To diskusjoner som er verdt å ta opp – “Søndagsåpne butikker” og “kortavgift ved bruk av bankkort på Norgesgruppens butikker!”

Nå vil jeg diskutere og argumentere ovenfor to dagligdagse fenomen. Som er i vinden. Det er ikke om MGP eller Burnleys seier over Manchester City. Selv om de begge har masse spalteplasser andre steder. Det jeg vil diskutere angår vår felles hverdag og hvilke prinsipper vil ha der. Også om hvordan vil ha det. Dette er mine ideer. Du trenger ikke å være enig. Forventer ikke at mange vil være enig. Dette handler om samfunnspørsmål og ideer rundt åpningstider, handling og avgifter. 2 enkle tankekart fra min side.

Diskusjon nummer 1 – Søndagsåpnebutikker:

Det ligger litt i tittelen søndag. Siste dagen i uken. Å at det er åpent. Det vil si at som oftest nå er det stengt, utenom et par særtilfeller og unntak, der det gjelder for helse og sikkerhet. Noen vil si også av nødvendighet for at samfunnet ikke skal stoppe opp.

Det er kanskje allerede nå så nødvendig ved åpne Narvesen eller at man kan kjøpe tomatsuppe på Statoil. Bensinpumpene er nødvendig. Å måtte stikke innom 7Eleven å kjøpe Cola vil ikke sies å være nødvendig. Ikke å handle etter blomster og hagemøbler på Plantasjen heller.

De som vil ha søndagsåpne butikker er for å ha friheten til å kunne gå når som helst. Det de ikke tenker på, ville du ha likt å jobbe på søndager? Jobbe hele uken – konstant uten fri?

Det vil bli personer som jobber hele uker i handels og dagligvarebutikken. Det er allerede lange skift og mange deltidsansatte. Noe det vil bli mer av. Også mer kostnader og nødvendige investeringer for å drive dette. Det vil også bli større konkurranser om kundene som drar for å handle søndagene. Vi har brustad-buene. Disse større Joker eller spesialbygde Bunnpris. Som er dyrere enn «vanlige» dagligvarer. Hvor en går for å plukke opp en brus, melk og egg. Så stikker hjem.

Jeg kan ikke i noe særlig perspektiv se hva samfunnet eller kundene vil tjene på dette. Vi har seks dager i uka hvor en kan handle mat og lagre mat for den ene dagen butikkene er stengt. Det tar ikke mye planlegging for å klare å tenke ut 3 måltider til. Når en allerede klarer å få tak i så mye man vil resten av uka. Dette er en luksus som ingen vil tjene på.

Jeg kunne ha hatt den søndagen er hellig, den ene hviledagen i uka. Det er nødvendig med slik. Vil heller diskutere det i økonomiske og menneskelig skjønn. Ikke minst også sunn fornuft.

Det er en ren ideologisk greie. Jeg snakker som oftest om i mine blogger og står for frihet til å kunne ta valg, men her ikke valget bra eller noe som noen vil tjene på. Jeg ser mest bare minuser med dette. Det vil være og kunne lede til nedleggelser siden de større vil kunne presse ut de som ikke har råd til å være tilgjengelig på søndagene.

Jeg klarer ikke finne noe positivt med muligheten for kunne kjøpe jordbærsyltetøy på en søndag. Når det lett kunne plukkes på en lørdag. Det virker som en åpning som ikke er nødvendig. Da er det viktigere å diskutere om Burka-ølet har en effekt eller om bort gjemingen av røyken er grundig bevist som stoppere for forbruket av disse varene? Men, det er en helt annen diskusjon, selv om handlingene og aktørene er i samme butikken.

Diskusjon nummer 2 – Kortavgift når du handler i Norgesgruppen:

Nå på fredag etter forelesning var jeg innom Meny og handler litt ekstra ting jeg ikke får tak i på min nærmeste dagligvare butikk. Det jeg da så og ser var nederst på min kvittering: «Gebyr kortbetaling 25%». Det var ikke lagt til noe der.

Men de har derfor allerede planlagt at man skal betale for betale i butikken i nær framtid. Altså om jeg drar kortet hos dem i Norgesgruppen så vil dette tas en avgift og ekstra kostnad i tilegg til varene jeg kjøper. Noe jeg synes er en unødvendig grep fra en så mektig og rik kjede. Som har kunder over hele landet og også har iallefall en tredel av alle kundene.

Det er greit, det koster å ha kortautomat. Om de leie den fra Nets, koster hver enkelt cirka 300kr  i leie i måneden og tiltenkt pris per handel ca 10øre. Eller mindre faktisk. Noe som vil si for hver kasse så er det en del kostnader ved å ha tilbudet og kortterminal(Litt implisitt, likevel må sies).

Etter det jeg lærte på Salg & Service var at alle kostnader pluss arbeidstid burde være med i avansen på varen også prosenter til profitt og svinn. Er det blitt glemt kunnskap de siste 15 årene eller er jeg en dinosaur?

Fordi i den prisen jeg betaler for varen. Burde det komme inn nok penger som betaler for leie, arbeideravgifter, lønn og innkjøp av sett vare til fortetningen. I den summen og avansen burde også kortterminalen regnes med.

Det mest humoristiske er at vi nordmenn bruker nesten bare kort. Men om de begynner å ta avgift for dette. Vil nok ikke mange slutte med det. Jeg vil selv i Norgesgruppen bare betale kontant. Jeg vil ikke bli straffet for å bruke kortet. Det virker fåfengt og bare en måte å dekke over en mindre kostnad i det store perspektivet – jeg kunne ha nevnt en drøss kostnader som burde være naturlig dekket i avansen på produktene som selges.

Derfor føler jeg meg som kunde brukt fordi de har funnet en ny greie og fiks ide for å skaffe seg selv en fordel og samtidig legitimere kortterminalenes pris. Hvis dette kommer igang og Norgesgruppen forsetter med denne ideen. Så vil jeg ta ut kontanter og betaler cash når jeg handler der. Fordi jeg er prinsipielt imot denne form for straff av kunder. Fordi de gjør det lettere for en. Eller skal man betale ekstra da – fordi de da må ordne nye avtaler med Nokas og banken for levering av sedler i nattsafe etter tømming av kassene. For det er noe de har gjort i all tid. Aldri tenkt å sette avgift på det, fordi alle vet at det hadde vært urimelig. Samme ting er det med denne såkalte avgiften på kort i butikk. Det er en ting som definere det: grådig. Har mye, vil ha mer. Så enkelt er det. Peace.

Kan man kjøpe lykke?

Vi lever i ett rike i disse dager, der folkesykdommen er ikke å NAVE. Ei heller å bli direkte rik, selv om det blir spilt enorme summer på Norsk Tipping og andre plasser. Avisoverskriftene er dystre samtidig som de ofte predikerer enkle faktum. Ikke drikk brus og et fet mat, da blir du feit. Spar penger og drikk den beste vinen. Tren best mulig og kjøp de rette kremene.

Vi lever i ett kongerike hvor fantasien om ren lykke kan hende. At våres hjem skal bli ett shangri-la- et tra-lalalala. Der alt er perfekt. Men før dette må vi alle stikke innom Kiwi å kjøpe alt billig, stikke innnom ARK/Libris å skaffe den nyeste magiske boken som skal leses. Veien videre er på et desverre fult senter. Kjøpe merkeklær, smykker, klokker og blomster. Når du har fullført disse så må man innom IKEA, Tilbords og Brun og Blid. For å bli perfekt.

Lykke og det perfekte, det  finner du og trenger på ditt lokale senter. Kvadrat, Sørlandssenter, Moa, Liertoppen, AMFI etc.

Lykken og drømmen. Drømmen om lykke. At den kan kjøpes. Fås. Skaffes. Komme til deg. At du kan bli perfekt eller ha en premium opplevelse. Å som jeg hater det ordet: Premium – la meg sable det ned som en pirat. Stjele ordet og voldta det. En opplevelse utenom det vanlige, får du sjelden når du kjøper kopi-papir eller eplejuice.

Sorry, å stikke innom senteret gir deg ikke lykke. Du ser enormt mange produkter, salgspersoner, resturanter, kaffeer nesten fylt og kaffekoppen koster en liten formue. Merkeklærbutikkene fylt til randen, Dressmann med eldre herrer sjekker om McGordon jeansen er i slaget, orkideer på salg i blomsterbutikken, supermarkedet med fantastisk utvalg av mat, leketøysbutikk med variert utvalg, DVD og Musikk forhandler som har mer en Justin Beiber og Sylverster Stallone boks. Slikt er et senter. Senter fult av butikker med utvalg, Bestemt utvalg av store kjeder. Kjeder eid av kjøpmenn og aksjonær som ser profitt som den hellig Gud. Samtidig som de selger deg og meg historien: kjøper du av oss. Vil du være lykkelig og leve perfekt. Perfektsjon kommer med disse produktene. Du kan ikke leve uten disse. Du trenger de, de vil løse alt. Alt vil bli bedre om du har eksepsjonelle produktene. Bare husk å komme innom senteret.

Senteret, handlegatens død. Lokalbutikkens død. Sentraliseringen, konsernenes seier. Store kapitalismen siste slagferd. Ikke bare logistikkens markedes motiver. Selskapers jakt etter flere kroner i kassen. Lokale og nøysomheten er død. Begravd. De estetiske og ekte er vekke. Kortkjørt og skakkkjørt er henger i sammen. Lettere å få tak øl fra Thailand enn det som er produsert på sørlandet. Ironisk? Nei, fakta. Perfeksjonisme.

Lykken skal være det. Tror jeg det. Jeg tviler. Tviler veldig. Jeg tror ikke man kan kjøpe.. lykke eller perfeksjon. Dette er ting du kan oppnå. Lykke er i øyeblikken du tilbringer med mennesker du digger å være med, som du er glad i og ser hvordan vi forandrer oss. Perfeksjon oppleves. Når man klarer å gjøre ting man ikke trodde du skulle få til. Slik som første gang man klarer å mekke pizza uten å kjøpe bunnen, men lage den fra bånn. Det er perfekson. Derfor er jeg lei meg på veiene av vårt kongerike, hvor det virker som man kan faktisk kjøpe – LYKKE! Kjøpe LYKKE! Tror ikke det, ei heller er det ikke mulig å kjøpe lojalitet. Lojalitet får du etter å bygge opp tillit over tid til de du skal ha lojalitet av. Derfor, kommer det og går kjeder, fordi du kan ikke reklamere lojalitet. Det kan du bare bygge opp ved nøysomhet. En grunn til hvorfor Rimi sliter. Ikke fordi de selger en historie om lykke, men fordi de klarer ikke å få folk til å bli lojale eller komme tilbake.

Jeg blir ikke kjøpt,å unngår senter hvis jeg kan, ikke fordi vil være sær- bare fordi jeg kjøper ikke historien om at lykken er til salgs, akkurat som lojalitet, perfeksjon er ikke produkt som kommer ved å kjøpe merkeklær og den nyeste Cden fra Interscope. Peace.

PS: Dette blogginnlegget har ingen lykkelig ende, denne er ikke en lykkelig og glamourøs Hollywood klisjee, denne er den virkelig verden som ikke kan kjøpes, men oppleves.

En flaske fylt med glede

I det siste har det vært økte antall artikler om sukkerforbruk, sukkerholdig brus, light brus og forbruk generelt. Etter Igelin fortalte i BT at hun drikker 730 liter Pepsi Max i året(BT.no).

Problemet er aspartam som er søtningsstoff istedenfor sukker. Kunstig stoff som har en viss innvirking på kroppen og er kreftfarlig. Sukker er avhenighetsskapende i seg selv. Dessuten i mange kjente brusmerker er det koffein, i store nok mengder til å stimulere og få kroppen igang(BT.no). Dessuten er dette ikke minst også i en grei mengde i energi-drikke som Red Bull og Monster.

Ikke at jeg er topp eksempel selv om jeg har kuttet ned på forbruket. Drikker jeg forsatt en del brus. I 2011 drakk vi 61 liter brus per år. Dette er ca 6 kilo med sukker per nordmann. Dette er masse brus. Veldig mye brus. Dette har ti-dobblet seg siden 1950-tallet. 1997 var topp-året med 93 liter. Så vi har gått ned på de 14 årene. Forsatt, så er det mye å drikke 63 liter brus. Dette tilsvarer 120 – 0,5 liter med brus(BT.no). I Norge drikker vi 24% av brusen i 2012 vil være Pepsi Max(Aftenposten).

En flakse fylt med glede. Enten om det er med søtningsstoff, sukker eller koffein. Alt av dette har effekt på kroppen. Kroppen reagerer som til alt du putter i den. Enten om det er saftig burger, chips eller havregrøt. Den vil reagerer og enten vil ha mer eller mindre. Enten er sulten eller tørst. Kanskje til å med mett.

Det finnes flere eksempler enn Ingelin hun tør å si hvor mye hun drikker i året. Vi er flere som drikker for mye og er «nesten avhengig». Vi tar en nå og da. Det kan gå flere dager uten å drikke brus samtidig som det er deilig å ta en cola inni mellom. Gledens falske som er overalt. I alle butikker, bensinstasjoner, kiosker, automater, barer, puber og resturanter. Hele samfunnet vårt flommer av sukkervannet – brusen. Det er en lovlig vare og helt lovlig å selge i store kvanta.

At det kan nesten være vanedannende.. eller egentlig en uvane som bare blir en del av hverdagen. Selv om det for lenge siden bare var en helgens nytelse. Nå er det like mye på mandag som lørdagen.

Å vi drikker den i store mengder. Vi får i oss enorme mengder sukker. Ikke bare vi sukkeret, men også er det i halvfabrikater og skjulte sukkerinnhold i matvarer. Sjekk de her:  http://www.dinside.no/802469/de-skjulte-sukkerbombene

Derfor er det ikke bare brusen i vårt dagligeliv som skaper ubalanse i kroppen. Sukkerholdige produkter er overalt. Dette gjør at i dagliglivet, vi må tenke på hva vi gjør. Når og hvor tar de mulige små gleder. Ikke minst ta ansvar. Ikke ta en Bloomberg i New York, å prøve å stoppe folket mulighet til å kjøpe store kopper med brus.

Ha en sukkerholdig drikke og nyt den. Frykt ikke. Fordi vi alle gjør, tar ett glass med sprudlende sukkerholdig og kullsyreholdig drikke til maten. Kos deg.

Link:

Ingelins historie:

http://www.bt.no/nyheter/Sa-mye-Pepsi-drikker-hun-i-aret-2877830.html#.UWxow7Wje_Q

Behandling av brusavhenigige:

http://www.bt.no/sprek/De-behandler-brusavhengige-2878651.html#.UWxpGLWje_R

Pepsi Max markedsavdeler:

http://www.aftenposten.no/okonomi/Landet-som-elsker-Pepsi-Max-7127364.html#.UWxxmLWje_Q