MinBane

I write what I like.

Archive for the tag “Fædrelandsvennen”

Kristne ledere og det kommende valget

Etter at Rune Edvardsen evangelisten fra Sarons Dal i Kvinesdal gikk ut i Fædrelandsvennen med støtte til Arbeiderpartiet(AP). Har det satt fyr i flere debattanter som har kommet kritisk ut mot ytrelsen fra Edvadsen som er lik sin far i støtten til AP. Noe som ikke burde komme som en overraskelse med tanke på at Rune Edvardsen jobbet ti år i Tinfos Jernverk på Øye sletta i Kvinesdal.

At Lise Karlsen i Evangeliesenteret og Emanuel Minos som frittstående evangelist støtter offentlig KRF. Som Dagen idag trykker både i lederartikkel og selvstendig artikkel i Dagen 6. Juni. Viser at plutselig er Edvardsen blitt Røde-Rune. Samtidig blir det pressisert i en liten notis at partiet De Kristne vil marginalisere de kristne stemmene og kanskje ødelegge muligheter for en del mandat for KRF. Av en eller annen grunn blir det også nevnt at SV kan miste mandat til Miljøpartiet De Grønne fordi de ikke er troverdige i miljøspørsmål etter to perioder i regjering med AP og SP.

Vel, la meg komme tilbake til start. Ingen mann har direkte frikort. Ei som kristen om hvem som er politsk korrekt å stemme på. Som troende og mørkemann. Vil jeg si at og være klar på en ting. Jeg har bare stemt på KRF i skolevalg, det skal også sies at på videregående stemte jeg også på Pensjonistpartiet. Så seriøsiteten til meg på den tiden var ikke stor.

Det som er mer seriøst og viktig er å si som alle andre grupperinger. Så er vi kristne, en liten marginalisert gruppe i Norge. Som er langt fra en samlet gruppe. Det er mange kirkesamfunn og forskjellige ideer blant disse. Alle har sine grunner for sine valg og stemmer på sine partier av grunner de selv har lagt til grunn.

At vi en slik splittet gruppe har ledere som stemmer på varierende partier og er medlemmer av forskjellige partier burde være selvsagt. At pinsevenner, baptister, lutheraner eller katolikker skal stemme helt likt? Akkurat som fotball fans skal stemme likt, at en som heier på Rosenborg eller Viking. Det er litt flåsete sagt, men du tar poenget.

At debatten i Dagen er så skråsikker og banal. Nesten til det likgyldige. At det nærmest forventer at Kristne skal støtte oppom KRF. Det er slik jeg leser mellom linjene på artikklene. Gidder ikke å hoppe innom debattsidene på Dagen.no. De vil definitivt bli skvist mellom KRF og De Kristne som kaller andre hyklere.

Så her er vi. I en de-militærisert sone. Hvor alle skriker høyt. Absolutt alle. Ikke at noen diskutere Drillo’s utspill for hvorfor han ikke stiller opp for U21 landslaget i EM sluttspill i Israel. Fordi det er i tiden og er så å si politisk korrekt. Akkurat som Tarik Elyounoussi på selve landslaget.

At man forventer likt stemmegrunnlag på en variert gruppe av mennesker slik som kristne. At krisneledere har all lov i verden til å flagge sin politiske standpunkt burde ikke være så kontroversielt. Det burde ha vært mer kontroversielt at han jobbet for Moland og French for å få fri fra fengel i Kisangani i DRC. Etter de hadde drept sjåføren sin. Det burde være mye mer kontroversielt og stilles spørsmål til en, enn at Edvardsen støtter AP.

At Minos og Karlsen støtter KRF. Er deres sak, så lenge de gjør det bevisst og ikke direkte som en del av tjenestegjerningen deres. Da vil de misbruke sin stilling. Noe som jeg tror Edvardsen har tenkt igjennom. Jeg har ingen problemer at kristne mennesker stemmer forskjellig. Ei heller, at de stemmer på FRP, H, V, SV eller MPG. De kan stemme på Arbeiderpartiet, Rødt, Folkemakten eller Piratpartiet.

Kristne mennesker trenger ikke å stemme KRF eller De Kristne. Det er for naivt å tro noe annet. At kristne spiller Playstation, Xbox, Nintendo, Sega, Comandore64 eller Atari. Samme vis kan man finne sine partiefeller i alle partier. Blant alle politiske skillelinjer. Når kristne(som jeg er en del av) ikke klarer å samarbeide i mellom utenom på hyggelige fellesuker i flere byene.

Mitt poeng er uansett om Åge Åleskjær, Rune Edvardsen, Emanuel Minos eller Stein Reinertsen(Biskopen i Agder) sier hvilket parti de stemmer på. Vil ikke forandre meningene til mange kristne. Ikke at det ikke kan ha betydning. At noen plutselig ikke dukker opp på sommerstevne i Sarons Dal, er merkverdig. Forsatt forståelig. Uansett. Ikke grei alle kristne over en kam ei heller sett oss i bås. Vi bryr oss om samfunnet og vil det beste for felleskapet akkurat som alle andre. Uansett hvilket politisk parti vi stemmer på eller har tenkt å stemme på.

Godt valg! Peace.

Advertisements

Oslo-gryta mot resten.

Den evige debatten. En debatt som ingen ende tar, akkurat som over hele lander blir det diskutert om kvaliteten på kaffen på 7eleven eller Statoil. Derfor må jeg ta den opp. Nå som den alltid går på pengefordelingen fra stortinget til kommunene, fylkene eller direkte inn i direktoratene som ligger rundt om i landet.

Oslo-gryta ligger naturlig makten med stortinget på løvebakken. Oslo er hovedstaden. De fleste hovedkontor og instittut ligger vel plassert der. Norge har vi sentralisert og mobilisert de viktste institusjoner i de store byene. Samtdig skal vi holde i liv i distrikene. Noe som er litt selvmotsigende.

Norge er et rikt land. Fordi vi har kontroll over våre ressurser og har en jevn fordeling av disse. Skattlegging av oss alle og næringslivet. Dette er over hele landet, uansett om det er nærheten av Sinsenkrysset eller i Vadsø. Vi har utjevningsmandat for å gi flere mandater til distriktene. Fordi hvis man bare skulle ha mandat for størrelsen på befolkningen innen et område. Så ville Oslo ha automatisk mange flere enn resten av landet. Noe de allerede har, men ikke like stort. Fordi vi har mandater i forhold til størrelsen på området, antall beborere og de berømte utjevningsmandat. Andre forskjellsbehandling på sentrum – pereferien er skatteleggingen i nord. Hvor det er kuttet i skatten i forhold til resten. Noe som er blitt gjort for å gjøre det mer akutelt å flytte dit. Samtidig hvis du studere en viss lengde i Tromsø får du mindre lån etter endt studie.

Fylkeskommunene er lagt opp annerledes. Kommunene som er over 300 i tallet idag. Har forskjellig størrelse og antall innbyggere. Fordi antallet er annerledes. Strukturen er vidt forskjellig. Om du er fra sør eller nord, øst eller vest! Så vil du skjønne det. Vi som er fra mindre kommuner skjønner dette kjapt. Fordi vi har sett hvor lang tid ting tar før de blir gjort noe med, untatt hvis du er heldig for en periode å har en fylkesmann eller fylkesordfører fra din kommune. Da vil det gå fortere for de planlagte ideer som ditt kommunestyre har. For å ta eksempel fra Vest-Agder. På nittitallet hadde KRF kontroll over Flekkefjord kommunestyre og Vest-Agder fylkeskommune. Sigmund Krosslid var ordfører og Kjell Svindland fylkesordfører. Disse to jobbet da for å forsikre seg at Flekkefjord Sykehus skulle bli værende. Dette mot at Farsund sykehus skulle legges ned. Noe som da ble startet og gjort. Slik at du nå ser istedenfor ett rikmannsslott over byens sentrum. Der er sykehuset som gjorde folk  i Farsund irritert og ikke minst også fordi de fikk dette til.

 En fun fact- i 1984 kom Svindland med ideen om kontantstøtte. Noe som Bondevik innført i 1998.

Det jeg har fortalt til nå. Viser de muligheter visse distrikt har viss du har de rette personene og rette mandat i fylket og kommune for å oppnå visse fordeler. Dette skjer ikke over natten. Ei heller ikke tilfeldig.

For å ta ett annet eksempel er infrastruktur. Noe som ligger langt etter planene. Selv etter alle transportplaner viser det at ligger mange milliarder etter og strekninger å nødvendige utvidelser av samband på vestlandet og nord-norge ligger etter. Bare for å fortelle hvor skjevfordelt det er, her er min uoffisielle liste over de beste veiene i Norge(dette etter min erfaring de siste årene):

Svinesundbroen – Oslo: Etter utbyggingen av broen er hele strekningen komplett til og med igjennom tettbebyggende Fredrikstad og Sarpsborg. Hvor det er flere rundkjøringer enn det er hull i Jarlsberg ost.

Porsgrunn – Oslo: Perfekte tunnel og avskjørselsystem, veiene deretter i Vestfold er fabelaktig. Igjennom kysten av Buskerud. Fra Holmestrand, forbi Drammen og til Akershus. Liertoppen og videre til Asker og Bærum. Hvor veiene er tettere selv om disse veiene er gode. Selv om de blir aldri fornøyd med tettheten ved selve Bjørvika eller fra Nordstand.

Arendal – Kragerø: Store firefeltsvei, nesten hele veien. Fra Arendal sentrum til Sørlandsporten.

Randaberg – Ålgård: Begynner med masse rundkjøringer, men fire-felt og stabile veier. Etter Stavanger sentrum blir veien rett og pen. Fra Ålgård til Moi er veien ujevn.

Veier man derimot venter på forbedringer er disse strekninger:

Randaberg – Bergen: Selv om E39 er blitt forbedret. Er det mange ideer på strekningen. Venter spesielt mellom Os-Bergen. Selv om veien er blitt forbedret på Stord-Fitjar.

Bergen – Trondheim: Forbedret stykkevis og delt, desverre ikke helhetlig. Derfor veldig varierende kvalitet på veien.

Fjelloverganger spesielt: Disse er blitt helt utelatt og nesten ikke vedlikeholdt.

Fylkesveier Generelt: Hvis de ikke er rundt sentrale byer eller distrikt. Blir de såvidt vedlikeholdt og ender opp i en bumpy-ride, eller stengt i flere månder av året, enten pga været eller standarden på overgangen.

Tunneller:  Er som oftest bygget og ikke sjekket. Etterskudd med oppfriskning av disse. Lyssetting og sikkerhetshull. Derfor blir mange stengt framover for oppgraderinger og vedlikehold. Noe som kunne ha vært gjort en stund siden, istedenfor utsatt.

Det er masse mer jeg kunne ha skrevet for å fått deg til å tenke. Fokusere og realisere hvorfor Oslo-gryta blir mot resten. Noe av det er realistisk. Spesielt med tanke på at det er fleste borgere der og de fleste store institusjoner er der. Men, for å være menneske. Så bør ikke disse elementene gjør at de får alle fordeler, men resten av landet ligger brakk. Det er ikke så seriøst. Desverre tar det lang tid før prosjekter og større planer blir satt igang. Som oftest med tre-delt nedbetaling og forskyving ikke minst også ender opp med ekstra forsinkelser selv etter at prosjektet er blitt utlyst.

Vi kan enten se på det hele som en forståelig prosses. Prossesen som viser at Oslo-gryten ofte får fordeler. Dette bør ikke ødelegge for oss som er boende i resten av landet. Vi bør ikke bli overkjørt av Oslo. Slik som har skjedd med Hardanger mastene og sykehusstriden i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Derfor bør man tenke seg om når man går inn i diskusjonen. Du kan bevise forskjellsbehanling samtidig som det er gode grunner til det og retorikk vil bli brukt fra begge leire. Ikke at dette er ubegrunnet. Vi bør alikevel være kloke, fokusere og tenke oss om. Vi vil alltid ha mer fokus på våres bosteder. Ikke minst også ønske å få mer. Regelverk og styresett gjør at det tar tid. Ikke bare statlig midler og fordeling. Det er direktorat, kommunale regelverk, fylkesråd, fylkesmann og øremerking fra storting. Derfor tar ting tid å bli ferdig. Du lager planer. Noen kommer videre til konkurranse utsetting. Da blir det budsjettert. Deretter etterprøvd. Desverre går av å til det ikke helt etter planen. Økonomiske overskridelser og deretter skittentøysvask. Offentlig skittentøysvask! Hvis du derimot leser i regionsaviser om klager om prioriteringer av sitt distrikt. Tenk at det samme står i Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidene, Adresseavisa, Aftenposten, Fredrikstad Arbeiderblad, Gjengangeren, Tønsberg Blad, Agderposten etc. Alle vil forsette å fokusere på sine distrikt. Vi vil alle ha mer i vårt distrikt. Noe annet ville vært merkelig. Eller unaturlig!

Det kan være og bør være at Oslo får en del. Som hovedstad, samtidig bør vi passe på at det ikke blir overdådig. Slik som mange andre land. Hvor kontrollen og det mest utbygde infrastrukturen er rundt hovedstaden og resten er toalt kaos. Det er slik vi mister tiltro til eliten og politikere.  Man kan ikke ha en standard for Oslo-gryta og en annen for resten. Samtidig som man vil fokusere og ha økt støtte til der det bor flest. Selv om kan aldri klare å fordele helt likt. Idealet skal alikevel være likhet fordi vi alle innbyggere har retter og ønsker. Derfor når vil skal velge representanter lokalt og nasjonalt bør vi velge mennesker som vil gjøre det beste for oss. Ikke bare oss, meg, men alle rundt oss. Uansett om det er på Svalbard, Ørnes, Ålesund eller i bydelen Vige i Kristiansand. 

Post Navigation

%d bloggers like this: