige varer. Samtiden er som sagt kompleks.

Samtiden er streaming. Enten om det musikk der du lager lister på Spotify eller Wimp. Det er liten gjeng sære mennesker som forsatt kjøper Cder på Platekompaniet. Samtiden går «Back to the Future», enten kjøper du den spesielle platen som LP eller så laster du den ned på Itunes. Med introduksjonen av Smart telefonen. Fancy mobilen. Ipod døderen. Så går folk mindre rundt med to elektroniske dingser untatt de som trenger både Smart telefonen og nettbrettet på bussen. Samtiden er musikk høyt i ørepropper og hodetelefon i regnbuens farger gjerne som får bankkontoen til Dr.Dre eller 50 Cent høygravid. Dette er deres gullunge. Tilbake til Platekompaniet selger mest filmer og spill. Streaming av filmer og serier tar også over. Netflix. HBO Go. ViaPlay. TV2 Sumo. Filmer ellers selges i to format eller leies digitalt. Når var det sist du gikk på Mix og leiet en blockbuster? Nesten samtidig du kjøpte Mariah Carey kassett til jul til dama, sant? Alle de Amerikanske superheltene har sine egne filmer etter Disney kjøpte Marvel. Ikke nok at alle venter på at Sony skal ødelegge enda en helt fra deres univers i DC Comics, det pleier å skje med jevne mellomrom.

Samtiden er politisk korrekthet. Så politisk korrekt at hvis noen skriver sin personlige politiske mening så er de enten en catfish, Nigeriansk prins som lover deg en gave av sin formue om du sender 100 dollar via Western Union eller så er man rasist. Politisk korrekthet handler om hvordan man argumentere og hva som er fokusert i argumentene. Det er «jeg» eller «samfunnskostnader». Vi er enten ett tenkende individ som har retten til ting i samfunnet eller så er vi en samfunnskostnad som samfunnet må slippe. Vi har gått fra et samfunn som er stolt av å ha røkere til å gjemme den tobakken i kassen. Fordi å se sigarettpakker er  både skadelig og kan påvirke deg til å plukke en ti pakkning Lucky Strike.

Samtiden er helsefokusert. Så helsefokusert at favorittbrusen er Pepsi Max. Sukkerfri. All brus skal hvis noen får sin våte drøm bruke Stevia enn sukker, selv om vi enda ikke vet alle effektene ved dette. Samtiden er så helsefokusert at det er like mange treningsstudioer som det er blomsterbutikker i mange nabolag, av å til flere. Det er så mange at flere kjeder slår seg sammen. Samtiden er så helsefokusert at vi har fått folk oppmerksomhet rundt palmeolje, sukkerinnhold og fett. Så vi tror at de samme produktene er bedre for oss om de har rapsolje, smaks-forsterker, søtningsmiddler og kanskje mer karbohydrater. Sunn miks? Samtiden er så helsefokusert at alle som selger klær eller går på den røde løperen er enten en mannelig six-pack eller kvinnene er tynne med store rumper, pupper, botox, fete lepper og mest mulig hud. Hennes & Mauritz reklamer på veggen ser ut som sommeren er her hele året. Etter på byttes plakaten til tilbud på Stratos. Samtiden er helsebevisst. At Melk er dyrere en Cola. Vi tror vi helsebevisste fordi nøkkelhull på Grandiosa, Fjordland og visse pastaer. Venter på flere nøkkelhullet merker på Maarud chips, Vørterøl og Freia sjokolade. Fordi samtiden er så helsebevisste.

Samtiden er selvsentrert. Det skal være en perfekt fasade. På facebook, hagen, bilen, familiebilder, ferier og huset. Alt skal være for oss. Ikke for andre for oss. Hvis vi gjør det for andre er fordi vi gjør det egentlig for oss. For å bygge videre på vår egen identitet. Image. Bilder blir tatt for snapper på Snap chat og blir vekke før de blir husket. Eller så ligger det på Instagram for å flest mulig til å like de. Du er på twitter for å si din korte mening for å vise hva du selv tenker og gjerne legge denne som status på Facebook samtidig. Samtiden er selvsentrert. Sånn at vi har blogger for å vise oss selv fram eller bli et produkt for kommersielle aktører å sikre hits på sidene, enn å skrive for å forandre. Samtiden er så selvsentrert at vi kan ikke plukke opp pærer i butikken som ikke ser korrekte ut. Samtiden er Tinder, en liten app som viser en aktuell person – enten så sveiver du over å sier at du liker eller går andre veien å ikke-liker. Å noen personer lurer hvorfor gentleman og manerer er vekke. Når man ikke har skrytebilde eller perfekt SK2014. Så er det vanskelig å bli trukket ut i 10 sekunds sjansespillet på Tinder. Det er lengesiden man lånte vekk jakken til en kvinne som frøys på vei hjem fra byen på trikken.

Samtiden er så hurtig og skiftende. Den skifter og bøyer seg så kjapt. Innen null tid så er mobilen tom for batteri. Samtiden er vikariater. Det vil si at det mer vanlig å komme inn som ansatt via vikariat i enten det private eller i de statelige institusjoner. Samtiden er effektiviseringer og sammenslåinger. Høyres og FRPs drømmer om at Levanger kommune skal dobbles i størrelse for kanskje en gang i framtiden slås i sammen med Frosta, Leksvik, Indreøy, Verdal, Steinkjer og Verran. Om det i realiteten blir billig som partiene ønsker, er vel mer en drøm, og forteller litt om den komplekse samtiden.

Samtiden er å velge og ha valg. Ikke man tenker over det, men man tar valg hele tiden. Man hører ikke på en radio kanal. Du kan velge mellom 20 forskjellige. Den ene spiller techno, andre gammal rock og den tredje har radioresepsjonen. TV kanaler er det nok av. Vi kan egentlig alltid se på tv. Fordi om vi vil og har kjøpt tilgang kan vi streame kanalene på enten på tven, ipaden eller mobilen. Du kan se Al-Jazeera, Discorvery Channel og Animal Channel, eller NRK og TV2. Handler bare om penger og anledning. Så man snakker om ikke om at alle ser det samme lenger. Selv om noen aviser tror at alle ser på Breaking Bad og Games Of Thrones. Det stemmer, mange ser på disse, akkurat som mange så på The Wire. Samtiden ser på varierte program etter som smak og image. Noe som gjør at vi kan diskutere med venner om hva vi kaller for guilty-pleasure. For noen er dette Two and Half Men, andre er dette Two Broke Girls. Samtiden er å velge. Tidligere hadde man ikke dette. Man måtte enten følge programmet, ha samme boksen med tilgang. Du kunne ikke se Champions League i opptak på hytta. Den gikk klokken 2000 på TV3 og du måtte høre på kommentarene til Jan Åge Fjørtoft om hvordan Ballack er den beste tyske spissen noen sinne.

Samtiden er forsatt frykten for det ukjente. Frykten for å bli kjent med naboen eller snakke med fremmende på bussen, toget eller t-banen. Samtiden er frykten for Ebola, Aids eller Seksuelt Overførbart Infeksjoner(SOI), ikke at det er noe nytt. Samtiden er at legene ikke skal ha samvittighet i navnet for likestilling. De skal bare lyde jentene som skal ha sex uforsiktig og deretter ha abort. Samtiden er likestilling på et nivå som gjør mannen til liten. Så liten at jenter får fordeler av å gå inn på mannsdominerte områder, men om man gjør det omvendte så blir man møtt med enorm stigma. Derfor døde det ganske fort hend når det var diskusjon om det var korrekt med lengre permisjon for menn. Eller om menn kunne ha førsteretten på barn etter skilsmisse. Dette er ikke tema i samtiden.

Samtiden er kompleks. Så kompleks at denne teksten gir bare et grunnlag for hva som spesielt i den tiden vi er en del av. Om man sitter og browser på smart-telefonen enn å bruke tid på lese den skikkelig. Eller leser nøye igjennom denne i fredags eller helge-avis. Det er tydelig om du tenker over eller bare se over og tenker. Ja, denne karen kan ha forstått noe, eller ikke har forstått noen ting. Om Malala har gjort nok for Fredsprisen, om Obama hadde gjort nok og om EU hadde rett til sin, er spørsmål mange av oss i samtiden vil stille spørsmål til. Får vi svaret det tviler jeg på. Bare at Jagland kan komme i avisene med et lurt smil og ikke snakke om bygge det norske hus. Samtiden er kompleks. Så komplisert at det er mer elektronikk i bilen enn i smart-telefonen. Dermed kan veldig få mekke på sin nye Golf. Den må betale en ekstra formue på verkstedet med en gang en bolt inni motoren blir løs. Samtiden er kompleks. Ingenting av det jeg har skrevet til deg her bli sett på som fakta. Siden det er slik jeg ser virkeligheten. Du vil ikke se virkeligheten likt som meg. Fordi slik jeg ser den som kompleks kan du sitte på andre siden med en skjerm og se den som en lettfattelig virkelighet. Hvor kravene virker enklere. Der du legger ut bildene ved middagsbordet og vinen å smiler med venner. Mens jeg grubler over hvorfor du gjør det.

Samtiden er tiden vi lever i. Den er slik den er fordi vi har gjort den slik eller fordi andre har gjort det mulig for å bli slik. Så om du ikke tid til å levere ungen i barnehagen før jobben er fordi du laget en ny liste i Spotify til bilen. Ikke fordi Spotify sa at du måtte lage en liste for å spille i bilen. Samtiden er tiden vi lever. Fordi vi født inn til å være en del av denne tiden og oppleve den som den er. Uansett om vi ønsker det eller ikke. Så må vi bare leve i den og bruke de egenskapene tiden vår har og være tilstede og være til glede for de menneskene som vi deler denne tiden med. Peace.

Trailerens betydning

Etter å ha lest flere kommentarer på en side jeg ofte stikker innom får å få inspirasjon til å se filmer. Begynte jeg å tenke på hvordan jeg selv bruker trailere før jeg enten stikker på kino eller Blu-Ray.

Når man tenker seg om. Bruker Hollywood og film selskaper enda mer penger på reklamer og kampanjer får å få oss til å gå på kino. Vet ikke hvor mange ganger traileren for filmen ‘Pain and Gain’ med Mark Wahlberg og ‘The Rock’ produsert av Micheal Bay. Jo flere ganger jeg har sett traileren, har jeg bestemt meg for å vente til an er på Blu-Ray eller leie an med venner. Ikke kino. Det var ikke slik når traileren kom til Tarentinoes ‘Django Unchained’. Fra første sekund nesten var jeg helt sikker på at denne filmen villle være verdt å gå på kino. Den viste seg å være god nok til å dukke opp tre ganger innen kort tid.

Hvis jeg er usikker på å kjøpe en usett film. Må jeg se på traileren og IMDB scoren. Ikke minst om hvordan anmeldelser er. Om de gir mening. Selv om den største tabben på dette nivået var den gangen meg og slektning gikk på Brad Pitts ‘Tree of Life’. En kunsterfilm som «nesten alle» anmeldere elsket. Det ente opp med å sovne i salen. Noe som du ikke forventer .. Når man betaler over 100 kr for biletten. Derfor vil man når man først skaffer seg biletter og ønsker å bli underholdt å ha god underholdning. Selv om flere filmer sikkert er bedre enn trailerne. Så sier de noe om hva skaperne og skuespillerene har gjort og laget. Enten om det er makkverk eller klassiker. Når et franchise som Fast & Furious kommer med en ny. Ender en person som har sett de før opp tilslutt å se siste. Traileren fortalte meg at det virket som en ok greie, men ikke noe som måtte ses med en gang. En annen film som ble virket real. Var ‘The Great Gatesby’. Hadde allerede sett den eldre versjonen med Robert Redford. Derfor ville med Leonardo De Caprio eller Carey Mulligan ville leve opp til forventingene til denne. Spesielt med tanke på boken. Ikke at jeg har hatt tid til å se den ennå. Så vil det bli prioritert når jeg har tid til det! Bare ved å se traileren.

Noe som også er essensielt med trailere er om de gir deg den stemningen som du håper på. Enten forteller den hele filmen. Slik som traileren gjorde med Idris Elba’s ‘Takers’. Selv om den gjorde det, ente jeg opp med å kjøpe Blu-Rayen.

Man kan tenke seg hva som helst. Nyheter og rykter om filmer kommer å går. Ikke minst også hvem som ender opp å produsere, når de kommer ut eller blir produsert. Akkurat som vi ventet i lang tid på Hobbiten. Å ryktene gikk lenge om 2 filmer på boken. Det ble tilslutt tre. Altså i fjerde kvartal i to år til vil Hobitten filmer komme fra Peter Jackson.

Noe som viser at gode trailere og bruk av kampanjer ikke alltid fungerer. Disney har hatt to store produksjoner. John Carter som kom og faded før folk fikk øyene opp for den. En film jeg selv ikke har sett. Ikke minst fordi den virket som svær kalkun. Ikke en ‘Gigli’ eller ‘Pinero’ aktig greie. Bare ikke god nok til å stikke på kinoen. Slik er det også på Disneys stor satsing med Johnny Depp og ‘Pirates of Caribbean’ teamet på ‘Lone Ranger’. Traileren har kommet ved flere anledninger på i kinosalen for å appelere til publikum. En del går nok automatisk fordi Depp spiller i den. Den virket helt grei. En western med en sær indianer på siden. Kan sikkert være en okay film. Bare traileren virker som å fortelle en historie annet enn at sidekicken er kulere enn hovedkarakteren. Noe som virker merkelig. Derfor kan den vente! Så mye kan traileren bety.

Hvor mye betyr traileren for deg? Har en trailer gjort at du har gått på kino? Eller har ryktene tatt overhånd. Vil vi bare gå på filmer med produsenter, regissør eller skuespiller som spiller som avgjør hvilken film man går på. Akkurat som når Tarentino regissere en film, vil en del av oss automatisk gå på filmen. Slik er det med mange. Det jeg vet i allefall at gjennomsnittet på IMDB eller kommentarer på Filmweb vil ikke gjør at jeg går eller ikke. Anmeldere må jeg se på med omhu.Fordi noen av de er enten veiledende, altfor lite nøytrale eller bare rett å slett ute etter en kunsterisk opplevelse som ikke blant alle film seere sees på som underholdning. Ikke at jeg har lest en anmeldelse av en dokumentar, men hadde sikkert følt at jeg hadde hatt en helt annen oppfatning av den filmen versus anmelderen.

Traileren er viktig for en film. Å om jeg skal se på den. Den forteller en følelse og ønsket utrykk av filmen. Av dens tankeverden og budskap. Eller om den har god historie eller bare er galskap ala Hangover. En ting jeg kan si utenom trailere. Hollywood – «jeg er lei 3D og ekstremt mange oppfølgere!». Peace.

Kinoene blir privateide. Snurr film!?!

Nå har Høyre politikerne i Oslo og Bergen klart å selge kinoene i disse byene. SF Kino og Egmont får kontroll over markedet for filmer her i byen. Ikke nok at Nordisk Film(eid av Egmont) og SF Norge allerede er store på salg av DVDer og Blu-Ray i Norge. De har stor kontroll over distrubisjonen derav allerede makt i markedet.

Privatiseringen av flere av de tidligere statelige tjenster de siste tiårene. Strømmen gikk fra statelig styring til å bli kommersielt produkt. I starten deleid av kommuner til å bli eid av hel-private selskap. Telenor var et statelig monopol selskap i Norge. Lenge alene i markedet og styrende. Så ble markedet åpnet. Noe som gjør at vi kan velge mellom Tele2, TalkMore, Chess, OneCall, NetCom og Telenor. Om det har gjort telefoni billigere eller vi alle bør hoppe på Skype. Samtidig har det kanskje gjort produktet bedre fordi det ble kvitt monopolet. Slik kan man ikke si om Strømmen. Den er bare økt og økt i pris. Selv om man bytter selskap så må man betale nettleie til lokale selskap før du betaler resten av regningen til selve selskapet du har. Dermed tjener man lite i realiteten på å bytte eller må gjøre det jevnlig,

Derfor lurer jeg på om det er klokt for å kommunene å selge rettighetene og kinoene som har vært offentlig eiendom i en halv evighet. Kinoene har vært en del av kultursesjonen til kommune før kulturhusene og litteraturhus. Disse er bare nye institusjoner i disse kommunene. Kinoene har vært her lenge og forsatt velbrukt av borgerne. Sikkert ikke like populært som før. Siden man kan laste filmer ned før de blir utgitt på forskjellige format eller til leie.

Liker staten skal ha legitim makt. Makt over kulturinstitusjoner og støtte kulturelle aktiviteter. Akkurat, som alt annet de bør ha litt kontroll for å ha et visst orden i samfunnet. Samfunnet blir bygd fra grassroten. Samtidig som vi må ha et organ over som sjekker og regulerer. Når dette blir tatt vekk blir det ofte bare grådigheten igjen. Slik som Lazize Fair økonomien har vist oss siden 2008. Finanskrisen hvor alle reguleringer og sikkerhetsnett ble tatt vekk fra bankene. Dermed kunne bankene lager tjenester og lån. Ikke minst satse sparepengene til alle kundene sine på risikable prosjekter uten å vite om det var reell profitt eller om det senere ville skade banken. Det er dette europeiske banker opplever nå. Fordi vi lot det bli totalt privatisert uten noen skikkelig mekansime for å sikre innskudd og bank-tjenester. Noe som gjorde at bankene kunne gjøre hva de ville. Deretter bli reddet fordi disse institusjonene er altfor viktig for samfunnet. Derfor reddet statene bankene. Selv om dette gjør at lånene kommer med nye krav som er strenge.

Vel, la meg komme kjapt tilbake til kinoene. Vil disse bli bedre nå som de solgt til SF Kino Norge og Egmont? Tviler. Veldig. Fordi ja, fortiden og framtiden henger i hop. Det verste er vel at privatiseringen blir klappet inn. Som en positiv fremskritt. Men er det hele sannheten? For hvis det som sies at disse kinoene har gått med overskudd de siste årene. Det betyr at kommunene som Bergen og Oslo faktisk har tjent penger på driften. Overskuddet har gått til andre kommunale tjenester. Kommuner som får en stor engangssum istedenfor å få en jevn inntektstjeneste pluss drive en kulturell institusjon som mange setter pris på.

Derfor er det merkelig at kommunene selger disse. For å få bare kjapp fortjeneste når de kunne tjent på lengre sikt å beholde disse. Slik som de kommunene som er medeier i kraftselskap. Kraftselskap som skaffer jevne inntekter og sikre penger til kommunale tjenester. Noe disse også kunne ha gjort i tilegg til skattekronene som kommer inn. Derfor spør jeg har de folkevalgte i Bergen og Oslo gjort seg selv en bjørnetjenste. Solgt bjørnen før den ble skutt.. Tiden får vise om jeg har rett. Noe jeg innerst inne tror, selv om et egentlig er litt pinlig fordi de solgte med tankene på å sine egne borgere. Hvis de gjorde det for andre grunner – personlig prestisje så er det mer synd i disse. Fordi man skal ta ansvar for sine handlinger.

Snurr film!    

To saker: to nye fenomen – Star Wars og TV-Spill konsoller

To saker to nye fenomer. Disse må diskuteres. Derfor må jeg bare skrive dette. Både Star Wars moro og kommende konsoller. 

Star Wars  sin nye greie:

Nå som galskapen skal settes i system. Virkelig i system. Ikke nok at Star Wars syndikatatet eller firmaet ble kjøpt opp av Disney. Disney som er allerede har skaffet Marvel og Pixar. Dette gjør at det tredje store merkevare selskapet Disney konsernet har kjøpt.

Star Wars er en serie på seks filmer. Å en merkverdige tegneserie eller animasjonsserie. Jeg ikke har orket, eller hatt en anelse lyst til å se den, annet enn å ha lyst til å knuse ett par dvd’r på videoteket i Kristiansand. Desverre ser jeg meg selv som bedre enn det og har ikke gjort noe med det. For oss som liker den eldste trilogien, er den nyeste en satire av en trilogi. Selv om den er Star Wars, er det forsatt ikke den med Harrison Ford. Det er en diskusjon, en diskusjon som kan være lang. Krigen mot George Lucas går alltid på en ting. Kontinuitet. Sammenheng. Man kan strekke strikk, men enten så sprekker an eller så får du strikken tilbake til deg akkurat som en bommerrang.

Så nå, som Star Wars er eid av Disney. Disney er en pengemaskin. Først skulle de ha en ny trilogi enten i mellom de restende eller etter alt hend. Nå som endelig ryktene har spredt seg enda mer. Så blir det etter Marvels ånd. Sikkert med tanke på X-Men og Avengers sin siste greie. For å ta X-Men som først ble en serie. For så å prøve å lansere hver helt. Noe som ikke slo an, med super duden Wolerverine. Derimot Avengers. Begynte de med alle helter hver for seg. For så ende med Joss Whedons store felles film Avengers! Nå skal Disney gjøre det samme med Star Wars. Slikt som å ha Princess Leia, Jaba the Hunt eller Yoda med egne filmer. Orgin filmer, om hvordan de ble viktige figurer i universet – langt langt vekke.

 Konsoll krigen:

Nå som alle selskapene skal komme med nye konsoller. Nintendo har allerede sluppet Wii U. En sær skapning som jeg ikke skjønner meg på. Microsoft skal .. komme med ny Xbox som skal hete 720. Den skal være koblet til internett og uten tilgang til bruk av brukte eller gamle spill. Sony planlegger Playstation 4. Som skal være bedre og ha samme problematikken med gamle spill. Siden de som mekker spill og lager til konsollene liker dårlig bruktsalget av spill. Som gjør at spill-selskapene ikke tjener like mye som de kunne. Dette gjør de redd. Derfor er det moro å tenke på at VALVE som styrer Steam som streamer spill skal også komme med en konsoll til TV, der du ikke har spiller til BLU-RAY. Dermed blir markedet framover enda mer forvirrende og man kan lure på hvem man skal velge. Hvem som er beste både økonomisk og utvalgsmessig. Det viktigste for min del er å få gode versjoner av FIFA. Ingenting annet.

Ha en god kveld. In the name of the JEDI!!!! EA GAMES in the game. Og time to kill a mockingjay!

Streaming tjeneste fra HBO etc.

Nå som Viaplay, TV2 Sumo og alle de andre Norske kanalene har kastet seg på lasset med sine streamingtjenester. Det var vel på tide med en internasjonal aktør, en respektabel så dan. Alle Nordmenn(nesten alle) har sett eller liker en HBO serie. Fra The Wire, Sopranos, Boardwalk Empire eller Game of Thrones. Så er det noen som liker en av disse seriene. Fra i høst av eller kanskje oktober kommer HBO Nordic AB, de som SF Norge AB kommer til å ha en streaming tjeneste i Norge. Den komemr til å ligge på rundt 150 kr måneden eller kanskje mindre. For å se serier når det passer, så lenge du har internett i nærheten og fast sum penger å betale HBO. Vil du gå vekk fra NRK nett-tv og Tv2 Sumo, hvor du også får fotball, eller vil du se sikker kvalitetstv?

Det jeg lurer på, er ikke markedet mettet allerede eller trenger Norge HBO GO! ? Eller er det bare jeg som er gammeldags og ikke eier RIKsTV som er old-school. Å tenker at denne streaming tjenesten er litt over kanten. TV skal ikke det være på TV, ikke på PC’n på soverommet og alle andre plasser. Men så har internett kommet over alt også, i og med halve verden eier Ipad og Smart Phones med tilgang til nett. Slik som også jeg eier. En gammel Huawei som gir meg nyheter og Facebook. Så det er ikke slik at jeg er helt utkoblet og ikke liker teknologi. Sitter til tider halve dagen foran Playstation3 og spiller Fifa. Det jeg lurer på er om nordmenn trenger vel en streaming tjeneste til for å få nok tv-serier på fjortisrommene rundt omkring. Ryktes også at Canal + skifter navn til noe fancy greier. Noe som høres ut som ett dårlig Nintendo Spill. Hvis du husker det. Skriv det til meg som en kommentar. I mellomtiden så får jeg se på Boardwalk Empire på Playstation3 hjemme. Å fundere på om jeg noen gang kommer til å legge ut fast pris på Spotify, HBO Go eller annen streamingtjeneste. Noe jeg tviler. Inntil noen virkelig får meg overbevist! Inntil da, god helg.

MPS – The Rum Diary

Vel, dette er ikke en adventsfilm eller noe som er vanlig kost på denne tiden av året. Selv om den passer som en tankevekker for alle de kanone mennene som går rundt i byene etter julebordene. Vel, det forteller nok med tittelen – Rum, også kalt Rom. Sukker alkohol fra Karibiske øyer. Filmen er plassert på Puerto Rico. Hvor kyniske menn og «yankees» tar kontroll over øya på alle mulig vis. Et paradis som blir skittnet til av imperiet USA. Dette på starten av den kalde krigens 60-tallet.

Paul Kemp: Oscar Wilde once said, “Nowadays, people know the price of everything, and the value of nothing.”

Her på paradiset dukker opp en avdanket og drita full skribent/forfatter Paul Kemp(Johnny Depp). Nyansatt i den nedadgående avisen San Juan Star som eies av First Maritim Bank. Han møter fotografen Sala(Michael Rispoli). Mens han enda er på hotellet før han få et krypinn hos Sala. Møter han en spennede jente(Chenault spilles av Amber Heard). Dette skaper forviklinger siden han møter senere kjæresten Sanderson(Aaron Echheart). Alt fotelles videre i fart med masse rom. Masse masse rom. Det drikkes og forvikles. Vil ikke fortelle for detaljert, vil jo at du skal ende opp med å se filmen! Hvis du skal ha en artig karakter som alene er verdt å se filmen er det Moberg(Giovanni Ribisi), som spiller en høy, avdanket Nazist som gjør alt han kan for å lage hjemmebrent. Jepp, denne filmen er spesialisert på å gi deg frampek og snakke om fremtiden. Selv om en masse masse handler om rommen(sjekk tittelen igjen hvis du lurer). Så vil den også fortelle noe dyper. Om hvilke ideale du har og hva du står for. Ikke minst om du har ett hjerte for å jobben din og vil stå for å levere disse, selv om det kan koste deg alt. Selv om alt ender i fisken for hovedkarakteren. Å alt ser ut som å være fortapt. Stikker den videre for å vise disse korrupte toppmenn, at vi på bånn vil ikke godta den prisen for dette.

Paul Kemp: «I thought you maybe were a mermaid?»

Chenault: «I’m from Connecticut».

Historien om Paul Kemp er sann. Om en skribent som ender på Puerto Rico, finner det skitne på paradiset og som kommer en sterk personlighet tilbake i New York Times. Der han setter disse i knipe. Dette er noe som ikke er med i filmen, men som er et frampek og viser til karakteren som Depp spiller i filmen. Filmen har mye morsomme hendelser. Til tider klassik «high» film scener, slik som du kanskje har sett i «how high» og «Harold & Kumar: Goes to White Castle». Utenom dette er det dramaet eller thrilleren i denne filmen som er spennede. Drikking viser bare til svakheten hos karakterene. Som føler seg motløse i den situasjon som de er i.

Paul Kemp: «I thought you said have a tv?»

Sala: «No, the guy across the alley has a TV, I have binoculars».

En film som viser noe annet enn glansbilde av 60-tallet. Noe som er blitt vist en hel del på tv og i serier. Bare Gangster filmer har vist noe annet. Typisk Wise-Guys greier. Her er det noe annet. Selv om korrupsjon har også sinn innpass her. Vil du ha en film utenom det vanlige. Noe som gir ett annet intrykk og viser Depps talent som kanon personlighet igjen. Så er dette å anbefale. Snurr film! Peace.

Trailer:

The Rum Diary – IMDB Link

(MPS – Motion Picture Sh**)