Why are the leaders of our time so hooked-on Power? And some theories for why they don’t leave the Executive Power to somebody else..

Mugabe Military

We are living in a day and age where leader’s doesn’t leave from their office. You have likes of Teodoro Obiang Nguema Mbasongo who is making himself ready for another election in his country this year and he has been in power since 1979. You have the likes of President Paul Biya of Cameroon who has been the President since 1982 and was in government since 1970s. In Zimbabwe the President of the day President Robert Gabriel Mugabe has been the Commander in Chief.  And the list goes on.

Kagame Nkurunziza 2011

We have the third term phenomenon of President Pierre Nkurunziza of Burundi, President Paul Kagame of Rwanda both of them have changed the laws or used Courts to allow them to stay in power. So the leadership roles are sufficient to stay. You have the likes of President Yoweri Kaguta Museveni who has been in charge since 1986 and stayed ever since, changed laws again and again to linger in power and is rumored to fix the age limit to stay passed his 7th Term.

Mittrand Rwanda President

So with this in mind, I will discuss it today. It is not a new phenomenon or a new change of guards. There are always leaders who linger and overstay their time in power. As President Juvénal Habyarimana of Rwanda took power with a coup d’état in 1973 and was in power until his plane got shot down in 1994. Just like the overthrow of first President Patrice Lumumba of Democratic Republic of Congo in 1965, who by foreign powers supposed to install Mobutu Seko Seko Kuku Ngebendu Wa Za Banga who was born Joseph-Desire Mobutu who was the President of DRC from 1965 until 1997. So there are leaders of the past who has not left office and is now long gone.

The issue with this is the way we build society around people instead of institutions and government structures. The Structures of government is kept weak and is not strong with procedure and predicated work for the civil service. That is why the leaders can linger and the way they keep it is fueling resources away from the government structures and institutions, keeping the progress weak and keeping the circle around them tight knit. Instead of having inner-circles with wits, knowledge and people who wants to succeed in their field; the leaders around the president is instead hungry men and woman who works for more and better civil service for the citizens.

US Dollar Campaign

That is because the leaders who circle all of government around themselves are not interested in great policies or deliver the promised pledges to the communities since then they have to give away power. When a leader tries to strengthen the power all around themselves then the necessary leadership is not about the government, but about the person who rules. The ruler set the standard ,not the laws of the state or the laws of the Parliament. As the Executive can fix the Supreme Court, Constitutional Court, can rig the Constitution and make draconian laws that issues more help for the Executive; instead of the Constitution and the Parliament representing the citizens and for the citizens it becomes for the Executive.

That is why the Executive or the Ruler, the President doesn’t want to leave power since the whole state is built around the one person. The One Person who has in his image or her image built the government around themselves. And when they have it all for themselves they don’t have to fight for anything else then themselves. That is what matters, if he schools is depleting, health care is non-functioning, roads have bigger potholes then the ones on the moon, the government loans are worse than the subprime-mortgage and so on. That doesn’t matter because the situations doesn’t hit the Executive, because the government funds goes directly to him instead of the ministries, departments and sections of government than really-really need it!

Zim 2008

The Power that starts with personal movement of fights and liberation, the ones that are personalized towards the one man who saved them all and then doesn’t leave is that the EGO and used to be center of attention. To have the voice of being right, so they can’t do things wrong in their own mind as they risk to lose their wealth and strength if they are out of office.

Barre Somalia

Some of these leaders have lived on the strength of the loyalty to foreign powers as they need their alliance in a region to secure peace in the neighbor country or during the cold war as the Americans did whatever they could to control the world and not lose nations to the Soviet communism. Therefore they fall of Said Barre of Somalia and the struggles of the Ethiopian Dirg of the 1970s. As the Cold War complex policies dissolved and built governments with influence of American and Russian strengths of the time. Take the example of President Mengistu Hailemariam who kept the Power from 1974 – 1991 with the Soviet influx and the Communist agenda that made the result of Somalia invasion with support of the Americans in 1977. So he himself had taken power in 1969 in Somalia the army fueled government of Said Barre as his power-play internally to keep the power together with the back and forth from the leadership at the time led to his fall, as he also had long-term squabble with Ogaden and Ethiopian neighbor after the tried invasion there. This the fall after 20 years might be because he circulated all power amongst himself and not in the powers of structures and department to delegate the powers.

That is the problem with the leaders who get fueled with power. They circulate all power and decisions are under the Executive. So with this in mind instead of building institutions and government structures, they build the armies and police force to enforce the Power of the Executive, not only to enforce national security, but to secure the Power of the Executive. Therefore the first to get payment are the armies and police officers before the teachers and other civil servants.


The Rulers and the Executives keeps the ignorant yes-men around them to secure that they don’t get to opportunist or wanting to get the Executive position. Therefore they elite around the Ruler get lots of perks, tax-exemptions, cars, housing and servants while the rest of the country can’t afford that. Unless it is foreign investors in businesses owned by the Party Elite or the Government elite that belongs to the inner-circle of the Executive; as the license and openings happens on the watch of the Executive and the Power not the legal justice system or the society binding corporate bondage towards the procedures of setting up business in the country. So the way the Executive get drunk on power is set on the fact that they having everything at nearly no cost.

The Presidents who are drunk on Power have centralized all powers around them and not the government structures and the decrees and the policies are made to keep them in power; not to build a grand state who offers their citizens what they need. Therefore the laws becomes for the MPs and the Elite that fuel the money and Power towards the President, then the President delivering to the People.

The remains of Mobutu's Palce
The remains of Mobutu’s Palce

So with the Inner-circle finding ways to support the President instead of serving the citizens as a government is supposed to do. Why are the Executive and rules high-on-power you asked?

That is because all of the Power, all of the resources and all of the goodwill of the nation is determined by the Executive. As the Power is resumed and determined by the Executive there is hard to leave that, as the knowledge of the system given to coming new leader can take away what the Executive already have built around itself. Therefore the security of having the power instead of giving it the next; that is why the lingering Executives and Presidents are like alcoholics!


Let me explain why the similarities are there. An Alcoholic has the hunger and need for another drink and beer. They do whatever they can to get another drink and beer, at all means and steal if they have to get that fizz. So the Alcoholic is so used to the alcohol that the feel of it weaken and needs much of it to feel it. The Alcoholic just need another brew and another brew. And never stops taking in the alcohol. In the beginning the alcoholic never think that they would end being so, and the same with power-hungry individual. It just became a habit. The alcoholic needs the alcohol, just as the Executive is drunk on power and needs some more drinks. The Executive gotten so used to and the habit of getting their will and generating the funds out of the governmental funds; so if they don’t get more the donor-funds or the Bretton-Woods Loans to their nations then they feel something is missing. They need the spotlight to be the king of the nation and the supreme ruler.

So the drunkenness and needed attention, the needed judgement and decision rate from the Executive that lingers in powers while they build the government system around themselves and weakens the people around them. So they are more needed and so that ambition gets squirrelled around them. There can only be one vision, one leader and one nation under God. That is the usual factor and the events that unfold as the dissidents and opposition get harsh treatment without any cost spared. Something that happens because they crossed the territory of the Executive and the rules of set-up by the President and the predicated actions are seen as violations of laws and constitution; that apparently been rigged in favor of current leader. Therefore another bottle of beer for the President as the sufficient drunkenness of power is staggering. Suddenly change would be hard and taken with haste. Because the drunken leaders will with force and madness go all-inn if they all of sudden loose it, they will be become bush-warriors or stealing elections to continue their Presidency. As we have seen through 2015 and 2016 that is how far these leaders goes to get the shot of power and not stop drinking from the fountain of government power. Peace.  

Ønske om å gjøre det rette..

Nå som jeg har sett igjennom NRKs serie: Den gode viljen. Så kan man tenke seg om. Hva er egentlig grunnen til at vi gir bistand? Er det for å forbedre vårt eget image? Er det for å øke våre politiske verdi i verden. Spesielt med tanke på at Brasil og FN er blant de som får mest bistand årlig fra Norge. FN! Hele FN systemet får mer enn de aller fleste. Vi er nummer 138 på listen i forhold til betydning. Vi kan se etter alle bøkene som har vært- både negativt til alle ideene til bistand og de som lovpriser dette. Organene, statene eller bedriftene som har en rolle i arbeidet. Som er internasjonalt. Over hele kloden. Alle har en hånd i spillet. Alle deler av regjeringer. Alle situasjoner for land som er nye blir involvert og blir en viktig aktør for flere aktører en multinasjonale organer. Heller, det som blir viktig er vår posisjon i forhold til deres. Hva kan tjenes og hvordan kan begge aktører redde ansikt. Politisk korrekthet og aksjoner blir holdt. Alt gjøres i den beste intensjonen. Vi ønsker og de fleste av dem ønsker en forandring. Ingen ønsker å gå sulten til middagsbordet. Ingen ønsker å gå igjennom livet uten en viss utdannelse. Ingen ønsker å se andre lide. Hvis gjør noen av disse delene. Er vi kalde mennesker. Mennesker som fryser på innsiden. Man blir kaldt kyniker med en gang du sier at: deler av bistanden ødelegger mer enn den bygger opp. Slik som giverland som sender brukteklær til flere land under Sahara. Dette er har i flere situasjoner under eminert den lokale klesindustrien. Fordi salget av overskuddsklær blir ett eget marked. Akkurat som brukte mobiler og alle andre gode ideer. Dette gjør at overskuddet fra den vestlige verden blir brukt for å holde de nede samtidig som det skal gjøre godt. Noe som virker fullstendig motstridene. Litt som å love å gjøre ting perfekt, men samtidig levere sukkeret, desverre ikke grøten. Du blir ikke mett på sukker. Du får bare en søt smak i munnen som blir fort vekke.

Vi ønsker å gjøre det rette. Vi ønsker å skape en forandring. Da er spørsmålet mitt? Har vi rett til å gjøre det rette? Eller det vi tror er det rette. Er det i vår rett? Vi kan se oss omkring. Ikke langt. I vårt nabolag. I vår by/bygd. Har vi gjort noe her? Eller er vi bare ute etter å redde vårt eget ansikt.

Norge og norsk utvikling har vært nesten magisk. Flere generasjoner siden var vi fattige og karsfolk. Der vi følgte fedrene og mødrene og gjorde det samme som de før seg. Fiske, jordbruk og gå til løvebakken.

I dag er det annerledes. Vi kan ikke skru tilbake klokka. Vi kan ikke gå tilbake. Vi ønsker ikke gå tilbake. Vi har gjort feil og naturligvis gjøre flere feil. Det som heller bør spør oss om. Har vi rett og kan vi skape en positiv skjebne for flere. Med de midlene vi gir. Eller er det bare et politisk spill for å få en ordning med vår poltisk agenda. Slik som våres gave kutt til Uganda. På grunn av trusselen med Anti-Gay lov. Noe som har blir truet med lenge før David Kato mistet livet. Uganda har rotet med midlene ifjor. For første gang måtte de betale deler tilbake. Av 123 millioner de fikk i direkte bistand. Måtte de betale 23 millioner tilbake. I det samme landet har Nederland og UK kuttet 33 % eller mer av bistanden. Derfor måtte President Museveni på frierferd til Moskva i November 2012. Dessuten trenger han flere våpen til UPDF og AMISOM i Somalia. Det er lett å se at våres intensjon er god. Det det heller går på. Vil vi ha dette på vår samvittighet. FN, Uganda og Brasil er bare en liten del av våres ansikt utad. Vi er i Sør-Sudan, Angola og Afganistan. Har vi noe ære. Spiller vi for galleriet. Jeg ønsker en dag å gjøre en forandring. Til tider lurer jeg på om vi gjør det rette. Om vår søken etter det gode, om det virkelig er det gode! Om ønsker baner veien til himmelen eller helvete. Vi kan ønske,vi har retten til å drømme. De har den samme retten og håpet om å skape det. Vi skal som medmennesker gjør verden bedre, slik at våres og deres barn skal leve i bedre verden enn den vi fikk. Hvis ikke dette er målet. Hva er vitsen? Har vi bare ett ønske om en grådig verden. Der pengene og hurtig fortjeneste har mer verdi enn menneske og dens mulighet til å forbedre sin situasjon. Vil vi dette? Derfor må bistand komme inn. Det er bare, har vi fasilitert og lagt det tilrette for alle. Er statene og presidentene virkelig ønske å gi dette til befolkningen. Eller er de bare store EGOER. Jeg stiller mange spørsmål. Det er enormt med elementer. Kontekst på hver del av bistand. Vårt ståsted. Deres ståsted. Deres ønsker. Våres ønsker om resultat. Det viktigste bør forsatt være å levere for en bedre hverdag for flere. Hvordan vi gjør dette og om vi kan bruke midlene smart. Sette ting i perspektiv. Straffe spøkelsene og de som gjør som Amama Mbabazi og lignende personer. Vi er bedre. De er bedre. Vi må bare gjøre ting bedre. Bruke vår viten, felles enhet og ønske. Det er idealistisk. Idialisme har en skrudd logikk. Den logikken kan skape eller lage brudd. Jeg har ikke svarene og sjeldnt har jeg det. Det som bare er ønske er at vår bistand og deres situasjon kan bedres. I sammen, men med at det er deres ønske, ikke bare vårt for å forbedre vårt image utad. Peace.

Misforstått toleranse.

I dagens norske samfunn, så er det å ha toleranse å si: at flertallet har rett. Å andre versjonen er at alle svar rette, uansett spørsmål eller etiske retningslinjer.

Ordet betyr egentlig: Enten tåle å ha eller overbærenhet ovenfor andres oppfattinger og deres oppførsel.

Dette er man ikke opplever i det Post-modernistiske post-industrielle Norge. Det man opplever er at hvis ikke du er enig med de oppfattinger som er «almengyldig» og «storsamfunnets» interesser. Så er du «gammeldags» eller en «mørkemann». Blant annet skal alt som har noe med tro å gjør gjemmes i den private sfæren. I offentligheten skal det ikke tales om noe som er «hellig» av noe slag. Alt som skade selvbilde til en stakkar skal gjemmes. Om det har en utslagsgivende effekt? Det kan fuglene vite. Har flere folk sluttet å snuse etter du ikke kunne se fargene på General/Mocca boksene? Er det mindre forbruk av røyk etter Lucky Strike logoen ble vekke med kassa? Blir det drikket mindre alkohol fordi du gjemmer den etter klokka 20.00? Ikke minst om du slutter å ha skjenking i byen etter 0130? Blir det ikke da mer drikking før disse personene stikker ut på byen? Har dette virkning på gjennomsnitts alkohol forbruket?

Hvem tjener på dette? Glemmer vi de menneskelige faktorer for de simple valg vi tar. Glemmer vi at det er ikke valg vi gjør i løpet av en normal dag som er like kloke. Istedenfor for det sunne valget å drikke et glass med melk. Vi drikker jo: Cola selv om det kan gi oss diabetes. Bør det merkes med mulighet for sukkersyke med overforbruk? Dette blir jo en utgiftspost for samfunnet, noe kanskje overraskende staten tolererer. De frykter ikke for de handlingene. Du sprenger ikke lungene dine og gir deg diagnosen KOLS. «No worries drink your Coke and have a merry experience».

Det som er hovedproblemet er at jeg har ikke helt de samme ideene eller verdensbilde som det store Norske fellesskapet har. Ikke planer om å forandre det heller. Vil heller ha enkle prinsipper enn å selge det bort fordi «alle» står for det. At «alle andre» er samboere før de gifter seg, gjør ikke det til ett etisk rett valg? Fordi «alle» har muligheten til å ta ekstra sykedager etter helgefylla, gjør ikke dette etisk rett! Ikke at det er spesifikk lover for dette. Dette er jo ting som du selv tar valg om å gjøre og har mulighet til å gjøre. Det er din egen samvittighet du vil ha kvaler med. Jeg kan bare ikke si at det er feil eller rett handling. Selv er jeg langt fra en helgen og derfor ikke passert nok lengder i hellighet eller vært dø lenge nok til å bli tatt med på pavens liste. Problemet blir når det forventes at jeg skal gratulere å si «bra gutta» til disse handlingene til andre. Hvis ikke så er en «mørkemann» som vil sende alle til helvete. Jeg godtar selvsagt at de gjør dette, men det betyr ikke at jeg er enig. Det snakkes om å være enig om å være uenig. Da blir jeg plutselig sagt at jeg er intolerant.

Hvis det så skulle være at jeg er intolerant så måtte jeg jo på død å liv stoppe dem. Det har jeg ei ingen plan om gjøre eller verdsetter den type handling. Alternativene er jo ikke store. I politiske diskusjoner med store grupper. Må du jo være semi(halvveis) sosialist for å få anskuelse. Du kan jo ikke ha tanker som tenker på individet. Da er du jo «ego» eller egoist. Skatten skal fordeles og være likhetstankene er jo der. Den blir vel der til vi er lik. Da mener jeg helt for pokkers lik. Fra vuggen til graven, skal meningene våres forbedres og helst være politisk korrekt. Toucher du på utsiden på noe vis. Blir du latterliggjort eller som tidligere «mørkemann».

Hvis jeg hadde prøvd å gi skjenn til norsk utenrikspolitikk eller bistandspolitikk. Så hadde jeg enten blitt sett på en person som ikke ser verdier av arbeidet eller er intolerant. Fordi mine tanker om dette samstemmer ikke med den profilen som er blitt spredd de siste tiårene av regjeringen eller Norad(ja jeg har lest en drøss av rapporter). Det vil bli Hanne Nabintu Herland på steroider. Jeg tolerere at det drives etter min mening «feil» storbutikk av bistand til land som sårt trenger midler. Det betyr ikke at jeg vil snakke positivt om den og dens virkninger.

At flertallet har en viss ide, betyr at det er korrekt. Tragiske er at slik høres det ut over alt. Hvis staten og flertallet sier at alle må spise koteletter en gang i uka. Ville du ha følgt det uten å tenke på dine egne erfaringer..? Ta dine egne initiativ og valg. Vi er jo implisitt «ego» som er en del av den tid og omgangskrets vi er en del av. Pluss markert av våre egne gener og naturlige faktorer som gjør oss til de vi er. Familie, skole og samfunnet har innvirkning på deg som person. Vi blir de vi er på grunn av en drøss av faktorer. I samspill med enkelte valg vi selv tar. Det er her vi har alternativer til å gjøre oss til ekte eller etterfølgere. Vil vi stå for noe eller bare følge strømmen? Vil vi bare lese og godta alt som står i VG og Dagblad som fakta eller vil vi bruke to minutter å åpne noen bøker for å få kjennskap til sakene og historiene bak. Skal man virkelig stille spørsmål til alt? Eller er relativismen sann? Alle veier fører til frelse? Er det «hellige» i trea? Vent, disse spørsmålene skal bli stilt i private sfæren. Ikke på nettet. Det blir for fett. Heftig. Må være abstrakt. Nå bør jeg gå å skrifte og be om tilgivelse. Gikk jeg for langt idag. Ble jeg for personlig..? Stilte for mange spørsmål? Var det intolerant av meg å gå på det sjelens nivå..? Ikke bare på det synlige, å gå inn på troens problem.

Vi har jo selv tro på det samfunnssystemet vi lever i, også slik en tro har vi at en hundrelapp har en verdi av hundre kroner. Det er jo fordi vi er blitt fortalt at den har den verdien. Selv om det egentlig er en papirlapp med symbolsk verdi, en bytte lapp som egentlig ligner på de gammeldagse sjekker som måtte løses inn i banken. Så lenge alle tror at hundrelappen har verdi hundre kroner, men når den mister den verdien faller også systemet. Ikke minst mister den da bruksmuligheten for hundrelappen som byttemiddel. Med dette viser jeg at troen er ikke låst til private sfæren. Vi har en tro på pengene og en tillit til at de skal være til tjeneste for oss. Slik som vi forventer at politiet skal være samfunnbeskyttere. Dette er ting vi alle er enig om og trenger for å ha sikkerhet og mulighet til å leve i dette samfunnet.

De ting som ikke er essensielle. Blir satt opp i en annen del av dette å ender opp som baseløse og tilintetgjort fasade, med grunnmur og dyrt inventar. Fordi alle skal jo i hovedsak være enig om dette, hvis ikke er du jo intolerant. Alle skal jo være enig om disse sakene, hvis ikke så er du jo en fundamentalist og en hater av samfunnet du er en del av. Rett å slett, siden jeg ikke er enig med flertallet. Så skal de ha rett til å kalle meg intolerant. De godtar rett å slett ikke at jeg tolerer forskjellene mellom oss. De ser på folk som meg med skjeve blikk og sukker. Mens de selv står på pidestall å ikke skjønner poenget med å tolerere forskjeller. Jeg sier at de skal være enig med meg og likedans folk. Det forventer jeg ikke eller ser mulighet for. Når det skjer er jeg likblek og i kista. Inntil da, så vil jeg godta at de ser anderledes på livet og har andre verdier. De kan si at jeg har feil og kvesse de sverd de har. Det rettferdiggjør dem ikke ovenfor meg eller andre. Når de har så missforstått likhetstanken og (for å gå virkelig old-school) i dette fargerike fellesskap. Der tankene skal være relativt frie og diskusjoner for å få fram unike sannheter opp i lyset. Istedenfor ofte blir vi låste i politisk korrekthet som blir så fastlåst at det nesten blir kvalmt. Hvis noen dukker opp med noe som ikke er almengyldig så er det en hekseprosess. Kanskje ikke i galgebakken i Bergen, men i all offentlighet. I store spørsmål er det ikke mulig å si at «vanilje is er best fordi jabba dabba duh!» eller «sjokolade is ser ut hunde drit». Begge deler er feil, fordi du tar en sikker posisjon som gjør at offentligheten vil legge saken dø. Fordi du tolererer ikke de som liker sjokolade is. Du ekskluderer de som liker dette. Selv om spørsmålet ikke er viktig. Så blir dine tanker gjemt vekk om vanilje is, fordi du må fokusere på de som liker sjokolade is. Derfor blir politiske etiske debatter søvndyssende og lite reelle diskusjoner. Fordi de kan ikke stå for noe som ikke viser toleranse. Som er så misforstått og godtatt.

Selv om faktisk prøver å tåle den andre persons mening eller leve med den. Slik som verdien av toleranse egentlig er. Istedenfor blir relativismens og inklusivisme ovenfor alt å alle overdøvende. Ikke at jeg er enig med Frp’s innvandringspolitikk, vil jeg ikke gå direkte angrep på Tybring-Gjeddes utsagn. Selv om jeg kunne ha en vel ansett diskurs ovenfor ham. Ville jeg blitt sett av noen som litt for intolerant ovenfor ham. Fordi jeg vil si min ærlige mening. Selv om jeg mener hans menneskesyn er forferdelig. Akkurat som det er kritikk verdig for helsefagarbeidere som bare ser det Bio-Medisinske menneskesyn og ikke et holistisk menneskesyn, ikke bare legeme-organisme menneske med en sannsynlig defekt skade som kan leges, men også en sjel som trenger å heles. Dette vil for noen være provoserende og feil. De vil si at jeg er feil og ikke har sett hele sammenhengen. De vil ha min stemme ut av bilde. Fordi jeg blir intolerant med mitt tankesett. Verdensbildet og verdigrunnlag funker ikke i sammen. Derfor må jeg enten forbedres eller tie. Det er det som kommer fram igjen og igjen.

Så i politisk-korrekthets navn, hva skal en mann som meg gjøre? Legge alle saker døde. Holde helt kjeft og bli oversett i toleransens navn. Eller sprenge alle broer jeg har(metafor selvsagt!)?

Yepp. Nok filosofiske tanker for idag. Mer senere.

%d bloggers like this: