Solbergs siste stunt: Viser igjen at hennes ettermæle vil bli at hun ville ha makt for enhver pris!

Erna Solberg har igjen skiftet på statsråder, ikke at dette er noe nytt. Hun har gjort dette ved jevne mellomrom av alle mulige grunner. Det har vært mistillitsforslag, det har vært fare for rikets sikkerhet og andre saker som har gjort at statsråder har gått av.

I så hensende så kommer det nå en gammel traver tilbake. Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug skal komme tilbake etter ett år i barnehagen eller som vi kaller det: Stortinget. Der hun har fått mer innflytelse i sitt eget parti og media henger på slep etter henne. De gir henne store mikrofoner og stiller sjelden hard kritikk til hennes ideer. Det er sikkert derfor, statsministeren tenker. Dette er en god ide å gi henne en ny post og signalisere at hun ønsker fortsatt bra samarbeidsklima med FrP.

Det som ikke er så viktig var hvorfor hun mistet sin statsrådspost sist. Ei heller hennes rolle i ettertiden eller hvordan hun oppfører seg i sin posisjon. Der hun har enkle budskap og skyter spurv med kanon. Det er liksom det hun gjør og samtidig neglisjerer hennes rolle som statsråd. Listhaug er langt fra samlende, ei heller ei som skaper konflikt. På bakgrunn at hun ønsker å vise sitt ståsted uten å tenke på konsekvensen av det. Der hun fiendtlig gjøre flere typer statsborgere, flyktninger og immigranter. Også andre innimellom, men det er bare slik hun er. Det vil oppleve enda mer av, nå som hun på nytt er blitt statsråd.

Listhaug er ikke en positiv politiker, ei heller den som vil bygge felleskapet. Heller den som vil lage skyttergraver og beskylde de som ikke er som henne. Det er slikt hun holder på med og ofte uten fakta eller direkte statistikk bak hennes argument. Akkurat som når hun beskrev at eldres mat var bedre på Os enn i Bergen. Selv om de fikk levert maten fra samme selskap. Det er bare typisk tilfelle av hvordan hun driver på og spiller på populistisk idealer.

Derfor er det merkverdig, men også tydelig hvilke verdier som er viktigst for Erna Solberg. Akkurat som hun blandet seg inn i Kristelige Folkepartiets interne retningsvalg i fjor. Så har hun med slike valg som dette. Vist at mistillitsforslaget og argumentasjon til hvorfor hun måtte gå av sist. Ikke betyr noe, så lenge FrP er med på laget. At Solberg kan komme med tomme løfter i abortdebatten til KrF for å samarbeide tett Ropstad. Så kan i neste øyeblikk tilgi Listhaug. Fordi da styrker hun FrP og den radikale høyresiden. Siden de er hennes støttespillere. Det er bare sånn Solberg har blitt.

Solberg har ikke tæl, er ikke tøff, men en som bare lever for en ting. At hun skal være statsminister uansett prisen. Om det omhandler verdighet, anstendighet eller egnethet. Nei, i hennes regjering betyr bare makt noe. Alt annet er annenrangs ideer. Det er ting som ikke har verdi. Fordi om det hadde betydd noe, da hadde ikke slike statsrådet som Listhaug eksistert. Men de gjør det fordi hun eier ikke skam, bare makt. Det er ren skjær arroganse og higen etter kontroll.

Vi kan ikke tolke det annerledes. Så nå kan vi bare avvente før vi ser Sandberg, Amundsen og de andre avgått gå inn porten på slottet og får en ny statsrådspost. Siden det er slik hun holder på! Peace.

Usosialt Blå Blå Statsbudsjett for 2019: Kutt i sosial ordninger til de som trenger det!

Det er noe som er imponerende med denne regjeringen. Med de borgerlige partiene som Høyre, Vensre og Fremskrittspartiet på lag. Denne borgerlige regjeringen bryr seg saklig ikke om det svakeste i samfunnet. De som trenger staten og de som får støtte på grunn av sin livssituasjon. Dette bevises med noen punkter i deres forslag til Statsbudsjettet for 2019 som ble lagt frem idag. Der regjeringen viser sitt snitt til visse kutt i velferdsordningene og det som hjelper borgerne når de trenger staten som mest.

Det er planlagte kutte i sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Dette er sosiale trygder og støtte-ordnering som folk flest trenger. Vi blir alle syke og trenger penger, selv om vi ikke klarer å arbeide i perioder. Så denne regjeringen ser det som sosialt aspekt å kutte i dette. Den kutter også i arbeidsavklaringspenger som går til folk som søker jobb og venter på å komme i arbeid. Mennesker som søker igjennom NAV og prøver å finne ny jobb etter å ha mistet jobben eller bedrift har gått konkurs. Veldig usosialt å kutte dette ut.

I samme leia klarer denne regjeringen også å kutte i dagpenger, dette er også for de arbeidsledige som venter som får lite for overleve, mens de venter på arbeid. Dette blir også seriøst kuttet i.

Egenandelen på legemiddler går også opp. Siden de som allerede er syke og trenger lege-middler må legge ut mer for sine medisiner. Fordi den staten vi har nå, ikke tenker på de svakeste. Så Blå Resept blir dyrere, fordi regjeringen ser dette som en nødvendighet.

Hvis ikke disse kuttene tas seriøst, da vil ingenting bekymre noen. Ettersom dette er viktig tiltak vi har i velferdstaten, slik at alle når man trenger kan få støtte inntil man kommer i jobb og kan takle de harde periodene. Når man er syke, slik at man har råd til medisiner og råd til nødvendige medikamenter som legen har gitt en. Dette viser at de Blå-Blå er usosiale og ikke tenker på de svakeste. Det er bevist med kutt i disse tiltakene.

Dette er det som skjer når de borgerlige får makt og mulighet til å ødelegge de ordninger man har for å forsikre borgere i trangere tider. Peace.

For lite Møllers Tran for Jern-Erna: Lite lederegenskaper [og litt for mye fremskritt!]

“Det er ubehagelig, han vil gjerne holde seg borte fra partipolitikken, og selvfølgelig bare være på på de hyggelige sakene” – Erna Solberg kommentar i 2008 etter at Arbeiderpartiet sendte ut Martin Kolberg til kommentere saker og ikke Statsminister Jens Stoltenberg selv.

Ja, makten kan være vanskelig, spesielt i koalisjoner. Da må man være ydmyk og også klare å balansere seire, tap og også ansikt. Noe som ikke er lett. Bare spørre Jens Stoltenberg og Kjell Magne Bondevik. Begge disse måte lide i stillingen som statsministre i koalisjonsregjeringer. De måtte ta en støyt og måtte tåle kritkk både internt, men også eksternt.

Det er spesielt passende å kritisere Erna Solberg nå. Etter fem år med makten i regjering i sammen med Fremskrittspartiet. Så har ikke Høyre eller henne vist de leder egenskaper som hun selv snakket så høyt om. Det har vært flere utskiftninger som har vært krevende for Solberg. Om dette gjaldt Robert Eriksson, Anders Anundsen, Per-Willy Amundsen eller Sylvi Listhaug.

Saken rundt Stortingets garasje og Høyres rolle i Presidentskapet under ledelsen med Olemic Thommessen har heller ikke vært gunstig. Der både vennetjenester og andre ting har kommet opp i lyset. Der en viser hvordan dårlig saksbehandling og utlysning av utbygging kan koste dyrt for staten. Der manglende ledelse og oversikt over dette. Gjør at en i ettertid kan se konsekvensen av denne topptunge administrasjonen på Stortinget.

Derfor har det ikke manglet på ting å legge vekt med denne regjeringen. Da snakke man heller ikke om hvordan kaos det har vært i deler av helse-sektoren under Bernt Høie, utredninger og konflikter rund tvangssammenslåinger både under Jan Tore Sanner og Monica Mæland. Dette er de store blemmene og som vil komme tilbake, ettersom distriktspolitikken og viktigheten av den vil komme ved kommune- og fylkestingsvalget i 2019.

I disse dager har man det enorme presset på fiskerimister Per Sandberg. Som viser enda en gang, at jernet hos Solberg ikke er så sterkt. Det er heller ikke stødig ledelse. Hun vil at folk skal «gå videre», men saken er langt fra avgjort. Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) sjekker både arbeidsmobilen hans og også etterforsker kjæresten Letnes. Dette er en heisatur til Iran uten å følge prosedyrer med å melde til Statsministerens Kontor (SMK) eller tenke på hensynet til konfidensielle behandlinger av sensitive informasjon igjennom Stortinget. Noe som skjer på arbeidstelefon og som folkevalgte har tilgang på. Etter sannsynlighet kan ha blitt hacket og blitt sett av Iranske myndigheter. Også, har blitt vist at Sandberg har gjort det samme i Kina og Russland. Så fyren er ikke så nøye på rikets sikkerhet. Den kan lekes med, men så sa jo Listhaug at Stortinget er en barnehage. Så kanskje hun leker med Sandberg der?

Det er i allefall nå altfor mange saker, over lang tid som viser at Solbergs gjentatte angrep på manglende lederskap i Stoltenberg ikke faller i god jord. Ettersom henne faller gang på gang med sin egen regjering og ikke tar konsekvenser av manglende skjønn og vurderinger fra hennes oppnevnte ministere. Istedenfor å agere og gjøre noe. Så kommer det vage unnskyldninger og tilgivelser. Dette av ledere av den høyste orden, av våre departement, som skal være spydspissen av staten. De vi skal se opp til og ønske å bli. Istedenfor, ønsker vi heller rosa-bloggere og andre som lede-stjerner. Fordi de opptrår i allefall etisk korrekt og ikke lyger oss i ansiktet.

Det har vært mange ministre nå som har vist udyktighet, men som ikke Solberg ville ta tak og rette opp i. Også flere større reformer som hun ikke tar ansvar for å satt i verk og ta konsekvensene av. Om dette er kommunal-reformen eller polti-reformen. Begge har skjedd i hennes tid og kan sies at disse har levert. Det samme kan sies også om Riksrevisjons rapport om beredskap og sikring etter 22. juli har heller ikke blitt etterfulgt. Selv om Solberg klandret Stoltenberg regjeringen for manglende vilje og ønske om sikring. Så har hun hatt flere å følge opp Riksrevisjonen uten å tilsynelatende gjort noe. Hun har tilført FrP ministere i Justisministerposten og justisdepartementet, men disse har ikke levert. Annet enn at Anundsen lagde en betalt reklame-video over hvordan sikkerhetsarbeidet blir gjort per dags dato. Derfor burde noen som har kritisert Stoltenberg i en årrekke se seg selv litt mer ivare. Når det kommer til å ivareta akkurat disse momentene ved hennes stilling.

Det kan være at higen etter makt, beholde makt og være statsminister betyr mer for henne. Enn faktisk å lever noe, å være troverdig og faktisk stå for noe. Fordi, nå ser hun svak og grotesk ut. Det virker som Erna Solberg er lei og ikke vil stå ansikt til ansikt med realiteten. Den realiteten er at hun har kommet med fagre løfter og fortalt hvordan andre ikke har fått det til. Men hun selv har ikke akkurat levert. Det er mer kalde pizzaer fra take-awayen, enn levert varne på under 40 minutter fra budet.

Sandbergsaken og Listhaugsaken viser spesielt manglende evne til å ta over seg viktigheten. Ikke minst også verdien av både felleskapet og personlige egenskaper til ledelse av vitale organer som departement. Det burde ikke være til tilfeldige ledere som ikke anser seg selv og andre verdige. Som ikke ser sitt snitt å følge prosedyrer eller flertallsavgjørelser i Stortinget. Da er det på tide å ta på seg sekken og rusle hjem. Dette burde være alment og forståelig. Desverre er det ikke det.

Solberg ser bare sliten og lei. Det er forståelig, hennes samarbeidspartnere sendere henne sure-sild og ikke god makrell. Det er ikke merkelig at hun blir oppgitt. Istedenfor å virke smart og kløktig. Virker hun mer treg og usikker. Siden hun må trå varsomt. Hun trenger FrP, derfor må de avgjørelser skje i plenum og med velsignelse fra Siv Jensen. Den kommer nok en søndag, kanskje om Moxnes på nytt sender inn Mistillitsforslag til Stortinget. Da vil kanskje Sandberg gå av.

Inntil da, får vi se og høre mer trasig Solberg. Hvordan hun kan ha tilitt til Sandberg, det kan vi lure på eller om dette er det som blir sagt offentlig for redde ansikt. Siden hun trenger FrP.

De vi i allefall vet etter disse årene. Jern-Erna var en flopp, mer smørmyk-Erna. Som tilgir, ikke tenker så hardt på rikets sikkerhet og higer etter makt. Fordi, å se sporene etter kløkt og ledelse blir vanskeligere med tiden som går. Ikke blir koalisjonen mer solid, ei heller tilliten eller tryggheten at Høyre/FrP/Venstre vil gjøre noe smart. Dette fordi de er mer opptatt av egne roller enn å lever for oss borgere. Peace.

Listhaug er langt fra et offer!

La mine ord jalle fra alle fjell og inn i alle smau. Sylvi Listhaug, avtroppende minister i den borgerlige regjeringen er ikke et offer. Hun har ikke ofret noe, men hun har mistet noe. Listhaug har mistet makt og posisjon, men hun aldeles ikke et offer. Da hadde hun ikke vært representant på tinget, hun hadde ikke vært i posisjon og vært i medias søkelys på dette viset. Listhaug hadde vært en annen plass om hun hadde vært et offer.

Det er heller om alle de som har vært ofre for hennes politikk og hennes tolkning av politikken, hennes tolkning og anselig behov for å innskrenke og innskjerpe alle regelverk. Samtidig, som hun ikke har tatt til etterretning de vedtak som er blitt gitt av Stortinget. Hun har torpedert regelverk som har gjeldt familiegjenforening. Noe hun i månedsvis forverret og gjorde det vanskeligere. Der hun også, uten å komme med begrunnelser for har økt avgiften med 2000 kroner i 2018, noe som ble doblet i 2017. Intet annet har økt lignende i denne regjeringsperioden. Det er flere med meg, som ønsker at hennes offer skulle vært mye større.

Derimot har du også alle de asylsøkere som sitter på bedehus og kirker, som kan avvente besøk og raid av politi. Siden den så-kalte kristne verdiarven og kulturkirken betyr noe for Listhaug. Så har likevel ikke problem med å raide gudshus og vanære en lang tradisjon.

På toppen av det hele så har du asylbarna og mindreårige asylsøkere som er blitt brukt som våpen. De har blitt sendt til krigssoner de har flyktet fra. Der UD har sagt at man skal være restriktiv med å reise til, men der kan vi sende mindreårige som flykter fra krig og konflikt. Fordi det er positivt. Dette er offeret til Listhaug. Den banale rettferdigheten.

Listhaug har i sin tid kneblet rettferdigheten, likheten og brorskapet. Listhaug har snevret inn bestemmelser og gjort livet hardere for innvandrere, men også nordmenn som gifter seg med utlendinger. Dette fordi hun kunne og trengte ikke å stilles til ansvar. Hun har kritisert og også vært brutal mot menings motstandere. Likevel vil hun i dag kalle seg et offer.

Listhaug er ikke et offer, men har mistet makt. Hun er ikke lenger statsråd, men fortsatt stortingsrepresentant. Hun har fortsatt en stemme og vil bruke den. Det vil ikke være fred fra henne. Det vil ikke være stille, men vi vet også nå hvem som er hennes sympatisører. Derfor, vil det ikke forbause meg om alle har sympati med henne.

De vi burde ha sympati er alle de som er ofre av hennes politikk, de svakeste og de som er blitt brukt som skyteskiver i årevis. De som har mistet sin sikkerhet og sin mulige framtid. Fordi det har passet Listhaug politisk. Det er de som er ofrene i dette. Ikke henne. Hun har fortsatt sinn lønn og sin posisjon. Hun er fortsatt en brikke med innflytelse på tinget. Derimot, er asylbarna, mindreårige asylsøkere som er sendt på flyet. De lander i usikkerhet og har ingen fremtid. Det er disse som ikke må glemmes i dag.

Det er på tide å realitetsorientering og holde hode kaldt. Fordi det må være grenser. Hvis man sender folk til dit pepper’n gror. Så vil en sannelig også se hva så skjer med de som blir igjen. Peace.

Listhaugsaken: Solberg kunne ha lært noe av Prebensen-saken!

Det er nå faktum at opposisjonen i flertall kan felle regjeringen i morgen. De kan ved votering i morgen stemme for mistillitsforslaget til Rødts Bjørnar Moxnes. Dette angår skjebnen til Sylvi Listhaug som minister i den Blå-Blå-svakt Grønne regjering. I denne sammenheng har jeg tenkt på Carl I. Hagen, som selv i opposisjon stemt for å kvitte seg med statsråder i andres regjeringer. Den mest kjente var Forbruker- og Administrasjons minister Anne-Lise Bakken fra Arbeiderpartiet. Det var helt greit da.

Dette omhandlet en annen sak, men har lignende trekk. Det handler kanskje om noe så langt bak i tid som i 1988, men den er like relevant i dag. Siden det handler om hvordan Bakken opptrådde i forhold til lønningen til nyansatte Prebensen i statseide Postsparebanken. Bakken fikk 500,000 kroner, noe Bakken ikke syntes noe om.

«Forslag fra stortingsrepresentant Carl I. Hagen om at Stortinget vedtar en beklagelse over manglende beklagelse av forbruker- og administrasjonsminister Anne Lise Bakken i Stortingets møte 7. juni 1988». Dette er lignende idag, derfor er det provoserende at flere i Høyre ikke liker at man stiller mistillit til statsråder. Dette var okay, i opposisjon og for Gro Harlem Brundtland å måtte bytte minister i sin tid, men Erna Solberg takler dette ikke. Ei heller Siv Jensen i Fremskrittspartiet, som er arving til Hagen. Dette er helt facinerende.

Thorsen i Varden kommenterte på det i 1988 veldig fint: «Sist gang dette skjedde, var i 1988. Inger Prebensen ble ansatt som sjef for Postsparebanken med 500.000 kroner i lønn. Den gode gasjen gjorde at forbruker- og administrasjonsminister Anne-Lise Bakken (Ap) gikk hardt ut mot statens personaldirektør, Nils R. Mugaas. Bakken nektet først å beklage kritikken, og fikk et mistillitsforslag mot seg fra Carl I. Hagen (Frp). Først etterpå beklaget Bakken, noe Stortinget godtok. Bakken ble likevel skiftet ut uka etter» (Thorsen, Thom Erik – ’Når det ropes «ulv»’ 29.04.2017, Varden).

Slik at mistilliten til Bakken gjorde at hun gikk av senere, etter hun hadde kommet med kvass kritikk av denne lønnen. Noe som gjorde at Hagen og stortinget mistet tilliten til henne. Dette gjorde jo at hun måtte trekke seg etter 2 år i stillingen. Dette er noe Listhaug og regjeringen i dag kunne ha lært av, likevel vil de ikke miste ansikt. Det gjør de, slik Høyre snakker høres det veldig ut som glad makt, men ikke ansvar for denne makten.

Derfor pent hva Hareide la inn på Facebook idag: «KrFs landsstyre har vært samlet og har gitt tydelige råd til stortingsgruppen i en krevende sak. Landsstyret har ikke tillit til sittende justis-, beredskaps- og innvandringsminister. På den bakgrunn utfordrer landsstyret statsministeren til å gjøre det hun kan for å unngå en mistillitssituasjon i morgen. Stortingsgruppen i KrF er gitt mandat og tillit til å håndtere denne situasjonen i stortingssalen i morgen» (Hareide, Knut Arild, 19.03.2018). Derfor er det med dette valget, bevist at KrF, Rødt, AP, SP og SV som ønsker å stemme mistillitsforslag.

Det er på tide at Listhaug, FrP og Høyre, lærer av Prebesen-saken av 1988. Det er kanskje nærmere 30 år siden, men likevel relevant. At Solberg og Jensen kunne hørt på dette, ville vært smart. At Listhaug vil ende med samme «politisk selvmord» som Bakken er imponerende, men viser hva som skjer når man tror man komme unna med alt. Listhaug må ta ansvar for retorikken, bruken av sin stilling og også sine handlinger. Dette har skjedd over tid og derfor ser vi også hvilke grupper som støtter henne direkte. Disse assosiasjonene burde ikke være i regjeringen. Dette burde også Jensen og Solberg forstå. De tror vi nordmenn er så naive. Det er så tragisk.

Slik går det når man ikke tåler å miste ansikt, ikke ta ansvar, men skylder alltid på Jonas. Fordi det er så politisk korrekt. Peace.

Listhaugsaken: Et mistillitsforslag og mulig kabinettspørsmål, viser at selvskading kan felle en borgerlig regjering!

Akkurat nå går ting i sakte film, vi har vært avventede siden Rødt leder og Stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes fremte mistillitsforslag mot Fremskrittspartiets representant og Justis-, Beredskap- og Innvandringsminister Sylvi Listhaug. Dette etter dager med press etter hennes retoriske angrep etter å ikke fått støtte til å forandre paragraf 26b i statsborgerloven. Noe flertallet i Stortinget ikke ville. Derfor svidde Listhaug ut fra hofte et innlegg på facebook, som ikke hører hjemme noen plass. Spesielt om man ønsker dialog og diskusjon rundt tema og ikke selv springe ned i skyttergravene.

Derfor dager på dager med venting på beklagelse kom ikke fra Listhaug, deriblant også en helg med statsminister Erna Solberg som ikke ville gjøre det samme. Dette har ledet til betente dager. Der man måtte også prøve å få Listhaug til beklage i Stortinget. Hun har beklaget for at det skapt reaksjoner, men ikke beklaget til de hun har provosert og de hun har såret med sistt innlegg. Det er som et skolebarn beklager for å lage bråk, men ikke for å dyttet sidemannen som skapte uroligheten. Derfor føler personen som ble dyttet seg fortsatt tilsidesatt og ubetydelig. Slik kan også mange AUFere og AP-medlemmer føle i disse dager.

Derimot, så samles de høyre-ekstreme foran Stortinget idag og hyller Listhaug, til og med ønsker at hun er kapable til å bli statsminister. Dette er grupperinger som har lagt ut enormt krenkende tekster og bilder om våre politikere. Mens, de har en helt og dette er Listhaug. Dette viser hvor langt man kan gå. Det er ikke om reell politisk diskusjonsklima, men hvor man er enten landssviker eller helt. Det er ingen mellomrom. Dette må presiseres, at dette som «Slå Ring rundt Norge», Pegida leder Max Hermansen, SIAN og andre som samlet seg. Det viser hvordan energi og hvordan mennesker som ser opp til Listhaug. Dette burde være en varsko til alle og enhver. Ingen politiker burde være i assosiasjon med slike grupper, siden disse klassifisere mennesker og kommer med destruktive krefter. Som ikke bygger samfunnet, ikke toleranse eller inkludering. Dette skaper bare mer negativitet. Ikke at jeg likte å se karen med skiltet «hater Listhaug». Det er heller ikke passende, men frustrasjonen er forståelig. Når man alminnliggjør høyre-ekstreme, gir Resett og til-og-med Nettavisen blir et talerør for disse holdningen.

Vi burde være spente på uka, hvor vi ser hvilke partier som støtter mistilllitsforslaget til Moxnes. Det er snakk om Arbeiderpartiet. Alle legger skylden på Jonas Gahr Støre om det blir regjeringskrise. Selv om ikke han har vært aktøren eller kilden til hendelsene. Han var først offeret for angrepet, etter Listhaug ikke fikk sin vilje på Stortinget. Deretter, har Listhaug laget egen kake. Derfor, er det helt måfå å lese at dette skyldes Støre. Det vil bare være han og alle andre representanter som stemmer for mistillitsforslaget som skaper regjeringskrise eller ikke. Om dette vil Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet og Kristlig Folkeparti. Vi vil se om Knut Arild Hareide som opposisjonsparti vil gi nok stemmer til å felle Listhaug. Da vil vi se om Solberg vil felle hele regjeringen. Dette vil da være et fatalt ende på regjeringen. En fallit erklæring. Noe Solberg bør vite.

Det denne saken har vist er hvor viktig de ord som brukes, de retoriske grep man bruker. Denne saken viser hva man bør gjøre og forvente av en statsråd. Skal representere oss alle, ikke bare høyre-ekstreme grupper. En statsråd i regjeringen skal også representere de som hun ikke stemte på. De skal være landets regjering, ikke bare partiets og støttespilleres statsård. Da har man misforstått sin rolle og sin posisjon. Dette virker som en påfallende glemt realitet i det hele. Listhaug har glemt dette, mens hun har spilt på sin popularitet, men den har også vist hvilke krefter hun setter i spill. Det bør være en tankevekker for henne. Er det disse personene hun vil være representant for? Vil hun være en norsk Marine Le Pen? Er det målet hennes?

Jeg er spent på neste uka, men virkeligheten er ikke vakker. Den er motbydelig. Det er skrekkelig å se og lese forsvar i nettaviser på VG, Dagbladet og andre. Der en ser hvordan folk lovpriser henne, mens de ikke ser den forferdelig retorikken hennes.

Solberg vil ikke miste ansikt, men det har hun. Hun har ikke vist styrke i denne saken. Heller, at hun er i saksen på grunn av støtten hun trenger fra FrP. Derfor har hun ikke gått ut eller gjort noe sakelig for å berolige de berørte. Derimot, så har Listhaug spilt et høyt spill og nå kan det koste hele regjeringen. Det er helt utrolig, men sant. Sånn at Solberg sier at hvis KrF støtter mistillitsforslaget, så trekker regjeringen seg.

Dermed ligger kortene hos KrF, derfor legger hun press på dem som en joker. For at de kan enten redde eller glemme å være prinsipiell. Hvis KrF ikke stemmer for, så stemmer de med AP, SV, R og SP. Da har de reddet regjeringen. Men KrF har svelget sine prinsipper. Da er prinsippene ikke verdt de ordene som KrF sier. Det er noe av det vi kan forstå ut av dette. Vi vil se om prinsipper har verdier, respekt og toleranse betyr noe, eller om å være vennlig mot de som foreløpig har makt.

Vi får se om opposisjonen klarer å felle Listhaug. Dette viser hvilken energi hun skaper og de spørsmål hun legger frem til. Vi har også hør lite fra Siv Jensen i media. Til å være leder for Listhaug, har hun vært skremmende lite aktiv og tilstede. Akkurat som hun jobber i kulissene, men ikke vil si noe om situasjon som hennes partimedlem og stortingspresentant gjør. Dette burde også bli sett på som merkelig. At vi ikke vet hvilken stilling FrP leder Jensen har til det hele, ei heller om hun er negativ til de støttegruppene til Listhaug, eller om FrP vil ha disse stemme og er enig med disse grupperinger. Det er slike ting jeg stiller spørsmål til. Fordi dette viser noe av problemet.

Problemet er Listhaug, hun vet dette, men virker ikke som det er viktig for henne. Hvis det hadde vært annet enn et politisk spill. Så hadde hun håndtert dette annerledes. Dette er en kvinne som vet veldig mye om kommunikasjon og effekten av dette. Som tidligere kommunikasjonsrådgiver i First House. Så vil hun vite eksakt hvordan hun vil gå ut og hvem hun vil nå ut til. Derfor, er det naivt å la henne slippe billig.

Det som skaper spenning er om man vil forsette å stemme, selv om regjeringen stiller kabinettspørsmål, da vet vi at Solberg stiller krav til opposisjonen, men ikke til sine egne. Hun kan ikke kontrollere sine egne ministere, men vil ikke bli stilt krav fra opposisjonen. Det er i allefall en måte å se på dette. Siden hun kan ikke tåle ydmykelsen, av å latt høyre-ekstreme og bruker av frykt for å angre opposisjonen bli spikeren i kista. Det er tragisk, men alt er total selvskading. Dette er ikke å finne løsninger eller tenke veien videre.

Dette er egoene til Listhaug og Solberg som har latt det gå slik. Det andre er reaksjoner fra opposisjonen som ikke godtar å bli brukt som brutale slaktemål blant sine borgere, med statsråder som bruker sin stilling til angripe og ikke ta ansvar for sine handlinger. Det er helt utrolig, men slik er politikken i 2018. Peace.

Pssst: Grunnen til at Venstre og Trine Skei Grande ikke er nevnt. Er av den enkle grunnen de gikk just inn i regjeringen og regner ikke med at de har nerver eller styrke til å stemme mot kollegaer i regjeringen. De har allerede solgt vekk all raushet med å være med i regjeringen og tviler at de vil risikere noe for å ende opp i opposisjonen igjen.

Liker dårlig måten den norske Høyre-siden [Listhaug] spiller på frykt!

Dette burde ikke være nødvendig å skrive, men det blir bare mer og mer viktig. Siden alle mulige triks, alle mulige metoder for å skape frykt blir brukt. Alt som kan tilknyttes terror, fremmedfrykt og det som kommer utenfra er farlig. Mens, vi skal forsatt importere det meste av det vi spiser, klær, biler og annet. Det er noe annet, men de samme folkene med den enorme fremmedfrykten har ingen problem i å gå i en italiensk dress, eie en fransk bil, lekebil til ungen fra Kina også videre. Likevel for disse menneskene dette betyr ikke noe.

Ei heller betyr ikke retorikken noe, ikke at slikt er blitt brukt før og skapt romantiske idealer om menneske, om individet, om samtiden som ikke passer noen sammenheng. Der en lefser sammen de idealer som ikke samstemmer og som ikke er forenlige med virkeligheten. Dette gjør høyresiden og med en slik bravur. Der en ikke tenker på lover og regler, der fødested og religion, der noen kjennetegn er mer viktig en sunn fornuft. De som har problem med hijab, kunne like lett gått rundt i gata med skaut. Ikke at jeg ser store forskjellen, det er bare den historiske og kulturelle faktoren som tilspisses. Hvorfor blir de så redde? Hvorfor er du så redd?

“Frykt fører folk sammen, blant annet ved at det får folk til å tenke i store og enkle kategorier som ”vi” og ”de”. At kategorier er store og enkle betyr ikke at de er feil: Gjennom historien har det vært mange eksempler der grupper står mot hverandre og frykten for den andre er høyst reell. Men eksemplene på det motsatte er også mange, særlig i samfunn der myndighetene kontrollerer offentligheten” (…) “Frykt er dermed et nyttig redskap som kan skape et fellesskap og samle det under en leder. Frykt kan også få et fellesskapet til å begå heroiske, radikale, til og med forferdelige handlinger. Individer kan ofre seg for fellesskapet, slik japanske selvmordspiloter ofret livet i kampen mot den amerikanske overmakten” (Borchrevink, 2016).

Akkurat nå er en leder på høyresiden som folk samler seg rundt er Listhaug og all mulig reaksjon skaper rundt henne. Hun har lov i sine kretser til å gjøre hva som helst. De støtter og applaudere henne, men spør seg ikke hva hun gjør med alle de andre. Det er derfor det blir «vi» og «de». Disse tankene burde være en tankevekker. Der en skaper et fenomen som skaper storm i seg selv og som også skaper en vekkelse. Dette er det som er rundt Listhaug. Det er ikke facisnerende, det er skremmende. Fordi de samme mytene, den samme bruk av frykt er blitt brukt av flere.

Å bruke frykt som politisk våpen er farlig, den effekten det har. Der hun klarer å hause opp og få sine egne på hennes side, uansett hva hun sier. Det er kultisk, det er nesten som Scientologi kirken, hun kan si hva som helt og vil få sin flokk med seg. Det er intet som hun gjør feil. Samtidig som hun kan karikare, beskrive og si akkurat hva hun vil. Dette fordi hun har klart og beskrive akkurat en viss «de» mot «oss». Ikke at det er korrekt, men hun har laget fiender, funnet ut at en gruppe menneske er farlige og prøver å ekskludere disse. Dette er gjort med alle triks og alle typer ord. Selv om dette ikke stemmer. Akkurat som alle nordmenn ikke er kjeltringer, det samme kan sies om pakistanere. Ja, vi har kjeltringer blant begge grupper, men ikke alle vil stjele fra hytte og hotell.

Likevel når Listhaug kommer på banen, så er alle i en gruppe farlige, de vil ta å deg og du vil ønske de langt vekk. Vi må redde oss fra denne fargen, vi har ingen vei å gå. Vi bruke alle midler, alt vi eier og kan skaffe til veie. Slik at vi kan reddes. De er så farlige. Det er slik dette holdes på, uten at det er bevist, uten at det er tegn. Ja, det er noen personer som kan være farlige, men det er blant alle folkegrupper, i alle sammenhenger. Ikke bare de gruppene hun karikerer. Derfor, bør man trå varsomt med frykt.

Uansett. Så vil hun forsette, fordi hele hennes politiske liv er basert på denne strategien, alle higer etter hennes frykt motiv. Å det blir spist opp som potetgull. Det er helt forkastelig, det er helt usakelig og det spys ut med jevne mellomrom. Bruken av frykten. Frykten som våpen. Frykten for det ukjente og alt som ikke kan beskrives. Der en demoralisere og tilintetgjør andre mennesker, fordi en selv er ufeilbarelig. Det er slik det ses ut som.

Det er derfor, en ikke skal bruke dette, fordi motivet makt og man må hele tiden skape muligheter for ny frykt og frykte nye ting. Man må utvide registeret og alle mulig farlig fundamentalister, selv om anti-krist ikke kommer på listen. Så kommer alle andre på listen. Det slik det vil gå. Det er ingen annen utvei. Fordi hun ikke politisk tilsnitt eller trygghet. Det handler ikke om skape sikkerhet eller rom for toleranse. Det handler om spre frykt, fordi det trenger basen hennes. Listhaug trenger å spre frykt og galle.

Det er ikke vakkert, men det er heller ikke poenget. Fordi frykt som poltisk redskap er en forferdelig sak som har ledet menneskeheten inn i mange tragiske hendelser. Vi vil gjerne slippe det her hjemme og vi burde vite bedre. Likevel, er det ikke som gjør det. De går på limpinnen og svelger frykten. Uten å ta tåa nede i vannet, fordi de har hørt at vannet er farlig. Selv om vannet ikke vil hoppe på dem eller skvette. Det er helt stille, ikke engang et vindpust. Så det er ikke så farlig å stikke tåa ned i vannet og kjenne at du trygg. Du trenger ikke være redd. Det er nok farer der ute, men du skal vite at himmelen vil ikke ramle i hodet ditt likevel. Jeg lover. Peace.

Referanse:

Borchrevink, Aage – ‘Frykt som politisk redskap’ (18.01.2016) link: http://psykologisktidsskrift.no/frykt-som-politisk-redskap/

Har Listhaug utnevnt Beredskapsutvalget for å sikre seg mer makt til regjeringen ved en eventuell unntakstilstand?

Det har nå kommet frem at den Blå-Blå regjeringen og statsråd Sylvi Listhaug har opprettet et utvalg som skal se på den norske beredskapen ved kriser. Dette har vært kontroversielt og stilt spørsmål til. Den orginale loven som hun og justisdepartementet ønsker å fornye er fra 15. desember 1950. Dette er Lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold [beredskapsloven], som jeg vil fra nå av kalle beredskapsloven.

Til å med statssekretær Sveinung Rotevatn måtte gå ut med innspill i Aftenposten idag den 21. februar 2018 for å forklare situasjonen. Jeg er på langt nær en fan av Listhaug og Fremskrittspartiet. Likevel, vil jeg prøve å forklare med kynisme hva de prøver å oppnå. Denne loven er laget for både krig og unntakstilstand, om nødvendig gi kongen makt til å sikre sikkerheten og gi militære mer makt. Dette for å få forsyninger og sikre orden. Det som ville kalles for en unntakstilstand. Derfor, vil vår regjering nå i fredstid legge til rette og legge flere anordinger for unntakstilstand.

Siden, denne generelle loven fra 1950, nevner nødvendigheten av å transportere, delegere personer til både sivilt og militært arbeid om nødvening og sikre forsynering. At dette bør ses på som viktig, også på erstatning og sikring av justis og rettergang selv under unntakstilstand. Noe som bør anses som et viktig aspekt i rettslige subjekt og ikke la overmakten ta så kontrol. At den mister rollen som en rettstat verdig.

I utvalgets fremstilling, av hva de vil oppnå, så viser man at man har direkte ønsker om forandringer, dette for å gi mer makt; hvis det skulle bli en unntakstilstand. Slik som det blir beskrevet på nettsiden for utvalget:

«Det skal også vurderes om det ved siden av dette skal utformes en hjemmel for midlertidig å suspendere enkeltpersoners lovfestede rettigheter, eventuelt modifisere hvordan rettighetene må oppfylles. Dette gjelder situasjoner hvor ressursmangel og lignende gjør det umulig eller svært vanskelig å oppfylle dem, eller hvor det er behov for særlig raskt å kunne omprioritere ressurser. Bestemmelsen skal gi adgang til suspensjon eller modifikasjon av både materielle og prosessuelle rettigheter. Grunnleggende rettigheter innen helse skal ikke omfattes. Det må vurderes om en hjemmel for suspensjon mv. bør reguleres sammen med eller særskilt fra reguleringen som gjelder sektorovergripende fullmaktsbestemmelse. Videre skal det tas stilling til om reguleringen bør skje samlet i beredskapsloven eller gjennom flere fullmakts- og suspensjonshjemler i særlovgivningen» (Justis og Beredskapsdepartementet – ’Utvalg som skal vurdere endringer i beredskapslovgivningen’).

Dette vises til at lovhjemmelene fra 1950 ikke er tilstrekkelig og at man vil ta vekk personvernet og skrenke inn friheter under unntilstand. Dette er noe de vil redegjøre, men viser hva initiativet går ut på. Dette med å modifisere rettighetene og mulighetene til å innskrenke. Viser at man ønsker å direkte lage regelverk, hvor man tar vekk makten og tilintetgjør statsborgeren. Selv om situasjonen anses som håpløs og krise, så vil man i følge dagens lovgiving, avente regulering etter kongens eget befinnende.

Kongen har makt etter paragraf 18:

«Kongen kan gi nærmere forskrifter og treffe andre nødvendige tiltak til gjennomføring av bestemmelsene i denne lov. Myndighet etter loven kan delegeres til andre i den utstrekning det anses nødvendig for at lovens formål kan oppnås» (Beredskapsloven, 1950).

Slik at man ser at kongen kan gjøre nødvendige tiltak og delegere dette slik at vi sikrer forsyninger og militær kontroll ved unntakstilstand. Derfor, har vi, hvis vi har en klok og strategisk konge, muligheter til å sikre riket. Dette er om kongen har nok kløkt og visdom til utrette og ta valg i samråd med andre. Dette må i følge kunngjøres, hvis han ikke melde dette til Stortinget og da vil tiltaket ha 30 dagers gyldighet.

Derfor, kan man lure om man ønsker å gi regjeringen mer makt, for regjeringens egen vilje og skyld. Siden statsråder som Listhaug ikke stoler på rådgivere eller forskning. Det er bare hennes egne intiativ som gjelder. Så når man er egenråd, så vil et utvalg som dette kunne lage og korrigere, slik at man har mer rettigheter til staten og mindre som statsborger. Noe som er nyttig for mennesker som ønsker mer kontrol. Det er naturlig å stille spørsmål hvor mye makt vi vil gi en regjering eller de med makt. Selv om det kan være nødvendig.

Hvis man skal suspendere rettigheter, da bør også de med makten også ha direkte krav for tidseting og begrensinger. Noe tidligere folkevalgte har forstått. Derfor er beredskapsloven innskrenket. Slik at den ikke kan misbrukes slik som den brukes i disse dager i Ethiopia og Maldivene.

Jeg ville stilt spørsmål til utvalget om de ønsker å innskrenke makten til kongen, som de sitter i statsråd med og om de ikke stoler på kongens dømmekraft. Ettersom loven i dag gir ved unntakstilstand mer makt og rådighet til kongen. Noe som ikke bør ses bort ifra. Kongen burde også stille spørsmål til grunnlaget for å ta vekk makt fra ham. Slik at de folkevalgte ikke tar vekk hans muligheter til å være en buffer for å sikre folket mot mennesker som higer etter makt.

I slike situasjon som denne loven gjelder trengs det gode retninglinjer og klare. Ikke bare å ta vekk rettigheter fra befolkningen, men også økte fullmaktsbestemmelser. Dette kan gi regjeringen i en krise situasjon mulighet til ta mer makt og lage unødvendige unntakstilstander. Fordi regjeringen anser noe som et problem og vil ta tak. Derfor utskrive og sette i gang med lovhjemmeler som tar vekk de rettigheter man har som person. Dette fordi regjeringen er redd og ikke vet hvordan de skal håndtere en krise.

Rotevatn forsvarer utvalget med å si: « Regjeringa har eit ansvar for å førebu samfunnet på store og alvorlege hendingar. Det er vår jobb å spørje: Har vi dei virkemidla vi treng for å håndtere kriser raskt nok og på en god måte? Ingenting er betre enn om svaret er ja. Vi meiner likevel det er grunn til å sjå kritisk på vårt eige lovverk» (Sveinung Rotevatn – ’Er lovverket klart for framtidige kriser?’ 21.02.2018).

Ja, jeg er enig med Rotevatn, at regjeringen har ansvar, men det øverste ansvaret er kongen, siden mannen som godtar og offentliggjør en regjering. Derfor sitter kongen i statsråd. Dette handler om respekten for at vi er forsatt et kongedømme. Om regjeringen omgjør på paragrafene og spesielt på lovhjemmel nummer 18. Så tar de vekk makt fra kongen og til seg selv. Da vil vi kunne oppleve skremte statsråder som ønsker å gjennomføre unntakstilstand eller sette i verk unntakstilstand til egen vinning. Dette er worst-case scenario, men med den skremmende propaganda fra vår statsråd Listhaug. Man kan frykte det verste fra henne og likedan på tinget.

Derfor, bør man med aktsomhet fikse på noe som fungere, noe som har sikerhetskravet og som skal sikre de nødvendige ting i samfunnet i en unntakstilstand. Loven er fra 1950 og er gyldig idag. Den er ikke begrensende, men den gir liten makt til regjeringen og stortinget, men derimot gir mer til kongen. Noe som er bra, siden kongen er overhode og ikke de folkevalgte. De har egne kortsiktige interesser. Mot at kongen har tradisjon og kongerekken å respektere. Noe som sikrer langsiktig tenking og sikring av sitt kongedømme. Noe regjeringen ikke bør undervurdere. Siden de sitter der på nåde, men kongen er der på grunn av blod. Det er vidt forskjellig og gjør at avgørelsene fra en konge og statsminister kunne ha vært vidt forskjellige. Peace.

Høies beviste ansvarsfraskrivelse om sensitiv-data!

«Juridisk ansvar vil si å bære følgene av skadegjørende handlinger eller unnlatelser, særlig i form av straff eller erstatningsplikt. Det kalles også ansvarlighet. Det er mulig å kontraktere vekk ansvar. Det kalles da ansvarsfraskrivelse» (SNL.no, 2016).

I disse dager får Helse Sør-Øst får kritikk for sin utflagging av helse-informasjon og informasjonssikkerhet av disse ømfintlige fakta om borgerne og deres sykdommer. Som plutselig kunne gå på avveie. Dette har statsapparatet og Helseminister Bent Høie ansvar for, siden har godkjent og avklart driften av Helse Sør-Øst. At direktøren for Helse Sør-Øst gav ikke-svar på Dagsnytt på NRK i går kveld. Var å forvente fordi hun ville ikke bekrefte eller avkrefte at det var direkte hennes ansvar. Akkurat som Helseminister Bent Høie, vil ikke si at han skulle visst eller tatt ansvar for denne usikkerheten rundt sensitive data om borgerne i Helse Region Sør-Øst.

At helseminister Høie ikke beklager for problematikken, ettersom hans departement og ettersyn av Helse Sør-Øst ikke har vært den beste. Selv om Region Helse-Sør viser til at de har sendt dokumentasjon når de har innhentet dette og vil etterforske mer på hvor feilen ligger. Slik at direktøren for Helse Sør-Øst ser sitt snitt og tar ansvar. Cathrine M. Lofthus som direktør tok i alle fall sitt ansvar på NRK i går kveld og håper hun gjør det samme på kontoret i dag. Men, at Ministeren ikke svarer eller vil bekrefte viser hans sanne «jeg».

Bent Høie vil gjerne ta all ære og pris for sine fantastisk oppgaver og sine viktige beslutninger som har gjort helsevesenet bedre. Men å måtte ta kritikk og få motstand har han ikke godtatt. Noe som Høyres og Fremskrittspartiets ministrere har slitt med å gjøre. Det er noe som ikke naturlig for denne generasjons politikere.

Helseministeren vil ikke svare på spørsmål eller ha noe form for direkte avklaring, ei heller noen indisere som viser at rette handlinger har blitt gjort. At denne for vurdering burde være klarere, ettersom dette er sensitiv informasjon om vedkommende som kan lekke. Akkurat som jeg tviler på at ministeren hadde vært fornøyd om interne notater fra hans selv til andre i partiet hadde lekket til media og vist hva planer Høyre har. Som de ikke hadde tenkt å komme ut i disse tider før valgkampen.

At helseministeren vil se vellykket og se ut som en stjerne, er forståelig, man vil ikke fremstå som en skyteskive inn i valgkampen, ei heller miste ansikt. Selv om i dette tilfellet, burde han stått rakrygget og beklaget for de problemer og de justeringer som intern har skjedd i Region Helse Sør-Øst. En form for svikt og teknologisk feilvurdering der viktig informasjon og private hemmeligheter som skal være konfidensiell mellom pasienten og legen. Ikke kunne bli tatt av en tredje-part som kan utnytte disse.

Slik at alt burde ikke flagges ut, ei heller privatiseres, men det høres jo altfor udemokratisk ut for ett Høyre og FrP regjering som vil liberalisere og sette alt mulig på anbud. Selv om konsekvensene er uante, ei heller om de faktisk er positive resultater ut av det. Derfor bør man lære av hvor og hvordan man tar vare på dokument. At regjeringen og partiene skjønne viktigheten ved å samle og behandle informasjon. Spesielt når det omhandle ens egne borgere og deres svakheter. For hvis vi som statsborgere ikke kan stole på at våre representanter, ikke vet å delegere, eller holde styr med våre svakheter; Hvordan vil de da håndtere all annen informasjon som de har ansvar for?

Peace.

Oslo Symposium 2017: Politisk Kristne Konservative i Norge er langt fra medmenneskelig, mer arvesynd enn noe annet!

«Det er synd mennesker ikke kan bytte problemer. Alle vet nøyaktig hvordan de skal løse andres» – Olin Miller

Jeg er anser meg selv som kristen og konservativ når det gjelder min tro og mine etiske vurderinger i livet. Det jeg anser meg langt vekk fra Oslo Symposium og Fremskrittspartiet som prøver å kuppe de kristne konservative. Akkurat som det skal passe hånd i hanske. At man har fryktens voktere og de som legitimerer sin dekonstruktive holdninger i samfunnet.

Det at disse menneskene som sprer frykt og usikkerhet, de som prøver å lage murer og segregere menneskegrupper, der en tar vekk deres fødested i pass, ekskludere statsborgerskap og ikke minst stoppe innvandring av alt fra kvoteflyktninger til ordinær arbeidsinnvandring. Fordi det skaper dilemma og problemer vi ikke er klare.

Det er disse menneskene som omgir seg med kristne og konservative, med de som skal være menneskene som bryr seg om nåde og nestekjærlighet. Likevel, deres politiske overbevisning er snarer tvert imot. Hvis er en har gjort en synd eller forsnakket seg for 20 år siden. Så kan UNE og UDI med dagens lov-verk rive ned alt en har bygget opp og det livet en har karret seg til. Sønnene og døtrene vil også miste sitt bosted, sin omgangskrets og sine mulige studier. Fordi vi lever i en tid hvor staten tror og beholder sjansen for å straffe mennesker for deres arvesynd. Hvis Mor og Far har løyet eller jukset for 25 år siden, så kan staten ta vekk statsborgerskapet og få sendt menneskene ut av riket. Sammen med alle andre familie medlemmer.

Er dette kristnet, slik vi nå realiserer ved vår tro og i handlinger. At vi relanserer arvesynd og at mennesker ikke har foreldete saker når det kommer til immigrasjon eller asyl. Der en hendelse som skjedde i ens barndom og der en flyktet med massive problemer, som vil i ettertid bli satt spørsmål om, hvis andre indisier sier noe annet. Selv om stater der personen er fra indikerer at disse nye indisier er også feil og ikke eksisterende. Likevel, vil styresmaktene opprettholde sin dom og ikke gi grunnlag for opphold. Dette krenker både forståelse er juridisk grunnlag og av vår allmenne rettsforståelse.

Det vil være som naboen påstår på grunn av samtale med venner på puben at han har rett til naboens jord, på grunn av tidligere avdød slektning eide og ikke overførte dette. Dette kom i retten og den samtalen ble sett som bevis. Da nye eieren av jorden ville miste landet, ikke fordi papirene og overtakelsen ikke var gjort korrekt, men fordi naboen hadde rett fra gammelt av. Dette ville blitt latterliggjort og blitt forkastet ettersom saksdokumentene til naboen ville blitt stående. Men i dagens immigrasjonssaker og asylsaker så kan det virke som snakk og mulig indiser kan gjøre at man mister sitt opphold og mulighet til å bo her.

Denne dekonstruktive holdninger som tar kontroll, der kristne konservative bruker støttespillere og alle mulige kanaler, der de tar eierskap i restriktiv immigrasjonspolitikk, uten å tenke på hvilke signaler dette sender. Denne mystifiseringen av asylsøkere og deres opprinnelse, denne magnetiske frykten ispedd med kors og litt glamour. Det iscenesettende preget av frykt og fremmedgjøring av våre naboer.

Hva er kristent ved det? Er det som står i bibelen til disse politikere og samfunnsaktører: «elsk din neste, bare om de er som deg selv!».

Jeg blir bare tvilende og lei meg, at disse representerer sånne som meg, at disse er spydspissene, at disse blir sett på som kristne. Med deres hovmod og vage utspring i alle mulige fora. Der en kan kritisk se at de misbruker den naive tilliten og trangen til makt. Der alle mulige konflikter og anstendige løsninger blir kastet til side. Fordi, disse kristne vil godta dobbeltmoralen, vil godta at en viser en hard hånd og overbærer seg om de viser ekte nestekjærlighet.

Det er ikke så nøye. Så lenge man viser flid og underdannelse for systemet som konsekvent moralisere og kritisere andre, uten å komme med nyttige løsninger for de problemer som allerede er der. Fordi, det er integrering er problemet, asylsøkerne er problemet, immigrasjon skaper bare dilemma og kostnader. Disse menneskene kommer bare hit for å ta jobber og ikke skape noe. De kommer ikke hit for å søke ly eller få starte et nytt liv. Nei, det er en myte, de vil alle gå på NAV og bli trygdemisbrukere.

Det er slikt som kommer frem, det er så lite kristnet, det er så lite omtenksomhet og tanker bak. Man angriper og åpner ikke for at ting tar tid. At mennesker fra krig og sult, at mennesker som har lidd over lang tid som er kvoteflyktning trenger tid til avklimatisering. Nei, disse menneskene skal rett i arbeid, selv om man har opplevd krig og flyktet fra katastrofer vi selv ikke forestille oss. De skal ikke få avbalansert seg eller få ro.

Det er dette som kommer frem av kristne immigrasjonspolitikerne, de har fremstilt disse som snyltere og mennesker som skal utnytte systemet. Selv om de samme politikere har ingen problem at de lager lover og skatter som deres næringslivstopper vil nyte godt av. Nei, det er ikke så nøye, de er jo som de kristne konservative er. Gi til de rike og stoppe de fattige. Litt motsatte av Robin Hood, hei, det er ikke nøye.

Disse i Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti som alle har brukt posisjonen sin, gitt plass til dette i større og mindre grad. Som har støttet og satt i verk dette. De har gitt grobunn for slike moraliserende holdninger, dekonstruktive moral som underbygge prinsipper om OSS versus DE. Der de kristne konservative har rett til nedverdige og bryte ned alle forutsetninger for å være borger i samfunnet. Dette fordi de selv er redde for skygger, for regn og tåke. Selv om de ledes av tåkefyrster og snart inn i løftes land. Så lenge andre mennesker lever med arvesynd og skammen av foreldrenes valg om å komme til et land i fred. Fred og frihet er ikke gratis, sa Gatas Parliament.

Sannelig, Sannelig, jeg sier dere: «ta dere i vare for de som forteller hvordan andre skal intrigeres eller bli en del av samfunnet, samtidig som de setter enorme krav. Fordi de vil ikke at disse skal bli en del av oss. De vil segregere og underbygge påstander om at de upålitelige og uærlige». Sannelig. Sannelig, jeg sier dere: De som sier dette om andre er seg selv som dåren, som har underkastet sin egen ideologi, der de glemmer at disse er medmennesker som bare har håp om et daglig brød og ordinært liv. Dette er mennesker i ytterst nød og trenger hjelp etter flukt fra krig og katastrofer. De er ikke terrorister eller skattesnytere, de er som meg og deg. Sannelig, Sannelig, jeg sier dere: «om noen forteller noe annet og sprer frykt, bruker Jesu navn og andre kristne forutsetninger for å spre frykt, vik fra disse menneskene, de vil bare bruke din tro som verktøy for ta din naive stemme og også profitere på din frykt for det ukjente».

Peace.