MinBane

I write what I like.

Archive for the tag “DVD”

Kan man kjøpe lykke?

Vi lever i ett rike i disse dager, der folkesykdommen er ikke å NAVE. Ei heller å bli direkte rik, selv om det blir spilt enorme summer på Norsk Tipping og andre plasser. Avisoverskriftene er dystre samtidig som de ofte predikerer enkle faktum. Ikke drikk brus og et fet mat, da blir du feit. Spar penger og drikk den beste vinen. Tren best mulig og kjøp de rette kremene.

Vi lever i ett kongerike hvor fantasien om ren lykke kan hende. At våres hjem skal bli ett shangri-la- et tra-lalalala. Der alt er perfekt. Men før dette må vi alle stikke innom Kiwi å kjøpe alt billig, stikke innnom ARK/Libris å skaffe den nyeste magiske boken som skal leses. Veien videre er på et desverre fult senter. Kjøpe merkeklær, smykker, klokker og blomster. Når du har fullført disse så må man innom IKEA, Tilbords og Brun og Blid. For å bli perfekt.

Lykke og det perfekte, det  finner du og trenger på ditt lokale senter. Kvadrat, Sørlandssenter, Moa, Liertoppen, AMFI etc.

Lykken og drømmen. Drømmen om lykke. At den kan kjøpes. Fås. Skaffes. Komme til deg. At du kan bli perfekt eller ha en premium opplevelse. Å som jeg hater det ordet: Premium – la meg sable det ned som en pirat. Stjele ordet og voldta det. En opplevelse utenom det vanlige, får du sjelden når du kjøper kopi-papir eller eplejuice.

Sorry, å stikke innom senteret gir deg ikke lykke. Du ser enormt mange produkter, salgspersoner, resturanter, kaffeer nesten fylt og kaffekoppen koster en liten formue. Merkeklærbutikkene fylt til randen, Dressmann med eldre herrer sjekker om McGordon jeansen er i slaget, orkideer på salg i blomsterbutikken, supermarkedet med fantastisk utvalg av mat, leketøysbutikk med variert utvalg, DVD og Musikk forhandler som har mer en Justin Beiber og Sylverster Stallone boks. Slikt er et senter. Senter fult av butikker med utvalg, Bestemt utvalg av store kjeder. Kjeder eid av kjøpmenn og aksjonær som ser profitt som den hellig Gud. Samtidig som de selger deg og meg historien: kjøper du av oss. Vil du være lykkelig og leve perfekt. Perfektsjon kommer med disse produktene. Du kan ikke leve uten disse. Du trenger de, de vil løse alt. Alt vil bli bedre om du har eksepsjonelle produktene. Bare husk å komme innom senteret.

Senteret, handlegatens død. Lokalbutikkens død. Sentraliseringen, konsernenes seier. Store kapitalismen siste slagferd. Ikke bare logistikkens markedes motiver. Selskapers jakt etter flere kroner i kassen. Lokale og nøysomheten er død. Begravd. De estetiske og ekte er vekke. Kortkjørt og skakkkjørt er henger i sammen. Lettere å få tak øl fra Thailand enn det som er produsert på sørlandet. Ironisk? Nei, fakta. Perfeksjonisme.

Lykken skal være det. Tror jeg det. Jeg tviler. Tviler veldig. Jeg tror ikke man kan kjøpe.. lykke eller perfeksjon. Dette er ting du kan oppnå. Lykke er i øyeblikken du tilbringer med mennesker du digger å være med, som du er glad i og ser hvordan vi forandrer oss. Perfeksjon oppleves. Når man klarer å gjøre ting man ikke trodde du skulle få til. Slik som første gang man klarer å mekke pizza uten å kjøpe bunnen, men lage den fra bånn. Det er perfekson. Derfor er jeg lei meg på veiene av vårt kongerike, hvor det virker som man kan faktisk kjøpe – LYKKE! Kjøpe LYKKE! Tror ikke det, ei heller er det ikke mulig å kjøpe lojalitet. Lojalitet får du etter å bygge opp tillit over tid til de du skal ha lojalitet av. Derfor, kommer det og går kjeder, fordi du kan ikke reklamere lojalitet. Det kan du bare bygge opp ved nøysomhet. En grunn til hvorfor Rimi sliter. Ikke fordi de selger en historie om lykke, men fordi de klarer ikke å få folk til å bli lojale eller komme tilbake.

Jeg blir ikke kjøpt,å unngår senter hvis jeg kan, ikke fordi vil være sær- bare fordi jeg kjøper ikke historien om at lykken er til salgs, akkurat som lojalitet, perfeksjon er ikke produkt som kommer ved å kjøpe merkeklær og den nyeste Cden fra Interscope. Peace.

PS: Dette blogginnlegget har ingen lykkelig ende, denne er ikke en lykkelig og glamourøs Hollywood klisjee, denne er den virkelig verden som ikke kan kjøpes, men oppleves.

Kinoene blir privateide. Snurr film!?!

Nå har Høyre politikerne i Oslo og Bergen klart å selge kinoene i disse byene. SF Kino og Egmont får kontroll over markedet for filmer her i byen. Ikke nok at Nordisk Film(eid av Egmont) og SF Norge allerede er store på salg av DVDer og Blu-Ray i Norge. De har stor kontroll over distrubisjonen derav allerede makt i markedet.

Privatiseringen av flere av de tidligere statelige tjenster de siste tiårene. Strømmen gikk fra statelig styring til å bli kommersielt produkt. I starten deleid av kommuner til å bli eid av hel-private selskap. Telenor var et statelig monopol selskap i Norge. Lenge alene i markedet og styrende. Så ble markedet åpnet. Noe som gjør at vi kan velge mellom Tele2, TalkMore, Chess, OneCall, NetCom og Telenor. Om det har gjort telefoni billigere eller vi alle bør hoppe på Skype. Samtidig har det kanskje gjort produktet bedre fordi det ble kvitt monopolet. Slik kan man ikke si om Strømmen. Den er bare økt og økt i pris. Selv om man bytter selskap så må man betale nettleie til lokale selskap før du betaler resten av regningen til selve selskapet du har. Dermed tjener man lite i realiteten på å bytte eller må gjøre det jevnlig,

Derfor lurer jeg på om det er klokt for å kommunene å selge rettighetene og kinoene som har vært offentlig eiendom i en halv evighet. Kinoene har vært en del av kultursesjonen til kommune før kulturhusene og litteraturhus. Disse er bare nye institusjoner i disse kommunene. Kinoene har vært her lenge og forsatt velbrukt av borgerne. Sikkert ikke like populært som før. Siden man kan laste filmer ned før de blir utgitt på forskjellige format eller til leie.

Liker staten skal ha legitim makt. Makt over kulturinstitusjoner og støtte kulturelle aktiviteter. Akkurat, som alt annet de bør ha litt kontroll for å ha et visst orden i samfunnet. Samfunnet blir bygd fra grassroten. Samtidig som vi må ha et organ over som sjekker og regulerer. Når dette blir tatt vekk blir det ofte bare grådigheten igjen. Slik som Lazize Fair økonomien har vist oss siden 2008. Finanskrisen hvor alle reguleringer og sikkerhetsnett ble tatt vekk fra bankene. Dermed kunne bankene lager tjenester og lån. Ikke minst satse sparepengene til alle kundene sine på risikable prosjekter uten å vite om det var reell profitt eller om det senere ville skade banken. Det er dette europeiske banker opplever nå. Fordi vi lot det bli totalt privatisert uten noen skikkelig mekansime for å sikre innskudd og bank-tjenester. Noe som gjorde at bankene kunne gjøre hva de ville. Deretter bli reddet fordi disse institusjonene er altfor viktig for samfunnet. Derfor reddet statene bankene. Selv om dette gjør at lånene kommer med nye krav som er strenge.

Vel, la meg komme kjapt tilbake til kinoene. Vil disse bli bedre nå som de solgt til SF Kino Norge og Egmont? Tviler. Veldig. Fordi ja, fortiden og framtiden henger i hop. Det verste er vel at privatiseringen blir klappet inn. Som en positiv fremskritt. Men er det hele sannheten? For hvis det som sies at disse kinoene har gått med overskudd de siste årene. Det betyr at kommunene som Bergen og Oslo faktisk har tjent penger på driften. Overskuddet har gått til andre kommunale tjenester. Kommuner som får en stor engangssum istedenfor å få en jevn inntektstjeneste pluss drive en kulturell institusjon som mange setter pris på.

Derfor er det merkelig at kommunene selger disse. For å få bare kjapp fortjeneste når de kunne tjent på lengre sikt å beholde disse. Slik som de kommunene som er medeier i kraftselskap. Kraftselskap som skaffer jevne inntekter og sikre penger til kommunale tjenester. Noe disse også kunne ha gjort i tilegg til skattekronene som kommer inn. Derfor spør jeg har de folkevalgte i Bergen og Oslo gjort seg selv en bjørnetjenste. Solgt bjørnen før den ble skutt.. Tiden får vise om jeg har rett. Noe jeg innerst inne tror, selv om et egentlig er litt pinlig fordi de solgte med tankene på å sine egne borgere. Hvis de gjorde det for andre grunner – personlig prestisje så er det mer synd i disse. Fordi man skal ta ansvar for sine handlinger.

Snurr film!    

Leiefilm – Død eller bare i nytt format?

I min tidlige ungdom var drømmen om å leie DVD på torvet den store tingen. Rett på siden av leiebutikken var fast-food plassen hvor vi alle, eller nesten alle kjøpte en pita. Det var tider. Hvor Cameron Diaz var søt og Vin Diesel spilte i andre filmer enn Fast & the Furious. Eminem var jevnlig på topp lista sammen med andre pop ynglinger. Techno ble stilt av rånerne i gamle Opel Ascona eller en sliten 240. Alle kjenner det igjen. Nesten alle! Jeg lukter wonderbaumen. Wonderbaumen og den rølpete livsstilen.

I disse tidene leide man filmen. På den lokale utleie butikken. I samme tiden begynte Napster å ta. Ingen hadde tenkt på Ipod eller Itunes. Ingen måtte ha svindyre høretelefoner eller smart telefon. Du hadde en liten Nokia 3210 eller kjempe stor Motorola.

Hvorfor skriver jeg dette. Fordi jeg bare tenker. Hvordan det har forandret seg. Tidligere var det billigere for meg og deg å leie filmen. Ta den med hjem i max 3 dager for en nette sum av ca 25 -50 kr pr film. For så levere den. Billigere og lettere enn å eie den selv. Du kikket ikke en gang på trailere utenom hvis du hadde sett en lignende film på kino og den kom i forkant sammen med Solo reklamen.

Nå, bombanderes du med trailere. Samtidig som du nesten alle enten er med i en eller annen streame ordning. Eller leier filmer via Get-Boxen. Noe som og er en revolusjon. Som har forandret hverdagen til meg og deg.

Tidligere gikk vi mann av huse etter råd fra han bak disken. Råd om hvis vi likte den filmen med Ben Stiller, ville vi like den med Vince Vaughn? Eller burde vi se den nye Jim Carrey filmen?

Nå blir vi propagandisert av streametjenesten, YouTube etc. Hvis du likte denne, vil du ikke like denne? De er jo blitt #Hasjtagget så du må jo denne siden du søkte på det  samme når du så forrige videoklipp! Du leide en Miramax film, da vil du naturligvis se en Kevin Smith film!

Så verden forandrer seg. Tidligere gikk vi på videoleie butikken for å se om vi fant god underholdning. I dag gjør vi det både på streamingtjenester, på tv, på Ipaden, via Get-Boxen og via nettbutikker. Vi handler filmer på CDON og lurer på hvorfor Platekompaniet forsatt eksisterer. Jo, det og Spaceworld eksisterer fordi: Bestemor handler julegaverog bursdagsgaver til overpris til sine slektninger. Nå generaliserer jeg, men det er viss fakta bak det. Man går ikke lenger inn 7eleven for å leie film, selv om de tilbyr det. Fleste av handler heller ikke film der. Vi går der for å handle ekstport brus og smågodt før vi stikker på kino. For å se om Leonardo DeCaprio har funnet en ny måte å dø på.. På kino selvsagt!

Leiefilm og Videobutikken er snart på gamle måten borte eller på siste verset. HMV i England har lagt ned over 100 videoutleie butikker bare i fjor alene, Blockbuster har gjort det samme de siste årene. Vet ikke om  tilstanden i Norge. Men min hjemby har ingen rene leiebutikker igjen. Kristiansand har en og den er delt med Pizzabageren. Det sier sitt.

Ha en streamet framtid og måtte vi alle få se bedre filmer en Battleship. Vel møtt!

Anti-Nedlastningsreklame (Battleship FAIL!)

Ja, ikke at jeg skal se “Battleship”. Kanskje når den kommer på dvd eller mest sannsynlig Blu-Ray. Inntil da. Skal jeg ikke laste ned den. Fordi jeg kjøper som oftest de filmene jeg ser. Men jeg tror ikke at denne reklamen kommer til å gjøre noe.

Så hvis du vil at folk ikke skal laste ned. Kom i allefall med et godt poeng. Tenk på barna til de som lager filmen. Ikke si at hvis ikke du betaler for “Battleship” så går alt til helvete. Så inntil videre vil mange ikke kjøpe Blu-Ray eller DVD. Neste gang kan de bli støtte av “John Carter” slik at Disney kan tape litt mindre penger.

Peace.

I dette øyeblikket er jeg som Sheldon Cooper..(klager på et TV-Selskaps iver i å legge ned TV-Serien Community)

Sheldon Cooper in Big Bang Theory

Dere får tilgi meg senere, idag kommer jeg nok til å virke litt som Sheldon Cooper (Big Bang Theory). La meg ha et enkelt oppgjør og satser på tilgivelse senere for denne oppstanasi holdningen. Akkurat som Sheldon Cooper gjør i Big Bang Theory. Dette skjer fordi jeg er spesielt skuffet over et TV-Selskaps del i kansellering av ett TV-Program. Akkurat som ham, hvis jeg hadde visst hvor bra Joss Whedon’s Firefly når var på TV. Hadde jeg reagert like frustert som han er i Big Bang Theory over kanseleringen av Firefly.(Som du forstår så..) Er jeg også blitt fan etter en Browncoat(navnet på fansen av denne serien) introduserte meg til serien(lite overraskende). Å i høffelighetens navn takker ham for det.

Følg med på Firefly referansen til Sheldon Cooper:

Det er ikke Firefly eller av nyere dato, at Fox sin onde plan til å legge ned Joss Whedon’s Dollhouse heller. Noe de gjorde med stil etter to korte sesonger. Kunne ha diskutert det idiotiske med å legge «Studio 60 on the Sunset Strip» etter en sesong. Mens CSI, Office, Two and Half Men etc får gå i en halv evighet. Ikke like lenge som Simpsons har holdt på eller South Park(som jeg liker veldig godt). Likevel er det synd at smarte serier skal dø ut så sabla fort!

Oh Joy!

Idag er det to serier jeg skal grine over. Mine tårer går over først den enkle humoristiske serien Mr. Sunshine. Som ble nedlagt etter bare ni episoder. Matthew Perry spiller en negativ manager for en underholdsarena. Der punchlines og komikken er strålende. Ikke typisk amerikansk situasjonskomedie. Selv om den har deler av dette.

Den andre serien (og den som er verdt å grine over!). Som faktisk er i tredje sesongen nå. Som går på NBC. Det er serien: Community som nå nylig blitt kansellert. De to første sesongene fra Dan Harmon’s Community viser hvor ufattelig grensesprengende TV-Komikk kan være,  med gode parodier og klok humor. Samtidig som alle studenter kjenner seg i igjen i den herlige handlingene på Greendale Community College. Galskapen er satt i system. Venter selv på å få tak i Andre sesongen på DVD sone 2. Akkurat nå er det bare mulig å få Sone 1. Som sagt, så blir denne serien kansellert. Det villeste er rikdommen i disse karakterene. Historie fortellingen som kommer i denne serien. Samfunnskritikken. Det er ikke ofte jeg kommer til å kritisere NBC eller noen annen form for TV-Selskap, men i denne saken må jeg bare. Fordi jeg bare se nye episoder, og ikke minst få tak i andre sesong. For å si det slik, det er begrenset mange ganger man kan se første sesong før du vil se fortsettelsen på moroa! Her er ett par små «filmer» fra YouTube om serien.

“Troy and Abed as Inspector Spacetime”:

“Georgia the Country, not the state”:

Save Community:

Nå! Over til helt andre trailere for å vise hvor bra de andre seriene virkelig er.

Studio 60:

Mr. Sunshine:

Dollhouse:

Firefly:

Akkurat som du bør lete litt for å finne god litteratur. Trenger du å gjøre det samme for å finne bra TV. Her er en del forslag som jeg personlig anbefaler at du tar en kikk på! PÅ eget ansvar. Kos deg på PC’n, TV’n eller bak prosjektoren. Peace!

 

Post Navigation

%d bloggers like this: