MinBane

I write what I like.

Archive for the tag “Dagligvare”

Bill. Merk: Meg og Rema er uvenner!

hae-10-02-2017

Dette er merkelig at jeg som forbruker og kunde er blitt uvenn med noen. At jeg bevisst boikotter og gjør det jeg kan for handle hos andre enn akkurat Rema 1000 og Reitan konsernet. Det er merkelig, men slik er verden blitt.

Det som er spesielt er at jeg har jobbet på Hansa og Christiansand Bryggeri, i den tiden var det nok av kontrakter og lisenser som ble vekke og dermed gikk muligheter for fast hyre mer eller mindre vekk. Jeg kjenner mange som jobbe i begge bryggeriene og dermed er det med tungt hjerte å vite at så mange årsverk blir vekke. Da stabene i disse bryggeriene har allerede blitt slankere over det siste ti-året.

Så det er tungt for meg å lese:

«Hansa-sjefen har gått høyt på banen og kritisert Rema for «bestevenn-strategien» som innebærer at dagligvarekjeden har valgt en leverandør innenfor en rekke av lavpriskjedens vareutvalg. Det betyr eksempelvis at øl fra Hansa Borg bare blir solgt lokalt. Det vil si i Agder, Østfold og Hordaland» (…) «Senest fredag denne uken har Hansa Borg rykket inn annonser i blant andre Bergens Tidende, der bryggeriet oppfordrer kundene til å handle hos andre enn Rema 1000» (Fanghol, 2017).

hae-10-02-2017-p2

Jeg støtter Hansa og vil gjerne at alle andre også handler og kjøper sine varer andre plasser, ettersom bestevenn avtalen forsikrer Ringnes og gir de carte blanche i deres butikker. Noe som gjør at mange andre ikke får plass i hyllene. Deriblant Hansa. Hansa, Borg, CB, Oscar Sylte, Aass, Mack og andre får oppleve akkurat det samme. Du vil ikke se lisensierte produkter som Heineken eller lignende, du vil ha kjipe utvannete ølet fra Danmark i Tuborg og Carlsberg. Så om det er tingen for deg og du vil også la deg styre av Reitan slekten higen etter profitt over det å få større og mindre produsenter til å levere varer over hele landet.

For meg handler dette både om min fortid, om mine kollegaer og om hvordan vi vil la handelsstanden styre produsenter og leverandører. Dette er total-kontroll fra Rema 1000s side. Det er ingen tvil om hvorfor Ringnes/Carlsberg ble bestevenner på grunnlag av et enormt profitt og ønske om enklere distribusjon, som igjen betyr mer penger per enkelt solgte produkt i kassen. Lett å forstå tanken, men liker likevel det dårlig og støtter det ikke.

Derfor selv en måned etter lansering og snakk om bestevenn avtale, så forblir jeg en uvenn av Rema, en som boikotter dem og Carlsberg/Ringnes, fordi de ødelegger enormt for alle andre produsenter og drikkevare leverandører land og strand rundt. De fortjener å oppleve at kunder og medborgere viser sin avsky mot denne enestående monopol-håndtering til Rema/Ringnes.

Så neste gang jeg handler brus eller øl, så kanskje jeg kjøper Roma, Oscar Sylte eller en CB øl, hvem vet, men det jeg vet at jeg har ingen planer om å støtte verken Rema eller Ringnes. Siden de har torpedert internt marked og kundene har hatt ingen makt. Derfor vil jeg at flere som vil drikke annet enn Ringnes, går andre steder å kjøper Faijtas eller brødet på Kiwi… Peace.

Referanse:

Fanghol, Tor Arne – ‘Hansa varsler kutt i staben’ (10.02.2017) link: http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Hansa-varsler-kutt-i-staben-330199b.html

Advertisements

Remas ‘Bestevenn’ avtale med Ringnes bør gjøre at man reagerer mot de begge to!

ol-sal-illustrasjonsbilde

Det er sikkert kjempegevinst å hente og ordne mindre varesortiment, færre leverandører og mindre avtaler å forholde seg til. Dette er det Rema 1000 i 2017 holder på med, mens de rensker vekk mer av produktene til de som ikke er bestevenner med. Men, det Rema 1000, som snart er Rema 600 er at de vil ikke blidgjøre, de som har lokalt forankrete produkter eller varelinjer som blir vekke. Fordi i Bestevenn avtalen vil disse produktene ta i realiteten all plass og styre salget, ettersom de andre vil bli skjøvet vekk. Da handler det ikke om fri konkurranse, men om kjøpt fordel og kontroll over markedet. Der Rema tilbyr salgsplassen til Ringnes, på bekostning av resten av Næringsmiddel-industrien i Norge.

At dette vil skape misnøye for de som er bevisst på hva de kjøper. Dette vil være en kundegruppe som vil gå vekk fra Rema. De som vil støtte næringslivet der de kommer fra og ikke bor lenger selv. Slik som for eksempel Sørlendinger i Oslo, Nordlendinger i Bergen også videre. At CB blir Vest-Agder, Hansa i Hordaland, Borg i Østfold og Roma i Akershus dekker ikke sortimentet eller det sentimentale vurderinger mange kunder gjør. Dette på bekostning av det er en kjerne og en leverandør. Dermed er det lettere å bruke pengene på andre steder enn på Rema.

Dette er naiv holdning ovenfor ganske mange av sine kunder som Rema har vist de siste dagene. At man følger kartellgrensene som var før 1987 og legger til rette for Carlsberg/Ringnes, der en risikerer Olden sitt eksterne grunnlag med å minske all salg i 30% av markedet. Noe som viser hvilken kraft det er i dagligvarebransjen nå om dagen. De som kaller dette syting, skjønner ikke konsekvensen i næringsmiddel industrien, som mer eller mindre må følge de krav som de tre store konsernene har. Det samme gjelder om det er Rema, Coop eller Norgesgruppen. De er helt avhengig av å levere merkevarer og typer produkter som selger og kan lett distribueres over det ganske land.

Derfor er det begredelig at Rema ikke forstår hvilke konsekvenser i sitt spill for å vinne flere kroner, hvordan konsekvenser dette har for Mack, Aass, CB, Borg, Hansa eller andre bryggeri som har etter endt kartellene. Har fått selge sine drikkevarer over hele landet. Dette er plutselig innskrenket i en av de største dagligvare kjedene. Der en risikere oppsigelser, permitteringer og også store økonomiske tap. Dette etter at Rema har hatt hemmelige forhandlinger med sin bestevenn i Ringnes/Carlsberg, som nå har tatt 75 % av drikkevare plassen i hyllene, uansett form for drikke, dermed må til og med Tine komme med forhandlinger for å få plass til litt annet en sin Lett Melk og H Melk. Fri kapital er det ikke.

De som ikke forstår eller ikke skjønner hvorfor dette er begredelig og sier slik er det bare er naiv. Disse menneskene i befolkningen bør forstå at det er ikke kunden bestemmer hva som kommer på matfatet eller stemmer over hva som blir solgt, dette fremforhandles av konsern og mellom leverandører; som blidgjøre hverandre og klapper hverandre på skulderen over tydelige signal om økt innpass eller mulig hylleplassering i butikken. Det er slik Ringnes kuppet hele drikkevare avdelingen i Rema. De snakker om mindre lokale produkter, men tar vekk de regionale stor-aktørene som har vært juvelene innen drikkevarer. De får minimale plasser og blir tilsidesatt i et univers styrt og betalt av Ringnes. CB får et fylke, de selges nå i alle landets fylker. De samme med Borg som får et fylke og Aass får salg i Buskerud. Mack får lov å selges i Troms. Dette viser hvor lineær og konsekvent kontroll over salget Rema har og hvor liten mulighet andre har ettersom Ringnes styrer nå Rema med deres avtale. Rema er bundet i en sirkel av fortjeneste og reklameavtaler til Ringnes, der Ringnes kan akterutseile konkurrenter og får større plass, dermed på sikt mer salg i hyllene. Siden de kan jo ikke bli solgt eller selges, så vil ikke heller få et reelt valg til å velge Hansa eller Mack. Dette fordi Onkel Reitan har fått en godkjennelse og fått betingelser som kan styrke hans kapital ytterligere. Dette på bekostning av mindre eller mellomstore bryggeri rundt omkring i landet.

Sånn at de som tror på at kapitalismen og individualismen alltid seirer tar feil, fordi dette er friheten og de rettigheter Rema har til å sette bedrifter og skape økonomiske kniper for flere i næringsmiddel industrien over det ganske land.

Er sikker på at Rema er strålende fornøyd med at Nora og at de har en god avtale med disse i forhold til syltetøy, men sannelig vil nok noen føle seg snytt at Lerum fra Sogndal plutselig ikke er å se i hyllene. Bærekraftig matindustri trenger ikke Rema, de trenger bare bestevenner som betaler og ytterligere gir økt profitt til Reitan. Selv store internasjonale konsern som Cola har mistet flere av sine merkevarer i hyllene om det er Fanta eller Sprite, Colgate Palmolive vil bli vekke og flere andre. Dette fordi andre aktører har stengt disse ute. Ringnes og lisens brusen deres har mest sannsynlig kuppet plassene til Coca-Cola i hyllene. Fordi det er bare de som har en stemme i Rema. Alle andre er  tilsidesatt av Ringnes!

Hvis du vil gjøre to tjenester etter denne grådighetens tyranni i Rema er satt i spill. Da om du bryr om deg om velrennomerte og kjente premissleverandører i næringsmiddel industrien. Ikke plukk opp Ringnes produkter uansett hvilken butikk du handler i. Du kan gjøre som meg, som boikotter helt Rema og vil ikke legge mine sårt innsparte kroner til en grådig kartellsjef eller Ladejarl. Jeg vil heller støtte de ansatte på Borg, CB, Mack eller Aass. Også Berentsen eller Oscar Sylte, det er mange mellomstore som har fått en skvis på grunn avtalen med Ringnes. Dermed fortjener Ringnes og Rema en real smekk og at vi kunder snakker med våre bankkort og bruk av lønningene våre, bruke disse på andre aktører og i andre fortetninger siden det er dette som styrer alle handlinger til Rema og Reitan. Peace.

Remas ‘bestevenn strategi’ med Carlsberg/Ringnes relanserer ølkartellene!

ol-sal-illustrasjonsbilde

«Karteller kan forklares som en gruppe konkurrenter som går sammen om å minske konkurransen, enten ved å kontrollere priser eller dele markedet mellom seg. Karteller er ødeleggende for økonomien og strider mot det fundamentet som fri konkurranse bygger på. Dette kan resultere i økende priser, og at nye produkter ikke kommer på markedet» (UiO, 2008).

I disse dager har snart Carlsberg og Ringnes de fleste kjøleskap og hyller i Rema 1000s butikker over hele landet. Hvis Rema får de som de vil så vil CB være i Vest-Agder, Lervig i Rogaland, Hansa i Hordaland, Oscar Sylte i Møre- og Romsdal, Mack i Troms og Borg i Østfold. Ellers så kan noen være heldig å få andre markeder ellers så vil de være helt ute av butikkene på det nasjonale planet siden Rema har gjort Carlsberg til bestevenner og dermed er den grønne giganten fra Danmark den som vil få 75% av plassen for drikkevarer i Remas butikker.

Hvordan kartellene fungerte:

«Samhold kjenner ølbransjen godt til. 1. januar 1935 tok Hansa og bryggeriene i Oslo frem et kart. Satte en strek i Ål. Ikke et hvilket som helst sted. Drøyt to hundre kilometer fra Oslo, cirka like langt fra Bergen. Vest for Ål kunne Hansa selge øl, øst for grensen var Oslobryggerienes domene. Lenger nord gjorde bryggerne det samme. E.C. Dahl fikk Dovre og opp til Saltfjellet, så delte Nordlandbryggeriet og Mack resten broderlig mellom seg. Alle landets bryggerier inngikk stilltiende og lys skye avtaler. Stykket opp landet mellom seg som imperialister. Slik drepte de en levende norsk ølkultur. Bokkøl ble pils. Hesjeøl ble pils. Bitter ble pils. Alt ble pils og bare pils, og bare de store bryggeriene ble igjen. De små og originale, som hadde ligget på hver tue og brygget sitt eget rare norske øl, forsvant. I Oslo var Schau, Frydenlund og Ringnes så eneveldige at de satt på Majorstuen og dikterte hvilke utesteder som skulle ha avtale med hvem. Denne kartellvirksomheten varte i femti år, og, for noen, enda noen år til» (Lie, 2012).

En annen konklusjon på hvordan det var:

«Bryggeriavtalene fra 1934 til 1989. Samarbeid og fellesskap. Inntil 1934 solgte Oslobryggeriene øl over hele landet, men ved bryggeriavtalene som på den tiden ble inngått mellom Oslo-bryggeriene og de øvrige bryggerier, ble hele landet delt inn i salgsdistrikter for øl. Hvert bryggeri hadde enerett til salg og distribusjon av øl innen sitt distrikt. Det var en forutsetning for avtalene at hvert bryggeri skulle ha en andel av landets totale omsetning som tilsvarte forholdet før avtalene ble inngått. Distriktsgrensene ble dermed bestemt både av geografiske forhold og tidligere salg. De tre Oslo-bryggeriene hadde før 1934 salg over store deler av landet, også der hvor det var andre bryggerier. Noen av de mindre bryggerier måtte derfor påta seg å selge en kvote av Oslo-øl i sitt distrikt for å få en praktisk avgrensing av distriktene. For dette ble det betalt en provisjon. Provisjon ble også betalt av et bryggeri som fikk en bestilling fra en kunde i et annet bryggeris distrikt» (Ølgerd, 2002).

Du lurer sikkert på hvordan ølkartellene fungerte, så jeg vil vise litt konkret, slik at du får en forståelse hvordan Rema i realiteten ikke går fremover, men tilbake i tid med sin justering av produktlinjer og sin nye form for stripping av leverandørene til sine butikker over det ganske land.

«Det der med Polet, sier Sigrid, at alt øl over 4,7 prosent alkohol må kjøpes der, det virker nok hemmende på øl-mangfoldet i Norge. Det gjorde de gamle ølkartellene også. – Fram til 1987 var det ølkartell her i landet. Det innebar at alle bryggeriene i Norge hadde delt landet mellom seg og solgte sitt øl innenfor avtalte kommune- eller fylkesgrenser. Da kartellet ble opphevet, fikk vi fri konkurranse, og bryggeriene fikk mulighet til å selge ølsortene sine over hele landet. Som en følge av dette ble flere bryggerier slått sammen eller kjøpt opp. Da salget av sterkøl ble flyttet til Vinmonopolet i 1993, var nok det et avgjørende grep for å gjøre Norge til den «pilsnasjonen» vi er i dag, sier Sigrid» (Østlending, 2011).

Ligner ikke de ideer som Rema har om hvordan bryggeriene skal få levere til Rema ligner de gamle ølkartellene og deres områder som bryggeriene hadde fra gammelt av. Noe som ble slutt på i 1987, selv om det var slutt på da, likevel vil Rema få liv i de gamle kartellene. De vil ikke selge Mack på Østlandet eller CB utenfor Vest-Agder. Hansa skal bli låst til Hordaland. Dette viser hvordan de vil ta tilbake kartellvirksomheten igjennom sine handelsavtaler. Dette viser hvordan makten til grossisten og premissleverandøren Rema blir som er sisteledd før møte med kunden. Det er tragisk at 30 års jubileum for bukt med kartellovgivingen at Rema vil re-introdusere dette land og strand.

La meg vise til hva som skjedde i 1987:

«I februar 1987 opphørte ølkartellet i Norge. Da ble bryggerienes hovedavtale om øl endret slik at den såkalte markedsdelingsavtalen ble opphevet. Betyr så dette et skritt i retning av frikonkurranse i dette markedet? Dessverre er vi redd at det heller er et av flere symptomer på det motsatte, nemlig en tiltagende monopolisering, ikke bare av ølmarkedet, men av hele matvarebransjen i Norge. Den som kontrollerer ølomsetningen vil også i realiteten kontrollere de viktigste distribusjonskanalene i mineralvannmarkedet. Kontroll med denne distribusjonen betyr igjen at man er inne i hver eneste matvareforretning i hele landet og det gir et godt utgangspunkt for et stort konsern til kontroll også med andre produkter som omsettes gjennom dagligvarehandelen. Opphevelsen av ølkartellet kom omlag samtidig med, og antakelig som et resultat av, at Nora gjennom fusjon med Nidar skaffet seg kontroll med det relativt betydelige E.C. Dahls bryggeri i Trondheim. Etter dette oppkjøpet og den senere overtagelsen av Hamar bryggeri, er det bare tre bryggerier av noen størrelse, nemlig Hansa, Tou og Mack, som ikke direkte eller indirekte er kontrollert av holdingsselskapet Nora Industrier. Med dette utgangspunktet er Nora muligens ikke lenger interessert i deltakelse i et kartell, men trakter kanskje heller etter å overta hele markedet? Bekymringen blir ikke mindre av at Nora også har betydelige posisjoner i andre markeder enn øl- og mineralvannmarkedet» (Sosialøkonomen, 1998).

«Aass Fatøl kom i 1987, som det første norske fatølet i butikkene. Det kommer ikke til å bli noen synlig markering av jubileet, siden det ikke er så lett å få til noen feiring av et alkoholholdig produkt. Men samtidig markerer fatøljubileet en annen merkedag i norsk bryggerihistorie: – Grunnen til at fatølet kom akkurat i 1987, er at det var da kartellvirksomheten opphørte i bryggerinæringen, sier marketingsjef Jeanne M. Donstad i Aass Bryggeri. – Da gikk vi ut i direkte konkurranse i hverandres distrikter. Vi lanserte fatøl for å styrke oss i den konkurransen» (Dagligvarehandelen, 2007).

Dette betydde at drikken som er i år 30 år gammel og var lansert i 1987 kan være vil være vanskelig å få på utsiden av Buskerud hvis du handler på Rema, fordi det vil bare være Grans og Carlsberg i Vestfold. Dette fordi Aass skal være spisset på sitt hjemfylke, samtidig som Carlsberg fortsatt skal ha 75% av hyllene i dette fylket. Dette gir altså ikke en reell konkurranse i butikken der. Akkurat som det vil være for CB, Hansa, Borg, Lervig, Mack osv. Dette viser hvordan alle andre følger de gamle linjer og grenser for leveranse, mens det vil være en premiss leverandør for hele landet.

Nå vil altså Rema gi provisjon for Carlsberg over alt, mens de andre vil være vekke fra hyllene. Så nå får vi ølkartellene reintrodusert via Remas planlagte handelsavtaler. Dette gjøres av Rema for øke sin profitt og sikre lettere tilgang via en leverandør enn å bruke andre bryggeri og deres øl land og strand. Noe som blir gjort for sikre mer fortjeneste og større avanse per liter og per enhet. Det blir mindre ved at man fordeler produktlinjer og dermed gjør Rema dette.

Bare tragisk at Rema relanser Ølkartellene hos seg selv, bare sikkert uten å vite hva de gjør. Det er slik som oftest idioti blir satt i system, via deres jag for mer profit. Peace.

Referense:

Dagligvarehandelen – ‘20 år uten kartell’ (05.02.2007) link: http://www.dagligvarehandelen.no/2007/20-%C3%A5r-uten-kartell

Lie, Øystein – ‘De som brygger landet’ (Januar 2012) link: https://oysteinlie.files.wordpress.com/2013/03/magasinet-plot-c3b8l.pdf

Sosialøkonomen – Nummer 1. Januar 1988 42. Årgang

UiO – ‘HVITBOKEN OM PRIVAT HÅNDHEVELSE AV EF-TRAKTATENS ARTIKKEL 81 & 82 -IMPLEMENTERING I NORSK RETT – (25.11.2008)

Ølgjerd – Nummer 1 + 2 (2002)

Østlendingen – ‘Ølmisjonæren’ (17.12.2011) link: http://www.ostlendingen.no/hamar-dagblad/hamar/nyheter/olmisjonaren/s/2-2.2757-1.6670650

Samtidig som Rema rydder hyllene, rydder de meg vekk som kunde!

Søndagsåpne Rema

Dette handler ikke direkte om Mack bryggeri eller Christiansands Bryggeri (CB), selv om det gjør det, det handler ikke om «krigen» mellom HansaBorg og Carlsberg, som eier Ringnes, selv om det gjør det. Dette handler direkte om hvordan Rema 1000 og Reitan konsernet gjør seg selv en bjørnetjeneste og viser hva som betyr noe. De lar de små marginene i produktlinjene på distribusjon og leveranse av flere produktlinjer i butikken som nå skal slankes, slik at de har en partner og en venn, som leverer alle varene innen den porteføljen. Derfor er det nå fra 2017 i Rema butikkene øl, brus og vann som kommer fra Carlsberg konsernet i regi av Ringnes og med Ringes merker.

Det er vakkert, det er brutalt og det er realiteten. At konsekvensene for at en av de tre store markedsfører seg som bestevenn og kommer med fancy app samtidig som de kutter ut noe av særegne med norske varer. At en skal konstruere og gjøre det vanskeligere å få tak Hansa sine produkter om det er CB, Borg eller Hansa sine egne. Du vil ikke se Olden, men ett Farris produkt som lyser med all plass i reolen til Rema nærbutikk.

Forbrukermakten forsvinner med de størrelser og de innkjøpsordninger som våre tre konsern har, COOP, Norgesgruppen og REMA kan forandre våre vaner med enkle avtaler og avfeie leverandører kjempe lett og uten problem, slik som de har i tidligere år gjort med Hval Sjokolade, det samme er det som skjer med HansaBorg og andre i Remas butikker hvor en vil se enten halv-eide samarbeidspartnere i mikrobryggerier, Carlsberg-avtalte sortiment og Grans. Resterende vil bli mer eller mindre borte.

Akkurat som dette som ble sagt fra Rema selv:

«Vi ønsker å rydde plass til mindre, lokale aktører, hevder Lars Kristian Lindberg til Itromso» (…) «Ifølge Lindberg ønsker kjeden å gi sine kunder et spennende utvalg av unike og egne merkevarer, i tillegg til kjente og kjære produkter» (Pedersen, 2016).

De vil kanskje komme med noen, men de vil skvise vekk resterende for å følge avtalen til Carlsberg som gjør at de vil ikke se sin konkurrent eller andre større aktører inne i samme butikken, nytter ikke kjente produkter når CB ikke blir i hyllene eller Hansa. Da en kan ta seg en naken Grans eller Frydenlund, begge to er jo to triste versjoner av det som selges som pils.

At Rema vil gå til dette skrittet viser hvor naive de er i forhold til hva ser etter og ønsker seg. De vil skyte seg selv i foten og godtroende være sikre på at deler av oss vil boikotte inntil vi vet at det er større rekkevidde en egne eide eller sortiment fra bestevennen i Danmark. Dette er fortærenes, og dette vil ikke være siste av slikt fremover når vi har gitt så mye markedsmakt til tre matvarekonsern som kan nesten gjøre hva de vil uten konsekvens. Om noen i bryggeri får sparken og om de må bygge om hele bryggeriet til å tilpasse konsernene er ikke så nøye. Det at Mack, Aass, Lerum, Berentsen, Oscar Sylte, CB, Borg eller Hansa mister markedsandeler er ikke så nøye, de er jo bruk og kast for Rema likevel. Ikke sant?

De siste dagene har vi sett en mengde medieoppslag om de valgene Rema har tatt på vegne av forbrukerne. Rema 1000 har valgt en strategi hvor de prioriterer sin bestevenn, danskeide Carlsberg/Ringnes. Dette betyr i praksis at våre merkevarers tilstedeværelse i Remas butikker blir kraftig redusert. Hansa, Borg og CB vil nærmest ikke være tilstede i Remas butikker – i verste fall vil de ble helt borte” (…) “Vi har dessverre opplevd at det ikke har vært en reell forhandling, Rema har gått langt i tvinge oss til et punkt der vi ikke lenger kan akseptere betingelsene som ligger på bordet. Helt konkret blir vårt volum redusert fra 2015 med opp mot 90%, mens danskeide Ringnes med for eksempel Tuborg og Carlsberg som spydspisser vil komme til å få opp mot 75% andel i Remas butikker” (HansaBorg – Facebook oppslag den 09.01.2016).

Akkurat som «ingen Kims ingen kos», nei vent de blir også vekke fra Remas butikker sammen med HansaBorg, Mack og Aass, Rema vil i realiteten ha veldig få venner. Er sikker på at snart må Freia ut og bare Nidar, siden Rema er jo Trønder. Det vil ikke snart være lapskaus, men bare Trøndersodd fordi intet annet fungerer. Det er slik Reitan er nå om dagen. De vil ha små produktlinjer og helst kjøre alt inn med europaller slik at du kan plukke direkte av pallen. Slik at de slipper å hyre arbeidere til å sette maten i hyllene. Det kalles for avanse og produkt plassering. Sikkert en av grunnene til de kjøpte de hypermoderne tysk-eide Lidl butikkene og gjorde de til sine.

Hvis du ønsker utvalg, bør du stikke alle andre plasser enn Rema, hvis du ønsker lokal-mat eller lokale produkter bør du gå andre steder. Fordi Rema gir deg det som de har ordnet med sine bestevenner og bestevennene er ikke kundene, ei heller lokale produserenter, de er noe hærk. De sier det bare ikke. Æ sier det og Rema har ikke en høy stjerne hos meg.

Referanse:

Pedersen, Vidar – ‘Aass, Mack og Hansa kastet ut fra Rema 1000‘(08.01.2017) link: http://godtdrikke.net/aass-mack-hansa-kastet-rema-1000/

To diskusjoner som er verdt å ta opp – “Søndagsåpne butikker” og “kortavgift ved bruk av bankkort på Norgesgruppens butikker!”

Nå vil jeg diskutere og argumentere ovenfor to dagligdagse fenomen. Som er i vinden. Det er ikke om MGP eller Burnleys seier over Manchester City. Selv om de begge har masse spalteplasser andre steder. Det jeg vil diskutere angår vår felles hverdag og hvilke prinsipper vil ha der. Også om hvordan vil ha det. Dette er mine ideer. Du trenger ikke å være enig. Forventer ikke at mange vil være enig. Dette handler om samfunnspørsmål og ideer rundt åpningstider, handling og avgifter. 2 enkle tankekart fra min side.

Søndagsåpent

Diskusjon nummer 1 – Søndagsåpnebutikker:

Det ligger litt i tittelen søndag. Siste dagen i uken. Å at det er åpent. Det vil si at som oftest nå er det stengt, utenom et par særtilfeller og unntak, der det gjelder for helse og sikkerhet. Noen vil si også av nødvendighet for at samfunnet ikke skal stoppe opp.

Det er kanskje allerede nå så nødvendig ved åpne Narvesen eller at man kan kjøpe tomatsuppe på Statoil. Bensinpumpene er nødvendig. Å måtte stikke innom 7Eleven å kjøpe Cola vil ikke sies å være nødvendig. Ikke å handle etter blomster og hagemøbler på Plantasjen heller.

De som vil ha søndagsåpne butikker er for å ha friheten til å kunne gå når som helst. Det de ikke tenker på, ville du ha likt å jobbe på søndager? Jobbe hele uken – konstant uten fri?

Det vil bli personer som jobber hele uker i handels og dagligvarebutikken. Det er allerede lange skift og mange deltidsansatte. Noe det vil bli mer av. Også mer kostnader og nødvendige investeringer for å drive dette. Det vil også bli større konkurranser om kundene som drar for å handle søndagene. Vi har brustad-buene. Disse større Joker eller spesialbygde Bunnpris. Som er dyrere enn «vanlige» dagligvarer. Hvor en går for å plukke opp en brus, melk og egg. Så stikker hjem.

Jeg kan ikke i noe særlig perspektiv se hva samfunnet eller kundene vil tjene på dette. Vi har seks dager i uka hvor en kan handle mat og lagre mat for den ene dagen butikkene er stengt. Det tar ikke mye planlegging for å klare å tenke ut 3 måltider til. Når en allerede klarer å få tak i så mye man vil resten av uka. Dette er en luksus som ingen vil tjene på.

Jeg kunne ha hatt den søndagen er hellig, den ene hviledagen i uka. Det er nødvendig med slik. Vil heller diskutere det i økonomiske og menneskelig skjønn. Ikke minst også sunn fornuft.

Det er en ren ideologisk greie. Jeg snakker som oftest om i mine blogger og står for frihet til å kunne ta valg, men her ikke valget bra eller noe som noen vil tjene på. Jeg ser mest bare minuser med dette. Det vil være og kunne lede til nedleggelser siden de større vil kunne presse ut de som ikke har råd til å være tilgjengelig på søndagene.

Jeg klarer ikke finne noe positivt med muligheten for kunne kjøpe jordbærsyltetøy på en søndag. Når det lett kunne plukkes på en lørdag. Det virker som en åpning som ikke er nødvendig. Da er det viktigere å diskutere om Burka-ølet har en effekt eller om bort gjemingen av røyken er grundig bevist som stoppere for forbruket av disse varene? Men, det er en helt annen diskusjon, selv om handlingene og aktørene er i samme butikken.

Diskusjon nummer 2 – Kortavgift når du handler i Norgesgruppen:

Nå på fredag etter forelesning var jeg innom Meny og handler litt ekstra ting jeg ikke får tak i på min nærmeste dagligvare butikk. Det jeg da så og ser var nederst på min kvittering: «Gebyr kortbetaling 25%». Det var ikke lagt til noe der.

Men de har derfor allerede planlagt at man skal betale for betale i butikken i nær framtid. Altså om jeg drar kortet hos dem i Norgesgruppen så vil dette tas en avgift og ekstra kostnad i tilegg til varene jeg kjøper. Noe jeg synes er en unødvendig grep fra en så mektig og rik kjede. Som har kunder over hele landet og også har iallefall en tredel av alle kundene.

Det er greit, det koster å ha kortautomat. Om de leie den fra Nets, koster hver enkelt cirka 300kr  i leie i måneden og tiltenkt pris per handel ca 10øre. Eller mindre faktisk. Noe som vil si for hver kasse så er det en del kostnader ved å ha tilbudet og kortterminal(Litt implisitt, likevel må sies).

Etter det jeg lærte på Salg & Service var at alle kostnader pluss arbeidstid burde være med i avansen på varen også prosenter til profitt og svinn. Er det blitt glemt kunnskap de siste 15 årene eller er jeg en dinosaur?

Fordi i den prisen jeg betaler for varen. Burde det komme inn nok penger som betaler for leie, arbeideravgifter, lønn og innkjøp av sett vare til fortetningen. I den summen og avansen burde også kortterminalen regnes med.

Det mest humoristiske er at vi nordmenn bruker nesten bare kort. Men om de begynner å ta avgift for dette. Vil nok ikke mange slutte med det. Jeg vil selv i Norgesgruppen bare betale kontant. Jeg vil ikke bli straffet for å bruke kortet. Det virker fåfengt og bare en måte å dekke over en mindre kostnad i det store perspektivet – jeg kunne ha nevnt en drøss kostnader som burde være naturlig dekket i avansen på produktene som selges.

Derfor føler jeg meg som kunde brukt fordi de har funnet en ny greie og fiks ide for å skaffe seg selv en fordel og samtidig legitimere kortterminalenes pris. Hvis dette kommer igang og Norgesgruppen forsetter med denne ideen. Så vil jeg ta ut kontanter og betaler cash når jeg handler der. Fordi jeg er prinsipielt imot denne form for straff av kunder. Fordi de gjør det lettere for en. Eller skal man betale ekstra da – fordi de da må ordne nye avtaler med Nokas og banken for levering av sedler i nattsafe etter tømming av kassene. For det er noe de har gjort i all tid. Aldri tenkt å sette avgift på det, fordi alle vet at det hadde vært urimelig. Samme ting er det med denne såkalte avgiften på kort i butikk. Det er en ting som definere det: grådig. Har mye, vil ha mer. Så enkelt er det. Peace.

Kan man kjøpe lykke?

Vi lever i ett rike i disse dager, der folkesykdommen er ikke å NAVE. Ei heller å bli direkte rik, selv om det blir spilt enorme summer på Norsk Tipping og andre plasser. Avisoverskriftene er dystre samtidig som de ofte predikerer enkle faktum. Ikke drikk brus og et fet mat, da blir du feit. Spar penger og drikk den beste vinen. Tren best mulig og kjøp de rette kremene.

Vi lever i ett kongerike hvor fantasien om ren lykke kan hende. At våres hjem skal bli ett shangri-la- et tra-lalalala. Der alt er perfekt. Men før dette må vi alle stikke innom Kiwi å kjøpe alt billig, stikke innnom ARK/Libris å skaffe den nyeste magiske boken som skal leses. Veien videre er på et desverre fult senter. Kjøpe merkeklær, smykker, klokker og blomster. Når du har fullført disse så må man innom IKEA, Tilbords og Brun og Blid. For å bli perfekt.

Lykke og det perfekte, det  finner du og trenger på ditt lokale senter. Kvadrat, Sørlandssenter, Moa, Liertoppen, AMFI etc.

Lykken og drømmen. Drømmen om lykke. At den kan kjøpes. Fås. Skaffes. Komme til deg. At du kan bli perfekt eller ha en premium opplevelse. Å som jeg hater det ordet: Premium – la meg sable det ned som en pirat. Stjele ordet og voldta det. En opplevelse utenom det vanlige, får du sjelden når du kjøper kopi-papir eller eplejuice.

Sorry, å stikke innom senteret gir deg ikke lykke. Du ser enormt mange produkter, salgspersoner, resturanter, kaffeer nesten fylt og kaffekoppen koster en liten formue. Merkeklærbutikkene fylt til randen, Dressmann med eldre herrer sjekker om McGordon jeansen er i slaget, orkideer på salg i blomsterbutikken, supermarkedet med fantastisk utvalg av mat, leketøysbutikk med variert utvalg, DVD og Musikk forhandler som har mer en Justin Beiber og Sylverster Stallone boks. Slikt er et senter. Senter fult av butikker med utvalg, Bestemt utvalg av store kjeder. Kjeder eid av kjøpmenn og aksjonær som ser profitt som den hellig Gud. Samtidig som de selger deg og meg historien: kjøper du av oss. Vil du være lykkelig og leve perfekt. Perfektsjon kommer med disse produktene. Du kan ikke leve uten disse. Du trenger de, de vil løse alt. Alt vil bli bedre om du har eksepsjonelle produktene. Bare husk å komme innom senteret.

Senteret, handlegatens død. Lokalbutikkens død. Sentraliseringen, konsernenes seier. Store kapitalismen siste slagferd. Ikke bare logistikkens markedes motiver. Selskapers jakt etter flere kroner i kassen. Lokale og nøysomheten er død. Begravd. De estetiske og ekte er vekke. Kortkjørt og skakkkjørt er henger i sammen. Lettere å få tak øl fra Thailand enn det som er produsert på sørlandet. Ironisk? Nei, fakta. Perfeksjonisme.

Lykken skal være det. Tror jeg det. Jeg tviler. Tviler veldig. Jeg tror ikke man kan kjøpe.. lykke eller perfeksjon. Dette er ting du kan oppnå. Lykke er i øyeblikken du tilbringer med mennesker du digger å være med, som du er glad i og ser hvordan vi forandrer oss. Perfeksjon oppleves. Når man klarer å gjøre ting man ikke trodde du skulle få til. Slik som første gang man klarer å mekke pizza uten å kjøpe bunnen, men lage den fra bånn. Det er perfekson. Derfor er jeg lei meg på veiene av vårt kongerike, hvor det virker som man kan faktisk kjøpe – LYKKE! Kjøpe LYKKE! Tror ikke det, ei heller er det ikke mulig å kjøpe lojalitet. Lojalitet får du etter å bygge opp tillit over tid til de du skal ha lojalitet av. Derfor, kommer det og går kjeder, fordi du kan ikke reklamere lojalitet. Det kan du bare bygge opp ved nøysomhet. En grunn til hvorfor Rimi sliter. Ikke fordi de selger en historie om lykke, men fordi de klarer ikke å få folk til å bli lojale eller komme tilbake.

Jeg blir ikke kjøpt,å unngår senter hvis jeg kan, ikke fordi vil være sær- bare fordi jeg kjøper ikke historien om at lykken er til salgs, akkurat som lojalitet, perfeksjon er ikke produkt som kommer ved å kjøpe merkeklær og den nyeste Cden fra Interscope. Peace.

PS: Dette blogginnlegget har ingen lykkelig ende, denne er ikke en lykkelig og glamourøs Hollywood klisjee, denne er den virkelig verden som ikke kan kjøpes, men oppleves.

En flaske fylt med glede

I det siste har det vært økte antall artikler om sukkerforbruk, sukkerholdig brus, light brus og forbruk generelt. Etter Igelin fortalte i BT at hun drikker 730 liter Pepsi Max i året(BT.no).

Problemet er aspartam som er søtningsstoff istedenfor sukker. Kunstig stoff som har en viss innvirking på kroppen og er kreftfarlig. Sukker er avhenighetsskapende i seg selv. Dessuten i mange kjente brusmerker er det koffein, i store nok mengder til å stimulere og få kroppen igang(BT.no). Dessuten er dette ikke minst også i en grei mengde i energi-drikke som Red Bull og Monster.

Ikke at jeg er topp eksempel selv om jeg har kuttet ned på forbruket. Drikker jeg forsatt en del brus. I 2011 drakk vi 61 liter brus per år. Dette er ca 6 kilo med sukker per nordmann. Dette er masse brus. Veldig mye brus. Dette har ti-dobblet seg siden 1950-tallet. 1997 var topp-året med 93 liter. Så vi har gått ned på de 14 årene. Forsatt, så er det mye å drikke 63 liter brus. Dette tilsvarer 120 – 0,5 liter med brus(BT.no). I Norge drikker vi 24% av brusen i 2012 vil være Pepsi Max(Aftenposten).

En flakse fylt med glede. Enten om det er med søtningsstoff, sukker eller koffein. Alt av dette har effekt på kroppen. Kroppen reagerer som til alt du putter i den. Enten om det er saftig burger, chips eller havregrøt. Den vil reagerer og enten vil ha mer eller mindre. Enten er sulten eller tørst. Kanskje til å med mett.

Det finnes flere eksempler enn Ingelin hun tør å si hvor mye hun drikker i året. Vi er flere som drikker for mye og er «nesten avhengig». Vi tar en nå og da. Det kan gå flere dager uten å drikke brus samtidig som det er deilig å ta en cola inni mellom. Gledens falske som er overalt. I alle butikker, bensinstasjoner, kiosker, automater, barer, puber og resturanter. Hele samfunnet vårt flommer av sukkervannet – brusen. Det er en lovlig vare og helt lovlig å selge i store kvanta.

At det kan nesten være vanedannende.. eller egentlig en uvane som bare blir en del av hverdagen. Selv om det for lenge siden bare var en helgens nytelse. Nå er det like mye på mandag som lørdagen.

Å vi drikker den i store mengder. Vi får i oss enorme mengder sukker. Ikke bare vi sukkeret, men også er det i halvfabrikater og skjulte sukkerinnhold i matvarer. Sjekk de her:  http://www.dinside.no/802469/de-skjulte-sukkerbombene

Derfor er det ikke bare brusen i vårt dagligeliv som skaper ubalanse i kroppen. Sukkerholdige produkter er overalt. Dette gjør at i dagliglivet, vi må tenke på hva vi gjør. Når og hvor tar de mulige små gleder. Ikke minst ta ansvar. Ikke ta en Bloomberg i New York, å prøve å stoppe folket mulighet til å kjøpe store kopper med brus.

Ha en sukkerholdig drikke og nyt den. Frykt ikke. Fordi vi alle gjør, tar ett glass med sprudlende sukkerholdig og kullsyreholdig drikke til maten. Kos deg.

Link:

Ingelins historie:

http://www.bt.no/nyheter/Sa-mye-Pepsi-drikker-hun-i-aret-2877830.html#.UWxow7Wje_Q

Behandling av brusavhenigige:

http://www.bt.no/sprek/De-behandler-brusavhengige-2878651.html#.UWxpGLWje_R

Pepsi Max markedsavdeler:

http://www.aftenposten.no/okonomi/Landet-som-elsker-Pepsi-Max-7127364.html#.UWxxmLWje_Q

Post Navigation

%d bloggers like this: