Dagens politikere på Stortinget er så arrogante!

hoyre-sanner-hoie

«Min arroganse er helt ekte og absolutt. Den har ikke den lille nyansen som kommer av usikkerhet. Jeg vet jeg kan mye, og legger ikke skjul på det»Johan Galtung

Den dag, den tvil og den stormende vind over landet, der Stortinget hadde lyttet til lokalbefolkning og ønsker, ikke minst også sådd tvil om sine egne vurderinger. Så hadde kanskje låten hørtes annerledes ut. Vi har mange arrogante sjeler på tinget. De regjerer og råder over kongeriket. Der de setter standard for opptreden og for vår harmoni.

Stortinget skal representere oss, men sannelig slik de opptrer nå om dagen. Så må jeg presisere, de representerer snart bare seg selv. De er ikke en skikkelse av folket eller en del av oss.

Jeg er selv norsk statsborger og etnisk norsk, men snart tenker jeg må greie ut om livshistorie, slik at jeg er sikker på å få lov til å bo landet. Kongeriket er ikke lengre sikkert for noen. Før eller siden kommer UNE og UDI å sier at du må vike i fra oss og sende dere på dør. Uansett om de har vært her i 10, 15 eller 20 år. Det betyr ikke noe. Kongeriket regjerer med sine sterke klør og kvasse sverd. Der en over landet bare bryter vennskap, familier og arbeid. Det kan jo være neste gang meg som ikke opprettholder kravene ettersom jeg ikke har fulgt A4 modellen til partiet Høyre eller Fremskrittspartiet.

Vi vet heller ikke hvordan strukturen virkelig vil være, om det vil være fungerende sykehus. Lokale sykehus er snart saga blott. De er bare skur med treskemaskiner, mens legene må flykte til sentrale sykehus hvor det ikke er nok senger eller nok spesialavdelinger å hyre de til. Fordi å ha lokale akutt og beredskap er for dyrt, det billigere at distrikts Norge dør. Det er arrogansen. Det er Bent Høies ideal, så lenge Stavanger er konge, så er det ikke så nøye om folkene i Dalane eller Lister stryker med. De er ikke så viktige. Akkurat som i Møre hvor det er også problemer mellom byene om hvem som får beholde hva. Skal sykehuset ligge i Ålesund eller i Kristiansund?

Så er det Jan Tore Sanner. Som så gjerne vil beholde sin prestisje og presisere at reformen om sammenslåinger av kommuner har pågått over tid. Kommune og fylkes Norge skal skje, om så alle befalinger skjer fra det lukkede rom. Det er ikke viktig om lokalbefolkning har stemt eller ikke stemt. Om valg og kommunale organer er tvilende til om konklusjonen er korrekt. Ei heller om Christensens Frivillighetsprinsipp fra 1990-tallet blir sendt på dør. Det er ikke så nøye, så lenge som at Sanner har sannelig gjort noe. Så stolt han kan være at han har tvunget lokalkommuner og fylker i sammen. Der han ikke redegjort for de nye forordninger eller gitt tid for de ansatte eller representanter lokalt klar over de nye krav. Samtidig som staten og stortinget beholder all makt, mens nye organisering gir flere spørsmål og oppgaver uløste. Det er stoltheten og hovmodet.

Arrogansen og likegyldighet fra sentralt hold er så stort. Der en skal tvinge og legge ned, uten å komme med konkrete erstatning. Dette er det Høyre og Fremskrittspartiet holder på med. Denne overkjøring og unnlatende holdning til bygde Norge, distriktene og til lokalvalg. Der en uten seriøs vurdering av konsekvenser vil sende syke nyfødte i flere timer med helikopter og ambulanse for å spare usle penger. Hva om livet går tapt når det var mulighet for et år siden å bli reddet? Vil den Norske stat dekke for familiens tap av sin nyfødte? Vil Høie kondolere og be i ærbødighet for sin overtredelse?

Hva om det er meg neste gang eller noen andre som kjenner? Jeg kan ikke vite eller forstå hvordan saksgang eller ettersyn staten lenger har? Om noen ting i denne verden virkelig er foreldet eller om du tilhører en viss gruppe, så er du aldri sikker. Om du har gjort feil en gang, så vil aldri staten tilgi deg. Men hvis du er en av oss, så kan du gjerne jukse litt og slippe unna. Slik som visse politikere som ikke tør vise sin inhabilitet eller sine verv. Siden de vil ikke vise sine tilknytninger som gjør at deres valg bli annerledes enn om de ikke hadde venner i NHO eller har jobbet for større finansielle konsern. Fordi de er en del av oss, de representere oss bare. Da er det så greit. Det er dette som er så arrogant.

Jeg klarer ikke lenger å bare se på det kalde kyniske Norge, det falitte og dårene som styrer med jernhånd, uten å tenke konsekvens eller realiteten, akkurat som all privatisering er positiv. Annet for de som driver aksjeselskap og investerer i den form for bedrift som kan ta over staten. Gi styring til selskap som jobber for profitt istedenfor å levere dag ut og dag inn for de velferdsgoder vi i teorien skal ha. Der felleskapets skattepenger ikke skal ende i skatteparadis, men omfordeles slik at pleiehjemmet, sykehuset eller skolen være i okay stand og klar for de som trenger det. Ikke være der for at Hansen skal tjene seg søkk rik på nødvendig tjeneste som alle trenger.

Men, det er jo det Høyre og FrP ønsker, et kaldt lite inkluderende Norge som er skapt for store internasjonale selskaper, men ikke medmennesker. Der det er lengre til tillitsvalgte, til de folkevalgte og lengre til de tjenester, både du, jeg og alle trenger. Om det er på Kløfta, Torsken eller i Sirdal. Er ikke så veldig nøye, det du skal vite at med denne politikken, så bør du ha bra telefon-tid, kunne ringe staten og nye kommunen. Fordi det er for langt til nærmeste kontor. Til nærmeste sykehus er det cirka 2 timer eller kanskje 3 ettersom hvor du bor. Toget vil drevet av polske leilendinger som ikke kunne ha råd til bolig. Sykehjemmet er drevet av «Accus AS» som har innleid personal fra Adecco og drives av konsulenter. Kommunestyret vil være langt vekke og nesten ikke synlig i avisene. De blir borte på hovedsenter langt av sted ikke nær der de representerer. De får også mindre makt siden kommunene og slikt får totalt sett mest øremerkede midler.

Stortinget har vist lite tillit til lokaldemokrati, lokale kunnskaper ei eller tiltro til å desentraliserte institusjoner, det har kanskje med å gjøre at disse menneskene er helt i sentrum og ikke trenger å tenke på hva som måtte skje eller skulle skje. Så lenge de kan se tilbake at jeg hadde ansvaret og jeg reformerte noe. Det er slik det virker. At sentralisering skal være innsparende og at privatiseringen skal være sparende på staten er ideologien. Fordi disse menneskene vil ha en liten stat, men samtidig vil de ha all makt. Det er fascinerende og skremmende. Denne arrogante leder-stilen til dagens Stortingspolitikere. Fader, det er arrogant.

«’Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv! Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der å glemme!» (Arnulf Øverland – ‘Du Må ikke Sove’ – 1937).

Peace!

 

Mening: På tide å tvinge de politiske partiene til sammenslåing av seg selv!

kommunalrapport-jan-2017

Nå som partiene på Stortinget har bestemt over befolkningens eget beste og ønske at kommuner skal bli større og lage sine egne kart av hvordan de nye stor kommunene skal være. Dette gjort i lukkede rom på Stortinget. Derfor er det på tide at de politiske partiene blir sammenslått ettersom vi bør spare parti-midler til varierende størrelser på politiske partier. Parti organ og partier trenger ikke å godta eller følge egne parti program, dette skal skje uten at dette er deres vilje. Slik også staten Norge gjør med sin omorganisering av fylker og kommuner.

Det første er å slå i sammen Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistiske Venstreparti (SV), AKP og Kommunistpartiet til et eget Sosialistisk parti. En annen sammenslåing er Miljøpartiet DeGrønne, Liberalistene og Venstre, som blir det Grønne Parti. Høyre og Fremskrittspartiet blir det Borgerlige Parti. Senterpartiet og Kystpartiet blir Distrikts-partiet. Deretter blir Kristlig Folkepartiet (KrF), Partiet De Kristne og Verdipartiet blir Sosialdemokratiske Kristne.

Deretter blir alle kommunale lister og lokalt forankrete lister lagt ned slik som bom-partiene og kommune-listene som tilhører små-kommuner ettersom dette er bare dyre kostnader og ikke verdi-basert parti organ som staten kan være tjent med. Alle små parti og under visse størrelser ser bare som mer arbeid for Brønnøysund registeret og alle andre statelige institusjoner som Skatteetaten. Dermed må disse direkte legges ned eller slås sammen med noen av de større naturlige partiene og opprette eller bli del av lokallag der. Slik at kommunene og fylkene har mindre parti-lister og parti organ.

agderposten_26-mars-1990

Dette er gjort av samme grunner som Høyre og Fremskrittspartiet ønsker om tvang vedrørende kommunesammenslåinger og fylkesammenslåinger. Der det blir mindre og mer lettfattelig styre. Der en skal i teorien ha mindre statelig administrasjon til like mange oppgaver. Derfor må Sosialistisk Parti, Grønne Parti, Borgerlig Parti, Distrikts-partiet og Sosialdemokratiske Kristne ta til seg det som måtte trengs eller ønskes fra Pensjonistpartiet eller Demokratene. Akkurat som kommunene må ta over og omorganisere de nye strukturene.

Dette bør også partiene klare uten stress. Ettersom dette skal tjene befolkningen og også det parlamentariske systemet, i kongen i statsråd. Der de skal respektere de gamle lovgivningen og følge folkeviljen som er trøtte og leie av alle partiene. Dette skaper forakt fra borgene og de tviler egentlig på forandringen med å stemme på den ene eller den andre. De bare tvinger igjennom sin vilje uten å lytte eller se til hva som er ønsket på lokalt plan.

Så når befolkningen ikke kan stole på partiene på lokalt plan, der en har lokale valg og stemt på tilfeldige partier. Dette ettersom hvem kan egentlig være sikker på vil respektere folkeviljen og respektere lokal-demokratiet. Ettersom de forandrer mening og plutselig i lukkede rom velger å slå i sammen en hel drøss av kommuner og fylker. Peace.

Kommunereformen: Det store Prestisje prosjektet fra Høyre og Fremskrittspartiets om å reformere små-kommuner til Distriktskommuner!

Sanner NRK

Vi har kommet hit at man må levere prestisje prosjekt istedenfor å gjøre gode valg for langsiktig planlegging. Der en må tvinge kommuner og fylker, kommunale etater og bedrifter, og alt annet som er drevet av lokal politikken til å bli tvunget direkte fra Stortinget og den blå-blå regjeringen.

Dagens kommunesammenslåinger er der fordi det passer ideologien til Høyre og Fremskrittspartiet. De tror ikke på byråkrati og at vi trenger det. Likevel er Høyre et parti som elsker New Public Management (NPM), der en har gjort det lengre fra Spesialist-organ som ligger under departementene og deretter skape ombud som gir ekspert råd fra Ombudene og etatene; istedenfor å ha mange ekspert i fagfeltet direkte i Departementet. Det er å flytte budsjett og skape rammer for utvikling i departementene, istedenfor skapte det flere byråkrater og flere etater under Departementene som vi har idag.

Derfor er jeg tvilende til Kommunereformen slik den er idag og slik den bli beskrevet. Den virke som er laget passende en ideologisk tanke at det skal bli mindre byråkrati og mindre lokale politiske organ og samtidig være mer samkjørt. Det eneste dette skaper er mindre ordførere og mindre formannskap i ett par mindre rådhus lokalt.

FRP Bompenger

Men om de egentlig blir som det er egnet kan man spørre seg. Om man vil egentlig tjene gode penger og kvitte seg med så veldige mange kommune-medarbeidere eller byråkrater. Noe Fremskrittspartiet må ønske mer enn alle andre på Stortinget, siden de ikke har klart å kutte ned med de berømte bommene landet rundt. Så de Blå-Blå hadde dette som Jokeren. Som det store prestisje prosjektet. Klare å få kommunene til å bli større distrikter istedenfor denne tilnærmet bygde-demokratiet vi har dag.

“Morna Siv!”. Nei da, spøker litt.Hvis Minister Sanner er seriøs, så taper han ansikt hver gang befolkning i direkte kommunevalg om sammenslåinger som blir nedstemt. Slik som Stor-kommunen med Ålesund som sentra. Det samme med mange andre steder er det problemer hvem som venner, slik som Bærum vil slå seg sammen med Asker, Hurum vil slå seg sammen med Asker og Røyken er involvert i avtalen mellom Hurum-Røyken + Asker. Usikkerheten om de klarer å bli enig eller om Røyken blir forlatt alene. De er mange ønsker, men hva som ønskes og hvordan strukturen skal være virker ikke fastsatt enda.

Fitjar Stord

Mange store tenkere har problemer at “små” kommuner skal ha ideer og tanker om hvordan planleggingen av nye kommuner skal bli, siden de skal ikke tvinge de større til noe spesielt, det er de store regionale senter og byer som skal styre disse små distrikt-kommuner. For eksempel så ville vi kjapt ha lest at folk er skuffet at Fitjars folkeavstemning ble nei til å slås sammen med Stord for å “forene” hele øya.

Disse sammenslåingene skal skje i unison enighet av formannskap og i dialog mellom kommunene, ikke minst også folkeavstemninger der innbyggerne får alternativ, av å til bare “JA” og “NEI”. Av å til for de mulighet som om man kan velge, fordi er ganske mange kommuner som grenser til hverandre og varierende samarbeid i mellom disse allerede. Dette er også avgjørende for innbyggerne. Om de har allerede kommunale selskaper som tar seg av søpla, eller om noen andre gjør det for dem allerede. Fordi det vil bli mer komplisert for kommunene om de er helt på tvers. Dette vil si om de sammenslås med kommuner de ikke har inter-kommunale bedrifter eller prosjekt med. Da vil alt bli etablert ved sammenslåingen.

Kommune-reformen skal være positiv og i tanken spare penger. Men å flytte formannskap og kutte ned byråkrater blir ikke lett. Fordi det er like mange sykehjem som trengs i den nye kommunen. Det er like mange veier som trenger vedlikehold og bygges for at transporten skal fungere. Like mange skoler som skal drives og barn som skal utdannes med en viss mengde forhåpentligvis dannede lærere der ute. Disse alle sammen er ansatt i den nye kommunen og trengs der om de har formannskapet i Tønsberg Sentrum eller om det er plassert på Nøtterøy.

Aust Agder Sammenslåing

Kommunene er det siste nivået som er nærmest hver innbygger, selv om det Erna Solberg og Siv Jensen som smiler på TV og snakker politikk, å legger politiske føringer i Stortinget i regjering som stemmes ettersom det hør og bør innimellom. Det skjer sjeldent at lokale folkevalgte snakker nasjonalt, untatt om halve bygde brennes ned eller om jordras etter en storm. Da dukker TV2 opp vil snakke med både Prest, Fut og Ordfører. Så om de folkevalgte har ideer så skjer det i mindre format i lokalaviser, der en diskuterer og opphetet om alternativer og om de i Oslo, egentlig vet hva som foregår i Sauda eller om de vet om situasjonen på Sotra.

Det er derfor det er et prestisje prosjekt med omfang for de fleste innbyggere, ikke fordi at kommunen mulig skifter navn og at man kvitter seg med en eller to ordførere for å skape ny stor-kommuner. Distrikts-kommuner. Distriktspolitikk istedenfor lokalsaker som nå. Det blir ikke Lyngdal saker, men Agder/Lister saker.

Når man kvitter seg med mindre kommuner så har man mindre personer å forholde seg til og mindre aktuelle folkevalgte. Man vil ha mindre antall mennesker som vil være representanter for de lokale valg og alternativer, de aktuelle måtene å styre og anslå framtiden lokalt. Det vil være en lettelse for Stortingsvalget å tenke på mindre antall enheter og mindre antall ordførere å overstyre. De vil lettere kunne implementere sine reformer og ideer. Det er tanken, men er den sann, fordi man må omstrukturere og reetablere distriktene ettersom de blir sammenslått.

Nye Sedler

Da må man spørre seg hvordan blir den nye økonomien, hvordan er planene for dekke det nye opplegget og legge tilrette for driften av nye distriktskommunene? Hva er poenget og hvordan blir det ved de kommende valg ved valg av representanter til distriktskommunene og fylkene, ikke minst også til Stortinget? Det er mange spørsmål… og usikkerhet fordi alt virker som å være Høyres store PRESTISJE.

Det er ønsket og drømmen om å omgjøre kommune Norge slik at det administrativt blir enklere. Noe det nødvendigvis ikke vil bli, innbyggerne bor like spredt og ullent til… Innbyggerne trenger tjenester i indre bygder og kystbyer. De trenger sykehus innen en viss radius for å være sikre for både barnefødsler og akutt legetjenester. Det er det kommune Norge handler om å ha både infrastruktur, kommunale tjenester og muligheter for å kunne leve både i by og bygd. Alt kan ikke bestilles på Amazon, Netthandelen eller Ebay. Noe må bygges og lages, noe utvikling og bevisst handling fra både sentralt og lokalt.

Det som også er fare truende ettersom man ønsker å vite hvem som styrer lokalt, vil det med større kommuner mindre kjent hvem som er i formannskapet og hva som bestemmes av disse, ettersom avstanden fra ytterenden blir lengre vekke fra velgerne og innbyggerne. De som bor sentralt og nær den “nye” distrikts sentrumet hvor kommunehuset og rådhuset vil ligge. Dette gjør at de som er mindre kommuner som er lagt til eller slått i sammen vil føles seg veldig i utkanten og ubetydelig. Vil dette være enda mer å påvirke at lokale engasjementet går ned? Har de sentralt og i Stortinget tenkt på risikoen ved å gjøre til distriktskommuner at mennesker i bygder i Sirdal vil føle seg lite verdsatt om de slår seg sammen med andre og ikke kan bruke penger på Tonstad, men istedenfor det andre bygden med Rådhuset?

Oslo Rådhus

Jeg har ikke svarene eller tallene, jeg bare tenker og stiller spørsmål etter som det er realiteter og ideer som ikke jeg kan være alene om ha. Dette er fordi jeg er tvilende om annet enn at dette er en ideologisk avgrensing satt fra de Blå-Blå om å reformere Norge og driften av dette. Men om det blir billig og fornuftig som Sanner ønsker at det skal blir. Noe jeg har vært tvilende på ettersom det vil både bli kostnader og omstillingsmidler. Det vil koste å omstille kommunearbeidere og andre direkte ansatte, siden det er ikke bare sparke ansatte og tvinge folk i arbeidsledighet, ei heller ikke minst og velge hvor visse kommunale tjenester skal være og begrunne. Ting vil gå sakte og kostnader vil øke ved tiden og konsulenter vil bli nøkkelen, å alle som vet noe om dette; vet at disse ikke er gratis!

Siden det koster penger å spare penger, så vil dette være et prestisje prosjekt og ikke direkte fordi Høyre og Fremskrittspartiet tror at de egentlig tjener penger. Det er fordi de begge tror på mindre stat og mindre lokal demokrati i distriktene og utkantene. Dette er fordi de vil ha minst mulig å tenke på, spesielt når det er lang avstand fra storbyene eller Oslo. Sanner sier ikke det, jeg gjør det fordi han og Høyre tør ikke å si det. Litt av grunnen til hvorfor de vil ha storkommuner og ha distriktskommuner; istedenfor det systemet av lokal demokrati og administrasjon fra nærmeste statelige etat og kontor. Ordførerne og formannskapet skal være det siste lov-bindende leddet til innbyggerne, nå som de vil være lengre avsted, vil også avmakten mulig også skje, siden det kan være en time eller to timer mellom innbygger og rådhuset. Rådhuset vil da regulere og lokallovgivning uten nesten å aldri reise ved den delen av kommunen. Dette er noe som ikke blitt diskutert eller blir etablert som en sannhet.

kommuneregskap

Derfor må vi spørre oss selv, har vi råd og er det egentlig ønskelig med denne reformen og skiftet av paradigme når det kommer til kommune Norge og de kommunale retningslinjer. Dette setter nye krav til de nye distriktskommuner og hvordan staten skal håndtere disse. Peace.

Transport, kundeservice og kvalitetsprodukt fra selskapene: en salig blanding av ideer og opplevelser.

Man kan bli irritert å sitte å vente på informasjon. Kundeservice og kvalitet. Man kjøper et produkt. Det er greit at man ikke styre vær og vind, men likevel vise hensyn til både regelverk og rettigheter burde henge høyt. Når man sitter på bussen mellom Bregen og Stavanger eller på Flesland å flyet er kansellert. Eller man er Kjosfast etter enda en dreamliner er stående i New York.

Kundeservice er bygd opp av to prinsipp: at vi er kunde av selskapet, og deretter som kunde trenger vi service. Service er det inntrykket og tillitsskapende arbeid som en bedrift gjør ovenfor sine kunder. Slik at disse kanskje kommer tilbake. Grunnen til at kundene kommer tilbake er enten på grunn av produktet, prisen eller tilgjengeligheten. Til sist servicen. Service som gir første inntrykk og gjør at man kommer tilbake.

Når man reisende og kjøper bilett. Har man kjøpt en tjeneste til og fra. Ikke minst også en sikker greie. Ringer man kundeservicen til buss-selskapet eller flyselskapet. Da må man vente på Frank Sinatra synge samme låten for ente gang. Eller beskjeden at du har forflyttet deg en millimeter den siste halvtimen. Før Britney Spears siste singel blir spilt og du venter som nummer 20 på ventelisten. Det blir litt som vår tradisjonelle selvbetjening. Selvbetjeningen er en magisk funksjon – der man betaler femti kroner for å smøre smøret og skinken på sandwichen og samtidig betaler blodpris for det. En vidunderlig skapt ordning for bedriftene. Å på sett å vis viser litt tillit til alle kundene og verdsettes med en stiv pris på produktet. Siden det er selvbetjent så kan man ikke klage om skinken er eldre en stavkirken lengre nede på vestlandet eller om kaffen er laget igår og smaker som lunkent svart bestøvet varmt-vann. Det er slikt man også føler når man ringer kundeservice. Ikke minst også når man ikke vet hvordan man skal kontakte selskapet som ikke leverte varen.

Når man ikke kommer fram på grunn av vind og vær- ikke at det er transportselskap skyld at storm over Boknafjorden eller at fylkes-selskapet Fjord1 har innstilt ferjen over fjorden. Det gjør likevel at bussen ikke ender opp der den skal, siste destinasjon som du har betalt for. Busssjåføren er like uheldig som deg. Han kommer heller ikke fram. Kan ringe hovedkvarter og prøve å løse det lille han har makt til. Forsatt vil kunden være låst i en situasjon som ikke er god. Uansett hvilke selskap det er. Så blir man stående. Ting kommer ikke fram. Det er naturens harde fakta. Som kunde har man likevel alternativ. Det er ikke slik som når man skal videre fra neste destinasjon hvor selskapet kan være behjelpelig med korrespondanse eller ikke. Slik jeg har opplevd flere ganger at Kystbussen ikke har gjort i Stavanger. Det har vært gjentakende og gjort meg til kunde av Bus4you – Nettbuss mellom Bergen – Stavanger, oftest tok jeg Kystbussen, men etter flere ganger en time ekstra ventende på korrespondanse til Sør-Vest ekspressen. Har gjort at hver gang jeg har anledning tar jeg Bus4you. Dette på grunn av service. Prisen og produktet er relativt likt, selv om du kan være heldig på Bus4you å få skinnseter og strømuttak ved sete ditt.

Kundeservice blir dermed enten en idrett, en ting man gjør fordi man må gjøre det eller det som faktisk skaffe lojale kunder. Det er et valg som bedriften eller transportselskapet velger. Om det er en idrett, så vil de faktisk være best, både med produkt, men også en tjeneste for kunden. Om det er noe som blir gjort fordi man må gjøre det blir det en slapp gest som et svakt håndtrykk, en pose med ketchup til wienerpølsen eller bare «kvittering?». Det siste er som det første. Første gir det beste inntrykket det er. Om service blir sett på som en tjeneste for kunden. Så vil kanskje transportselskapet sette mer kredibilitet for å levere ett fullstendig godt produkt til sine kunder, som omhandler selve transporten og helhetsinntrykket. Dette før man Kjosfast i en dreamliner og sitter der for andre dagen fordi et filter fra Frankrike ikke kommer fram før det og dermed er usikkert for flyet å fly over Atlanteren. Nå setter jeg det på spissen, men det er for å få deg til å tenke.

Service burde være noe så enkelt. Implisitt. Konstruktivt. Det er naivt å tro noe annet. Vi har forventninger. Selvfølgelig kan vi alle feile i perioder, men når det er gjentakende så er det systemet ikke personene. Når service blir ikke tilstede, så blir man skuffet.

Opplevelsen av produktet er viktigere enn reklamen om produktet. Smaker pizzaen plast, kjøper du den ikke igjen. Smaker suppen som syre. Kjøper du den ikke igjen. Opplever du at reisen går forferdelig og du har alternativer til denne. Eller at sjåføren ikke gidder å hjelpe med noe så enkelt som korrespondanse og lar deg vente en time ekstra, om og om igjen. Så bytter man selskap. Ikke fordi prisen er forskjellig på pizzaen, suppen eller transporten. Det som er greia er at man forventer visse ting med produktet. At pizzaen smaker tomat eller har en anelse smak av bunnen og at den ikke stiv som papp. At suppen faktisk er slik som lovet og ikke bare varmet vann med aroma. Transporten at du kommer fram til lovet tid, men også kan bruke tjenester som får deg videre forbi ankerpunktet. Spesielt når det er med samme selskap som skal transportere deg videre. Selv om i vår verden skjer det sjeldent. Bare i juletider gidder Kystbussen å gjøre slike tjenester. Resten av året i 2013 var det ikke å oppleve.. Service er bare for julen når man er glad og ‘merry’.

Så god tur og god service. Måtte vi ikke bli tatt av vinden eller galskap bare av god service fra de som leverer produkter til oss daglig. Peace.

Kinoene blir privateide. Snurr film!?!

Nå har Høyre politikerne i Oslo og Bergen klart å selge kinoene i disse byene. SF Kino og Egmont får kontroll over markedet for filmer her i byen. Ikke nok at Nordisk Film(eid av Egmont) og SF Norge allerede er store på salg av DVDer og Blu-Ray i Norge. De har stor kontroll over distrubisjonen derav allerede makt i markedet.

Privatiseringen av flere av de tidligere statelige tjenster de siste tiårene. Strømmen gikk fra statelig styring til å bli kommersielt produkt. I starten deleid av kommuner til å bli eid av hel-private selskap. Telenor var et statelig monopol selskap i Norge. Lenge alene i markedet og styrende. Så ble markedet åpnet. Noe som gjør at vi kan velge mellom Tele2, TalkMore, Chess, OneCall, NetCom og Telenor. Om det har gjort telefoni billigere eller vi alle bør hoppe på Skype. Samtidig har det kanskje gjort produktet bedre fordi det ble kvitt monopolet. Slik kan man ikke si om Strømmen. Den er bare økt og økt i pris. Selv om man bytter selskap så må man betale nettleie til lokale selskap før du betaler resten av regningen til selve selskapet du har. Dermed tjener man lite i realiteten på å bytte eller må gjøre det jevnlig,

Derfor lurer jeg på om det er klokt for å kommunene å selge rettighetene og kinoene som har vært offentlig eiendom i en halv evighet. Kinoene har vært en del av kultursesjonen til kommune før kulturhusene og litteraturhus. Disse er bare nye institusjoner i disse kommunene. Kinoene har vært her lenge og forsatt velbrukt av borgerne. Sikkert ikke like populært som før. Siden man kan laste filmer ned før de blir utgitt på forskjellige format eller til leie.

Liker staten skal ha legitim makt. Makt over kulturinstitusjoner og støtte kulturelle aktiviteter. Akkurat, som alt annet de bør ha litt kontroll for å ha et visst orden i samfunnet. Samfunnet blir bygd fra grassroten. Samtidig som vi må ha et organ over som sjekker og regulerer. Når dette blir tatt vekk blir det ofte bare grådigheten igjen. Slik som Lazize Fair økonomien har vist oss siden 2008. Finanskrisen hvor alle reguleringer og sikkerhetsnett ble tatt vekk fra bankene. Dermed kunne bankene lager tjenester og lån. Ikke minst satse sparepengene til alle kundene sine på risikable prosjekter uten å vite om det var reell profitt eller om det senere ville skade banken. Det er dette europeiske banker opplever nå. Fordi vi lot det bli totalt privatisert uten noen skikkelig mekansime for å sikre innskudd og bank-tjenester. Noe som gjorde at bankene kunne gjøre hva de ville. Deretter bli reddet fordi disse institusjonene er altfor viktig for samfunnet. Derfor reddet statene bankene. Selv om dette gjør at lånene kommer med nye krav som er strenge.

Vel, la meg komme kjapt tilbake til kinoene. Vil disse bli bedre nå som de solgt til SF Kino Norge og Egmont? Tviler. Veldig. Fordi ja, fortiden og framtiden henger i hop. Det verste er vel at privatiseringen blir klappet inn. Som en positiv fremskritt. Men er det hele sannheten? For hvis det som sies at disse kinoene har gått med overskudd de siste årene. Det betyr at kommunene som Bergen og Oslo faktisk har tjent penger på driften. Overskuddet har gått til andre kommunale tjenester. Kommuner som får en stor engangssum istedenfor å få en jevn inntektstjeneste pluss drive en kulturell institusjon som mange setter pris på.

Derfor er det merkelig at kommunene selger disse. For å få bare kjapp fortjeneste når de kunne tjent på lengre sikt å beholde disse. Slik som de kommunene som er medeier i kraftselskap. Kraftselskap som skaffer jevne inntekter og sikre penger til kommunale tjenester. Noe disse også kunne ha gjort i tilegg til skattekronene som kommer inn. Derfor spør jeg har de folkevalgte i Bergen og Oslo gjort seg selv en bjørnetjenste. Solgt bjørnen før den ble skutt.. Tiden får vise om jeg har rett. Noe jeg innerst inne tror, selv om et egentlig er litt pinlig fordi de solgte med tankene på å sine egne borgere. Hvis de gjorde det for andre grunner – personlig prestisje så er det mer synd i disse. Fordi man skal ta ansvar for sine handlinger.

Snurr film!    

Livet uten internett + siste nytt i kortform.

Ja, nå har jeg flyttet. Eller for å si det korrekt. Mitt studenthjem flyttet pga leiekontrakt og utleier som ønsket noe annet med lokalene som studenthjemmet lånte til en rettferdig pris. Derfor endte det opp i sommer med flytting. Noe som innebærer en god del. Masse mennesker skal ut av en plass og inn i en annen. I ett nytt bygg som trenger å gjøres litt om for å tilpasses alle menneskene. De nye og gamle studentene som flyttes inn. Det er her moroa er. Siden 28. Juli så har vi ikke hatt internett. I perioder har jeg sittet på smart telefonen ved terminalen til Kystbussen og lånt nettet til å sende inn timelister for sommerjobben. Utenom dette så har jeg stikket innom Cafe Aura med lap-topen og fått meg en god dose. Noe som har endt opp med .. at jeg drikker masse dyr kaffe og bestiller ekstra på nettet. Fordi jeg må snart gå. Så hvis noe som skjer i begynnelsen av September kommer en del Blu-Ray filmer og grafiske noveller i postkassen.

Dette livet minner meg om når jeg reiste fra Kalerwe inn til the Square og gikk til internett kafeen rett nedenfor Nile Avenue i Kampala. Da var det chip chop på nettet. Sende mails og svare folk på facebook. For så å stikke innnom VG og Dagbladet. For å sjekke om noe hadde skjedd i fedrelandet for så å gå hjem.

Nå blir det stikke innom Uproxx, East African, Avisen Agder og UiB sine sider. I full hast! Vil ikke sitte for lenge på nettet. Har tross alt ett liv utenom og mennesker som betyr mye mer en pc’n og det som skjer rundt den.

Så sitter jeg nå her. Bor på ett studenthjem uten internett. Begynner å innse at det er mulig å leve uten det. Bare nesten, siden alle viktige ting må jo sjekkes. Slik at jeg kommer til forlesing. At jeg ikke har tømt kontoen eller overbetalt for elektroniske duppeditter. Om jeg ser fram til nett i eget rom. Absulott. Har jeg klart meg uten? Delvis. Har jeg klaget? Yes indeed– er det forståelig? Vi er i 2012 og i Norge. Selvfølgelig klager man, når man venter en viss tid. Er denne skrevet for å snakke nedsettende om studenthjemmet. Nei, den er skrevet for å være selvranskende og si. Det er delvis mulig. Så lenge det finnes Cafe Aura og UiB’s bibliotek med internett. Slik at man kan lagre viktig info for så å gå hjem. Noe jeg må gjøre snart. Før jeg har lagt igjen en liten formue på kafeen. Disse luringene er smarte med å legge trådløs nettverk på bruket. Hvis ikke hadde jeg sittet her over en time alene, med min super duper fantastiske pc og fundert. Har jeg sjekket alt! Eller har jeg ikke? Det verste som skjer er at jeg er tilbake imorgen å gjør hele opplegget på nytt.

Siste nytt i kortform:

Bilde over er av John Atta Mills.

Bilde over er av Meles Zenawi.

Første nyhet -Ghana:

Hvis jeg skulle ha nevnt noe viktig i forbi farten så er det at John-Atta Mills presidenten i Ghana har gått bort i sykdom. R.I.P. Etter en enorm og viktig valgseier til NDC i 2008. Et valg som er blitt sett på som demokratisk og korrekt av observatører. Ikke noe som er daglig kost på kontinentet. En helt har gått bort.

Andre nyhet – Ethiopia:

Nummer to i rekken siste tiden, er en annen president. Som har sittet i 21 år, Meles Zenawi av Ethiopia. Som gikk også bort i sykdom. Etter å kvittet seg med alle motstandere og gjort akkurat som han ville ble han tatt bort av sykdom. Hvordan maktkampen i Ethiopia vil utspille seg, er ikke lett å si. Og om hvem som blir sittende eller om noen vil ta til våpen og overta makten. Det er ikke lett å si. Uansett blir det bare spekulasjoner. Begge plassene er det bare å vente i spenning. Håper bare at en mann eller kvinne med ære tar over etter Atta-Mills i Ghana og at en sterk og klok mann tar over i Ethiopia. Slik at du kan ha en sikkerhetsventil på Afrikas Horn. Nå som Kenya er inne i Somalia. Uganda og Burundi også. Da trenger området klokt lederskap fra Ethiopia. Eritrea vil jo bare sende våpen til Al-Shabab. Tiden vil vise hvordan det vil gå nå som Meles Zenawi er bort.

Tredje nyhet – Norge:

Tine har denne uken varslet på nytt om en ny mulig smørkrise. Sannlig. Planlegging er ikke melkesamvirket sin store oppgave. Heller kaste smør på flesk å gi opp hele sulamitten. Det blir nok ny klagerunde rundt jul med mødre over hele landet klage på at de må lage julekaker med margarin eller Dansk/Belgisk smør i November. La oss håpe at Norge står til påske. Når haren visper krem om til smør. Enn så lenge. Jommen sa jeg smør!

Takk for meg, god kveld!

Dagliglivets gleder

Dagliglivets gleder:
Savnet at du ikke har dukket opp i klasserommet på lenge.
At det er tilbud/utsalg av favorittbrus fra Brasil (Guarana – Antartica) på Rema. Vanligvis kr 30 pr stk. Nå 15 kr.
Forsatt stengt på Thai resturentan. Den åpner ikke før i midten av Februar og har vært stengt siden midten av Desember.
En glass Cola etter kjipe lekser.
Diplom Lett is smaker faktisk bedre enn 2liter deres.
Fifa11 er alltid gøy å spille.
Kinofilm gjør alltid .. filmen litt bedre og stemningen er like magisk som når jeg var liten på Fønix i Kristiansand.
Smaken av Sechuan saus er ikke feil.
Chai med Tea Masala.
Rent sengetøy.
Sol i Bergen(selv om deg gjør det faktisk kaldere..).
Ingefær te.
Etiopisk kaffe.
Millet grøt til kvelds.
Et ekte smil fra kassedama.
Levering fra Nettbutikk som kommer før leveringsfristen.
Nav som overrasker med ekstra service.
Familie som ringer.
Kamerater som ringer.
Beskjeder og mailer fra venner world wide.
Siste eksamen er bestått.

Kunne økt lista med mer, men det er de enkle små ting. Som gjør hverdagen behagelig og gjør dagene verdt noe. Dette er vel noe av det mest personlige jeg har lagt ut. Så kos deg og gjør noe lite. Peace.

Total avsporing

Et lite tankekart og ideer som kommer når du leser seg opp til eksamen. Samtidig som vurderer å høre igjennom Yo Gotti’s første Major album – Live from the Kitchen eller Yelawolf – Radioactive. Istedenfor å tømme hjernen for tanker. Ikke at jeg har testet noe i det siste eller opplevd noe helt utenom det vanlig. Gått meg vill eller sett noe humoristisk i Bergen. Hverdagen har bare kommet til meg. Før jeg skal begynne på eksamenskjøret. Har forsatt den samme mobilen, vekkerklokka og presskanna.

Tankene går til det vi forventer. Leser bøker om forvanlingene som har skjedd de siste 25 årene. Vite at flere borgerkriger har hend. Disse områdene er blitt relativt fredlige. Selv om det forsatt er vold som hender der, bare ikke i samme omfang. Tenker på Liberia, Sierra Leoene, DRC, Angola, Somalia(holder forsatt på! Med hærer fra Burundi, Uganda, Kenya og Etiopia, skal si de savner en sterk leder som Said Barre!) og Irak etc. Lista er lang over land med nyss konflikter. Derfor mens du leser videre anbefaler at du setter på denne sangen:

Yelawolf – Let’s Roll:

Vi skal være takknemlig at Omar Bongo av Gabon ikke lever lenger, bare at sønnen holder landet lukket. At Biya holder sin hånd over Kamerun. Ikke minst at Goodluck Jonathan har brutt byttet mellom Sør-Nord i Nigeria. Den uformelle avtalen at Nord hadde to perioder før sør fikk det samme . Nå fikk bare Nord en runde før Goodluck tok over etter forrige valg. Vi bør takknemlig at Putin har vunnet enda ett valg. At Turkmenistan, Kirigistan og Azerbadjan blir styrt av halvkommunistiske ledere som er mer autoritær enn det som var fra Moskva.

Ikke minst at Jens Stoltenberg bare bruker kirken til å sørge i og resten av tiden bruker religion til støtte av sin egen politikk. Samtidig ønsker å splitte og marginalisere troende i samfunnet. Sikkert noe med at han er humanetiker og vil at troen skal konstant være i private sfæren. Tanken er ikke fri hvis det ønskes, ei heller rett. Det sikkert grunn til at moderne Norge at misjonsselskap tar vekk misjon i navnet og blir allianser og stiftelser. Må jo være politisk korrekt får å få støtte via Norad og medlemsstøtte. Er det bare jeg som blind eller misforstår? Vil vi ikke ha et samfunn med blandet tro eller vil vi ha ett samfunn hvor bare «hovedstrømmen» gjelder? Blir ikke det som alle godnyhetene fra Gabon, Nigeria, Turkemenistan, Kirigisstian eller Azerbadjan. Der gjelder det kanskje å følge sin president uten spørsmål. I Norge gjelder det kanskje i samme lynne, men forsatt gjelder å følge: dagsorden som statsministeren setter. I fjor høst ble alle leger i ny regulering «tvunget» til å miste samvittighetsplikten i forhold til abort. Dette er et betent tema, ikke tvil, det handler om livsvalg og hvor du står i den. Der hvor du ser på embroye eller livet i magen til kvinnen. Tidligere kunne en lege som hadde samvittighetsplikten si «nei» til å utføre abort og gi den til noen som ikke så på dette som et problem. Idag er ikke det lenger mulig. Er ikke det å tvinge «dagsordnen» på legene? Selv om det for noen kan være poltisk korrekt å ta abort, trenger dette å være for den legen. For andre «kan» det likeså være politisk korrekt å ha spøkelses sykehus i Kampala, hvis det ble funnet at midler fra Norad ble brukt på dette. Ville ikke da Erik Solheim kritisert og kuttet midlene for neste års bistandsmidler. Det ville vært korrekt. Han har lov til dette. Derimot legen kan miste jobben sin fordi han må bryte med det han står for. Er det korrekt av staten å tvinge sine egne borgere til å gjøre handlinger som bryter med vår samvittighet?

Hvor langt skal vi dra dette? Hva er det neste prosjektet som skal bryte med samvittigheten. Skal kirken uten spørsmål la hunder og mennesker bli gift? De elsker jo hverandre tross alt. For ett søtt par! La hunden Rex og Tone gifte seg i Sørumsand Kirke. Go Girl! Tror du en prest vil stå på trappen foran kirken stolt i solskinnet på lørdagsettermiddag i Juni. Ikke minst å tenke «for ett vakkert par!». For mange vil dette vært like sannsynlig som at Samvittighetsplikten skulle falle bort. At staten skulle slutte å ta inn bompenger hver gang de bygger en tunnel på vestlandet. Slikt skjer jo uansett. Poenget mitt er bare. Hvor vil vi hend. Hva betyr dette for oss og hva vil vi. Hvordan samfunn ønsker vi og hva kan vi godta. Sentralstyrte regjerninger er basert på at folkeviljen følger deres handlinger. Ikke minst at vi støtter dem, fordi vi har gitt vår tilit til at de vil gjøre det beste for oss, siden vi valgte dem til å være der for oss. Fordi alle kan ikke konstant være der å ta viktige beslutninger for riket. Men når de gjør handlinger som frusterer og bryter med vår samvittighet bør vi ikke da si noe. Ikke gjemme oss i kratt. Skal ikke demokratiet og ytringsfriheten. Åpne for at vi åpner våre hjerte og stemmer for å stå for noe. Selv om ikke alt det vi står for er i vinden. Vinden blåser jo og luften er fri for alle. Som sagt dette er bare tankekart og total avsporing. Gikk fra verden med totalitære regimer, til Rex og Tone. Uansett. Må det diskuteres om det er rett å ta vekk samvittighetsplikten for leger. For å gjøre noe annet føler jeg er som å tvinge på en maskert lov for alle, samtidig som å glemme at tenkenede individ må bare følge loven. Loven som bryter med egens tro og laden. Det hadde blitt som å sende en militærnekter inn som vernepliktig. Noe som skjer.. men ikke er korrekt.

Uansett. Ha en god dag videre.

%d bloggers like this: