MinBane

I write what I like.

Archive for the tag “Departement”

Valgkampen 2017 er på hell: ‘Hvor bærer dette hen?’

Nå som valgdagen er her, rett rund hjørnet og valgkampen snart er forbi. All ståhei og appeller, alle reklamer i avisene, all posterne rundt om i gater og streder og når alle løfter blir borte. Hva vil vi stå igjen med? Hva vil vi huske etter disse skøyerstreker og PR kampanjer? Hva vil være det, vi tenker som typisk for valgkampen i 2017?

Vil det være at Stortingskandidatene og representantene ikke kan la hverandre preke ferdig, eller vil det være at vi motstrider fakta. At Faktisk.no er blitt en billig jippo som noen aldri vil tro på likevel. Uansett, hvilken side om det er borgerlig eller sosialistisk, så vil det bli kvesset klør, enn å besvare sine ufeilbare sannheter. Der en ikke vil stå tilbake eller vise sitt sanne ansikt.

Det er som ironisk, så banalt og absurd, at politikerne kommer med blomster, kaffe, toddy og alt annet materiell i valgkampen. Men når den er over er det som de gjemmer seg. De vil ikke se folk unntatt under valg. Det er da de trenger folkene. Da står de ved trikke stopp, jernbanestasjoner og ved bondens marked. De står i gater og diskuterer. Men om de hadde dukket opp på Liersenteret eller ved Florøs Rutebil-stasjon så tviler jeg.

Det er fint at de dukker og viser sitt ansikt, vise sin arroganse og kynisme. Viser sitt sanne jeg, kommer med flatterende løfter og påstander om hverandre. Noe de vanligvis ikke ville ha gjort. Der vi ser på trykk, dag inn og dag ut hvem som skal gjøre hva. Hvem som skal relansere Mild-Taco Grandiosa og hvem som vil forby husdyr på landet. I disse tider kommer alt frem i daglyset.

Intet parti er stille, alle stiller med reklamer og kandidater fra små symbol-parti, til de kjente og kjære. De som er usikre på hvem de vil jobbe med til høsten, hvilke partier som vil samarbeide og hvilke som vil regjere alene. I disse tider er det sannelig ikke lett, ingen av siden er det sikkert. Det vil bli hestehandel og det vil koste noen skillingsviser for å makt. Dette kommer an på samarbeidsklima og mulige mandat. Det er enda veldig usikkert.

Det som er sikkert, uansett parti. At tirsdagen 12. september 2017, så vil vi ha et nytt storting og nye representanter. Hvem disse er folk som står på lister over det ganske land, som har sprunget mellom skoler, tv-programmer og skrevet appeller. Om de deres mot og ideologi har slått an, er vanskelig å vite. Om skillelinjene mellom partiene og deres ønske om forandringer. Er heller ikke vanskelig å få hasen på. Det som er sikkert, er at noen vil bli byttet ut og noe fornyelse vil det bli. Hva det blir for noe, er opp til alle og enhver.

Hva vi vil huske fra valgkampen om det var stander, opprop, artikler eller stunts. Det er ikke lett å vite. Det i alle fall jeg vil huske, er alle de som ikke kunne ydmyke seg og si unnskyld. Alle de kandidatene som kvesset klør og ikke kunne bruke almen folkeskikk. Det er de jeg vil huske og sikre at jeg ikke stemmer på. Fordi når de ikke kan respektere hverandre eller andre, hvorfor vil jeg da gi dem makt?

Jeg kan ikke stemme på partier som sprer frykt og segregring. Som ikke skaper håp om løsninger eller finner nødvendig plass til å ha dialog mellom oss. Det er noe vi trenger hele tiden, snakke og planlegge for å finne løsninger på dilemma og problemer. Noe som ikke nytter er forbud og deportasjon. Det er to forskjellige linjer og argument som ikke skaper positiv atmosfære, men mer frykt og ubalanse. Der det blir gjort om til dem og oss. Noe som er en usannhet, siden vi alle er en del av samfunnet. Om noen liker det eller ikke. Det bare er sånn.

Valgkampen vil legge sine premisser, utjevningsmandat og regelverket vil sette sine funksjoner inn. Som igjen vil bli merkbart på resultatet og mulige konstellasjoner på Stortinget. Hva vi bør vite og i eie, er at de skal representere oss og være aktører for oss. Ikke for seg selv, da bør de søke en annen jobb eller jobbe som konsulent i First House.

De neste dagene vil vi se om hvordan politikken og hvilke verdier som er viktige. Vi vil se om felleskap eller frihet fra staten vinner frem. Vi vil se om skatteletter betyr mer Menneskerettigheter. Vi vil se om ulv betyr mer sauer. Vi vil se om distriktspolitikken og sammenslåinger har fått effekt på populariteten til regjeringspartiene. Det er en drøss av andre ting også. Men disse vil vi se og kunne se trekk av.

Valgdagen nærmer seg. Jeg vil ønske deg og dine et godt valg. Håper positiviteten og håpet på en bedre fremtid vil vinne 11 September 2017. Alt annet ville være et skudd på baugen og et mentalt forlis for min del. Peace.

Advertisements

Frykter for større politiker forakt: Når partiene tilbyr svære valgløfter uten å innfri!

Dagens politikere må frykte politiker forakten, den vokser og dette fordi deres holdninger og arroganse kommer frem under valgkampen, dette kommer på tv-debatter og andre innslag. Der en viser enten et fantastisk speilbilde av realiteten eller et så stort valgløfte, at hele verden vet at partiet ikke kan innfri dette.

Det er denne arrogansen og selvtilfredsheten. Der man kan ture frem med ordelag og skillelinjer som ikke tilhører denne verden. Dette blir gjort for å sikre sine velgere og samtidig skaper dette polarisering mellom velgerne. De som står ved ens side og de som er meningsmotstandere. Dette skaper ikke en positiv dynamikk, men mer usikkerhet. Der en lurer på hva vil være det skytsmålet mot opponenten.

Dette er slik det føles, dette er slik det kan tenkes, fordi de blir bare mer og mer av det. Dette med reklamer på offentlige steder, inne i aviser og slagord midt under dagsrevyen. Ikke bare i debatter og blant stemmesankerne på stands. Dette er overalt og ingen pauser. Det hele er brød og sirkus. Der løfter og lovnader kastes i vilden sky og håper at den treffer god jord, slik at det blir en blomst eller en fullvokst hvetekorn.

Denne følelsen av usikkerhet og av maktbalanse også setter sperrer. Der en lurer på om sin stemme blir den som bikker det mot sosialistisk eller borgerlig. Dette gjør at man kan enten på partiet man har mest likehetstrekk ved eller stemme strategisk å håpe støttepartiet får nok sympati til å kunne nå flertall eller størst konstellasjon av partier til å bli regjering. Dette er ikke lett.

Det er i et slikt bilde forakten er farlig, der de harde argument og de krenkelser av hverandre skaper ubehag og usikkerhet. Der forakten for politiker gjør at folk for avmakt for de og tilslutt føler avsky. Der løftene og valgkamp programmene blir smøre-lister for å oppnå gunst, men ikke nødvendigvis levere disse. Når det skjer igjen og igjen, når partier selger sin gunst for makt, istedenfor å levere sine løfter. Da begynner man å miste tiltro.

Det er dette som gjør det hele så skjørt, den dynamikken, de ord og handlinger som ikke samsvarer. Der konkrete fundamentale ideer blir til side satt og stilnet fordi dette egnet seg best for å få makt, ikke for å vise velgerne at de sto for disse verdiene. Det var mer kjøpslåing for å sementere makt, enn å faktisk oppnå løftene.

Dette er det som er farlig, når nok personer får denne følelsen. Der valgkampen blir mer et spill for galleriet, der løftene og reklame-plakatene er mer for å sanke stemmer, enn å faktisk innfri disse. Når det føles slik og kan tolkes dit hend. Da må man spørre seg om partiene må kikke i seg selv og ransake sine valgkamp-apparat ettersom tvilen til de blir sterkere. Peace.

Valgets kval: Forhåndsstemming begynner i dag, men vet enda ikke hvem jeg skal stemme på!

I dag begynner muligheten for å forhåndsstemme ved årets Stortingsvalg. Der vi vil velge våre representanter og mulige regjerning. Sannelig min hatt, i år er det ikke lett å velge. Jeg er første gang i medlem av parti. Dette gjør at jeg vil ikke gå til valglokale og stemme som en drone. Der jeg tidligere har stemt av automatikk og fordi min tillit til eget, så har jeg ikke veiet andre partier eller andre muligheter. Men nå er det annerledes.

Jeg kan velge og vrake. Noen jeg funderer på andre som lett kastes bort. Jeg tenker på om jeg skal stemme taktisk eller faktisk stemme de jeg har flest likhetstrekk med. De jeg i alle fall ikke skal stemme på er Fremskrittspartiet og Demokratene. Det er det letteste ved dette valget.

Deretter kommer problemene, hva er viktigst? Er det miljøet, vi skal jo forhåpentligvis bevar moder jord til neste generasjon, er Olje boring i Lofoten viktigere enn andre ting? Er det viktigere å stoppe utslipp i fjorder fra industri-utbygging, eller er det å få arbeidsplasser? Er sykehjem, sykehus og annet livsnødvendig utbygging en prioritet eller ikke? Hva er viktig i skolen mer lærere, bedre miljø eller kvaliteten generelt? Hvilket parti satser på integrering og forbrødring av mennesker? Hvem har en konstruktiv bistandspolitikk?

Det er alle disse spørsmålene og jeg har sannelig ikke svarene, fordi jeg kan ikke stemme på partier som nedbygger tilliten og muligheter for alle asylsøkere, innvandrere eller innflyttere generelt. Kan heller ikke stemme på et parti som konsekvent kutter skatter for de rike og skaper større forandringer i samfunnet. Der de rike blir rikere på bekostning av midler til felleskapet. Der velferdsstaten er taperen. Det går ikke. Det nytter ikke. Det er for korttids tenkende og falitt. Der en ikke enser problemene og kuttene som må tas i kommune Norge, fordi en rikmann skal ha råd til en ekstra hytte på Hafjell. Det må jo være grenser.

Derfor kan jeg ikke stemme heller Høyre. Å fordi jeg ikke stemme Fremskrittspartiet. Så begynner det å bli farlige lite borgerlig, fordi min stemme skal ikke gå til et parti som mulig vil støtte en borgerlig regjerning med Fremskrittspartiet, det som å gi makt til Listhaug, Tybring-Gjedde og andre som ikke anser visse andre mennesker som medmennesker. Det går ikke. De har allerede gjort nok skade i 4 år og gjort debatt klimaet forunderlig stygt. Der visse nett-troll ønsker mennesker som meg ut av landet. Fordi jeg tro på demokratiske prinsipper. Det er spinnvilt.

Så på grunn av dette går Venstre og Kristelig Folkeparti (KrF) vekk, disse kan gi mulighet for enda en Blå-Blå (Blå-brun) politikk som er skitten og grotesk. Bare hør på debatten og talemåten til FrP i media og man burde være skremt av deres skremselspropaganda. Disse da har hatt makt og likevel taler så nedlatende til samarbeidspartnere, da vet man at man ikke må disse mulighetene igjen. Derfor, selv om KrF har enormt mye positivt, så kan det være Hareide av politiske muligheter for makt og gjennomslag vil gi Høyre og FrP en ny sjanse. Noe jeg anser som møkkete og destruktivt.

Derfor er det en del partier igjen på den sosialistiske siden blant annet Rødt, Arbeiderpartiet, Miljø Partiet de Grønne og Sosialistisk Venstreparti. Det er også Senterpartiet og Kystpartiet. Men det er sannelig ikke lett. Jeg har ikke stemt denne retningen før, selv om jeg på en test ente på Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Så er jeg ikke sikker.

Det er enorme muligheter og jeg må tenke mer. Det er flere skjær i sjøen. At noen vil reagere på det jeg skriver, er jeg sikker på. Siden jeg har blitt torpedert for å forsvare Rune Edvardsen, for nå så legitimt som å kunne invitere hvem han vil til sitt eget stevne. Det viser hvor lite som skal til før begeret renner over for velgermassen til FrP. Derfor regner jeg med det samme nå. Siden jeg tør å si at deres menneskesyn er forkastelig og begredelig. Det er trist og lite nyansert. Den destruktive politikken burde ikke så mye makt og muligheter. Denne burde være i opposisjon. Men slik er det nå ikke, men jeg håper fra neste stortingsperiode at det hender.

Det handler ikke om bompenger og vannskuter, ei heller om prisen på tobakk og om sprit på valgdagen. Det handler om det store og hele bildet, der en segregere og klassifisere mennesker. Der en begynner i det små og vil anklage og beskylde mennesker. Der en begynner med å samle informasjon og begrense, der en ikke viser tillit og også begynner å spisse inn lovverk som gir fordeler til andre, men tar vekk til den andre gruppen. Det er dette som har skjedd over de siste 4 årene og jeg orker ikke å se på det mer. Uten å ta konsekvens av dette. Derfor har jeg forlatt Venstre som har latt dette skje og beskyttet regjeringen.

Nå er det på tide med positive forandringer og med tillit til medmenneske. Så lenge det ikke skjer, så vil vi skape et enda større klasse-skille, skape parallell samfunn og sub-kulturer som er fjern fra oss selv. Istedenfor å lære av hverandre og lytte til hverandre. Noe som ikke burde være vanskelig, men sannelig noen ser på som umulig. Peace.

Blått en dag, så vil FrP vise ydmykhet, men ikke idag!

frp-vg-07-10-2016

I VG i dag den 7. Oktober 2016

I disse dager med statsbudsjett så klager Fremskrittspartiet på de mindre støttepartiene og deres ønske om gjennomslag på sin politiske rammeverk før forrige valg. For Venstre er dette miljø-spørsmål og Kristelig Folkeparti er dette direkte familie og inkluderingspolitikk.

Det er ironisk og usaklig av FrPs Fylkeslederne å klandre på størrelsen til KrF og Venstre når de selv ikke er så veldig store selv. Dermed må de bøye kne og be om saklig forhandling for å få gjennomslag, selv om de er regjering. De regjerer, men på tillit fra støttepartier som ikke har ofte nok i denne stortingsperioden for mitt vedkommende vist mistillit til Statsråder eller Ministre som har opptrådd feil i forhold til regelverk og prosedyrer som øverste instans i kongeriket.

FrP, det store mektige og allvitende FrP som har politikere som ikke trenger forskning eller nok folkelig støtte til å sitte regjering har i denne perioden og inntil valget 29 mandater av 169 representanter på Stortinget. Venstre og KrF har 19 stykk. Disse er små-parti som har nærmere 4-5 % og vil totalt være ca. 8%-10% av valget om jeg husker rett. FrP er derimot 15%, men direkte en del av regjeringen, en mindretalls regjering hvor Høyre som den store aktøren som har 48 representanter. Disse kommer ikke med hån og kvasse ordelag for sine mindre samarbeidspartnere i regjeringen, akkurat som de vet at deres eksistens uansett om de er størst er på samspill med FrP, Venstre og KrF. Noe FrP ikke klarer å godta.

FrP vil bare være best, for folk flest, altså disse 15% som skal naturligvis fortelle oss alle hvordan vi skal ha og siden de andre er mindre så skal de bare lye uten stille spørsmål fordi de er mindre. Det FrP sine menn og kvinner som taler imot 4-5% partiene som gir dere mandat til å være i regjering. Dere ville ikke vært i regjeringen om KrF og Venstre ikke hatt gitt dere mandat og dere hadde gått inn med en intensjonsavtale før dere hadde første samling med Kongen i Statsråd. Dette er så lett å glemme alle disse årene etter dere tok makt?

Dere tror dere tok makten, gjorde dere ikke vel? Dere fikk den, men for en pris fordi KrF og Venstre trenger ikke dere, det er FrP og Høyre som trenger støttepartiene. Dette har enten fylkesmennene og fylkesrepresentantene i FrP glemt eller vil glemme fordi de vil styre med sitt ca. 15% over oss 100% og samtidig klandre disse som er ca. 10% mandat på Stortinget. Jommen, sa jeg smør!

Blått, en dag for FrP. På tide å ta dere sammen og skjønne at dere lever og har makt på grunn av tillit fra A= Folket, B= De som stemte på dere og C= For alle de som ikke stemte på dere!

dagbladet-frp-07-10-2016

I Dagbladet i dag den 7. Oktober 2016

Det er en underlig verden for FrP, en verden de ikke kan fatte ettersom de har glemt de dagene de klandret alle regjeringer for bomavgifter, prisen på tobakk og alkohol. Disse dagene er glemt i sorgens kapitel hvor en anser seg selv som hersker selv om en egentlig er i saklig mindretall selv og trenger tillit, mer nå enn aldri. Om FrP håndterer dette stygt, bør Venstre og KrF regelrett torpedere statsbudsjettet for å vise misnøye med den markante holdningen i FrP. Små-Høvdinger som tror de konger og de ikke en gang ser at forskjellen på FrP i størrelse og de to støttepartiene ikke er så store.

Størrelsen på partiene sammenlagt i mandat er 10 representanter og de burde respektere det de gjorde når de gikk i forhandlinger for å bli mindretallsregjeringen. Det fylkeslederne i FrP ikke forstår at de ikke er direkte flertall og kan kjøre igjennom sine saker uten støtte. De virker naivt å tro at de har hele folket bak seg, når de selv ikke flere 1 av 10. Det er ikke majoritet eller flertall.

Slik som FrPs Leif Eriksen fra Østfold eller FrPs Johan Aas fra Hedmark tror de er konger og regenter allerede uten å tenke på de vesentlige faktorer som spiller inn. Jeg vet dette er mye å be om, siden det er ikke i FrPs natur noen plass. På tide å bli litt ydmyke og åpne å vise skjønn. Jeg vet at dette vil være kunststykke som å få en bikkje til å spille Mozart, men likevel man kan ønske saklighet og forhandlingsvilje av et parti som er i dundrende mindretall.

Om dette hadde vært i Arbeiderpartiets storhets med over 50% av alle mandater i Stortinget, så hadde den holdningen til FrP gitt mening. Men ikke nå, man tror man er sjefen uten å forstå at man er der fordi støttepartiene gav dem muligheten. Det de ønsker tilbake som dere kjøpte med å ta makten er betalingen for at dere sitter på tronen og disse støttepartiene kan vise til at det verdt å gi dere dette. Slik det er nå. Så er det sannelig ikke slik. Dere vil regjere, men ikke akseptere grunnlaget for deres regjering.

Blått en dag, så vil FrP vise ydmykhet, men sann mine ord, det vil ikke være i morgen.

Valgets kval – Første gang stemmegiver uten partitilhørighet; I tenkeboksen inntil Stortingsvalget 2017!

Alle-partilogoer-646x363

Det neste stortingsvalget blir spesielt for meg. Fordi jeg har meldt meg ut av Venstre etter sympati med deres håndtering av sykehus-strid i min hjemby og mitt hjem-distrikt. Selv om jeg bor i Oslo, så vil alltid min by hvor jeg ble oppvokst være mitt hjem. Tigerstaden er bare tilfeldigvis hvor jeg bor akkurat nå.

Dette valget som kommer, som er enda langt frem i tid, eksakt 11. September 2017. Da vil det bli valg på representanter til Stortinget fra fylket en hører til. For meg blir ikke dette lett. Ettersom ideene og politiske rammeverket til partiene virker så diffust. De virker så populistiske og kort-tenkte. De har ikke langsiktighet i seg, bare å sikre et godt mandat for mulige forlik i Stortinget og slikt blir det bærekraftig politikk eller politisk styring.

Det er merkelig i hele min ungdom og studenttid har jeg tilhørt Venstre, ettersom deres verdier og liberale holdning virket som en naturlig motpol til kontrollen fra statlig hold i den rød-grønne regjeringen. Med alder og mer utdannelse ser jeg at samfunnet må legge til verks muligheter for visse liberale tankesett og strukturer, samtidig må det kunne reguleres og justeres slik at det blir en positiv frihet. En frihet til aktøren og borgeren hvor den enkelt får noe godt ut av friheten. For en negativ frihet vil ikke være gunstig eller gi den bærekraft for utvikling som er ønskelig. Dessuten har Unge Venstre og Venstre generelt blitt så markant liberalt at det overstiger villeste begreper. Dette gjør at frihetstanken og miljø overgår naturlige samfunnsordninger og gunstige mellomløsninger. Litt slik som Miljøpartiet de Grønne som vil ikke ha E18 utbygging mot Drammen/Asker og Bærum, men har ingen alternative kostnadsbegrep på kollektiv-trafikk eller tilbud til pendlerne som trenger et bedre stykke vei.

Det er slike dilemma som ikke gjør det lett for å kunne velge parti eller vite hvem jeg skal stemme. Selv om jeg ikke anser Fremskrittspartiet, Demokratene eller andre politiske organ som sprer frykt og forbannelse med ren populisme. Deretter deres hovne holdning mot kollegaer og andre virker motbydelig vil aldri kunne skrive noe pent om Per Sandberg; etter hans usannsynlige angrep på Knut-Arild Hareide der han påsto at han var skyldig i terrorisme. For deretter å kunne beklage for ubegripelige angrepet på hans person. Ikke minst også Anders Anundsen arrogante holdning og premisser for sin tolkning av lover og regler som også til tider strider mot allmenn skikk som statsråd. Der FrP har også en annen statsråd som behandler saker på ubegripelige måter. Sylvi Listhaug som ikke en gang vil se til forskning og konstatere sine valg på egen idelogi. Deretter begriper ikke de Blå-Blå i regjeringen hvorfor dette er tvilsomme greier.

KRS-Norskundervisning

Det er mange prioriteringer og inne enkelt løsning, selv om når man høre visse nasjonalister eller de-som-er-redde-for-kulturen uten å kunne nevne hva de er redd for miste. Så er alltid løsningen mindre innvandring or immigranter. Selv om fleste av disse gjør de jobbene Nordmenn ikke vil gjøre eller er en del av positivt felleskap. De klandres ofte for å være i egne grupper og ikke alltid sosialiseres med nordmenn.

Det som ikke blitt snakket om er at det finnes helt lik situasjon med Nordmenn i Spania. Der en har Norske-Ghettoer, der nordmenn har levd i 30 år i Alicante og kan ikke snakke Spansk. Vi bør være stolte av våre egne holdninger. Sjekk Tønsberg Blad sommeren 2016, så finner du en deilig artikkel! Dette er det ikke snakk om fra disse tåkefyrstene, fordi vi skal klandre andre, men ikke oss selv. Lettest å klandre en Somalier i Norge, enn en Nordmann i Alicante.

Deretter er en mengde partier. Både på sosialistisk og borgerlig side. Der en har både de som lever i Narnia og de som har en viss oppnåelig parti-program som kan fungere. Noe som både er engasjerende og merkverdig er hvordan noen av partiene lover å løse konflikter langt unna, men har ikke løsninger som virker fullstendig på ventelister til sykehjem eller dags-pasienter til nærmeste sykehus.

Sosialisme

Så å skille klinten fra hveten blir ikke lett. Ettersom det loves og snakkes, det spekuleres og differensieres mellom de politiske skillelinjer. De Sosialistiske partiene som Rødt, Sosialistiske Venstre og Arbeiderpartiet har alle gode politiske fundament og overbevisning; samtidig som problemet er at enten blir statelig styring for stor eller for lite merkbar. Ettersom Arbeiderpartiet har frigitt mye av reguleringene slik som på Televerket, Strøm og eiendomsmarkedet. Dette har gjort at etter frislippet har det kommet flere aktører og bedrifter, som i sin tid har skapt arbeidsplasser og kapitalflukt. Samtidig har også prisene steget over inflasjonsraten. Dette gjør at de midler man trenger for å komme inn på eiendomsmarkedet nå er markant høyere, enn når det var statlige regulerte hus-priser. Det er slikt som er et dilemma for meg og som er en negativ frihet.

Den frihet at marked skulle styre seg selv, har gjort at eiendomsmagnater og rike landeiere kan eie og selge dyrere. Samtidig som flere og flere sliter med å komme inn på eiendomsmarkedet. Derfor er jeg i tvil om dette vil justeres eller bli værende slik inntil vi får en ny bolig-boble. Ettersom Eiendomsmeglere og banker tjener flesk på borgerne. Å politikerne kikker vekk så blir det værende slik. Derfor må man stille spørsmål om politikerne har planer, plattformer med politisk rammeverk for en passende reform for styring av eiendomsmarkedet som ikke bare tilpasset de rike, men også den alminnelige arbeidstaker.

Deretter har du borgerlige partier, der jeg har stemt mest og på Venstre. Der KrF er i krysningspunktet mellom Arbeiderpartiet og Venstre. En midtlinje som diffust verdsetter familier og positive strukturelle ideer, men har verdibasert grunnlinje som mer eller mindre forsvinner i familie istedenfor motsatsen til sekulære partier. Dette gjør det vanskelig å velge de, etter som grunnvollen virker mer og mer fjern. FrP er ikke ett alternativ. Heller ikke Høyre ettersom de er stumtjenerne til de rike og freidige. Til de velstående og ordner lett skattelette til de med formuer og preges av neo-liberale holdninger hvor en skal fri-gjøre alle institusjoner og klare å bryte byråkratiet, men uten å ane hva konsekvensene av slikt kan medføre. Både kutte i skatter og gjøre staten mindre, selv om man i praksis har like mange oppgaver og borgere. De har et underlig verdensbilde disse Høyre-Folka.

Så finnes det partier som Senterpartiet, Pensjonistpartiet og så videre. Det skal ikke lett for meg å finne nytt parti å stemme på og hvem som virker mest lovende til neste stortingsvalg. Det som definitivt stemmer, at jeg vil ha tid og se om jeg ser politikere som tenker mer enn 4 år frem i tid og 2021. De som er slik er ikke aktuell for meg. Vi trenger langsiktig og solid styring, ikke ren skjær Se-og-Hør populisme med krydder av negative retorikk. Konstruktive plattformer med anselig politikk som kan gjennomføres og videreføre de gode fundamentale velferdsordninger vi allerede har. Peace.

Hvorfor ministre bør høre og ta til seg vitenskap; ikke klippe og lime etter eget befinnende; en Minister skal tjene sitt departement og borgerne, ikke sin egne ideologiske oppfatning eller parti; da kan ministeren gå tilbake til Stortingsbenken!

NRK Valg

Det har den siste tiden gått en storm rundt Statsråd eller Minister Lishaug etter sine holdninger og bruk av vitenskap. Jeg skal ikke fokusere på henne direkte fordi jeg vil ikke bruke min tid på politikere som ikke ser mennesker, men som bare ser problemer. Det er derfor jeg vil ikke ta saken som omhandler Minister Sandberg som ikke har brukt vitenskaplige resultater rundt lakseproduksjonen.

Et departement som har en statsråd eller minister skal innenfor sitt fagfelt og sin del av statsforvaltningen tjene folket med de tjenester og lovverk som gjør dette til en “usynlig” del av hverdagen. Ettersom regelverket og lovverket til departementet skal revideres og gjøres nyttig for samfunnet idag. Derfor når en reviderer lovverk og statsapparatet, eller byråkratiet, så må dette skje sakte og rolig, fordi alle grunnlag og alle aktører som er involvert skal få sitt innspill inn for å gjøre best mulig avgjørelse for departementet og statsråden. Dette gjøres også ved å ha eksterne rådgivere, forskere og konsulenter.

Robert Erikson Lego

At en skal helhetsvurderinger da gjelder det å utføre dette med aktsomhet og sikkerhet. En statsråd kan sin egne politiske mening og sin egen ideologisk tankegang. Dette har alle personer rett til å ha, men som Minister og Statsråd gjør at at de valg en tar, er større enn en selv. Om statsråden vil ha en brødskjeve med brunost og makrell-i-tomat, så er det greit, det er statsrådens eget personlig valg om hva statsråden synes er best. Men, om statsråden skal velge å ratifisere sofistikert regelverk fra den Europeiske Union (EU) eller de Forente Nasjoner (UN) så må dette bli gjort i sammenheng med gjeldene regelverk, grunnlov og også med støtte fra Stortinget. Statsråden kan ikke bare sette igang uten å spørre en sjel. Det handler om etiske og rammene rundt å være en minister. Personen kunne velge pålegg på skjeva uten å spørre, men om du skal forandre departementet så trenger enn rådføring og grunnlag for alternativet som blir brukt.

Et departement og minister er ikke der for en egen fortjeneste. Selv om Ministeren kan gjøre det for ens karrière, grunnen til at en er en del av statsapparatet skal også være for å tjene staten og representere folket. Dette gjør at de valg som gjøres som minister og representant i Stortinget, bør ikke være bare en ideologisk eller parti-politisk avgjørelse, men i tanken for at det skal være for å forbedre Norge. Det samme er det for Departementet som en Minister eller Statsråd styrer.

Å lede ett departement er ikke som å være i private næringsliv. For i det private næringsliv gjelder det å bruke reguleringer, næringsgrunnlag og skape mer profitt for butikken/kjeden eller konsernet. Når en leder i næringslivet tar avgjørelser for å levere best mulig for sine aksjeeiere og for å tjene mer penger på forretningene som blir gjort.
Det en gjør når man leder ett departement er å tjene denne og skape bedre muligheter, lede til en bedre stat og for alle borgere av denne staten. Departementet er der for å gjøre det enten bedre å drive industri og skape forutsetninger for at industrien skal skape flere jobber og bedre produkter enn de produsere i Danmark og Sverige. Det vil være som en minister for Næringslivet ikke ser til at det har vært vitenskaplig grunnlag for bruken av Stevia i drikkevarer eller mat istedenfor sukker. Hvis det var rapporter og forskning som sa at Stevia var mer kreftfremkallende enn sigaretter. Da hadde man forventet at Ministeren for Næringsmiddel departementet og Helse Ministeren hadde gjort noe for å stoppe bruken av Stevia av produkter og import av produkter som inneholder Stevia. Da ville vi gått tilbake til bruke sukker og andre lignende søtnings-middel istedenfor Stevia. Jeg sier ikke at Stevia er Kreftfremkallende, dette er bare et eksempel, nøkkelordene er  “hvis det var”.

Det er dette vi forventer av våres departement og Minister som vi har. At de bruker vitenskapelige fakta og rapporter for å bedre statsapparatet, lytte til direktorater og andre aktører som jobber ved de fagfelt som det angår. Samtidig ikke bruke sin første og beste argument eller vurdering for å gjøre arbeidsdagen for ministeren lettere. Fordi å være minister eller statsråd skal ikke være en enkel jobb.

En Statsråd skal både representere departementet, være en representant for folket og også for sitt parti. Det er mange hatter og ett hode. Til tider vil det være vanskelig å vite hvilken som gjelder for den rollen en minister har. Det som er essensen for valg som en statsråd skal ta, er at den skal tas etter råd og etter redegjørelse før en tar en beslutting. Det skal ikke tas like lett som middagen, skal vi ha torsk eller laks i kveld? Den skal tas med tanke på alle aktører, borgere og gjeldene lovverk for den avgjørelsen som gjøres. Det skal ikke være en hurtig og kjapt valg. Fordi da kan svekke lovverket, svekke reguleringsgrunnlaget for staten og for de det angår.

Kommunereform

For om en Minister skal ta ett valg og reformere eller gjøre noe nytt. Så bør det kunne bevises at det vil skape resultat eller være der for bedre statsforvaltningen. Det er akkurat som jeg er tvilende til at kommune sammenslåingene eller regions sammensettingen virkelig vil være en god økonomisk grunnlag for. Siden det vil kutte veldig få jobber og skape nye konsulent jobber i mellom tiden, fordi å skape nye grenser, nye stor-kommuner og reformere inter-kommunale samarbeid vil være en gull-gruve for konsulent selskaper og andre en del andre, men vil bruke en stor pengesekk for å omgjøre strukturen som er i dag. Spesielt om en legger til tvang mellom kommuner, mulig bygging av nye kommunale bygninger som rådhus og også finne nye løsninger på kommunale råd som er satt idag. Det som ei heller ikke blir diskutert om dette er lengden mellom borgerne og kommunen. En stor-kommune vil gjøre at avstanden mellom kommunenes representanter og borgerne større, dermed også lengre fra kommunale løsninger til de det angår. Dette kan skape et vakuum mellom kommunens innbyggere og rådhuset til kommunenes folkevalgte.

Det er derfor en minister eller statsråd skal ikke bare ta valg på måfå eller konsekvent uten direkte kunne argumentere med forskning eller redegjørelse fordi om en tar feil valg. Så kan dette bli en kostbar affære som også vil være en langsiktig avgjørelse som skaper konsekvenser for borgerne. Akkurat som NAV reformen der en gjorde om statsforvaltningen og tok Aetat, Trygdeetaten og Kommunale Sosialtjenesten inn i en enhet NAV. Det har sakte, men sikkert gått bedre, men i lang tid så det ut som en dårlig reform for de fleste borgere. Man kan fortsatt sette i tvil om det bedret tjenestene for borgerne. Det er derfor vi må ha statsråder som bruker skikkelig grunnlag og gjerne vitenskaplig begrunnet, da vil også reguleringen, loven og reformen som statsråden vil da kanskje ta; vil være bedre for både statsforvaltningen og for statsråden. Siden den vil da gi et bedre tilbud, et bedre samfunn og staten vil da kunne være der for borgerne og ikke for politikerne.

Det en statsråd ikke skal gjøre er å bruke bare sitt eget befinnende og sin egne ideologi. Da kan statsråden eller ministeren gå tilbake til stortingsbenken å være i opposisjon, siden som minister skal en være en akseptabel og leder for ett rådførende organ. Der en skal levere til borgerne innenfor fagfeltet. Hvis en statsråd eller departementet ikke skal lytte til fagfolk eller forskere, så kan en likeså legge ned departementene.

Bjeke Bydel

I og med at man legger ned departementene så trenger en ikke lenger heller å ha redegjørelse, komiteer som er satt for å skape grunnlag for lovforslag, man trenger heller ikke rapporter som skaper et annet grunnlag for avgjørelsen som blir tatt. Man kan også legge til side prosedyrer og regelverk, siden man da er helt fri til å ta avgjørelser uten å tenke konsekvenser eller det som egentlig gjelder allerede. Det er slik en kan begynne å tenke om vitenskap og rapporter ikke skal tas inn i grunnlaget for det statsråden gjør.

Vi vil ikke ha et samfunn der de som representerer oss, ikke gjør et grundig forarbeid og har brukt de andre kloke hodene og hendene inn i avgjørelsene som blir gjort. Da bygger man hus på sandgrunn istedenfor på fjell. Det kan ende med at sanden får huset til synke veldig fort, mens huset på fjell vil stå i vær og vind.

Så jeg håper at våres ministere og statsråder tar til seg all kunnskap. Slik at de kan ta best mulig avgjørelse for sine reguleringer, lover og sine reformer. Ikke bare politiske ideologiske grunnlag, men også være det en Minister eller statsråd som i følge latin etymologi betyr å ‘tjener’. Da vil de si å tjene noe, og dette gjelder å tjene departementet og folket, ikke sin egen karrière. Da en skal tenke på å valgt inn i neste valg, men å gjøre reformer og lover som skal gjelde for neste generasjon av borgere. Peace.

Siste: I forhold til Sjødeponi i Førdefjorden -For Stortinget er saken offisielt ferdigbehandlet – Her er resultatene fra voteringen 02.06.2015

Førdefjorden5

Igår var det votering om Sjødeponiet i Førdefjorden etter representantforslag fra Olav Elvestuen(V) og Bård Vegar Solhjell (SV). Dette var forslaget de kom fram den 24.Mars i 2015, Gårsdagens Stortingsmøte var dette Sak nr 4. Her er det viktige av voteringene og stemmene. Som jeg vil legge fram. Siden dette er noe man kan ta med seg når man ser hva faktisk våre partier gjør i forhold til saker vi som innbyggere bryr oss om.

Fordi nå er saken i forhold til Stortinget kalt for ferdigbehandlet.

Første som ble votert over var mindretallsforslagene fra Kristlig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstre og Miljøparti DeGrønne:

Dette var det som ble først stemt over. Disse tre forslagene:

Forslag nummer 2:

«Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag om at saker som omhandler store gruveutbygginger der vesentlige interesser stor opp mot hverandre, skal legges frem for Stortinget før endelig avgjørelse blir fattet» (Stortinget1).

Forslag nummer 3:

«Stortinget ber regjeringa legge fram sak om gruvedrift og sjødeponi i Førdefjorden for Stortinget før utsleppsløyve vert slutthandsama.» (Stortinget1).

Forslag nummer 4:

«Stortinget ber regjeringa om at saka om gruvedrift og sjødeponi i Repparfjord vert lagt fram for Stortinget før utsleppsløyve vert slutthandsama.» (Stortinget1).

Slik ble det stemt av representantene:

For:

Disse forslagene ble nedstemt av stortinget. For å vise hvem som stemte for dette var 1 representant fra AP og FRP. Deretter stemte 6 representerte fra KRF, 3 Representanter fra SV og tilslutt 5 representanter fra Venstre. Det vil si at av våres 169 representanter hele 16 representanter var får dette. Et lite mindretall rundt 9,5% av representantene var for forslagene (Stortinget2).

Imot:

De representantene som stemte imot forslagene var 34 representanter fra AP, 17 representanter fra FRP, 29 representanter fra H og til sist 6 representanter fra SP. Dette er totalt 86. Dette vil si at ca 50% av stortinget stemte imot forslagene (Stortinget2).

Kommentar:

Om du vil se på resultatene så kan du lett se at det ikke er noen stemmer fra MPDG noe som er finurlig, at de ikke tar valg enten for eller imot noen av forslagene. Selv om resten av stemmegivingen er selvsagt, selv om det er gledelig å se at en representant fra AP og FRP ikke følger partilinjen i denne saken.

Neste som ble votert over er Forslag nummer 1:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at alternative deponeringsløsninger på land konsekvensutredes før beslutning om gruvedrift i Engebøfjellet iverksettes» (Stortinget3).

For:

De som stemte for dette forslaget var 6 representanter fra KRF, 6 representanter fra SP, 3 representanter fra SV og 5 representanter fra V. Det vil si at totale representanter som var for 20 representanter som er 11% av Stortinget (Stortinget4).

Imot:

Det som er imot forslaget var 34 reprensentanter fra AP,  18 representanter fra FRP og 29 representanter fra H. Det vil si totale representanter som var 81 representanter som er 47% av Stortinget (Stortinget4).

Kommentar:

Det man kan også legge merke til ved dette forslaget og votering er at MPDG ikke stemte på dette. Ikke for eller imot. De som stemte for var mindretalls partier og ikke overraskende. Representantene fra SP stemte for dette, men ikke for de andre forslagene. Ellers så stemte de samme for første forslaget på dette og de samme imot. Denne gangen så stemte alle på partilinjen. Det var ikke overraskende stemmegiving.

Det neste forslaget som ble stemt på er Forslag nummer 5:

«Stortinget ber regjeringen påse at miljøfaglige råd er grunnlaget for en helhetlig beslutning når endelig utslippstillatelse gis i forbindelse med utvinning av mineralressurser, og at denne sikrer bærekraftig utvikling og ikke forringer miljø og/eller ressursgrunnlaget over tid» (Stortinget5).

For:

De som stemte for er 35 representanter fra AP, 6 representanter fra KRF, 6 representanter fra SP, 2 representanter fra SV og 5 representanter i V. Totale antalle representanter som stemte for var 54 representanter for. Dette vil være 31% av Stortinget (Stortinget6).

Imot:

De som stemte imot er 18 representanter i FRP, 29 representanter i H og 1 representanter i SV. Totale representanter som stemte for var 48, dette vil være 28% av Stortinget (Stortinget6).

Kommentar:

Det var så å si likt mellom for og imot på forslag nummer 5. Det viser igjen at MDPG ikke stemte for eller imot på dette forslaget heller. Det var også spesielt med tanke på hvordan SV stemte siden flere stemte for enn i mot. Ellers så var det et forslag fra AP. Derfor stemte hele partiet for denne. Det kan være grunnen til at de har vært imot alle de andre forslagene.

Neste som ble stemt over var komiteens tilrådning I og II som var innstillinger i denne ordlyden:

I: «Stortinget ber regjeringen – ved nye søknader om tillatelser til mineralsk aktivitet – stille krav om at de ulike alternativene for deponiløsning konsekvensutredes, slik at alle relevante faglige vurderinger fremkommer før beslutning tas» (Stortinget7).

II: «Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid for å utrede mulighetene for å redusere deponeringsbehovet ved framtidig utvinning av mineralressurser» (Stortinget7).

For:

De representanter som stemte for var 35 representanter fra AP, 6 representanter fra KRF, 6 representanter fra SP, 3 representanter fra SV og 5 representanter fra V. Dette er blir totalt 55 representanter for som er 32% av Stortinget (Stortinget8).

Imot:

De representanter som stemte imot var 18 representanter fra FRP og 29 representanter fra H. Dette vil si 47 representanter som er imot og dette er 27% av Stortinget(Stortinget8).

Kommentar:

Men ser at det er lite flertall for innstillingen I og II. Noe som vil inngå i det neste tilrådninger av mineralutvinnning i Norge. Men dette vil ikke ha noe å si for Engebø eller Førdefjorden. Flertallet stemmer for å forsikre og sikre håndtering av framtidige utvinning av mineral og deponieringer, men ikke noe som inngår i konsesjonen nå. Dette ble flertall fra både Sosialistisk og Borgelige partier. De som stemte imot av FRP og Høyre. MPDG stemte heller ikke på denne innstillingen.

Siste delen av all voteringen:

Det siste som ble stemt over av om Olav Elvestuen og Bård Vegar Solhjell representantforslag skal vedlegges i protokollen. Dette ble ensteming votertert over. Denne ble lagt med (Stortinget9).

Nå er STATUS:

Saken er ferdigbehandlet.

Avrunding av Voteringen 02.06.2015 i Stortinget:

Det dette vil si at sjødeponiet og videre utredning. Alle debatter og voteringer er nå gjort. Saksbehandlingen har gått. Våres representanter har stemt for å ikke gå imot den konsesjonen som er blitt gitt til Nordic Mining ASA og rutil utvinningen som vil ende med malm, tungmetall og annet flokkuleringskjemikalier vil bli lagt i sjødeponi i Førdefjorden.

Det har blitt vist fra visse partier ønsket annen behandling av dette. Dette ble nedstemt. Noe som burde være oppsiktsvekkende er at MPDG ikke tok noe valg i denne voteringen. Der Venstre, Sosialistiske Venstre og Kristelig Folkeparti stemte for mer utredning av Førdefjorden og sjødeponiet. Det var to representanter gikk ut fra partilinjen. Selv dette var ikke nok, det ble bare totalt 16 representanter som ønsket dette! Resten stemte imot videre arbeid med dette. Dette var resterende partier som Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet.

Annet forslag som å legge dette på land istedenfor i sjøen. Ble nedstemt på samme nivå som å utrede Førdefjorden enda mer. Det var nesten lik stemmegivning som forrige forslaget. Forskjellen var at Senterpartiet støttet om dette forslaget av en eller annen grunn. Slik at det ble 20 representanter og fortstatt et sikkert nederlag. Dermed lot flertallet dette forslaget også bli nedstemt.

Arbeidepartiets eget forslag nummer 5. Som omhandler neste saker og utredninger av nye mineralutvinninger i Norge. Så ble det en helt annen stemmegivning. Der det ble et svakt flertall for dette. I og med at 54 representanter stemte for dette fra AP, SV, KRF, V og SP. De som stemte imot var H, FRP og 1 representant fra SV.

Når de så stemmer på innstillingen I og II så blir det flertall som ligner på det som stemte på Forslag nummer 5. Det må være siden ordlyden og innstillingen er lik. AP, SP, SV, KRF og V representanter stemmer for innstillingen. Som er en forberedelse til de kommende mineralutvinningen i Norge, men ikke går inn på saken om Førdefjorden. De som stemte imot var H og FRP. Som viser regjeringspartienes linje.

Protokollen ble stemt inn. Noe som ikke overrasker noen. Dette har gjort vi ender opp med dette resultat fra voteringen igår:

«Vedtak 576 Stortinget ber regjeringen – ved nye søknader om tillatelser til mineralsk aktivitet – stille krav om at de ulike alternativene for deponiløsning konsekvensutredes, slik at alle relevante faglige vurderinger fremkommer før beslutning tas.» (Stortinget10).

«Vedtak 577 Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid for å utrede mulighetene for å redusere deponeringsbehovet ved framtidig utvinning av mineralressurser.» (Stortinget10).

«Vedtak 578 Dokument 8:80 S (2014–2015) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen og Bård Vegar Solhjell om Stortingets involvering i saker om store gruveplanar og sjødeponi – vedlegges protokollen» (Stortinget10).

«Vedtak 579 Stortinget ber regjeringen påse at miljøfaglige råd er grunnlaget for en helhetlig beslutning når endelig utslippstillatelse gis i forbindelse med utvinning av mineralressurser, og at denne sikrer bærekraftig utvikling og ikke forringer miljø og/eller ressursgrunnlaget over tid.» (Stortinget10).

Avrudning på vedtakene:

Om vi skal være stolt av saksbehandlingen og de valg våres folkevalgte har tatt. Er ett spørsmål vi kan stille oss selv. Andre ting vi bør tenke på når vi har folkevalgte som har tatt ansvar for New Public Management og ordnet med flere tilsyn og organer under departementene til å gi ekspertråd slik at de tar kloke valg. Deretter bare avfeier ekspertene. Ikke tar råd til etterretning. Når vi ser på stemmene og løsningen på Førdefjorden er å gjøre de neste mineralutvinning og søknader om dette grundig konsekvensutredes. Noe som allerede har skjedd og ikke har hatt betydning for avgjørelsen. Lurer man på om dette vil ha en konsekvens og om råd i forhold til utslipp har betydning i seg selv. Der en selv snakker om forringer miljø eller ressursgrunnlag. Dette vil akkurat motstrider fag-organ som var imot for farene ved ål, torskebestand og laksebestand i Førdefjorden. Som ikke har fått betydning i denne saksbehandlingen. Noe som er skuffende. Våres stortingsrepresentanter kan ikke være stolte av sin håndtering i og med deres ører har vært lukkede. Det denne saken så tragisk viser at det ikke er nødvendig å rådføre eller lager rapporter om miljøvennlige hensyn eller konstruere beskrivelser av konteksten som industri eller handelsmessige hensyn betyr mest, siden disse har større betydning enn alle forskning vil si. Våres stortingsrepresentanter vil ikke høre på aksjoner eller underskriftskampanjer. Det som betyr noe er arbeidsplasser og utvikling. Ikke behold naturen eller vestlandsfjorder. Det er prisen vi alle må betale. Hvis ikke det antall utredninger og rapporter som er imot bygging av sjødeponi i Førdefjorden har betydning. Vil ikke noe annen rapportering skape annet resultutat andre plasser. Spesielt om lokale kommunene og fylkesmann ber om åpning av slik drift. Så vil våres Stortingsrepresentanter godta dette. Dette viser voteringen igår. Ingenting vil stoppe Rutil utvinningen på Engebø og Sjødeponiet i Førdefjorden. Peace.

Referense:

Stortinget1- Forslag2/3/4 –  link: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=62350&dnid=1#id=5922&view=vote-text

Stortinget2 – Voteringer – link: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=62350&dnid=1#id=5922&view=party-vote

Stortinget3 – Forslag 1 – link: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=62350&dnid=1#id=5923&view=vote-text

Stortinget4 – Votering – link: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=62350&dnid=1#id=5923&view=party-vote

Stortinget5 – Forslag 5 – link: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=62350&dnid=1#id=5924&view=vote-text

Stortinget6 – Votering – link: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=62350&dnid=1#id=5924&view=party-vote

Stortinger7 – komiteens tilrådning I og II – link: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=62350&dnid=1#id=5925&view=vote-text

Stortinget8 – Votering – link: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=62350&dnid=1#id=5925&view=party-vote

Stortinget9 – Protokoll – link: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=62350&dnid=1#id=5926&view=vote-text

Stortinget10 – Vedtak – link: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak/?p=62350

Asylbarna – Sagaen forsetter..

Idag får vi mest sannsynlig en avtale mellom Venstre og KrF som samarbeider med Høyre og FrP. Dette er i forhold til Asylbarna.

Noe som har vært en verkebyll for de Blå-Blå. Selvforskyldt sådan. Det var ikke Venstre eller KrF som brøyt sin avtale med Høyre eller FrP. Det var Anundsen som lekte minister og ikke satte igang lovte tiltak som gav han mandat til å lede ett departement. Ikke nok med det har han i sin moderne form gjort alt i sin makt til uansvarlige sine egne handlinger. Hvis hans sønn begår ett tyveri eller nasker. Da kan vi forvente at Anundsen skylder på at butikken eksisterer eller at Statoil hadde kiosken åpen. Slik at sønnen kunne komme seg inn å naske. Det samme er det med Anundsen og den avtalen som han brøyt.

Om ikke det var nok. Så angrep Sandberg KrF med verbale skyts som ikke hører noen sted hend. Med så uverdig og urimelig unnskyldning. Det er greit at hans kone forsvarer han: Hun skal dette. Det han ikke skal er å diktere hvordan Hareide skal føle seg eller om «han kan se om kan skrive under en unnskyldning fra Hareide».

Nå nylig nå som avtalen har gått sakte fram og løsningen har ventet på seg. Så har Sandberg beskyldt sine samarbeidspartnere i Venstre for å ødelegge og forsinke arbeidet. Dette arbeidet hadde ikke vært nødvendig om Anundsen hadde holdt sitt ord og gjort det som ble avtalt for lenge siden.

Dagens avtale uansett hva den vil inneholde. Så vil min tro på FrP som et seriøst regjeringsparti være fallitt. De snakker umenneskelig om sine medarbeidere. Avtaler med dem er ikke verdt det de er skrevet på. De handler bare etter sitt eget befinnende og bruker alle midler i media å svartmale sine samarbeidspartnere. Høyre og Erna Solberg er stille og forsiktig, fordi hun vil ikke miste noen støtte og også holde dette i sammen. Fordi hun vet hun ikke kan gjøre dette alene. Siv Jensen har heller ikke gjort mer enn det nødvendige fordi hun vet det samme. Solvik Olsen har ikke laget noe figur av seg. Det er Sandberg og Tybring-Gjedde som er blitt talerøret til FrP og gamle onkelen Carl I. Hagen har kommet med kommentarer.

Hardeide har forsvart seg og tatt sine ord i vare. Har handlet som et godt vesen når selv sine samarbeidspartnere har beskyldt “han for å avle terrorister”. Dette gjør at jeg kan lett om så er stemme på KrF bare av strategisk tankegang selv om jeg er Venstre mann. Grande har også beholdt roen og ikke tatt det til seg.

Uansett hvordan den avtalen som når er blitt godkjent. Så vil jeg ikke tro på at regjeringen vil gjennomføre det. De har ikke vist handlekraft til annet enn å beskylde sine samarbeidspartnere. Inntil de viser noe annet enn Stageway og poker. Så kan de nå vise meg ærlig samarbeid og ikke minst medmenneskelig snakk til samarbeidspartnere. Det ene partiet som jeg hører til.

Nå når de har godtatt denne avtalen. Hvor lenge vil gå før Anundsen bryter denne også? Han har brutt avtaler tidligere og brukt departements og politi-etaten kortet, enn å ta eget ansvar for sine handlinger. Hva vil han gjøre nå? Vil han sette i gang eller bare vente på at media glemmer Asylbarna og holde på med sitt, siden det er hans syn på fornuftig asyl og innvandringspolitikk.

Det jeg lurer på om vi ser resten av perioden at faktiske visse ministere tar ansvar for sine gjerninger slik den vanlige arbeideren på golvet må. Om vi gjør feil eller glemmer må vi informere våre sjefer og enten rette opp. Eller så må vi gjøre opp for oss. Det samme bør også politikere og ministere for departementet. Uansett parti! Derfor har ministere blitt felt og måtte gå av. Regner med ikke fordi de hadde lyst. De hadde en topp plassering i sitt yrkesliv. Sikkert slik Anundsen ser det også. Det jeg og andre mener vil være at han skal ta skikkelig ansvar. Ydmyke seg og hoppe på sverdet. Dette sier jeg symbolsk. Fordi allerede har medsammensvorende av ham kastet alt søppel de kan på samarbeidspartnere. Å hva de synes?  Kanskje at disse diskusjonene og tautrekkingen er lange og hard? De synes nok at disse har  gått sakte og kanskje har også FrP måtte selge seg dyrt. Kanskje de burde ha solgt seg enda dyrere!

Konsekvensen av dette bør være at Venstre og KrF viser mot. Står mot den brutale og unødige klima som FrP har skapt. Høyre har ikke sagt eller gjort noe. De er stille i gangene og prøver å holde ro og orden på sine samarbeidspartnere. Tilslutt kanskje de også håper på at de får utrette noe, men ikke slik andre har holdt på. Som jeg håper betaler sin pris etter hvert. Slik som alle vi andre gjør i arbeidslivet. Deres ære og ord, viser seg i alle fall ikke å ha en verdi. Inntil det motsatte er bevist.

Peace.

Fra gamle geiter til nye ansikter.

Fra iforigårser vi sikker på at vi får nye ansikter på stortinget. De blå har fått makten. Høyre(H) og Fremskrittspartiet(FRP) har makten i rikets sal, men trenger hjelp av Kristlig Folkeparti(KrF) og Venstre(V). Slik at det blir blå-gult-grønt. Derfor har de Rød-Grønne mistet makten. Noe som er Arbeiderpartiet(AP), Sosialistiske Venstreparti(SV) og Senterpartiet(SP).

Nå som det er slik. Etter valget 9. September har vi fra oktober av ny nasjonalforsamling. Nasjonalforsamling som er annerledes enn den vi hadde for fire år siden. De rød-grønne fikk hele 72 mandeter, med AP fikk hele 55 mandater alene. SV kom akkurat over sperregrensen dette gjør at de fikk 7 mandater. Sist men ikke minst fikk SP 10 mandater.

De borgerlige fikk hele 96 mandater. Første fikk H fikk hele 48 mandater. Fremskrittspartiet som mister en del mandater alikevel fikk de 29 mandater. KrF fikk 10 mandater og siste partiet var Venstre er 9.

Utenom disse to blokkene kjempet en del partier. De som fikk det siste partiet som fikk ett mandat var Miljøpartiet DeGrønne 2,8%. De andre partiene som også fikk stemmer, men ikke nok til å få mandater var DeKristne med 0,6%, Rødt 1,1%, Piratpartiet 0,3%, Kystpartiet 0,1%, Demokratene 0,1%, Kristen Samlingspartiet 0,1% og Pensjonsistpartiet 0,4%. Så det gikk generelt mange stemmer til partiene utenom de to store blokkene. Det ble også stemt hele 0,4 % blankt.

Det som overrasker veldig er at det ble forhåndsstemt så mye – hele 24 % av alle stemmene ved valget i år. Dette er helt utrolig og viser tilliten til demokratiet. Demkratiet blir tryggere og folk har bestemt seg før valgdagen. Ikke minst også pga valg-regler. Hvis du stemmer i en kommune du ikke er folkeregistert i, vil din stemme bli ikke gyldig. Samme hvis ikke stemmen når fram til selve tellingen. Da vil den også bli ugyldig slik som BT idag skrev om at 9 stemmer som var forhåndstemt for Finnmarks kommunen Tana ikke kom fram i tide. Disse 9 stemmene vil ikke gjøre store forskjellen nasjonalt, derimot vil de svekke Sametinget og tilliten til valget.

Uansett, dette valget har gjort av har skiftet fra den sosialistiske venstresiden til borgerlige høyresiden. Fra kommunitarisme til liberalisme. Dette kan ha konsekvenser større enn vi kan tenke oss. Ikke nok at det er snakk om diverse skatteletter, om slakting/nedbygging av store staten og dens institusjoner. Snakk om bygging av jernbanenettet i Oslo og mindre bommer på nye veier. Kanskje også mer streng invandringspolitikk. Dette vil rett å slett si at samfunnet vil endre seg, hvis Høyre og de andre partiene får sin vilje. Det siste som har skjedd i forhold til utredning og klargjøring av planer om regjeringsplaner er Venstres krav om ingen utbygging av oljeutvinning i Lofoten og Vesterrålen. Høyre og Fremskrittspartiet vil helst gjøre det samme som Arbeiderpartiet vil utrede miljøet og foholdet i distriktet. Ole Borten Moe i Senterpartiet må sitte en plass å gråte. Så hva Erna Solberg og Siv Jensen vil gjøre med dette kan få konsekvenser for samarbeidet. Det setter allerede spor om de vil være en del av del av samarbeidsregjeringen på borgerlig side eller en støtte på siden. Når man kommer med ultimatum setter man samtidig en risk for å få det tilbake i fjeset. Jeg er for borgerlig alternativ mot det sosialistiske. Derimot må jeg være ærlig og redd for Fremskrittspartiet i regjering. Akkurat som jeg var redd for SV med makt. Siv Jensen og Kristin Halvorsen har meninger som burde skap frykt hos alle og enhver, av forskjellige grunner. SV fryktet jeg fordi deres klare kommunistiske idealer ville underdrive frivilligheten og religiøse organisasjoner i sterkere grad enn AP, noe som er enormt mye. At alle mennesker skal bli unisont likt behandlet og ikke forskjellig etter deres spesifikke situasjon. Derfor var jeg redd for SV. Nå er jeg redd for FrP på helt annet utgangspunkt. Det er på deres innvandringspolitikk, på Solvik-Olsen, Tybring Gjedde og Sandberg. Deres tanker rundt dette er skremmende og derfor tør jeg ikke å tenke på hva deres innflytelse vil ha betydning i forhold til menneskesynet og etikk her i landet. Derimot er selve de populistiske og ønskene om å rasere offentlige byråer og departement er jeg redd for. Det som kan lette på dette er KrF og V. Selv om deres 10% vil ikke kunne gjøre noe, men fordi de er der kan de skape litt mer balanese. Det er noe jeg håper på.. Selv om jeg frykter og lurer på hva konsekvensen vil være å ha både FrP og Høyre i regjering. Hva dette vil bringe vet vi ikke. Bare at det vil skape forandringer vi ikke kjenner til. Skulle gjerne ønsket enda sterkere sentrum – KrF, V og SP. Desverre er det ikke slik. MPDG har fått ett mandat og deres første i Norge. Noe som forteller om folket er i forandring, der miljøet er blitt hovedsaken. Noe som gjør at med Venstre og MPDG kan gjøre ting for denne saken. Spørsmålet er hvor mye man kan gjøre med en person dette vil være det samme som når Bastesen kom inn fra Nordland med Kystpartiet. Etter dette har ikke partiet hatt samme muligheter. Det kan være at MPDG, de har også internasjonale søsterpartier som kan hjelpe dem.

Uansett så vil en blå-blå regjering med sentrumskamerater skape litt nyere Norge. Hva nå enn dette blir. Alt blir spekulasjoner etter som alle har lovet ting i valgkampen og kandidatene vil gjøre det de kan for å svelge minst mulige kameler for å oppnå andre saker. Selv om dette må skje for at de skal få gjennomslag og kalles samarbeid med kompromiss. Som du vet så er jeg redd for Siv Jensen og FrP. Håper bare ikke at alt jeg frykter for vil skje. Ikke minst duoen Erna Solberg og Siv Jensens økonomiske politikk om den vil rasere mer enn bare handlingsregelen som kan øke inflasjon og kronekursen. Dette kan skape mer arbeidsledighet. Det er mange utveier og mange måter å løse det som trengs for å gjøre mindre avhengig oljen, men det er lang vei å komme dit. Vi er avhengige og henger fast i det svarte gullet. Hvordan vi kommer dit, må være en vei som ikke alle teknologier eller bedriftstyper kommer til å dekke det tilbudet som kommer. Innen den tid så får vi håpe på alle med makt og myndighet tar kloke valg slik at framtiden til oss borgere blir sikret, både økonomisk og helsevesenet blir fungerende for alle som trenger det. Inntil da! Har vi forsatt noen gamle grå geiter i stortingssalen, og ikke minst noen nye ansikter. Så får vi se om disse vil skape en forandring eller la det bli relativt likt. Så får vi se ved neste korsvei om vi velgerne velger tilbake til sosialismen. Peace.

(Det blikker burde skremme flere enn bare meg…)

Post Navigation

%d bloggers like this: