Stortingerepresentantene vi har i dag er så godt betalt, det er ikke merkelig at man blir yrkespolitiker. Det er jo bedre arbeidsbetingelser, lengre ferier og litt offentlig kommunikasjon, som du også kan hyre inn folk for å ta for deg. Hvis ikke så ordner parti-apparatet dette for deg. Det er visse Stortingsrepresentanter jeg ikke har sett eller hørt i fra siden de valgt inn. Samtidig så får de sin gasje.
Nå er det på nytt lønnsøkning for Stortingsrepresentantene, de skal få lønnsøkning på skarve 28,000 kroner fra 2017. De går fra å ha 928,000 i årslønn til å ha 956,000 i 2018. Fra 2016 til 2017 gikk de opp med 22,000 og total fra 2011 hvor de tjente 750,00 til nå å ha 956,000. Så kan du regne at de på et ti år har gått opp i lønn 200,000,-
Det er en fin lønnstigning. Tviler på at andre, utenom de som har fått skattelette og rike baroner som støtter politikere har fått slik rekordvekst. Samtidig har ikke betingelsene bedret seg for folk flest. Det er snakk om kutt i sykelønnsordninger, arbeidsledighetstrygd, pensjonsordninger også videre. De som har minst skal miste det lille de har, mens de som allerede har alt. Skal få litt til.
Til sammenligning så har den statistiske lønnen i statsforvaltningen vært på ca. 558,000 (46,500×12) i 2016 og 576,480 (48,040×12) i 2018. Så det er et svært lønnsgap. Om man ser på kommunale sektor så er lønningene litt lavere, i 2016 var de 474,000 (39,500×12) mot 485,040 (40,420×12) i 2018. Da ser man at de kommunalt ansatte, de som jobber i kommunal sektor har halv lønn av det stortingsrepresentantene har i året. Dette er på gjennomsnittlig inntekt fra SSB. Der jeg har ganget gjennomsnittlig månedslønn med 12 måneder.
Dersom man ser på dette grunnlaget så skjønner en urimeligheten. Fordi en stortingsrepresentant er der for å representere oss. De er der for å representere folket, ikke bli rike eller berømmelse. De er der for å ta avgjørelser og lage lover, regler og legge grunnlaget for samfunnet og den strukturen som vi befolkningen behøver. Hvis de vil bli rik så får de drive i privat virksomhet og business. Ikke drive politikk. Politikere og representanter skal representere oss. De er der istedenfor oss, siden vi alle ikke være der.
Derfor er det utilgivelig at de skal berike seg på den oppgaven. Der de representere oss. At de skal ha dobbel lønn av det gjennomsnitts kommunalt ansatte har. Dette er urimelig og griskt. At de på et ti år har fått 200,000 kroner mer i årslønn. Ikke merkelig at folk vil bli stortingsrepresentanter da. De får jo både god hyre og god gasje. Hvem vil ikke ha dette?
Disse representantenes lønninger blir ikke representative for den ordinære lønnstaker. Den blir mer for det høyere lag av samfunnet og blir et moderne adelen. Representantene med slike lønninger fjerner seg fra befolkningen og blir rikere. Dermed ikke ser problemene med konjekturene eller inflasjonen. Ei heller de trusler mulige skatter og avgifter har. Siden de som representanter har råd til det likevel, uten noen konflikt ved deres egne pengebok.
Dette er helt elementært. Likevel helt fjernt. At dette ikke har skapt reaksjoner. De tjener svære summer for å representere oss. Ikke for egen gevinst. De er det for befolkningen og det fylket de representerer i sammen med parti. De er ikke der på kontrakt for Orkla, Aker Seafoods eller Telenor.
De er der for å representere oss. Ikke for å bli rik. Da bør de finne en annen geskjeft. Da bør de heller jobbe i det private næringsliv. Dette er jo bare helt feil. Peace.
«Det er synd mennesker ikke kan bytte problemer. Alle vet nøyaktig hvordan de skal løse andres» – Olin Miller
Jeg er anser meg selv som kristen og konservativ når det gjelder min tro og mine etiske vurderinger i livet. Det jeg anser meg langt vekk fra Oslo Symposium og Fremskrittspartiet som prøver å kuppe de kristne konservative. Akkurat som det skal passe hånd i hanske. At man har fryktens voktere og de som legitimerer sin dekonstruktive holdninger i samfunnet.
Det at disse menneskene som sprer frykt og usikkerhet, de som prøver å lage murer og segregere menneskegrupper, der en tar vekk deres fødested i pass, ekskludere statsborgerskap og ikke minst stoppe innvandring av alt fra kvoteflyktninger til ordinær arbeidsinnvandring. Fordi det skaper dilemma og problemer vi ikke er klare.
Det er disse menneskene som omgir seg med kristne og konservative, med de som skal være menneskene som bryr seg om nåde og nestekjærlighet. Likevel, deres politiske overbevisning er snarer tvert imot. Hvis er en har gjort en synd eller forsnakket seg for 20 år siden. Så kan UNE og UDI med dagens lov-verk rive ned alt en har bygget opp og det livet en har karret seg til. Sønnene og døtrene vil også miste sitt bosted, sin omgangskrets og sine mulige studier. Fordi vi lever i en tid hvor staten tror og beholder sjansen for å straffe mennesker for deres arvesynd. Hvis Mor og Far har løyet eller jukset for 25 år siden, så kan staten ta vekk statsborgerskapet og få sendt menneskene ut av riket. Sammen med alle andre familie medlemmer.
Er dette kristnet, slik vi nå realiserer ved vår tro og i handlinger. At vi relanserer arvesynd og at mennesker ikke har foreldete saker når det kommer til immigrasjon eller asyl. Der en hendelse som skjedde i ens barndom og der en flyktet med massive problemer, som vil i ettertid bli satt spørsmål om, hvis andre indisier sier noe annet. Selv om stater der personen er fra indikerer at disse nye indisier er også feil og ikke eksisterende. Likevel, vil styresmaktene opprettholde sin dom og ikke gi grunnlag for opphold. Dette krenker både forståelse er juridisk grunnlag og av vår allmenne rettsforståelse.
Det vil være som naboen påstår på grunn av samtale med venner på puben at han har rett til naboens jord, på grunn av tidligere avdød slektning eide og ikke overførte dette. Dette kom i retten og den samtalen ble sett som bevis. Da nye eieren av jorden ville miste landet, ikke fordi papirene og overtakelsen ikke var gjort korrekt, men fordi naboen hadde rett fra gammelt av. Dette ville blitt latterliggjort og blitt forkastet ettersom saksdokumentene til naboen ville blitt stående. Men i dagens immigrasjonssaker og asylsaker så kan det virke som snakk og mulig indiser kan gjøre at man mister sitt opphold og mulighet til å bo her.
Denne dekonstruktive holdninger som tar kontroll, der kristne konservative bruker støttespillere og alle mulige kanaler, der de tar eierskap i restriktiv immigrasjonspolitikk, uten å tenke på hvilke signaler dette sender. Denne mystifiseringen av asylsøkere og deres opprinnelse, denne magnetiske frykten ispedd med kors og litt glamour. Det iscenesettende preget av frykt og fremmedgjøring av våre naboer.
Hva er kristent ved det? Er det som står i bibelen til disse politikere og samfunnsaktører: «elsk din neste, bare om de er som deg selv!».
Jeg blir bare tvilende og lei meg, at disse representerer sånne som meg, at disse er spydspissene, at disse blir sett på som kristne. Med deres hovmod og vage utspring i alle mulige fora. Der en kan kritisk se at de misbruker den naive tilliten og trangen til makt. Der alle mulige konflikter og anstendige løsninger blir kastet til side. Fordi, disse kristne vil godta dobbeltmoralen, vil godta at en viser en hard hånd og overbærer seg om de viser ekte nestekjærlighet.
Det er ikke så nøye. Så lenge man viser flid og underdannelse for systemet som konsekvent moralisere og kritisere andre, uten å komme med nyttige løsninger for de problemer som allerede er der. Fordi, det er integrering er problemet, asylsøkerne er problemet, immigrasjon skaper bare dilemma og kostnader. Disse menneskene kommer bare hit for å ta jobber og ikke skape noe. De kommer ikke hit for å søke ly eller få starte et nytt liv. Nei, det er en myte, de vil alle gå på NAV og bli trygdemisbrukere.
Det er slikt som kommer frem, det er så lite kristnet, det er så lite omtenksomhet og tanker bak. Man angriper og åpner ikke for at ting tar tid. At mennesker fra krig og sult, at mennesker som har lidd over lang tid som er kvoteflyktning trenger tid til avklimatisering. Nei, disse menneskene skal rett i arbeid, selv om man har opplevd krig og flyktet fra katastrofer vi selv ikke forestille oss. De skal ikke få avbalansert seg eller få ro.
Det er dette som kommer frem av kristne immigrasjonspolitikerne, de har fremstilt disse som snyltere og mennesker som skal utnytte systemet. Selv om de samme politikere har ingen problem at de lager lover og skatter som deres næringslivstopper vil nyte godt av. Nei, det er ikke så nøye, de er jo som de kristne konservative er. Gi til de rike og stoppe de fattige. Litt motsatte av Robin Hood, hei, det er ikke nøye.
Disse i Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti som alle har brukt posisjonen sin, gitt plass til dette i større og mindre grad. Som har støttet og satt i verk dette. De har gitt grobunn for slike moraliserende holdninger, dekonstruktive moral som underbygge prinsipper om OSS versus DE. Der de kristne konservative har rett til nedverdige og bryte ned alle forutsetninger for å være borger i samfunnet. Dette fordi de selv er redde for skygger, for regn og tåke. Selv om de ledes av tåkefyrster og snart inn i løftes land. Så lenge andre mennesker lever med arvesynd og skammen av foreldrenes valg om å komme til et land i fred. Fred og frihet er ikke gratis, sa Gatas Parliament.
Sannelig, Sannelig, jeg sier dere:«ta dere i vare for de som forteller hvordan andre skal intrigeres eller bli en del av samfunnet, samtidig som de setter enorme krav. Fordi de vil ikke at disse skal bli en del av oss. De vil segregere og underbygge påstander om at de upålitelige og uærlige». Sannelig. Sannelig, jeg sier dere: De som sier dette om andre er seg selv som dåren, som har underkastet sin egen ideologi, der de glemmer at disse er medmennesker som bare har håp om et daglig brød og ordinært liv. Dette er mennesker i ytterst nød og trenger hjelp etter flukt fra krig og katastrofer. De er ikke terrorister eller skattesnytere, de er som meg og deg. Sannelig, Sannelig, jeg sier dere: «om noen forteller noe annet og sprer frykt, bruker Jesu navn og andre kristne forutsetninger for å spre frykt, vik fra disse menneskene, de vil bare bruke din tro som verktøy for ta din naive stemme og også profitere på din frykt for det ukjente».
«Min arroganse er helt ekte og absolutt. Den har ikke den lille nyansen som kommer av usikkerhet. Jeg vet jeg kan mye, og legger ikke skjul på det» – Johan Galtung
Den dag, den tvil og den stormende vind over landet, der Stortinget hadde lyttet til lokalbefolkning og ønsker, ikke minst også sådd tvil om sine egne vurderinger. Så hadde kanskje låten hørtes annerledes ut. Vi har mange arrogante sjeler på tinget. De regjerer og råder over kongeriket. Der de setter standard for opptreden og for vår harmoni.
Stortinget skal representere oss, men sannelig slik de opptrer nå om dagen. Så må jeg presisere, de representerer snart bare seg selv. De er ikke en skikkelse av folket eller en del av oss.
Jeg er selv norsk statsborger og etnisk norsk, men snart tenker jeg må greie ut om livshistorie, slik at jeg er sikker på å få lov til å bo landet. Kongeriket er ikke lengre sikkert for noen. Før eller siden kommer UNE og UDI å sier at du må vike i fra oss og sende dere på dør. Uansett om de har vært her i 10, 15 eller 20 år. Det betyr ikke noe. Kongeriket regjerer med sine sterke klør og kvasse sverd. Der en over landet bare bryter vennskap, familier og arbeid. Det kan jo være neste gang meg som ikke opprettholder kravene ettersom jeg ikke har fulgt A4 modellen til partiet Høyre eller Fremskrittspartiet.
Vi vet heller ikke hvordan strukturen virkelig vil være, om det vil være fungerende sykehus. Lokale sykehus er snart saga blott. De er bare skur med treskemaskiner, mens legene må flykte til sentrale sykehus hvor det ikke er nok senger eller nok spesialavdelinger å hyre de til. Fordi å ha lokale akutt og beredskap er for dyrt, det billigere at distrikts Norge dør. Det er arrogansen. Det er Bent Høies ideal, så lenge Stavanger er konge, så er det ikke så nøye om folkene i Dalane eller Lister stryker med. De er ikke så viktige. Akkurat som i Møre hvor det er også problemer mellom byene om hvem som får beholde hva. Skal sykehuset ligge i Ålesund eller i Kristiansund?
Så er det Jan Tore Sanner. Som så gjerne vil beholde sin prestisje og presisere at reformen om sammenslåinger av kommuner har pågått over tid. Kommune og fylkes Norge skal skje, om så alle befalinger skjer fra det lukkede rom. Det er ikke viktig om lokalbefolkning har stemt eller ikke stemt. Om valg og kommunale organer er tvilende til om konklusjonen er korrekt. Ei heller om Christensens Frivillighetsprinsipp fra 1990-tallet blir sendt på dør. Det er ikke så nøye, så lenge som at Sanner har sannelig gjort noe. Så stolt han kan være at han har tvunget lokalkommuner og fylker i sammen. Der han ikke redegjort for de nye forordninger eller gitt tid for de ansatte eller representanter lokalt klar over de nye krav. Samtidig som staten og stortinget beholder all makt, mens nye organisering gir flere spørsmål og oppgaver uløste. Det er stoltheten og hovmodet.
Arrogansen og likegyldighet fra sentralt hold er så stort. Der en skal tvinge og legge ned, uten å komme med konkrete erstatning. Dette er det Høyre og Fremskrittspartiet holder på med. Denne overkjøring og unnlatende holdning til bygde Norge, distriktene og til lokalvalg. Der en uten seriøs vurdering av konsekvenser vil sende syke nyfødte i flere timer med helikopter og ambulanse for å spare usle penger. Hva om livet går tapt når det var mulighet for et år siden å bli reddet? Vil den Norske stat dekke for familiens tap av sin nyfødte? Vil Høie kondolere og be i ærbødighet for sin overtredelse?
Hva om det er meg neste gang eller noen andre som kjenner? Jeg kan ikke vite eller forstå hvordan saksgang eller ettersyn staten lenger har? Om noen ting i denne verden virkelig er foreldet eller om du tilhører en viss gruppe, så er du aldri sikker. Om du har gjort feil en gang, så vil aldri staten tilgi deg. Men hvis du er en av oss, så kan du gjerne jukse litt og slippe unna. Slik som visse politikere som ikke tør vise sin inhabilitet eller sine verv. Siden de vil ikke vise sine tilknytninger som gjør at deres valg bli annerledes enn om de ikke hadde venner i NHO eller har jobbet for større finansielle konsern. Fordi de er en del av oss, de representere oss bare. Da er det så greit. Det er dette som er så arrogant.
Jeg klarer ikke lenger å bare se på det kalde kyniske Norge, det falitte og dårene som styrer med jernhånd, uten å tenke konsekvens eller realiteten, akkurat som all privatisering er positiv. Annet for de som driver aksjeselskap og investerer i den form for bedrift som kan ta over staten. Gi styring til selskap som jobber for profitt istedenfor å levere dag ut og dag inn for de velferdsgoder vi i teorien skal ha. Der felleskapets skattepenger ikke skal ende i skatteparadis, men omfordeles slik at pleiehjemmet, sykehuset eller skolen være i okay stand og klar for de som trenger det. Ikke være der for at Hansen skal tjene seg søkk rik på nødvendig tjeneste som alle trenger.
Men, det er jo det Høyre og FrP ønsker, et kaldt lite inkluderende Norge som er skapt for store internasjonale selskaper, men ikke medmennesker. Der det er lengre til tillitsvalgte, til de folkevalgte og lengre til de tjenester, både du, jeg og alle trenger. Om det er på Kløfta, Torsken eller i Sirdal. Er ikke så veldig nøye, det du skal vite at med denne politikken, så bør du ha bra telefon-tid, kunne ringe staten og nye kommunen. Fordi det er for langt til nærmeste kontor. Til nærmeste sykehus er det cirka 2 timer eller kanskje 3 ettersom hvor du bor. Toget vil drevet av polske leilendinger som ikke kunne ha råd til bolig. Sykehjemmet er drevet av «Accus AS» som har innleid personal fra Adecco og drives av konsulenter. Kommunestyret vil være langt vekke og nesten ikke synlig i avisene. De blir borte på hovedsenter langt av sted ikke nær der de representerer. De får også mindre makt siden kommunene og slikt får totalt sett mest øremerkede midler.
Stortinget har vist lite tillit til lokaldemokrati, lokale kunnskaper ei eller tiltro til å desentraliserte institusjoner, det har kanskje med å gjøre at disse menneskene er helt i sentrum og ikke trenger å tenke på hva som måtte skje eller skulle skje. Så lenge de kan se tilbake at jeg hadde ansvaret og jeg reformerte noe. Det er slik det virker. At sentralisering skal være innsparende og at privatiseringen skal være sparende på staten er ideologien. Fordi disse menneskene vil ha en liten stat, men samtidig vil de ha all makt. Det er fascinerende og skremmende. Denne arrogante leder-stilen til dagens Stortingspolitikere. Fader, det er arrogant.
«’Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv! Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der å glemme!» (Arnulf Øverland – ‘Du Må ikke Sove’ – 1937).
Nå som partiene på Stortinget har bestemt over befolkningens eget beste og ønske at kommuner skal bli større og lage sine egne kart av hvordan de nye stor kommunene skal være. Dette gjort i lukkede rom på Stortinget. Derfor er det på tide at de politiske partiene blir sammenslått ettersom vi bør spare parti-midler til varierende størrelser på politiske partier. Parti organ og partier trenger ikke å godta eller følge egne parti program, dette skal skje uten at dette er deres vilje. Slik også staten Norge gjør med sin omorganisering av fylker og kommuner.
Det første er å slå i sammen Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistiske Venstreparti (SV), AKP og Kommunistpartiet til et eget Sosialistisk parti. En annen sammenslåing er Miljøpartiet DeGrønne, Liberalistene og Venstre, som blir det Grønne Parti. Høyre og Fremskrittspartiet blir det Borgerlige Parti. Senterpartiet og Kystpartiet blir Distrikts-partiet. Deretter blir Kristlig Folkepartiet (KrF), Partiet De Kristne og Verdipartiet blir Sosialdemokratiske Kristne.
Deretter blir alle kommunale lister og lokalt forankrete lister lagt ned slik som bom-partiene og kommune-listene som tilhører små-kommuner ettersom dette er bare dyre kostnader og ikke verdi-basert parti organ som staten kan være tjent med. Alle små parti og under visse størrelser ser bare som mer arbeid for Brønnøysund registeret og alle andre statelige institusjoner som Skatteetaten. Dermed må disse direkte legges ned eller slås sammen med noen av de større naturlige partiene og opprette eller bli del av lokallag der. Slik at kommunene og fylkene har mindre parti-lister og parti organ.
Dette er gjort av samme grunner som Høyre og Fremskrittspartiet ønsker om tvang vedrørende kommunesammenslåinger og fylkesammenslåinger. Der det blir mindre og mer lettfattelig styre. Der en skal i teorien ha mindre statelig administrasjon til like mange oppgaver. Derfor må Sosialistisk Parti, Grønne Parti, Borgerlig Parti, Distrikts-partiet og Sosialdemokratiske Kristne ta til seg det som måtte trengs eller ønskes fra Pensjonistpartiet eller Demokratene. Akkurat som kommunene må ta over og omorganisere de nye strukturene.
Dette bør også partiene klare uten stress. Ettersom dette skal tjene befolkningen og også det parlamentariske systemet, i kongen i statsråd. Der de skal respektere de gamle lovgivningen og følge folkeviljen som er trøtte og leie av alle partiene. Dette skaper forakt fra borgene og de tviler egentlig på forandringen med å stemme på den ene eller den andre. De bare tvinger igjennom sin vilje uten å lytte eller se til hva som er ønsket på lokalt plan.
Så når befolkningen ikke kan stole på partiene på lokalt plan, der en har lokale valg og stemt på tilfeldige partier. Dette ettersom hvem kan egentlig være sikker på vil respektere folkeviljen og respektere lokal-demokratiet. Ettersom de forandrer mening og plutselig i lukkede rom velger å slå i sammen en hel drøss av kommuner og fylker. Peace.
Erna Solberg våres statsminister måtte tilslutt i ilden for å forsvare sin minster Monica Mæland og hennes venninne Thorhild Widvey etter å ha tildelt og bestemt at hun skulle ta over for Olav Fjell var inntil besluttingen fra Næringsminister i den Blå-Blå regjeringen som ledes av Partileder og Statsminister Erna Solberg fra partiet Høyre. Som tilfeldigvis alle disse personene er tilknyttet til. Derfor dette er Høyre folk som tildeler andre Høyre folk roller og styreleder posisjon i Statkraft.
Olav Fjell som nå er sparket fra å være styreleder i Statkraft er tidligere direktør i Hurtigruten og Statoil. Han er allerede styreleder i Moelven Industrier ASA fra 2015, i en bedrift med 51 ansatte. Fjell er også styreleder i Swix Sport AS og Franzefos AS. Derfor er det en mann med mange jern i ilden og ansvar. Så at han har erfaring og er kapable mann er bevist. Selv om han har blitt sparket over natten i Statoil i 2003. Så har Olav Fjell en solid CV som kunne være gunstig for en statlig industri bedrift ettersom han har jobbet med dette før og har ledet dette. Ikke minst har han også være leder for NSB og Lindorff. Så om det virker som en person med ledererfaring og jobbet som leder av statseide bedrifter virker en kar som ledet Statoil, Hurtigruten, NSB og Statkraft fra 2012 den rette personen til å ha videre. Ikke i Høyre politikeres øyne nå om dagen.
Dette sa Olav Fjell når han var tildelt rollen fra Trond Giske i 2012:
“Jeg kjenner Statkraft fra tidligere og gleder meg til å bli bedre kjent både med selskapet og organisasjonen. Statkraft er et av Norges viktigste og mest spennende selskaper og ledende i Europa innen fornybar energi, sier Olav Fjell i en børsmelding” (Riise, 2012).
Dette er det Erna Solberg og Monica Mæland vil ha til å lede Statkraft fremover. Thorhild Widvey har vært medlem i sentralstyret til Høyre siden 2008, nestleder i Europabevelgelsen i Norge fra 1992, leder i Sjømannskirkens hovedstyre fra 2009, medlem av styret i Aker Drilling ASA fra 2005, medlem i styret til Bjørge AS fra 2006. Utenom å være innvalgt på stortinget i en årrekke. Så har Thorhild også være Statsråd først i Olje og Energi departementet fra 2004-2005. Etter detter har hun vært Statsråd i kulturdepartementet fra 2013-2015 i nåværende Blå-Blå regjeringen.
Erna Solbergs egne begrunnelse for å ta Thorhild istedenfor Olav:
” Thorhild Widvey og jeg har vært kollegaer i mange år. Vi kom begge inn på Stortinget for 27 år siden, og hun har i tillegg vært sentralstyremedlem i Høyre i en årrekke. Vi har vært regjeringskollegaer i regjeringen Bondevik II og da hun var kulturminister fra oktober 2013 til desember 2015. I parti- og regjeringssammenheng er det naturlig med en del arbeidsrelatert sosial kontakt. Widvey har vært vertskap for noen slike arrangementer. De senere årene har jeg kun deltatt i noen få arrangementer av mer privat sosial karakter sammen med henne, eksempelvis feiringer av hennes fødselsdager med et større antall gjester tilstede” (…) “Valg av styreledere og styremedlemmer i heleide statlige selskaper er et ansvar som ligger til den konstitusjonelt ansvarlige statsråd. Det er imidlertid naturlig at viktige beslutninger om styresammensetning i selskaper der staten er eier drøftes med statsministeren og finansministeren. Det skjedde også i denne saken. Slike drøftelser er aktuelle også i tilknytning til selskaper under andre eierdepartementer som Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet. På samme måte drøftes viktige saker i regjeringen selv om den formelle beslutningskompetansen tilligger det enkelte departement” (…) “Vår hensikt med disse drøftelsene er å sikre helheten i sammensetning av styrene i selskaper med statlig eierskap. Kompetansebehovet for det enkelte styret legges selvsagt til grunn. I tillegg vil staten bidra til mangfold blant styremedlemmene som velges. Regjeringen arbeider for at vi skal ha en god balanse når det gjelder kjønn, og vi er fornøyd med at vi har oppnådd en bedre kjønnsbalanse i styrene under denne regjeringen. Det fremgår av Statens eierberetning for 2015 at kvinneandelen blant styreledere per 31. mars 2016 var 43 pst. (29 av 67), opp fra 38 pst. året før (25 av 65). Gjennom årets prosess er kvinneandelen ytterligere styrket” (…) “Når det gjelder endringene i styret i Statkraft, gikk næringsministeren inn for et styre med Thorhild Widvey som leder. Sammen med de øvrige foreslåtte styremedlemmene svarte forslaget godt på kompetansebehovet som ble lagt til grunn. Det inkluderte forretningsmessig og internasjonal erfaring, kompetanse på energimarkedene og god samfunnsforståelse. Styret i Statkraft ble derfor valgt med denne sammensetningen, etter at saken var drøftet med statsminister og finansminister” (Regjeringen.no, 2016).
Så det som er forsvaret for Monica Mælands valg av forandring av styret og sparke Olav Fjell var for at han var feil kjønn. Kjønns-balansen var feil og dermed måtte han gå av. Selv om Statsministerens argument om forretningsmessig og Internasjonal Erfaring i Energi-marked er vel bedre forstått av en person som har jobbet både som leder i Industrien, tidligere i Statoil og andre statlige bedrifter, enn Widvey som kommer fra Sjømannskirken og Statsråd i Kulturdepartementet. Det virker som kjønnskampen blir brukt som argument ettersom habiliteten er godkjent i lov-avdelingen i Stortinget og Justisdepartementet har godtatt kravene. Selv om en vil alltid sette spørsmål ved habiliten til Statsråd Mæland som tildelte Statkraft ledervervet til Thorhild Widvey. Akkurat som vi stilte spørsmål til mange av de rollene som Trond Giske i sin tid gav til bekjente og nære venner i sin tid.
At Statsministeren vil renske opp i dette og lette trykket på Mæland er å forstå. Men ripen i lakken blir ikke fjernet med å bruke kjønn og erfaringen til Widvey, når den passer fortreffelig på den avgåtte lederen i Olav Fjell. Da skulle man gått ut med dette kravet istedenfor i ettertid komme denne begrunnelsen for å rense hendene og vise korrekt avgjørelse fra statsapparatet og Statsråd Mæland.
Dette er utgitte SMSer mellom Mæland og Widvey:
Det eneste som nå kan sies og sås tvil om er argumentet til Statsminister Erna Solberg ettersom dette skjer i ettertid og virker som haste arbeid for å rette opp i skaden hennes Statsråd Mæland har gjort ved å sparke den erfarne styrelederen Fjell i Statkraft. Dette kan og vil alltid i ettertid være i tvil, uansett om justisdepartementet har sagt det greit. Så vil likevel skepsisen være der som den har vært ved andres tildelinger av roller til partimedlemmer og bekjente. Dette vil være av samme ulla og være i samme årgang som dette. Det som er forskjellen er at dette i er Arbeiderparti Statsråd og deres venner, istedenfor er det en gjeng med Høyre folk som er bestemt på å forandre styrer etter eget befinnende. Noe som gjør at deres avgjørelse vil få konsekvenser og stilles naturligvis spørsmål ved.
For de som mener dette er en fillesak, så forstår de ikke konsekvensene ved å fri slippe disse tildelingene fordi da kan en bare ansatte og ordne at de som er en del av en elite under det regjerende parti og gruppe i Stortinget kan ansatte sine egne og ikke den best ansatte i de statlige organ, statlige bedrifter og organisasjoner som er underliggende de forskjellige departement. Da kan man likeså være korrupte, ordne betalinger og gjøre vennetjenester istedenfor å ha prosedyrer og ha krav til kompetente statlige ledere. Mæland og Widvey å argumentet for rettferdig tildeling av styreverv og styreleder i statlige selskap trenger å være gjort ryddig og korrekt. Fordi de håndterer statlige verdier og eiendom som eies av staten. Staten igjen eies av oss borgere som forventer at dette blir forvaltet etter lov og regler der en skaper positiv utvikling, da trenger en også rettferdig ansettelser og korrekte ledere til de vervene som skal bli tatt fra våre Statsråder. Peace.
Vi lever i en tid hvor vi burde være mer åpne, siden i våres postkasser, i våres butikker og i våre nabolag er det mer ‘eksotisk’ og ‘utlandsk’ preg enn tidligere. Dette er ikke negativt og er egentlig positivt. Hvor mange har nå Taco-Fredag eller Taco-Lørdag? Lover deg at Taco og Nachosen ikke er særlig norsk, annet enn kanskje kjøttdeigen, agurken, tomaten (eller importert fra Spania) og så videre. Derfor vi er så kyniske!
Vi er så kalde og kyniske, leste dette idag og sukket, og dette handler om forholdet til fødestedet i passet til Norske statsborgere som ikke er født på Norsk jord:
” Er du født i et såkalt «gruppe 2-land» har norske myndigheter bestemt at du «ikke vil kunne fremlegge dokumentasjon som Folkeregisteret kan godta», og derfor skal fødestedet angis som «ukjent», ifølge Politidirektoratets egne nettsider” (…)”Politidirektoratet ble kjent med at Folkeregisteret hadde oppgitt fødested for personer i de berørte landene uten at opplysningene var verifisert. «Vi fant derfor ikke å kunne ha opplysninger i passet som ikke er verifisert», står det i e-posten, som er signert seksjonssjef i juridisk forvaltningsseksjon, Steinar Talgø (…) “Politidirektoratet ser i ettertid at den nye praksisen kan ha enkelte uheldige sider. Vi vurderer derfor om – og i tilfelle hvorledes – vi skal håndtere opplysninger om fødested i norske pass der passøkeren er født i nevnte land. Politidirektoratet har per i dag ikke truffet noen beslutning om dette” (…) ” Dette vil bero på grensekontrollen i andre land. Politidirektoratet vil ikke kunne uttale seg på vegne av andre lands myndigheter” (Bergo, 2016).
Vi er så kalde og kyniske at vi har begynt å kategorisere mennesker, at vi har systemer der vi kan slette fortiden til våres statsborgere fordi de ble født i feil land, i feil tid og etter feil lovgivning. Dette er praksis å degradere disse som ikke er født i Larvik eller Nesna, men hvis du er født i Pristina i Kosovo, New Dehli i India eller i Freetown i Sierra Leone. Disse og mange andre kan ikke ha sitt fødested, ettersom Folkeregisteret ikke verifiserer disse dokumentene. Noe som i seg selv også er degraderende. At de krav som Folkeregisteret og Politidirektoratet gjør er å sette visse mennesker i bås ettersom hvor de ble født.
La meg beskrive hvorfor dette er kynisk. Hvem av oss bestemte å bli født i NORGE? Hvem bestemte at vi trakk loddet og plutselig kom til verden på moder jord og tilfeldigvis i Norge? Det var ikke oss, jeg bestemte meg ikke for å bli Norsk, jeg ble født Norsk og oppdratt Norsk. Dette var ikke noe jeg hadde valgt eller bedt om. Jeg ble født og oppdratt her. Det samme er det med de menneskene som er født i Kosovo eller i Sierra Leone, det er ikke noe de valgte; de valgte å flytte eller emigrere fra krig, sult og intern-konflikt, eller får å komme til et bedre rike. Men, de valgte ikke å bli, det gjorde ikke jeg heller. Derfor er det degraderende og kynisk. At disse menneske som setter i gang med slik behandling bør seg selv litt i speilet, de som stemmer for lovgivning som degrader menneskene og de som setter dette gang viser hvor lite tillit det er til medmennesker.
Det vil være mennesker som kommer med falske dokumenter fra utlandet, vi har jo selv hatt Norske leger som jukser: ” En lege i Oslo er, sammen med to medarbeidere, tiltalt for i en treårsperiode – fra januar 2009 til desember 2011 – å ha sendt inn 2566 fiktive henvisninger til Helfo” (…) ” Legen og de to medarbeiderne er tiltalt for dokumentfalsk, «for i rettstridig hensikt å ha benyttet som ekte eller uforfalsket et ettergjort eller forfalsket dokument, ifølge tiltalen»” (Storvik, 2016). Så vi i Norge kjenner til at mennesker og Nordmenn jukser med dokumenter, hvorfor skal en person født i Halden være i orden, kanskje legen jukset der? Hvorfor er vi så usikre på sannhetsgraden på person som flyktet fra Ethiopia? Det er fordi vi er kyniske og bare tror at vi er korrekte, vi gjør ikke feil, vi Nordmenn følger alltid lovene og reglene. Selv om vi har noen her og der som jukser.
Slik som denne sakene også viser: ” I Juni i fjor avslørte VG at Liv Løberg, administrasjonssjefen i Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell, hadde jukset med sin CV. I april i år ble det klart at hun tiltales for bedrageri og dokumentforfalskning” (…) ” – Vi fikk melding av Øygarden kommune om at Lind var politianmeldt av Høyskolen i Bergen, sier rådmann Siri Fahlvik Pettersen” (…) ” I dag viser det seg at ingen av vitnemålene stemmer. Tre av studiene er ikke fullført. Ved to institusjoner er Lind helt ukjent. Flere av karakterene er forfalske” (Sverdrup & Kvalvåg, 2011). Dette viser saker som både gjelder tidligere administrasjonssjef i Helsevesenet, to leger og en annen Helsesjef som hadde jukset med sine dokumenter. Skal vi da slutte å stole på det Norske Helsevesen og disse personene anstendighet som myndige mennesker og tillits-personer, ettersom vi kan frarøve andre mennesker som tilfeldigvis ble født ti tusen mil unna Moss å ha fødestedet sitt på passet sitt? Disse sakene viser at verifikasjon og dokumentforfalskning skjer her, hvordan kan vi da stole på noen; Om våres egne leger og statsansatte jukser? Hvorfor skal disse ha sine navn i sine pass? Det ble jo bare født her ved en tilfeldighet og oppdratt her, likevel har vi problemer med byråkratier fra langt vekke, men klarer ikke en gang å sjekke våre egne!
Vi lever i et kynisk Norge, hvor vi skal fortelle at andre Nasjoner og Staters dokumenter ikke kan verifiseres, derfor degraderer vi disse menneskene som har flyktet, søkt asyl og flyttet hit etter krig eller migrert av flere grunner. Fordi de trenger fred og mulighet til en ny start. Dette er de landene som er satt under «gruppe land-2».
Jeg må bare vise til en kyniske person som tilfeldigvis var født her og skal nå fortelle sin forståelse av Groruddalen: ” De andre partiene hevder de vil være strenge, men alle vet det kun er FrP som har en troverdig innvandrings- og asylpolitikk. Det sier seg selv at det blir nærmest en umulig oppgave å integrere folk til å bli norske, når den store majoriteten som bor i lokalmiljøet er fra Afrika, Asia og Midtøsten. Innvandringen fra disse områdene bør begrenses til et absolutt minimum , sier Njåstad” (Fremskrittspartiet, 2016). Hvorfor skal de bry seg, når du degraderer dem og forteller at de ikke vil klare å bli som oss. Det er personer som dette gjør at medmennesker blir nedgradert av Staten og gjør det vanskeligere å bli en del av storsamfunnet og det som er Norsk. Jeg kjenner selv personer som har flyttet fra Kongo, Uganda, Somalia og Fillippinene, å disse er mer Norske meg. De liker og trives mer med Norsk kultur, enn det jeg gjør. Så hva Njåstad ser og forklarer er for meg fjernt. Men det er mennesker som han, som vil degradere mennesker inn i «gruppe land-2».
Vi er så kyniske i det kalde Norge. At vi tror vi bedre enn andre på grunn av deres fødested. Vi er en suveren nasjon, som har rett og selvbestemmelse for sine borgere og grenser. Men, når man har tatt inn mennesker og gitt de statsborgerskap, derav også pass for å kunne reise som Norsk Statsborgersom vil være stemplet i passet, så er det nedverdigende og motbydelig at vi ikke vil verifisere deres fødested eller fødeland. Ettersom dette ikke var bestemt fra deres perspektiv, akkurat som mitt fødested var heller ikke selvbestemt.
Det som viser hvor kyniske vi er, er at vi har ingen problem med å verifisere og kvalifisere utenlandske utdannelser gjennom NOKUT som kan verifisere studenter og utenlandske studiesteder og utdannelses-løp i utlandet. Dette vil være dokumenter og sertifikat fra utlandet som vil settes i perspektiv etter det norske utdannelsessystemet. Dette klarer vi i kyniske Norge som trenger utdannede utenlandske innvandrere til leger og sykepleiere. Men asylsøkere fra krig og konflikt vi kan ta vekk deres fødested i deres pass. Fordi ‘Andrew Obi’ fra Sierra Leone bestemte at han skulle bli født på 1980 tallet og opplevde invasjonen-styrkene fra Charles Taylor fra Liberia på begynnelsen på 1990 tallet. Deretter flyktet hit til Norge og søkt om å kunne bli statsborger. Om han var heldig så var han en kvoteflyktning som kom etter godkjennelse igjennom et FN organ og fikk rett til å bosettes her ettersom landsbygden i Sierra Leone var ramponert av geriljaen til Charles Taylor. Så Obi etter bestemmelser fra våre statsråder og de byråkratiske organ vi har som Folkeregisteret og Politidirektoratet; dette i sammen med Utenriksdepartementet (UD) og Utlendingsdirektoratet (UDI). Alle disse skal bestemme og sette krav til medmenneskene som flykter hit og flytter hit. Det er en vesensforskjell!
Så nå vil mitt kalde kyniske Norge, ikke beskrive og forklare, ikke verifisere fødested og fødeland. Dette fordi de er født i feil land og vil ikke klargjøre dette på dette i passet til vedkommende med å plassere disse i “ukjent”.
Jeg vil være så klar og kynisk som mine Norsk statsborgere å si at disse menneskene som gjør dete er ukjent med vennlighet, omtanke og rettferdighet. Dere er i all ærlighet mennesker som tror dere er spesielle siden dere født i Norge og i denne tid. Dette var tilfeldig og det samme var det for de som får “ukjent” fødested. De vil ikke lenger ha Kinshasa, Manilla eller Pristina. Dette er bare nedverdigende og begredelig at vi har sunket så lavt.
Det som er ironisk med det hele er at vi kyniske kalde rike nordmenn degraderer andre medmennesker som flykter og flytter hit fra forferdelige kriger, noen som asylsøkere, andre som kvoteflyktninger og er partysvensker på løkka. Det som det ironiske ettersom vi gjør ting vanskeligere og vanskeligere for disse som søker seg hit og krysser våre grenser. Vi skal likevel kunne lett reise på ferie til alle land og være der når vi har lyst så lenge vi betale ‘Visa’ for å kunne få turistvisum og nyte feriedager i“Syden”. Det er fordi vi er tror vi er naturligvis «Gruppe 1» land.
Som sagt vi er kyniske og kalde, fryktelig kalde når vi har gjort det slikt og tatt vekk noe så enkelt, men det viser hvordan vi har allerede begynt å plassere og bestemme hvem som er hva, hvem som er født på rett på rette stedet og hvem som født på landet. Vi bør være stolte ettersom vi allerede har begynt å sortere og forklare hvem som er mer ‘verdt’ enn andre. Siden vi kan nå ikke verifisere eller anerkjenne andres fødesteder og fødeland. Ved å gjøre dem til annenrangs borgere som ikke kan vise at de var født og antageligvis født ettersom vi ikke kan vise til hvor det skjedde.
Vi bør være stolte av denne anerkjennelsen, og erkjenne vår kynisme, vår skanse for frihet, fred og demokrati, ettersom vi i vår frihet og demokratiske verdier ikke validerer medborgere sine fødesteder og deres dokumenter ettersom dette har skjedd i land som Politidirektoratet og Folkeregisteret ikke godkjenner, men vårt kjære NOKUT klarer å verifisere og autorisere utenlandske utdannelser, vitnemål, bachelor, master og doktorgrader til vårt utdannelsessystem. Så finner det finurlig og absurd at visse mennesker og statsborgere ikke skal kunne vise sitt fødested i passet. Norge er ikke det samme Norge som jeg vokste opp i, eller så har jeg forandret meg og ser at vi er en del av noe større; ikke minst også noe som kalles ydmykhet og respekt for medmennesker.
Været skulle bli kaldt i Vinter, slik ble også noen av menneske tydeligvis også…
Dette er bare kynisk og kaldt, skrekk og gru. Hva er neste ide? Hvem vil være mer motbydelig mot medmennesker som kommer fra «gruppe-land 2» … er det flere i Fremskrittspartiet, Demokratene eller andre som er redde for medmennesker og regner alle flyktninger og asylsøkere som terrorister… som har flere kyniske ideer? Dere er helt fjerne og vet ikke hva medmenneske er lengre, dere er kalde og glemt alt som handler om naboskap, enhet og solidaritet. Dette vises ved hvordan dere behandler disse som kommer hit og hvilket budskap vi gir til dem. Å personer som Njåstad i sammen med disse byråkratene gjør ikke saken bedre, ei heller våre lovgivende organ som setter dette i system.
Vår stat er så kynisk og kald. Vi fryser våre hjerter og sanser, vi tenker bare på oss selv og ikke på andre. Vi vil ha luksus, men vi vet ikke at vi egentlig er like dem i fattigdom, fordi vi ble født inn i verden ved en ‘tilfeldighet’ og en annen ‘tilfeldighet’ født i Norge. Det har gitt oss en luksus ved fred, frihet og utdannelse, muligheter til å jobbe og velferdssystemet som vi har bygd opp igjennom lange tiår. Noe som min generasjon har arvet og gjerne vil beholde, samtidig vil sånne som meg beholde det solidariske, det åpne og barmhjertige i samfunnet. Dette er begynnelsen på slutten for dette… fordi så mange tror de fortjente denne fødte retten til dette, vi fikk den ved en tilfeldighet og burde være bedre fordi vi fikk den, uten å be om den og ikke minst også uten at hadde noe å si. Vi ble bare født her og oppvokst her.
Ved denne tilfeldigheten tror noen gir dem retten til å sette krav og også retten til validere andre mennesker, som ved en annen tilfeldighet kom til verden en annen plass. Det er på grunn av dette vi har internasjonale organisasjon som skal ordne og fikse rettighetene, internasjonale lover og rettigheter, gjennom disse i sammen med ratifiserte menneskerettigheter; så skal Norge akseptere å ta i mot disse menneskene som ble født ved en tilfeldighet en annen plass enn her. Da burde man også akseptere deres fødested og fødeland. Akkurat som de medmennesker vi er og ikke minst også ikke være så kalde å putte de degradert gruppe ‘Nummer 2’. Peace.
Vi har kommet hit at man må levere prestisje prosjekt istedenfor å gjøre gode valg for langsiktig planlegging. Der en må tvinge kommuner og fylker, kommunale etater og bedrifter, og alt annet som er drevet av lokal politikken til å bli tvunget direkte fra Stortinget og den blå-blå regjeringen.
Dagens kommunesammenslåinger er der fordi det passer ideologien til Høyre og Fremskrittspartiet. De tror ikke på byråkrati og at vi trenger det. Likevel er Høyre et parti som elsker New Public Management (NPM), der en har gjort det lengre fra Spesialist-organ som ligger under departementene og deretter skape ombud som gir ekspert råd fra Ombudene og etatene; istedenfor å ha mange ekspert i fagfeltet direkte i Departementet. Det er å flytte budsjett og skape rammer for utvikling i departementene, istedenfor skapte det flere byråkrater og flere etater under Departementene som vi har idag.
Derfor er jeg tvilende til Kommunereformen slik den er idag og slik den bli beskrevet. Den virke som er laget passende en ideologisk tanke at det skal bli mindre byråkrati og mindre lokale politiske organ og samtidig være mer samkjørt. Det eneste dette skaper er mindre ordførere og mindre formannskap i ett par mindre rådhus lokalt.
Men om de egentlig blir som det er egnet kan man spørre seg. Om man vil egentlig tjene gode penger og kvitte seg med så veldige mange kommune-medarbeidere eller byråkrater. Noe Fremskrittspartiet må ønske mer enn alle andre på Stortinget, siden de ikke har klart å kutte ned med de berømte bommene landet rundt. Så de Blå-Blå hadde dette som Jokeren. Som det store prestisje prosjektet. Klare å få kommunene til å bli større distrikter istedenfor denne tilnærmet bygde-demokratiet vi har dag.
“Morna Siv!”. Nei da, spøker litt.Hvis Minister Sanner er seriøs, så taper han ansikt hver gang befolkning i direkte kommunevalg om sammenslåinger som blir nedstemt. Slik som Stor-kommunen med Ålesund som sentra. Det samme med mange andre steder er det problemer hvem som venner, slik som Bærum vil slå seg sammen med Asker, Hurum vil slå seg sammen med Asker og Røyken er involvert i avtalen mellom Hurum-Røyken + Asker. Usikkerheten om de klarer å bli enig eller om Røyken blir forlatt alene. De er mange ønsker, men hva som ønskes og hvordan strukturen skal være virker ikke fastsatt enda.
Mange store tenkere har problemer at “små” kommuner skal ha ideer og tanker om hvordan planleggingen av nye kommuner skal bli, siden de skal ikke tvinge de større til noe spesielt, det er de store regionale senter og byer som skal styre disse små distrikt-kommuner. For eksempel så ville vi kjapt ha lest at folk er skuffet at Fitjars folkeavstemning ble nei til å slås sammen med Stord for å “forene” hele øya.
Disse sammenslåingene skal skje i unison enighet av formannskap og i dialog mellom kommunene, ikke minst også folkeavstemninger der innbyggerne får alternativ, av å til bare “JA” og “NEI”. Av å til for de mulighet som om man kan velge, fordi er ganske mange kommuner som grenser til hverandre og varierende samarbeid i mellom disse allerede. Dette er også avgjørende for innbyggerne. Om de har allerede kommunale selskaper som tar seg av søpla, eller om noen andre gjør det for dem allerede. Fordi det vil bli mer komplisert for kommunene om de er helt på tvers. Dette vil si om de sammenslås med kommuner de ikke har inter-kommunale bedrifter eller prosjekt med. Da vil alt bli etablert ved sammenslåingen.
Kommune-reformen skal være positiv og i tanken spare penger. Men å flytte formannskap og kutte ned byråkrater blir ikke lett. Fordi det er like mange sykehjem som trengs i den nye kommunen. Det er like mange veier som trenger vedlikehold og bygges for at transporten skal fungere. Like mange skoler som skal drives og barn som skal utdannes med en viss mengde forhåpentligvis dannede lærere der ute. Disse alle sammen er ansatt i den nye kommunen og trengs der om de har formannskapet i Tønsberg Sentrum eller om det er plassert på Nøtterøy.
Kommunene er det siste nivået som er nærmest hver innbygger, selv om det Erna Solberg og Siv Jensen som smiler på TV og snakker politikk, å legger politiske føringer i Stortinget i regjering som stemmes ettersom det hør og bør innimellom. Det skjer sjeldent at lokale folkevalgte snakker nasjonalt, untatt om halve bygde brennes ned eller om jordras etter en storm. Da dukker TV2 opp vil snakke med både Prest, Fut og Ordfører. Så om de folkevalgte har ideer så skjer det i mindre format i lokalaviser, der en diskuterer og opphetet om alternativer og om de i Oslo, egentlig vet hva som foregår i Sauda eller om de vet om situasjonen på Sotra.
Det er derfor det er et prestisje prosjekt med omfang for de fleste innbyggere, ikke fordi at kommunen mulig skifter navn og at man kvitter seg med en eller to ordførere for å skape ny stor-kommuner. Distrikts-kommuner. Distriktspolitikk istedenfor lokalsaker som nå. Det blir ikke Lyngdal saker, men Agder/Lister saker.
Når man kvitter seg med mindre kommuner så har man mindre personer å forholde seg til og mindre aktuelle folkevalgte. Man vil ha mindre antall mennesker som vil være representanter for de lokale valg og alternativer, de aktuelle måtene å styre og anslå framtiden lokalt. Det vil være en lettelse for Stortingsvalget å tenke på mindre antall enheter og mindre antall ordførere å overstyre. De vil lettere kunne implementere sine reformer og ideer. Det er tanken, men er den sann, fordi man må omstrukturere og reetablere distriktene ettersom de blir sammenslått.
Da må man spørre seg hvordan blir den nye økonomien, hvordan er planene for dekke det nye opplegget og legge tilrette for driften av nye distriktskommunene? Hva er poenget og hvordan blir det ved de kommende valg ved valg av representanter til distriktskommunene og fylkene, ikke minst også til Stortinget? Det er mange spørsmål… og usikkerhet fordi alt virker som å være Høyres store PRESTISJE.
Det er ønsket og drømmen om å omgjøre kommune Norge slik at det administrativt blir enklere. Noe det nødvendigvis ikke vil bli, innbyggerne bor like spredt og ullent til… Innbyggerne trenger tjenester i indre bygder og kystbyer. De trenger sykehus innen en viss radius for å være sikre for både barnefødsler og akutt legetjenester. Det er det kommune Norge handler om å ha både infrastruktur, kommunale tjenester og muligheter for å kunne leve både i by og bygd. Alt kan ikke bestilles på Amazon, Netthandelen eller Ebay. Noe må bygges og lages, noe utvikling og bevisst handling fra både sentralt og lokalt.
Det som også er fare truende ettersom man ønsker å vite hvem som styrer lokalt, vil det med større kommuner mindre kjent hvem som er i formannskapet og hva som bestemmes av disse, ettersom avstanden fra ytterenden blir lengre vekke fra velgerne og innbyggerne. De som bor sentralt og nær den “nye” distrikts sentrumet hvor kommunehuset og rådhuset vil ligge. Dette gjør at de som er mindre kommuner som er lagt til eller slått i sammen vil føles seg veldig i utkanten og ubetydelig. Vil dette være enda mer å påvirke at lokale engasjementet går ned? Har de sentralt og i Stortinget tenkt på risikoen ved å gjøre til distriktskommuner at mennesker i bygder i Sirdal vil føle seg lite verdsatt om de slår seg sammen med andre og ikke kan bruke penger på Tonstad, men istedenfor det andre bygden med Rådhuset?
Jeg har ikke svarene eller tallene, jeg bare tenker og stiller spørsmål etter som det er realiteter og ideer som ikke jeg kan være alene om ha. Dette er fordi jeg er tvilende om annet enn at dette er en ideologisk avgrensing satt fra de Blå-Blå om å reformere Norge og driften av dette. Men om det blir billig og fornuftig som Sanner ønsker at det skal blir. Noe jeg har vært tvilende på ettersom det vil både bli kostnader og omstillingsmidler. Det vil koste å omstille kommunearbeidere og andre direkte ansatte, siden det er ikke bare sparke ansatte og tvinge folk i arbeidsledighet, ei heller ikke minst og velge hvor visse kommunale tjenester skal være og begrunne. Ting vil gå sakte og kostnader vil øke ved tiden og konsulenter vil bli nøkkelen, å alle som vet noe om dette; vet at disse ikke er gratis!
Siden det koster penger å spare penger, så vil dette være et prestisje prosjekt og ikke direkte fordi Høyre og Fremskrittspartiet tror at de egentlig tjener penger. Det er fordi de begge tror på mindre stat og mindre lokal demokrati i distriktene og utkantene. Dette er fordi de vil ha minst mulig å tenke på, spesielt når det er lang avstand fra storbyene eller Oslo. Sanner sier ikke det, jeg gjør det fordi han og Høyre tør ikke å si det. Litt av grunnen til hvorfor de vil ha storkommuner og ha distriktskommuner; istedenfor det systemet av lokal demokrati og administrasjon fra nærmeste statelige etat og kontor. Ordførerne og formannskapet skal være det siste lov-bindende leddet til innbyggerne, nå som de vil være lengre avsted, vil også avmakten mulig også skje, siden det kan være en time eller to timer mellom innbygger og rådhuset. Rådhuset vil da regulere og lokallovgivning uten nesten å aldri reise ved den delen av kommunen. Dette er noe som ikke blitt diskutert eller blir etablert som en sannhet.
Derfor må vi spørre oss selv, har vi råd og er det egentlig ønskelig med denne reformen og skiftet av paradigme når det kommer til kommune Norge og de kommunale retningslinjer. Dette setter nye krav til de nye distriktskommuner og hvordan staten skal håndtere disse. Peace.
“Regjeringen vil legge det norske Finanstilsynet under EU. Dette skal Stortinget nå hastebehandle. Kontakt din representant og gi beskjed om at dette må stoppes. Dette er et angrep på Grunnloven og norsk suverenitet” (Trygve Slagsvold Vedum, 2016).
Det har den siste tiden gått en storm rundt Statsråd eller Minister Lishaug etter sine holdninger og bruk av vitenskap. Jeg skal ikke fokusere på henne direkte fordi jeg vil ikke bruke min tid på politikere som ikke ser mennesker, men som bare ser problemer. Det er derfor jeg vil ikke ta saken som omhandler Minister Sandberg som ikke har brukt vitenskaplige resultater rundt lakseproduksjonen.
Et departement som har en statsråd eller minister skal innenfor sitt fagfelt og sin del av statsforvaltningen tjene folket med de tjenester og lovverk som gjør dette til en “usynlig” del av hverdagen. Ettersom regelverket og lovverket til departementet skal revideres og gjøres nyttig for samfunnet idag. Derfor når en reviderer lovverk og statsapparatet, eller byråkratiet, så må dette skje sakte og rolig, fordi alle grunnlag og alle aktører som er involvert skal få sitt innspill inn for å gjøre best mulig avgjørelse for departementet og statsråden. Dette gjøres også ved å ha eksterne rådgivere, forskere og konsulenter.
At en skal helhetsvurderinger da gjelder det å utføre dette med aktsomhet og sikkerhet. En statsråd kan sin egne politiske mening og sin egen ideologisk tankegang. Dette har alle personer rett til å ha, men som Minister og Statsråd gjør at at de valg en tar, er større enn en selv. Om statsråden vil ha en brødskjeve med brunost og makrell-i-tomat, så er det greit, det er statsrådens eget personlig valg om hva statsråden synes er best. Men, om statsråden skal velge å ratifisere sofistikert regelverk fra den Europeiske Union (EU) eller de Forente Nasjoner (UN) så må dette bli gjort i sammenheng med gjeldene regelverk, grunnlov og også med støtte fra Stortinget. Statsråden kan ikke bare sette igang uten å spørre en sjel. Det handler om etiske og rammene rundt å være en minister. Personen kunne velge pålegg på skjeva uten å spørre, men om du skal forandre departementet så trenger enn rådføring og grunnlag for alternativet som blir brukt.
Et departement og minister er ikke der for en egen fortjeneste. Selv om Ministeren kan gjøre det for ens karrière, grunnen til at en er en del av statsapparatet skal også være for å tjene staten og representere folket. Dette gjør at de valg som gjøres som minister og representant i Stortinget, bør ikke være bare en ideologisk eller parti-politisk avgjørelse, men i tanken for at det skal være for å forbedre Norge. Det samme er det for Departementet som en Minister eller Statsråd styrer.
Å lede ett departement er ikke som å være i private næringsliv. For i det private næringsliv gjelder det å bruke reguleringer, næringsgrunnlag og skape mer profitt for butikken/kjeden eller konsernet. Når en leder i næringslivet tar avgjørelser for å levere best mulig for sine aksjeeiere og for å tjene mer penger på forretningene som blir gjort.
Det en gjør når man leder ett departement er å tjene denne og skape bedre muligheter, lede til en bedre stat og for alle borgere av denne staten. Departementet er der for å gjøre det enten bedre å drive industri og skape forutsetninger for at industrien skal skape flere jobber og bedre produkter enn de produsere i Danmark og Sverige. Det vil være som en minister for Næringslivet ikke ser til at det har vært vitenskaplig grunnlag for bruken av Stevia i drikkevarer eller mat istedenfor sukker. Hvis det var rapporter og forskning som sa at Stevia var mer kreftfremkallende enn sigaretter. Da hadde man forventet at Ministeren for Næringsmiddel departementet og Helse Ministeren hadde gjort noe for å stoppe bruken av Stevia av produkter og import av produkter som inneholder Stevia. Da ville vi gått tilbake til bruke sukker og andre lignende søtnings-middel istedenfor Stevia. Jeg sier ikke at Stevia er Kreftfremkallende, dette er bare et eksempel, nøkkelordene er “hvis det var”.
Det er dette vi forventer av våres departement og Minister som vi har. At de bruker vitenskapelige fakta og rapporter for å bedre statsapparatet, lytte til direktorater og andre aktører som jobber ved de fagfelt som det angår. Samtidig ikke bruke sin første og beste argument eller vurdering for å gjøre arbeidsdagen for ministeren lettere. Fordi å være minister eller statsråd skal ikke være en enkel jobb.
En Statsråd skal både representere departementet, være en representant for folket og også for sitt parti. Det er mange hatter og ett hode. Til tider vil det være vanskelig å vite hvilken som gjelder for den rollen en minister har. Det som er essensen for valg som en statsråd skal ta, er at den skal tas etter råd og etter redegjørelse før en tar en beslutting. Det skal ikke tas like lett som middagen, skal vi ha torsk eller laks i kveld? Den skal tas med tanke på alle aktører, borgere og gjeldene lovverk for den avgjørelsen som gjøres. Det skal ikke være en hurtig og kjapt valg. Fordi da kan svekke lovverket, svekke reguleringsgrunnlaget for staten og for de det angår.
For om en Minister skal ta ett valg og reformere eller gjøre noe nytt. Så bør det kunne bevises at det vil skape resultat eller være der for bedre statsforvaltningen. Det er akkurat som jeg er tvilende til at kommune sammenslåingene eller regions sammensettingen virkelig vil være en god økonomisk grunnlag for. Siden det vil kutte veldig få jobber og skape nye konsulent jobber i mellom tiden, fordi å skape nye grenser, nye stor-kommuner og reformere inter-kommunale samarbeid vil være en gull-gruve for konsulent selskaper og andre en del andre, men vil bruke en stor pengesekk for å omgjøre strukturen som er i dag. Spesielt om en legger til tvang mellom kommuner, mulig bygging av nye kommunale bygninger som rådhus og også finne nye løsninger på kommunale råd som er satt idag. Det som ei heller ikke blir diskutert om dette er lengden mellom borgerne og kommunen. En stor-kommune vil gjøre at avstanden mellom kommunenes representanter og borgerne større, dermed også lengre fra kommunale løsninger til de det angår. Dette kan skape et vakuum mellom kommunens innbyggere og rådhuset til kommunenes folkevalgte.
Det er derfor en minister eller statsråd skal ikke bare ta valg på måfå eller konsekvent uten direkte kunne argumentere med forskning eller redegjørelse fordi om en tar feil valg. Så kan dette bli en kostbar affære som også vil være en langsiktig avgjørelse som skaper konsekvenser for borgerne. Akkurat som NAV reformen der en gjorde om statsforvaltningen og tok Aetat, Trygdeetaten og Kommunale Sosialtjenesten inn i en enhet NAV. Det har sakte, men sikkert gått bedre, men i lang tid så det ut som en dårlig reform for de fleste borgere. Man kan fortsatt sette i tvil om det bedret tjenestene for borgerne. Det er derfor vi må ha statsråder som bruker skikkelig grunnlag og gjerne vitenskaplig begrunnet, da vil også reguleringen, loven og reformen som statsråden vil da kanskje ta; vil være bedre for både statsforvaltningen og for statsråden. Siden den vil da gi et bedre tilbud, et bedre samfunn og staten vil da kunne være der for borgerne og ikke for politikerne.
Det en statsråd ikke skal gjøre er å bruke bare sitt eget befinnende og sin egne ideologi. Da kan statsråden eller ministeren gå tilbake til stortingsbenken å være i opposisjon, siden som minister skal en være en akseptabel og leder for ett rådførende organ. Der en skal levere til borgerne innenfor fagfeltet. Hvis en statsråd eller departementet ikke skal lytte til fagfolk eller forskere, så kan en likeså legge ned departementene.
I og med at man legger ned departementene så trenger en ikke lenger heller å ha redegjørelse, komiteer som er satt for å skape grunnlag for lovforslag, man trenger heller ikke rapporter som skaper et annet grunnlag for avgjørelsen som blir tatt. Man kan også legge til side prosedyrer og regelverk, siden man da er helt fri til å ta avgjørelser uten å tenke konsekvenser eller det som egentlig gjelder allerede. Det er slik en kan begynne å tenke om vitenskap og rapporter ikke skal tas inn i grunnlaget for det statsråden gjør.
Vi vil ikke ha et samfunn der de som representerer oss, ikke gjør et grundig forarbeid og har brukt de andre kloke hodene og hendene inn i avgjørelsene som blir gjort. Da bygger man hus på sandgrunn istedenfor på fjell. Det kan ende med at sanden får huset til synke veldig fort, mens huset på fjell vil stå i vær og vind.
Så jeg håper at våres ministere og statsråder tar til seg all kunnskap. Slik at de kan ta best mulig avgjørelse for sine reguleringer, lover og sine reformer. Ikke bare politiske ideologiske grunnlag, men også være det en Minister eller statsråd som i følge latin etymologi betyr å‘tjener’. Da vil de si å tjene noe, og dette gjelder å tjene departementet og folket, ikke sin egen karrière. Da en skal tenke på å valgt inn i neste valg, men å gjøre reformer og lover som skal gjelde for neste generasjon av borgere. Peace.
MinBane 