Kan man kjøpe lykke?

Vi lever i ett rike i disse dager, der folkesykdommen er ikke å NAVE. Ei heller å bli direkte rik, selv om det blir spilt enorme summer på Norsk Tipping og andre plasser. Avisoverskriftene er dystre samtidig som de ofte predikerer enkle faktum. Ikke drikk brus og et fet mat, da blir du feit. Spar penger og drikk den beste vinen. Tren best mulig og kjøp de rette kremene.

Vi lever i ett kongerike hvor fantasien om ren lykke kan hende. At våres hjem skal bli ett shangri-la- et tra-lalalala. Der alt er perfekt. Men før dette må vi alle stikke innom Kiwi å kjøpe alt billig, stikke innnom ARK/Libris å skaffe den nyeste magiske boken som skal leses. Veien videre er på et desverre fult senter. Kjøpe merkeklær, smykker, klokker og blomster. Når du har fullført disse så må man innom IKEA, Tilbords og Brun og Blid. For å bli perfekt.

Lykke og det perfekte, det  finner du og trenger på ditt lokale senter. Kvadrat, Sørlandssenter, Moa, Liertoppen, AMFI etc.

Lykken og drømmen. Drømmen om lykke. At den kan kjøpes. Fås. Skaffes. Komme til deg. At du kan bli perfekt eller ha en premium opplevelse. Å som jeg hater det ordet: Premium – la meg sable det ned som en pirat. Stjele ordet og voldta det. En opplevelse utenom det vanlige, får du sjelden når du kjøper kopi-papir eller eplejuice.

Sorry, å stikke innom senteret gir deg ikke lykke. Du ser enormt mange produkter, salgspersoner, resturanter, kaffeer nesten fylt og kaffekoppen koster en liten formue. Merkeklærbutikkene fylt til randen, Dressmann med eldre herrer sjekker om McGordon jeansen er i slaget, orkideer på salg i blomsterbutikken, supermarkedet med fantastisk utvalg av mat, leketøysbutikk med variert utvalg, DVD og Musikk forhandler som har mer en Justin Beiber og Sylverster Stallone boks. Slikt er et senter. Senter fult av butikker med utvalg, Bestemt utvalg av store kjeder. Kjeder eid av kjøpmenn og aksjonær som ser profitt som den hellig Gud. Samtidig som de selger deg og meg historien: kjøper du av oss. Vil du være lykkelig og leve perfekt. Perfektsjon kommer med disse produktene. Du kan ikke leve uten disse. Du trenger de, de vil løse alt. Alt vil bli bedre om du har eksepsjonelle produktene. Bare husk å komme innom senteret.

Senteret, handlegatens død. Lokalbutikkens død. Sentraliseringen, konsernenes seier. Store kapitalismen siste slagferd. Ikke bare logistikkens markedes motiver. Selskapers jakt etter flere kroner i kassen. Lokale og nøysomheten er død. Begravd. De estetiske og ekte er vekke. Kortkjørt og skakkkjørt er henger i sammen. Lettere å få tak øl fra Thailand enn det som er produsert på sørlandet. Ironisk? Nei, fakta. Perfeksjonisme.

Lykken skal være det. Tror jeg det. Jeg tviler. Tviler veldig. Jeg tror ikke man kan kjøpe.. lykke eller perfeksjon. Dette er ting du kan oppnå. Lykke er i øyeblikken du tilbringer med mennesker du digger å være med, som du er glad i og ser hvordan vi forandrer oss. Perfeksjon oppleves. Når man klarer å gjøre ting man ikke trodde du skulle få til. Slik som første gang man klarer å mekke pizza uten å kjøpe bunnen, men lage den fra bånn. Det er perfekson. Derfor er jeg lei meg på veiene av vårt kongerike, hvor det virker som man kan faktisk kjøpe – LYKKE! Kjøpe LYKKE! Tror ikke det, ei heller er det ikke mulig å kjøpe lojalitet. Lojalitet får du etter å bygge opp tillit over tid til de du skal ha lojalitet av. Derfor, kommer det og går kjeder, fordi du kan ikke reklamere lojalitet. Det kan du bare bygge opp ved nøysomhet. En grunn til hvorfor Rimi sliter. Ikke fordi de selger en historie om lykke, men fordi de klarer ikke å få folk til å bli lojale eller komme tilbake.

Jeg blir ikke kjøpt,å unngår senter hvis jeg kan, ikke fordi vil være sær- bare fordi jeg kjøper ikke historien om at lykken er til salgs, akkurat som lojalitet, perfeksjon er ikke produkt som kommer ved å kjøpe merkeklær og den nyeste Cden fra Interscope. Peace.

PS: Dette blogginnlegget har ingen lykkelig ende, denne er ikke en lykkelig og glamourøs Hollywood klisjee, denne er den virkelig verden som ikke kan kjøpes, men oppleves.

Kinoene blir privateide. Snurr film!?!

Nå har Høyre politikerne i Oslo og Bergen klart å selge kinoene i disse byene. SF Kino og Egmont får kontroll over markedet for filmer her i byen. Ikke nok at Nordisk Film(eid av Egmont) og SF Norge allerede er store på salg av DVDer og Blu-Ray i Norge. De har stor kontroll over distrubisjonen derav allerede makt i markedet.

Privatiseringen av flere av de tidligere statelige tjenster de siste tiårene. Strømmen gikk fra statelig styring til å bli kommersielt produkt. I starten deleid av kommuner til å bli eid av hel-private selskap. Telenor var et statelig monopol selskap i Norge. Lenge alene i markedet og styrende. Så ble markedet åpnet. Noe som gjør at vi kan velge mellom Tele2, TalkMore, Chess, OneCall, NetCom og Telenor. Om det har gjort telefoni billigere eller vi alle bør hoppe på Skype. Samtidig har det kanskje gjort produktet bedre fordi det ble kvitt monopolet. Slik kan man ikke si om Strømmen. Den er bare økt og økt i pris. Selv om man bytter selskap så må man betale nettleie til lokale selskap før du betaler resten av regningen til selve selskapet du har. Dermed tjener man lite i realiteten på å bytte eller må gjøre det jevnlig,

Derfor lurer jeg på om det er klokt for å kommunene å selge rettighetene og kinoene som har vært offentlig eiendom i en halv evighet. Kinoene har vært en del av kultursesjonen til kommune før kulturhusene og litteraturhus. Disse er bare nye institusjoner i disse kommunene. Kinoene har vært her lenge og forsatt velbrukt av borgerne. Sikkert ikke like populært som før. Siden man kan laste filmer ned før de blir utgitt på forskjellige format eller til leie.

Liker staten skal ha legitim makt. Makt over kulturinstitusjoner og støtte kulturelle aktiviteter. Akkurat, som alt annet de bør ha litt kontroll for å ha et visst orden i samfunnet. Samfunnet blir bygd fra grassroten. Samtidig som vi må ha et organ over som sjekker og regulerer. Når dette blir tatt vekk blir det ofte bare grådigheten igjen. Slik som Lazize Fair økonomien har vist oss siden 2008. Finanskrisen hvor alle reguleringer og sikkerhetsnett ble tatt vekk fra bankene. Dermed kunne bankene lager tjenester og lån. Ikke minst satse sparepengene til alle kundene sine på risikable prosjekter uten å vite om det var reell profitt eller om det senere ville skade banken. Det er dette europeiske banker opplever nå. Fordi vi lot det bli totalt privatisert uten noen skikkelig mekansime for å sikre innskudd og bank-tjenester. Noe som gjorde at bankene kunne gjøre hva de ville. Deretter bli reddet fordi disse institusjonene er altfor viktig for samfunnet. Derfor reddet statene bankene. Selv om dette gjør at lånene kommer med nye krav som er strenge.

Vel, la meg komme kjapt tilbake til kinoene. Vil disse bli bedre nå som de solgt til SF Kino Norge og Egmont? Tviler. Veldig. Fordi ja, fortiden og framtiden henger i hop. Det verste er vel at privatiseringen blir klappet inn. Som en positiv fremskritt. Men er det hele sannheten? For hvis det som sies at disse kinoene har gått med overskudd de siste årene. Det betyr at kommunene som Bergen og Oslo faktisk har tjent penger på driften. Overskuddet har gått til andre kommunale tjenester. Kommuner som får en stor engangssum istedenfor å få en jevn inntektstjeneste pluss drive en kulturell institusjon som mange setter pris på.

Derfor er det merkelig at kommunene selger disse. For å få bare kjapp fortjeneste når de kunne tjent på lengre sikt å beholde disse. Slik som de kommunene som er medeier i kraftselskap. Kraftselskap som skaffer jevne inntekter og sikre penger til kommunale tjenester. Noe disse også kunne ha gjort i tilegg til skattekronene som kommer inn. Derfor spør jeg har de folkevalgte i Bergen og Oslo gjort seg selv en bjørnetjenste. Solgt bjørnen før den ble skutt.. Tiden får vise om jeg har rett. Noe jeg innerst inne tror, selv om et egentlig er litt pinlig fordi de solgte med tankene på å sine egne borgere. Hvis de gjorde det for andre grunner – personlig prestisje så er det mer synd i disse. Fordi man skal ta ansvar for sine handlinger.

Snurr film!    

Leiefilm – Død eller bare i nytt format?

I min tidlige ungdom var drømmen om å leie DVD på torvet den store tingen. Rett på siden av leiebutikken var fast-food plassen hvor vi alle, eller nesten alle kjøpte en pita. Det var tider. Hvor Cameron Diaz var søt og Vin Diesel spilte i andre filmer enn Fast & the Furious. Eminem var jevnlig på topp lista sammen med andre pop ynglinger. Techno ble stilt av rånerne i gamle Opel Ascona eller en sliten 240. Alle kjenner det igjen. Nesten alle! Jeg lukter wonderbaumen. Wonderbaumen og den rølpete livsstilen.

I disse tidene leide man filmen. På den lokale utleie butikken. I samme tiden begynte Napster å ta. Ingen hadde tenkt på Ipod eller Itunes. Ingen måtte ha svindyre høretelefoner eller smart telefon. Du hadde en liten Nokia 3210 eller kjempe stor Motorola.

Hvorfor skriver jeg dette. Fordi jeg bare tenker. Hvordan det har forandret seg. Tidligere var det billigere for meg og deg å leie filmen. Ta den med hjem i max 3 dager for en nette sum av ca 25 -50 kr pr film. For så levere den. Billigere og lettere enn å eie den selv. Du kikket ikke en gang på trailere utenom hvis du hadde sett en lignende film på kino og den kom i forkant sammen med Solo reklamen.

Nå, bombanderes du med trailere. Samtidig som du nesten alle enten er med i en eller annen streame ordning. Eller leier filmer via Get-Boxen. Noe som og er en revolusjon. Som har forandret hverdagen til meg og deg.

Tidligere gikk vi mann av huse etter råd fra han bak disken. Råd om hvis vi likte den filmen med Ben Stiller, ville vi like den med Vince Vaughn? Eller burde vi se den nye Jim Carrey filmen?

Nå blir vi propagandisert av streametjenesten, YouTube etc. Hvis du likte denne, vil du ikke like denne? De er jo blitt #Hasjtagget så du må jo denne siden du søkte på det  samme når du så forrige videoklipp! Du leide en Miramax film, da vil du naturligvis se en Kevin Smith film!

Så verden forandrer seg. Tidligere gikk vi på videoleie butikken for å se om vi fant god underholdning. I dag gjør vi det både på streamingtjenester, på tv, på Ipaden, via Get-Boxen og via nettbutikker. Vi handler filmer på CDON og lurer på hvorfor Platekompaniet forsatt eksisterer. Jo, det og Spaceworld eksisterer fordi: Bestemor handler julegaverog bursdagsgaver til overpris til sine slektninger. Nå generaliserer jeg, men det er viss fakta bak det. Man går ikke lenger inn 7eleven for å leie film, selv om de tilbyr det. Fleste av handler heller ikke film der. Vi går der for å handle ekstport brus og smågodt før vi stikker på kino. For å se om Leonardo DeCaprio har funnet en ny måte å dø på.. På kino selvsagt!

Leiefilm og Videobutikken er snart på gamle måten borte eller på siste verset. HMV i England har lagt ned over 100 videoutleie butikker bare i fjor alene, Blockbuster har gjort det samme de siste årene. Vet ikke om  tilstanden i Norge. Men min hjemby har ingen rene leiebutikker igjen. Kristiansand har en og den er delt med Pizzabageren. Det sier sitt.

Ha en streamet framtid og måtte vi alle få se bedre filmer en Battleship. Vel møtt!

To saker: to nye fenomen – Star Wars og TV-Spill konsoller

To saker to nye fenomer. Disse må diskuteres. Derfor må jeg bare skrive dette. Både Star Wars moro og kommende konsoller. 

Star Wars  sin nye greie:

Nå som galskapen skal settes i system. Virkelig i system. Ikke nok at Star Wars syndikatatet eller firmaet ble kjøpt opp av Disney. Disney som er allerede har skaffet Marvel og Pixar. Dette gjør at det tredje store merkevare selskapet Disney konsernet har kjøpt.

Star Wars er en serie på seks filmer. Å en merkverdige tegneserie eller animasjonsserie. Jeg ikke har orket, eller hatt en anelse lyst til å se den, annet enn å ha lyst til å knuse ett par dvd’r på videoteket i Kristiansand. Desverre ser jeg meg selv som bedre enn det og har ikke gjort noe med det. For oss som liker den eldste trilogien, er den nyeste en satire av en trilogi. Selv om den er Star Wars, er det forsatt ikke den med Harrison Ford. Det er en diskusjon, en diskusjon som kan være lang. Krigen mot George Lucas går alltid på en ting. Kontinuitet. Sammenheng. Man kan strekke strikk, men enten så sprekker an eller så får du strikken tilbake til deg akkurat som en bommerrang.

Så nå, som Star Wars er eid av Disney. Disney er en pengemaskin. Først skulle de ha en ny trilogi enten i mellom de restende eller etter alt hend. Nå som endelig ryktene har spredt seg enda mer. Så blir det etter Marvels ånd. Sikkert med tanke på X-Men og Avengers sin siste greie. For å ta X-Men som først ble en serie. For så å prøve å lansere hver helt. Noe som ikke slo an, med super duden Wolerverine. Derimot Avengers. Begynte de med alle helter hver for seg. For så ende med Joss Whedons store felles film Avengers! Nå skal Disney gjøre det samme med Star Wars. Slikt som å ha Princess Leia, Jaba the Hunt eller Yoda med egne filmer. Orgin filmer, om hvordan de ble viktige figurer i universet – langt langt vekke.

 Konsoll krigen:

Nå som alle selskapene skal komme med nye konsoller. Nintendo har allerede sluppet Wii U. En sær skapning som jeg ikke skjønner meg på. Microsoft skal .. komme med ny Xbox som skal hete 720. Den skal være koblet til internett og uten tilgang til bruk av brukte eller gamle spill. Sony planlegger Playstation 4. Som skal være bedre og ha samme problematikken med gamle spill. Siden de som mekker spill og lager til konsollene liker dårlig bruktsalget av spill. Som gjør at spill-selskapene ikke tjener like mye som de kunne. Dette gjør de redd. Derfor er det moro å tenke på at VALVE som styrer Steam som streamer spill skal også komme med en konsoll til TV, der du ikke har spiller til BLU-RAY. Dermed blir markedet framover enda mer forvirrende og man kan lure på hvem man skal velge. Hvem som er beste både økonomisk og utvalgsmessig. Det viktigste for min del er å få gode versjoner av FIFA. Ingenting annet.

Ha en god kveld. In the name of the JEDI!!!! EA GAMES in the game. Og time to kill a mockingjay!

Livet uten internett + siste nytt i kortform.

Ja, nå har jeg flyttet. Eller for å si det korrekt. Mitt studenthjem flyttet pga leiekontrakt og utleier som ønsket noe annet med lokalene som studenthjemmet lånte til en rettferdig pris. Derfor endte det opp i sommer med flytting. Noe som innebærer en god del. Masse mennesker skal ut av en plass og inn i en annen. I ett nytt bygg som trenger å gjøres litt om for å tilpasses alle menneskene. De nye og gamle studentene som flyttes inn. Det er her moroa er. Siden 28. Juli så har vi ikke hatt internett. I perioder har jeg sittet på smart telefonen ved terminalen til Kystbussen og lånt nettet til å sende inn timelister for sommerjobben. Utenom dette så har jeg stikket innom Cafe Aura med lap-topen og fått meg en god dose. Noe som har endt opp med .. at jeg drikker masse dyr kaffe og bestiller ekstra på nettet. Fordi jeg må snart gå. Så hvis noe som skjer i begynnelsen av September kommer en del Blu-Ray filmer og grafiske noveller i postkassen.

Dette livet minner meg om når jeg reiste fra Kalerwe inn til the Square og gikk til internett kafeen rett nedenfor Nile Avenue i Kampala. Da var det chip chop på nettet. Sende mails og svare folk på facebook. For så å stikke innnom VG og Dagbladet. For å sjekke om noe hadde skjedd i fedrelandet for så å gå hjem.

Nå blir det stikke innom Uproxx, East African, Avisen Agder og UiB sine sider. I full hast! Vil ikke sitte for lenge på nettet. Har tross alt ett liv utenom og mennesker som betyr mye mer en pc’n og det som skjer rundt den.

Så sitter jeg nå her. Bor på ett studenthjem uten internett. Begynner å innse at det er mulig å leve uten det. Bare nesten, siden alle viktige ting må jo sjekkes. Slik at jeg kommer til forlesing. At jeg ikke har tømt kontoen eller overbetalt for elektroniske duppeditter. Om jeg ser fram til nett i eget rom. Absulott. Har jeg klart meg uten? Delvis. Har jeg klaget? Yes indeed– er det forståelig? Vi er i 2012 og i Norge. Selvfølgelig klager man, når man venter en viss tid. Er denne skrevet for å snakke nedsettende om studenthjemmet. Nei, den er skrevet for å være selvranskende og si. Det er delvis mulig. Så lenge det finnes Cafe Aura og UiB’s bibliotek med internett. Slik at man kan lagre viktig info for så å gå hjem. Noe jeg må gjøre snart. Før jeg har lagt igjen en liten formue på kafeen. Disse luringene er smarte med å legge trådløs nettverk på bruket. Hvis ikke hadde jeg sittet her over en time alene, med min super duper fantastiske pc og fundert. Har jeg sjekket alt! Eller har jeg ikke? Det verste som skjer er at jeg er tilbake imorgen å gjør hele opplegget på nytt.

Siste nytt i kortform:

Bilde over er av John Atta Mills.

Bilde over er av Meles Zenawi.

Første nyhet -Ghana:

Hvis jeg skulle ha nevnt noe viktig i forbi farten så er det at John-Atta Mills presidenten i Ghana har gått bort i sykdom. R.I.P. Etter en enorm og viktig valgseier til NDC i 2008. Et valg som er blitt sett på som demokratisk og korrekt av observatører. Ikke noe som er daglig kost på kontinentet. En helt har gått bort.

Andre nyhet – Ethiopia:

Nummer to i rekken siste tiden, er en annen president. Som har sittet i 21 år, Meles Zenawi av Ethiopia. Som gikk også bort i sykdom. Etter å kvittet seg med alle motstandere og gjort akkurat som han ville ble han tatt bort av sykdom. Hvordan maktkampen i Ethiopia vil utspille seg, er ikke lett å si. Og om hvem som blir sittende eller om noen vil ta til våpen og overta makten. Det er ikke lett å si. Uansett blir det bare spekulasjoner. Begge plassene er det bare å vente i spenning. Håper bare at en mann eller kvinne med ære tar over etter Atta-Mills i Ghana og at en sterk og klok mann tar over i Ethiopia. Slik at du kan ha en sikkerhetsventil på Afrikas Horn. Nå som Kenya er inne i Somalia. Uganda og Burundi også. Da trenger området klokt lederskap fra Ethiopia. Eritrea vil jo bare sende våpen til Al-Shabab. Tiden vil vise hvordan det vil gå nå som Meles Zenawi er bort.

Tredje nyhet – Norge:

Tine har denne uken varslet på nytt om en ny mulig smørkrise. Sannlig. Planlegging er ikke melkesamvirket sin store oppgave. Heller kaste smør på flesk å gi opp hele sulamitten. Det blir nok ny klagerunde rundt jul med mødre over hele landet klage på at de må lage julekaker med margarin eller Dansk/Belgisk smør i November. La oss håpe at Norge står til påske. Når haren visper krem om til smør. Enn så lenge. Jommen sa jeg smør!

Takk for meg, god kveld!

Anti-Nedlastningsreklame (Battleship FAIL!)

Ja, ikke at jeg skal se “Battleship”. Kanskje når den kommer på dvd eller mest sannsynlig Blu-Ray. Inntil da. Skal jeg ikke laste ned den. Fordi jeg kjøper som oftest de filmene jeg ser. Men jeg tror ikke at denne reklamen kommer til å gjøre noe.

Så hvis du vil at folk ikke skal laste ned. Kom i allefall med et godt poeng. Tenk på barna til de som lager filmen. Ikke si at hvis ikke du betaler for “Battleship” så går alt til helvete. Så inntil videre vil mange ikke kjøpe Blu-Ray eller DVD. Neste gang kan de bli støtte av “John Carter” slik at Disney kan tape litt mindre penger.

Peace.

Nytt år, nye muligheter!

Nå er det bare å vente i spenning på hva det nye året bringer, utenom prøver, eksamner og alt annet. Helt sikkert ett par Blu-Ray filmer og CD’r. Ikke minst noen politikere som tabber seg ut eller skaper en genial skandale. FN klager ett midt-østlig regime for menneskerettighetsbrudd, IMF låner enda ett Europeisk land ut av økonomisk krise. Merkel blir mer sur på Cameron. Egil Olsen er usikker på landslagets sjanser før en landskamp. Blir masse gulekort under oppgjøret mellom Barcelona og Real Madrid. Sir Alex Fergusson kommer til å klage på en dommer etter uavgjort oppgjør mot enten Tottenham/Chelsea/Arsenal. Arnold Schwarzenegger spiller inn i en ny action film. Kenya kommer til å ha en liten hær forsatt være inni deler av Somalia. Boko Haram kommer til å eksplodere flere bomber i 2012. I ett eller annet land kommer valget til å være jukset med. Altså en langsittende president kommer til å vinne en gang til. The Avangers kommer på kino. Lil Wayne blir feature på en drøss av låter. Kommer forhåpentligvis mer smør i butikken, slik at VG slipper maset om Lav-Karbo hysteriet. Northug vinner ett av mange langrenn. Kathy Perry lager en singel som spilles på altfor mange ganger på P3.

Som du ser.. Så vil året vil bringe mye nytt. Masse likt ifjor. Uansett. Godt nyttår. Håper Charlie Sheen kommer med nye kommentater. Jeg vel mest sannsynlig være litt lik før. Så for å avslutte 2012 første blogg innlegg med stil. Så hør på denne singelen fra Nelly! 🙂