Stortingsvalget 2013 – Verdivalg: Felleskapet Vs Individet

Nå har valgkampen blitt startet. Eller startet for en del dager siden. Jeg vet at i sommer har det vært stortingspause, selv da har det vært innslag om kommende valg. Bare ikke med samme temperatur som nå. Det tok seg nok etter den første partileder debatten i Arendal.

Før dette har det blitt vist til i flere valgkamp målinger i større omfang gitt Høyre(H) noen få prosent mer enn Arbeiderpartiet(AP). Deretter kommer Fremskrittspartiet(FRP) bak. De andre partiene som Venstre(V), Kristelig Folkeparti(KRF), Senterpartiet(SP), Miljøpartiet DeGrønne(MGP) og Sosialistiske Vensreparti(SV) mellom 4 og 7 prosent etter hvordan undersøkelsen og målingen er gjort.

De fleste av oss vet at det er et valgt mellom Rød-Grønne blokken SP, SV og AP. Den andre blokken som er borgerlig og er en miks av disse partiene: H, FRP, V og KRF. Der det er ingen direkte løfter om hvordan konstelasjonen vil være. De andre partiene som er trodd kan få representanter på tinget er MPG, Rødt og blant noen De Kristne. Disse vil sloss om å komme opp på nivået med sperregrensen, da vil de få flere utjevningsmandat. Dette vil skap spenning mellom de rød-grønne og de borgerlige.

Derfor blir de fleste kampene og kommentarene enten for den ene eller andre. Disse to grupperingene er som oftest om retorikk og hva som er viktigst. Denne skillelinjen er om det er storsamfunnets interesser eller individets som skal være gjeldene. Man trenger å vite dette når man tar valget. Selv om de skal representere oss. Så må vi velge de som enten vil det ene eller det andre. De andre de vil komme vil være retorikk for å få den andre siden til å høres naive ut eller bare dumdristige. Akkurat som skatte debatten som kan virke teknisk som egentlig handler om hvordan man skal få inn avgifter og reguleringer som skal være rettferdige for samfunnet og oss som borgere. Å sikrer staten midler til helsevesen og andre nødvendige tjenester for å sikre vår hverdag. Derfor de parti vi stemmer på vil enten regulere disse mer, bygge ut eller omgjøre dagens praksis. At det ikke har vært direkte diskusjon rundt NAV forundrer meg. Fordi regjeringspartiene kunne ha kastet skit på borgerlige for dannelsen av direktoratet. Et direktorat de aldri har funnet løsningen på selv med flere reformer. Derfor håper jeg at de forskjellige partiene vil vise sine sanne ansikt i denne debatten. Fordi den er viktig for de svakeste i samfunnet og for de som faller utenfor felleskapet. Det trengs å vite hva de aktuelle kandidatene tenker å gjøre for disse. For er det ikke slik at et samfunn viser sine sanne verdier, på hvordan vi behandler våres svakeste? Derfor bør også eldreomsorgen og barnevernet komme opp. Da vil de som følger med få et ekte inntrykk av hva som er viktig for partiene. Menneskene, oss borgerne i mellom eller oljefondet, unnskyld pensjonsfondet. Sparegrisen, oljeboring i Lofoten, Grandtante Olga på Toten eller Oslo Børs.

Det er det du som ikke er sikker bør se på. Jeg vil ikke si hvem du skal stemme på. Det er ditt valg, akkurat som det er mitt valg. Vil bare at du tenker nøye igjennom hvilke verdier som betyr noe: er det familie, bedriftsetablering eller skole? Det er noe du bør se. Er det miljøet? Må Norge få en egen enhet for politisaker for husdyr og dyr?

Jeg vil ikke komme med mitt svar. Tidligere blogger har jeg vært bastant og adressert i politiske saker. Denne gangen vil jeg bare si at de to blokkene har forskjellig fokus. Dette er et sunnhetstegn ved demokratiet. Vi må ikke kaste dette bort. Bare ikke kaste det bort på populistiske retorikk og løfter. Se heller på program og ikke bare på enkelte utsagn etter en debatt på NRK eller TV2. Da får du en billig pakke med pølse. Istedenfor å ha en tre retters middag som kan gi det enten magesjau eller få deg til å si på statusen på facebook: «dette er det beste måltidet noen sinne».

Godt valg! I September btw værså snill å ikke glemme oss studenter.

Kinoene blir privateide. Snurr film!?!

Nå har Høyre politikerne i Oslo og Bergen klart å selge kinoene i disse byene. SF Kino og Egmont får kontroll over markedet for filmer her i byen. Ikke nok at Nordisk Film(eid av Egmont) og SF Norge allerede er store på salg av DVDer og Blu-Ray i Norge. De har stor kontroll over distrubisjonen derav allerede makt i markedet.

Privatiseringen av flere av de tidligere statelige tjenster de siste tiårene. Strømmen gikk fra statelig styring til å bli kommersielt produkt. I starten deleid av kommuner til å bli eid av hel-private selskap. Telenor var et statelig monopol selskap i Norge. Lenge alene i markedet og styrende. Så ble markedet åpnet. Noe som gjør at vi kan velge mellom Tele2, TalkMore, Chess, OneCall, NetCom og Telenor. Om det har gjort telefoni billigere eller vi alle bør hoppe på Skype. Samtidig har det kanskje gjort produktet bedre fordi det ble kvitt monopolet. Slik kan man ikke si om Strømmen. Den er bare økt og økt i pris. Selv om man bytter selskap så må man betale nettleie til lokale selskap før du betaler resten av regningen til selve selskapet du har. Dermed tjener man lite i realiteten på å bytte eller må gjøre det jevnlig,

Derfor lurer jeg på om det er klokt for å kommunene å selge rettighetene og kinoene som har vært offentlig eiendom i en halv evighet. Kinoene har vært en del av kultursesjonen til kommune før kulturhusene og litteraturhus. Disse er bare nye institusjoner i disse kommunene. Kinoene har vært her lenge og forsatt velbrukt av borgerne. Sikkert ikke like populært som før. Siden man kan laste filmer ned før de blir utgitt på forskjellige format eller til leie.

Liker staten skal ha legitim makt. Makt over kulturinstitusjoner og støtte kulturelle aktiviteter. Akkurat, som alt annet de bør ha litt kontroll for å ha et visst orden i samfunnet. Samfunnet blir bygd fra grassroten. Samtidig som vi må ha et organ over som sjekker og regulerer. Når dette blir tatt vekk blir det ofte bare grådigheten igjen. Slik som Lazize Fair økonomien har vist oss siden 2008. Finanskrisen hvor alle reguleringer og sikkerhetsnett ble tatt vekk fra bankene. Dermed kunne bankene lager tjenester og lån. Ikke minst satse sparepengene til alle kundene sine på risikable prosjekter uten å vite om det var reell profitt eller om det senere ville skade banken. Det er dette europeiske banker opplever nå. Fordi vi lot det bli totalt privatisert uten noen skikkelig mekansime for å sikre innskudd og bank-tjenester. Noe som gjorde at bankene kunne gjøre hva de ville. Deretter bli reddet fordi disse institusjonene er altfor viktig for samfunnet. Derfor reddet statene bankene. Selv om dette gjør at lånene kommer med nye krav som er strenge.

Vel, la meg komme kjapt tilbake til kinoene. Vil disse bli bedre nå som de solgt til SF Kino Norge og Egmont? Tviler. Veldig. Fordi ja, fortiden og framtiden henger i hop. Det verste er vel at privatiseringen blir klappet inn. Som en positiv fremskritt. Men er det hele sannheten? For hvis det som sies at disse kinoene har gått med overskudd de siste årene. Det betyr at kommunene som Bergen og Oslo faktisk har tjent penger på driften. Overskuddet har gått til andre kommunale tjenester. Kommuner som får en stor engangssum istedenfor å få en jevn inntektstjeneste pluss drive en kulturell institusjon som mange setter pris på.

Derfor er det merkelig at kommunene selger disse. For å få bare kjapp fortjeneste når de kunne tjent på lengre sikt å beholde disse. Slik som de kommunene som er medeier i kraftselskap. Kraftselskap som skaffer jevne inntekter og sikre penger til kommunale tjenester. Noe disse også kunne ha gjort i tilegg til skattekronene som kommer inn. Derfor spør jeg har de folkevalgte i Bergen og Oslo gjort seg selv en bjørnetjenste. Solgt bjørnen før den ble skutt.. Tiden får vise om jeg har rett. Noe jeg innerst inne tror, selv om et egentlig er litt pinlig fordi de solgte med tankene på å sine egne borgere. Hvis de gjorde det for andre grunner – personlig prestisje så er det mer synd i disse. Fordi man skal ta ansvar for sine handlinger.

Snurr film!