Motsvar fra en som stemmer på ett Mikke Mus parti – Å ønsker at partiet hans gjør litt ‘Mickey Mousing’

I disse dager leser jeg og leser jeg enda mer om hvordan Venstre (V) og Kristlig Folkeparti (KrF) er Mikke Mus parti. Små dritt partier som bare ødelegger for Fremskrittspartiet (FrP) og Høyre (H).

Når jeg leser at Venstre herjer så lurer jeg på hva Tybring-Gjedde forventet av demokratiet vårt (Nettavisen, 2015). Har han glemt hvordan han gikk til angrep på Arbeiderpartiet og samarbeidspartnere Sosialistisk Venstreparti(SV) og Senterpartiet (SP). Der måtte innimellom AP godta økende bondeoppgjør og lokalpolitisk ideer fra Senterpartiet, å andre viktige kampsaker for SV.

Så når velgerne er nå sinte og frustrerte over Venstre og KrF så burde de klare ved neste valg å få flere representanter og kanskje flertall uten støtteparti. De trenger 84,5 representanter. For å ha 50% av stemmene og dette ville være totale på 169 representanter som velges ved valget til Stortinget.

Høyre har etter forrige valg: 48 representanter.

Fremskrittspartiet har etter forrige valg: 29 representanter.

Dette er tilsammen: 77 representanter.

Venstre har: 9 representanter.

Kristligfolkeparti: 10 representanter.

Totalt blir dette 19 representanter.

Noe som blir 77 for dagens regjering.

Støttepartiene er 19 idag.

Dette blir 96 representanter, noe som gir klart flertall noe en regjering trenger.

Så jeg blir provosert når jeg som en Mikke Muser blir kalt for ett dritt parti. Litt ønsker jeg at mine forbundsfeller gir misttillit til den mest udugelige ministeren siden Victor Norman(Høyre), husker dere han? Ja, jeg snakker om Anundsen(FrP) som ikke skammer seg over å bryte avtaler og holde tett. Som spiller egne spill og spiller konge på haugen. Ikke noe slags medmenneske en gang slik som Storberget (AP) i samme posisjon. Greit at Kristin Halvorsen(SV) var en forferdelig minister under forrige regjering, men ingenting mot Anundsen som står i full storm å klager på alle under en, enn å seg selv litt i speilet.

Men jeg er blitt godt skolert. Du skal elske dine fiender. Vise det andre kinnet til. Hvis fienden skyter og du skyter. Hvem er egentlig den gode? Å hvem er den onde? For den som blir truffet av streifskuddet har det ingenting å si. Du blir skutt av ei kule og skadet. I en slik sammenheng er det egentlig det samme hvem som skjøt!

Så hva er min ide. Istedenfor å felle denne regjeringen. Noe som egentlig støttepartiene har mulighet til. Støttepartiene kan løse dette på bedre måter enn det. For å lære noe til disse nye ved makten og vise hva en kan gjøre.

Det har seg slik at et handler ikke om hvordan kort man har på hånden, men hvordan man spiller dem.

Bondevik II regjeringen:

“Mindretallsregjeringers behov for å søke støtte hos andre på Stortinget kan gi mer langsiktighet? Det er en utradisjonell tanke. Maktutredningen (1998-2003) pekte på det stikk motsatte:

«Mindretallsparlamentarismen styrker Stortingets muligheter til å overstyre regjeringen og underminerer regjeringens evne til å sørge for langsiktig stabilitet i politikken. Den fører til at Stortinget griper inn med større tyngde i selve den utøvende makt»” (Kommunal-rapport 2014).

Derfor istedenfor å gjøre som KrF og Venstre har lovet i avtalen. Siden FrPs sine ministere ikke vil følge avtaler og regjerer på egenhånd. Bør Venstre og KrF la alle saker i perioder gå direkte inn til Stortinget og søker om ekstra støtte, uten å vite om støttepartiene vil godta lovene eller reformene, kamp-sakene eller saksgangen til regjeringen. For å la dem kjempe om gunst å jobbe på egenhånd. Uten støtte. La dem seile alene med sitt mindretall.

Siden vi er jo en del av Mikke Mus partier som ikke har regjert siden Jan Pettersen, Bondevik og Sponheim hadde makt med støtte fra FrPs Carl I. Hagen. Nå lærer FrP kanskje en lekse. De kan ikke leke med makt. Det lærte også Jens Stoltenberg nektet kongen å dele ut krigskorset i 2011. Da tok han for mye makt å lekte presidental regent og ikke statminister som regjerer i kongen i statsråd. Som vi skal være stolt over.

Dette bør FrP spesielt innse og også alle internett trollene på Nettavisen, VG og Dagbladet som karakterisere Venstre og KrF som malplasserte mini-partier som bør gå til helvete for å gjør livet vanskelig for FrP og Høyre. For sannheten er enkel. Vensre og Kristligfolkeparti kan om de vil. Gjøre livet deres enda mer vanskelig. De kan brenne broene og la FrP og Høyre bygge en ny bro over eleven Kwai.

Så om Venstre og Kristligefolkeparti er smarte. Så kan de torpedere regjeringen. Ikke gi mistillit til Anundsen uansett hvor ubegripelig lite flink han er og hvor lite skjønn han klarer å vise. Hvis dette hadde vært en avis-artikkel så hadde sikkert kastet denne også inn i flammene, fordi han er så sykt forståelse full om andres meninger.

Mikke Mus partiene kan om de vel. La ting gå sakte, få regjeringen til å oppleve at deres reformer og lovendringer ikke blir gjennomført. Sakke ned farten på arbeidet. Ikke at jeg ønsker regjeringskrise eller få Arbeiderpartiet sine 55 representanter sammen med SV sine 7 representanter og 10 representanter fra Senterpartiet. Som med sine 72 representanter ikke har nok til å kunne ha flertall heller.

Jeg har skrevet nok nå til disse trollene som har irritert med i dagesvis. Som en mann som hører til ett såkalt Mikke Mus parti la meg si dette til slutt: Mickey Mousing var betegnelsen i begynnelsen på sammenhengen mellom lyd og bilde – slik som de første tegne filmene til Walt Disney – der musikken vil reagerer til handlingen i selve klippet.

På tide at Erna Solbergs samarbeidsregjeringen mellom Høyre og Fremskrittspartiet, får smake sin egen medisin når man ikke følger spillereglene. Å klager på støttepartiene! Så bør de kanskje få en smekk. Selv om en er blitt lært å behandle og ta det andre kinnet til. Men kanskje vise disse trollene og lære dem hva ubetydelig i politisk sammenheng betyr for noe. Å være ett møkkaparti og jeg vil at de skal gjøre litt Mickey Mousing. Så mens regjeringspartiene spiller opp musikken. Da kan de endelig oppleve ingen handling fra sine støttepartier. Siden de er jo tross alt bare Mikke Mus partier.

Regner ikke med at mange vil like dette og like mange vil hate dette. For å si det slik: jeg har ikke likt hvordan det partiet jeg har stemt på hele mitt liv er blitt karakterisert. Jeg har ikke kanalisert hva jeg tenker om FrP og deres menneskesyn: det eneste jeg vil si nå på slutten. At jeg synes FrPs menneskesyn er forkastelig. Enn så lenge kan støttepartiene gjøre at Kongeriket Norge har Høyre og Fremskrittspartiet i regjering.

Får se hva de folkevalgte vil gjøre som representanter for folket. Hadde vært gøy om virkelig støttepartiene hadde gjort det enda vanskeligere for regjeringen. Slik at de ikke bare må forklare seg i ekstra høring, men må legge alt ut for høring og bli nedstemt. Det ville vært briljant! Ønsker dere alle troll ute på Nettavisen, Dagbladet og VG. Som bør ha større forståelse for Venstre og Kristeligfolkeparti, ikke kalle dem nedlatende for å bruke sin mulighet til å spille spillet. The Wires Omar Little sa «It’s all in the game» og det stemmer i denne sammenhengen. Så la oss kaste terningen, sende torpedoen og gi regjeringen litt mer arbeid. Slik at ministre ikke er like hoven og arrogant som Anundsen. Peace.

Lenker:

Kommunal Rapport: http://kommunal-rapport.no/blogg/mindretallet_styrer_best

Nettavisen: http://www.nettavisen.no/nyheter/tybring-gjedde—regjeringen-gar-av-hvis-venstre-fortsetter-a-herje/8539868.html

Oslo-gryta mot resten.

Den evige debatten. En debatt som ingen ende tar, akkurat som over hele lander blir det diskutert om kvaliteten på kaffen på 7eleven eller Statoil. Derfor må jeg ta den opp. Nå som den alltid går på pengefordelingen fra stortinget til kommunene, fylkene eller direkte inn i direktoratene som ligger rundt om i landet.

Oslo-gryta ligger naturlig makten med stortinget på løvebakken. Oslo er hovedstaden. De fleste hovedkontor og instittut ligger vel plassert der. Norge har vi sentralisert og mobilisert de viktste institusjoner i de store byene. Samtdig skal vi holde i liv i distrikene. Noe som er litt selvmotsigende.

Norge er et rikt land. Fordi vi har kontroll over våre ressurser og har en jevn fordeling av disse. Skattlegging av oss alle og næringslivet. Dette er over hele landet, uansett om det er nærheten av Sinsenkrysset eller i Vadsø. Vi har utjevningsmandat for å gi flere mandater til distriktene. Fordi hvis man bare skulle ha mandat for størrelsen på befolkningen innen et område. Så ville Oslo ha automatisk mange flere enn resten av landet. Noe de allerede har, men ikke like stort. Fordi vi har mandater i forhold til størrelsen på området, antall beborere og de berømte utjevningsmandat. Andre forskjellsbehandling på sentrum – pereferien er skatteleggingen i nord. Hvor det er kuttet i skatten i forhold til resten. Noe som er blitt gjort for å gjøre det mer akutelt å flytte dit. Samtidig hvis du studere en viss lengde i Tromsø får du mindre lån etter endt studie.

Fylkeskommunene er lagt opp annerledes. Kommunene som er over 300 i tallet idag. Har forskjellig størrelse og antall innbyggere. Fordi antallet er annerledes. Strukturen er vidt forskjellig. Om du er fra sør eller nord, øst eller vest! Så vil du skjønne det. Vi som er fra mindre kommuner skjønner dette kjapt. Fordi vi har sett hvor lang tid ting tar før de blir gjort noe med, untatt hvis du er heldig for en periode å har en fylkesmann eller fylkesordfører fra din kommune. Da vil det gå fortere for de planlagte ideer som ditt kommunestyre har. For å ta eksempel fra Vest-Agder. På nittitallet hadde KRF kontroll over Flekkefjord kommunestyre og Vest-Agder fylkeskommune. Sigmund Krosslid var ordfører og Kjell Svindland fylkesordfører. Disse to jobbet da for å forsikre seg at Flekkefjord Sykehus skulle bli værende. Dette mot at Farsund sykehus skulle legges ned. Noe som da ble startet og gjort. Slik at du nå ser istedenfor ett rikmannsslott over byens sentrum. Der er sykehuset som gjorde folk  i Farsund irritert og ikke minst også fordi de fikk dette til.

 En fun fact- i 1984 kom Svindland med ideen om kontantstøtte. Noe som Bondevik innført i 1998.

Det jeg har fortalt til nå. Viser de muligheter visse distrikt har viss du har de rette personene og rette mandat i fylket og kommune for å oppnå visse fordeler. Dette skjer ikke over natten. Ei heller ikke tilfeldig.

For å ta ett annet eksempel er infrastruktur. Noe som ligger langt etter planene. Selv etter alle transportplaner viser det at ligger mange milliarder etter og strekninger å nødvendige utvidelser av samband på vestlandet og nord-norge ligger etter. Bare for å fortelle hvor skjevfordelt det er, her er min uoffisielle liste over de beste veiene i Norge(dette etter min erfaring de siste årene):

Svinesundbroen – Oslo: Etter utbyggingen av broen er hele strekningen komplett til og med igjennom tettbebyggende Fredrikstad og Sarpsborg. Hvor det er flere rundkjøringer enn det er hull i Jarlsberg ost.

Porsgrunn – Oslo: Perfekte tunnel og avskjørselsystem, veiene deretter i Vestfold er fabelaktig. Igjennom kysten av Buskerud. Fra Holmestrand, forbi Drammen og til Akershus. Liertoppen og videre til Asker og Bærum. Hvor veiene er tettere selv om disse veiene er gode. Selv om de blir aldri fornøyd med tettheten ved selve Bjørvika eller fra Nordstand.

Arendal – Kragerø: Store firefeltsvei, nesten hele veien. Fra Arendal sentrum til Sørlandsporten.

Randaberg – Ålgård: Begynner med masse rundkjøringer, men fire-felt og stabile veier. Etter Stavanger sentrum blir veien rett og pen. Fra Ålgård til Moi er veien ujevn.

Veier man derimot venter på forbedringer er disse strekninger:

Randaberg – Bergen: Selv om E39 er blitt forbedret. Er det mange ideer på strekningen. Venter spesielt mellom Os-Bergen. Selv om veien er blitt forbedret på Stord-Fitjar.

Bergen – Trondheim: Forbedret stykkevis og delt, desverre ikke helhetlig. Derfor veldig varierende kvalitet på veien.

Fjelloverganger spesielt: Disse er blitt helt utelatt og nesten ikke vedlikeholdt.

Fylkesveier Generelt: Hvis de ikke er rundt sentrale byer eller distrikt. Blir de såvidt vedlikeholdt og ender opp i en bumpy-ride, eller stengt i flere månder av året, enten pga været eller standarden på overgangen.

Tunneller:  Er som oftest bygget og ikke sjekket. Etterskudd med oppfriskning av disse. Lyssetting og sikkerhetshull. Derfor blir mange stengt framover for oppgraderinger og vedlikehold. Noe som kunne ha vært gjort en stund siden, istedenfor utsatt.

Det er masse mer jeg kunne ha skrevet for å fått deg til å tenke. Fokusere og realisere hvorfor Oslo-gryta blir mot resten. Noe av det er realistisk. Spesielt med tanke på at det er fleste borgere der og de fleste store institusjoner er der. Men, for å være menneske. Så bør ikke disse elementene gjør at de får alle fordeler, men resten av landet ligger brakk. Det er ikke så seriøst. Desverre tar det lang tid før prosjekter og større planer blir satt igang. Som oftest med tre-delt nedbetaling og forskyving ikke minst også ender opp med ekstra forsinkelser selv etter at prosjektet er blitt utlyst.

Vi kan enten se på det hele som en forståelig prosses. Prossesen som viser at Oslo-gryten ofte får fordeler. Dette bør ikke ødelegge for oss som er boende i resten av landet. Vi bør ikke bli overkjørt av Oslo. Slik som har skjedd med Hardanger mastene og sykehusstriden i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Derfor bør man tenke seg om når man går inn i diskusjonen. Du kan bevise forskjellsbehanling samtidig som det er gode grunner til det og retorikk vil bli brukt fra begge leire. Ikke at dette er ubegrunnet. Vi bør alikevel være kloke, fokusere og tenke oss om. Vi vil alltid ha mer fokus på våres bosteder. Ikke minst også ønske å få mer. Regelverk og styresett gjør at det tar tid. Ikke bare statlig midler og fordeling. Det er direktorat, kommunale regelverk, fylkesråd, fylkesmann og øremerking fra storting. Derfor tar ting tid å bli ferdig. Du lager planer. Noen kommer videre til konkurranse utsetting. Da blir det budsjettert. Deretter etterprøvd. Desverre går av å til det ikke helt etter planen. Økonomiske overskridelser og deretter skittentøysvask. Offentlig skittentøysvask! Hvis du derimot leser i regionsaviser om klager om prioriteringer av sitt distrikt. Tenk at det samme står i Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidene, Adresseavisa, Aftenposten, Fredrikstad Arbeiderblad, Gjengangeren, Tønsberg Blad, Agderposten etc. Alle vil forsette å fokusere på sine distrikt. Vi vil alle ha mer i vårt distrikt. Noe annet ville vært merkelig. Eller unaturlig!

Det kan være og bør være at Oslo får en del. Som hovedstad, samtidig bør vi passe på at det ikke blir overdådig. Slik som mange andre land. Hvor kontrollen og det mest utbygde infrastrukturen er rundt hovedstaden og resten er toalt kaos. Det er slik vi mister tiltro til eliten og politikere.  Man kan ikke ha en standard for Oslo-gryta og en annen for resten. Samtidig som man vil fokusere og ha økt støtte til der det bor flest. Selv om kan aldri klare å fordele helt likt. Idealet skal alikevel være likhet fordi vi alle innbyggere har retter og ønsker. Derfor når vil skal velge representanter lokalt og nasjonalt bør vi velge mennesker som vil gjøre det beste for oss. Ikke bare oss, meg, men alle rundt oss. Uansett om det er på Svalbard, Ørnes, Ålesund eller i bydelen Vige i Kristiansand.