Dagens politikere på Stortinget er så arrogante!

«Min arroganse er helt ekte og absolutt. Den har ikke den lille nyansen som kommer av usikkerhet. Jeg vet jeg kan mye, og legger ikke skjul på det» – Johan Galtung

Den dag, den tvil og den stormende vind over landet, der Stortinget hadde lyttet til lokalbefolkning og ønsker, ikke minst også sådd tvil om sine egne vurderinger. Så hadde kanskje låten hørtes annerledes ut. Vi har mange arrogante sjeler på tinget. De regjerer og råder over kongeriket. Der de setter standard for opptreden og for vår harmoni.

Stortinget skal representere oss, men sannelig slik de opptrer nå om dagen. Så må jeg presisere, de representerer snart bare seg selv. De er ikke en skikkelse av folket eller en del av oss.

Jeg er selv norsk statsborger og etnisk norsk, men snart tenker jeg må greie ut om livshistorie, slik at jeg er sikker på å få lov til å bo landet. Kongeriket er ikke lengre sikkert for noen. Før eller siden kommer UNE og UDI å sier at du må vike i fra oss og sende dere på dør. Uansett om de har vært her i 10, 15 eller 20 år. Det betyr ikke noe. Kongeriket regjerer med sine sterke klør og kvasse sverd. Der en over landet bare bryter vennskap, familier og arbeid. Det kan jo være neste gang meg som ikke opprettholder kravene ettersom jeg ikke har fulgt A4 modellen til partiet Høyre eller Fremskrittspartiet.

Vi vet heller ikke hvordan strukturen virkelig vil være, om det vil være fungerende sykehus. Lokale sykehus er snart saga blott. De er bare skur med treskemaskiner, mens legene må flykte til sentrale sykehus hvor det ikke er nok senger eller nok spesialavdelinger å hyre de til. Fordi å ha lokale akutt og beredskap er for dyrt, det billigere at distrikts Norge dør. Det er arrogansen. Det er Bent Høies ideal, så lenge Stavanger er konge, så er det ikke så nøye om folkene i Dalane eller Lister stryker med. De er ikke så viktige. Akkurat som i Møre hvor det er også problemer mellom byene om hvem som får beholde hva. Skal sykehuset ligge i Ålesund eller i Kristiansund?

Så er det Jan Tore Sanner. Som så gjerne vil beholde sin prestisje og presisere at reformen om sammenslåinger av kommuner har pågått over tid. Kommune og fylkes Norge skal skje, om så alle befalinger skjer fra det lukkede rom. Det er ikke viktig om lokalbefolkning har stemt eller ikke stemt. Om valg og kommunale organer er tvilende til om konklusjonen er korrekt. Ei heller om Christensens Frivillighetsprinsipp fra 1990-tallet blir sendt på dør. Det er ikke så nøye, så lenge som at Sanner har sannelig gjort noe. Så stolt han kan være at han har tvunget lokalkommuner og fylker i sammen. Der han ikke redegjort for de nye forordninger eller gitt tid for de ansatte eller representanter lokalt klar over de nye krav. Samtidig som staten og stortinget beholder all makt, mens nye organisering gir flere spørsmål og oppgaver uløste. Det er stoltheten og hovmodet.

Arrogansen og likegyldighet fra sentralt hold er så stort. Der en skal tvinge og legge ned, uten å komme med konkrete erstatning. Dette er det Høyre og Fremskrittspartiet holder på med. Denne overkjøring og unnlatende holdning til bygde Norge, distriktene og til lokalvalg. Der en uten seriøs vurdering av konsekvenser vil sende syke nyfødte i flere timer med helikopter og ambulanse for å spare usle penger. Hva om livet går tapt når det var mulighet for et år siden å bli reddet? Vil den Norske stat dekke for familiens tap av sin nyfødte? Vil Høie kondolere og be i ærbødighet for sin overtredelse?

Hva om det er meg neste gang eller noen andre som kjenner? Jeg kan ikke vite eller forstå hvordan saksgang eller ettersyn staten lenger har? Om noen ting i denne verden virkelig er foreldet eller om du tilhører en viss gruppe, så er du aldri sikker. Om du har gjort feil en gang, så vil aldri staten tilgi deg. Men hvis du er en av oss, så kan du gjerne jukse litt og slippe unna. Slik som visse politikere som ikke tør vise sin inhabilitet eller sine verv. Siden de vil ikke vise sine tilknytninger som gjør at deres valg bli annerledes enn om de ikke hadde venner i NHO eller har jobbet for større finansielle konsern. Fordi de er en del av oss, de representere oss bare. Da er det så greit. Det er dette som er så arrogant.

Jeg klarer ikke lenger å bare se på det kalde kyniske Norge, det falitte og dårene som styrer med jernhånd, uten å tenke konsekvens eller realiteten, akkurat som all privatisering er positiv. Annet for de som driver aksjeselskap og investerer i den form for bedrift som kan ta over staten. Gi styring til selskap som jobber for profitt istedenfor å levere dag ut og dag inn for de velferdsgoder vi i teorien skal ha. Der felleskapets skattepenger ikke skal ende i skatteparadis, men omfordeles slik at pleiehjemmet, sykehuset eller skolen være i okay stand og klar for de som trenger det. Ikke være der for at Hansen skal tjene seg søkk rik på nødvendig tjeneste som alle trenger.

Men, det er jo det Høyre og FrP ønsker, et kaldt lite inkluderende Norge som er skapt for store internasjonale selskaper, men ikke medmennesker. Der det er lengre til tillitsvalgte, til de folkevalgte og lengre til de tjenester, både du, jeg og alle trenger. Om det er på Kløfta, Torsken eller i Sirdal. Er ikke så veldig nøye, det du skal vite at med denne politikken, så bør du ha bra telefon-tid, kunne ringe staten og nye kommunen. Fordi det er for langt til nærmeste kontor. Til nærmeste sykehus er det cirka 2 timer eller kanskje 3 ettersom hvor du bor. Toget vil drevet av polske leilendinger som ikke kunne ha råd til bolig. Sykehjemmet er drevet av «Accus AS» som har innleid personal fra Adecco og drives av konsulenter. Kommunestyret vil være langt vekke og nesten ikke synlig i avisene. De blir borte på hovedsenter langt av sted ikke nær der de representerer. De får også mindre makt siden kommunene og slikt får totalt sett mest øremerkede midler.

Stortinget har vist lite tillit til lokaldemokrati, lokale kunnskaper ei eller tiltro til å desentraliserte institusjoner, det har kanskje med å gjøre at disse menneskene er helt i sentrum og ikke trenger å tenke på hva som måtte skje eller skulle skje. Så lenge de kan se tilbake at jeg hadde ansvaret og jeg reformerte noe. Det er slik det virker. At sentralisering skal være innsparende og at privatiseringen skal være sparende på staten er ideologien. Fordi disse menneskene vil ha en liten stat, men samtidig vil de ha all makt. Det er fascinerende og skremmende. Denne arrogante leder-stilen til dagens Stortingspolitikere. Fader, det er arrogant.

«’Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv! Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der å glemme!» (Arnulf Øverland – ‘Du Må ikke Sove’ – 1937).

Peace!

 

Daily Monitor Uganda beleiret av politiet idag!

Idag er det ikke pressefrihet i Uganda. Idag er Daily Monitors kontorer i Kampala under streng bevoktning, dette skjer i sammenheng med Brig. Muhoozi Kainerugaba som er sønnen til President Museveni. I det siste har ryktene svevd om hans overtakelse av farens posisjon. Rykte om PROJECT Muhoozi. Ikke rart er det heller. Siden President Museveni har laget en perfekt kariere til sønnen i UPDF.

Så når Daily Monitor skriver om dette. Så treffer det en nerve hos faren. En far som har kontroll over politiet og militæret. NRM og Museveni gjør alt de kan for å dekke over deres planer om etterfølger til den sittende. Dette uten demokratiske spilleregler. Ikke at Museveni har spilt etter disse. Selv om han lovte dette når han kom til makten i 1986. Sowing the Mustard Seed. Masse løfter, deretter laget en konsitusjon nesten ti år etter hvert tok i fra hverandre slik at han kunne forsatt være president.

At President Museveni vil ha sønnen til å bli hans arvtager burde ikke overraske. Pax Musevenica vil vare. Hvor lenge dette vil vare er ikke lett å vite. Motivasjonen og ønsket til presidenten. Ikke at man kan forvente noe annet av slike planer. Når man vet hvordan mannen med hatten kvittet seg Mobutu Sese Seko, satte inn sin ønskede kandidat Laurent Kabila, senere satt inn Joseph Kabila, den fjerde president siden Belgia hadde makten over det svære DRC.

Idag ser vi hva maktens menn gjør med pressefriheten i Uganda. Den såkalte pressefriheten. I 2009 etter at kongen av Baganda ikke fikk fri reise i landet. Ble folket i Mengo, det kongelige og royalister i Baganda som utfordret de regjerende maktene i landet. Dette gjorde at styresmaktene stengte radio kanaler og andre mediahus for å spre feile visjoner.

Så at de angriper og skal gjennomsjekke kontorene til Daily Monitor er egentlig ikke første eller siste gang myndighetene i Uganda går til angrep på den såkalte pressefriheten. Man kan si så mangt. Man kan skrive så innmari mye. Dessuten kan man påstå at man har frihet. En relativ frihtet. Hvorfor skriver jeg dette. Fordi jeg håper at en person i Norge utenom meg får beskjed om dette. Vi gir mye bistand til landet. Veldig mye bistand. Selv om vi gir nå mer til Malawi enn tidligere! Fordi norske styremakter har støttet NRM siden de fikk makten i 1986. Fordi stabilitet og økonomisk vekst har skaffet en viss trygghet. Samtidig som NRM har ordnet fred i nordlige Uganda. Noe det ikke var tidligere når LRA var der. De er nå Central Afrikanske Republikken. Å er svekket.

Derfor skriver jeg idag at Daily Monitor sine kontorer bli stengt av politi og hæren i Uganda. Ikke fordi NRM viser noe nytt. Museveni har for lengst visst sin virkelige side. Alle de gangene de har ødelagt for FDC og Dr. Kizza Besigye. Alle ganger de har rigget valgene i Uganda. Alle distrikter de økt med for å flytte penger og gi makt til venner av regimet. Samme strategien som Daniel Arap Moi gjorde på 80-tallet i Kenya. Splitt og hersk! Så Museveni har både brukt triksene til Obote og Moi.

Nå er det spennende tider i vente. Man kan i allefall ikke forvente at det står noe sant i New Vision imorra. Ta deg en kopp te og vær takknemlig for pressefriheten i landet vårt!

* Bildene er de som er blitt lagt ut av Daily Monitor på Facebook! Måtte bare spre dem for å vise situasjonen!

Debatter for døve ører – Stillhetens tyranni

La meg skissere mine tanker. Vi lever i ett multimedia samfunn, både aviser, nettaviser, tv og radio. Både statskanaler og private. Disse har selv-sensur.  Eller en sensur hvor saker blir valgt, enten hvor mange klikk de får eller hvor stor sannsynlighet at noen plukker opp avisen. Noe som gjør at sakene blir valgt ikke alltid av grunner som innebærer de faktiske nyhetsverdi. Mer merverdi og profittjag. Andre medier som tv vil heller se hva som skaffer seere og klarer å holde seerne på sin kanal.

Debattene blir litt daffe. Vage. Svake, med masse dødkjøtt. Slik som, ja flere av diskusjonene blir tause før de er blitt skikkelig debattert. Untatt den siste kultur-debatten og OL diskusjonen så har de fleste andre blitt vasket vekk. Kultur debatten tok av, av flere grunner. OL diskusjonen er blitt en regions og distrikts krig. Samtidig som. den er blitt dårlig håndtert av sportsbyråkratiet. Alikevel blir det meste stille og rolig lagt til side.  Utslitte skolebyggninger og slitne lærere i byer og distrikter. Som blir på nytt valgflesk i ny valgkamp til høsten.

Debattene blir bare vekke. Bomringene og vei utbygging blir nesten ikke diskutert. Hvis noen tør å si om ustelte og slitte veistykker i lokalaviser – blir det kalt «støy» eller klaging. At vi en miljøvennlige politisk hyggelige tider, hvor politisk korrekthet overskygger de reelle meninger, kan man lure om det er frykten for å stå for feil verdier og virke truende.

I den anledning er det merkverdig at folk ikke har diskutert hvordan og om man skal «fat-tax» på fly. At din personlige vekt skal ha noe å bety. Altså hvis du er såkalt kraftig eller overvektig så må man betale mer for flyreisen enn de som er av «passende» størrelse eller rett vekt. Da kan man lure på om man skal måles i høyden, vekten og derfra ta det ut fra BMI indeks eller lignende. At folk ikke har hoppet i taket og skriket ut, er for meg underlig.

Underlig, merkverdig. Liten snakk var det også om såkalte ferjefrie E39 fra Kristiansand til Trondheim. Kystveien skal bli uten ferje. Akkurat som ingen diskusjon etter noen såkalte konsulenter og eksperter om at det blir altfor dyrt og tidkrevende å bygge hurtig-jernbane fra Bergen til Oslo. Noe som har blitt et evig stridstema. Det er merkelig at dette ikke blir grundig diskutert: Hvis vi skal være så miljøvennlig! Miljøvennlig Det handler ikke bare om renovering og resirkulering. Det handler også om hva vi vil i framtiden. Framtiden, en tid vi ikke kjenner.

I offentligheten trenger vi debatter. Ofte hete og solen skal skinne på disse. Selv om vi kan være steile kanter i midten av en diskusjon. Likevel etter kan vi være enige om å være uenige eller komme til enighet til en gylden middelvei.

Det jeg frykter med dagens media er hvordan profittjaget og antall seere. Debattene skal ikke bli værende eller ferdige. Kronikkene og leserinnleggende blir støvet ned. De samme skruene skriver de inn. Intet nytt eller viktig  få nyheter kommer fram. Flerfoldige saker blir så vidt lagt fram, viser som om de bare kjøper nyhetstjenester av nyhetsbyråer. Istendenfor å ha journalister langt vekke eller flere til å dekke aktuelle temaer.

Rikdommen av media dør med store mediahus. Folk vet mer om ‘Game of Thrones’, tilfeldige kjendiser og sport. Ikke at alt dette er moro. Som jeg selv setter pris på. Bare at diskusjonen skal være hetest når det blir diskutert om Roseborg, Molde eller Start blir seriemester enn følgende av politikken i landet burde ses med argusøyne. At noe ikke stemmer og at diskusjonen og debatten dør før egentlig startet. Er dette sunt for det åpne samfunnet? Ikke minst, er det dette vi vil ha? Skal bare debatter som dør før de egentlig virke fullendt. En enorm stillhet og skjule de ideer som er der ute, kan ikke være bra for oss som en enhet. Håper jeg ikke sprekte en demokrati boble for deg. Jeg bare lurer på den merkverdige stillheten. Stillheten som dreper og smyger inn over alt. Skal det være slik?