MinBane

I write what I like.

Archive for the tag “Bedrift”

Transport, kundeservice og kvalitetsprodukt fra selskapene: en salig blanding av ideer og opplevelser.

Man kan bli irritert å sitte å vente på informasjon. Kundeservice og kvalitet. Man kjøper et produkt. Det er greit at man ikke styre vær og vind, men likevel vise hensyn til både regelverk og rettigheter burde henge høyt. Når man sitter på bussen mellom Bregen og Stavanger eller på Flesland å flyet er kansellert. Eller man er Kjosfast etter enda en dreamliner er stående i New York.

Kundeservice er bygd opp av to prinsipp: at vi er kunde av selskapet, og deretter som kunde trenger vi service. Service er det inntrykket og tillitsskapende arbeid som en bedrift gjør ovenfor sine kunder. Slik at disse kanskje kommer tilbake. Grunnen til at kundene kommer tilbake er enten på grunn av produktet, prisen eller tilgjengeligheten. Til sist servicen. Service som gir første inntrykk og gjør at man kommer tilbake.

Når man reisende og kjøper bilett. Har man kjøpt en tjeneste til og fra. Ikke minst også en sikker greie. Ringer man kundeservicen til buss-selskapet eller flyselskapet. Da må man vente på Frank Sinatra synge samme låten for ente gang. Eller beskjeden at du har forflyttet deg en millimeter den siste halvtimen. Før Britney Spears siste singel blir spilt og du venter som nummer 20 på ventelisten. Det blir litt som vår tradisjonelle selvbetjening. Selvbetjeningen er en magisk funksjon – der man betaler femti kroner for å smøre smøret og skinken på sandwichen og samtidig betaler blodpris for det. En vidunderlig skapt ordning for bedriftene. Å på sett å vis viser litt tillit til alle kundene og verdsettes med en stiv pris på produktet. Siden det er selvbetjent så kan man ikke klage om skinken er eldre en stavkirken lengre nede på vestlandet eller om kaffen er laget igår og smaker som lunkent svart bestøvet varmt-vann. Det er slikt man også føler når man ringer kundeservice. Ikke minst også når man ikke vet hvordan man skal kontakte selskapet som ikke leverte varen.

Når man ikke kommer fram på grunn av vind og vær- ikke at det er transportselskap skyld at storm over Boknafjorden eller at fylkes-selskapet Fjord1 har innstilt ferjen over fjorden. Det gjør likevel at bussen ikke ender opp der den skal, siste destinasjon som du har betalt for. Busssjåføren er like uheldig som deg. Han kommer heller ikke fram. Kan ringe hovedkvarter og prøve å løse det lille han har makt til. Forsatt vil kunden være låst i en situasjon som ikke er god. Uansett hvilke selskap det er. Så blir man stående. Ting kommer ikke fram. Det er naturens harde fakta. Som kunde har man likevel alternativ. Det er ikke slik som når man skal videre fra neste destinasjon hvor selskapet kan være behjelpelig med korrespondanse eller ikke. Slik jeg har opplevd flere ganger at Kystbussen ikke har gjort i Stavanger. Det har vært gjentakende og gjort meg til kunde av Bus4you – Nettbuss mellom Bergen – Stavanger, oftest tok jeg Kystbussen, men etter flere ganger en time ekstra ventende på korrespondanse til Sør-Vest ekspressen. Har gjort at hver gang jeg har anledning tar jeg Bus4you. Dette på grunn av service. Prisen og produktet er relativt likt, selv om du kan være heldig på Bus4you å få skinnseter og strømuttak ved sete ditt.

Kundeservice blir dermed enten en idrett, en ting man gjør fordi man må gjøre det eller det som faktisk skaffe lojale kunder. Det er et valg som bedriften eller transportselskapet velger. Om det er en idrett, så vil de faktisk være best, både med produkt, men også en tjeneste for kunden. Om det er noe som blir gjort fordi man må gjøre det blir det en slapp gest som et svakt håndtrykk, en pose med ketchup til wienerpølsen eller bare «kvittering?». Det siste er som det første. Første gir det beste inntrykket det er. Om service blir sett på som en tjeneste for kunden. Så vil kanskje transportselskapet sette mer kredibilitet for å levere ett fullstendig godt produkt til sine kunder, som omhandler selve transporten og helhetsinntrykket. Dette før man Kjosfast i en dreamliner og sitter der for andre dagen fordi et filter fra Frankrike ikke kommer fram før det og dermed er usikkert for flyet å fly over Atlanteren. Nå setter jeg det på spissen, men det er for å få deg til å tenke.

Service burde være noe så enkelt. Implisitt. Konstruktivt. Det er naivt å tro noe annet. Vi har forventninger. Selvfølgelig kan vi alle feile i perioder, men når det er gjentakende så er det systemet ikke personene. Når service blir ikke tilstede, så blir man skuffet.

Opplevelsen av produktet er viktigere enn reklamen om produktet. Smaker pizzaen plast, kjøper du den ikke igjen. Smaker suppen som syre. Kjøper du den ikke igjen. Opplever du at reisen går forferdelig og du har alternativer til denne. Eller at sjåføren ikke gidder å hjelpe med noe så enkelt som korrespondanse og lar deg vente en time ekstra, om og om igjen. Så bytter man selskap. Ikke fordi prisen er forskjellig på pizzaen, suppen eller transporten. Det som er greia er at man forventer visse ting med produktet. At pizzaen smaker tomat eller har en anelse smak av bunnen og at den ikke stiv som papp. At suppen faktisk er slik som lovet og ikke bare varmet vann med aroma. Transporten at du kommer fram til lovet tid, men også kan bruke tjenester som får deg videre forbi ankerpunktet. Spesielt når det er med samme selskap som skal transportere deg videre. Selv om i vår verden skjer det sjeldent. Bare i juletider gidder Kystbussen å gjøre slike tjenester. Resten av året i 2013 var det ikke å oppleve.. Service er bare for julen når man er glad og ‘merry’.

Så god tur og god service. Måtte vi ikke bli tatt av vinden eller galskap bare av god service fra de som leverer produkter til oss daglig. Peace.

Citizen Kabel

Ikke at denne er Kain eller Abel. Vi lever i verden som er avhengig av internett. Skal du etter nye ordningen til skatteetaten, der du skal levere skatten din i forhold til bedriften der du ansatt via Altinn. Ikke nok med det, det skjer jo nesten ikke ansettelser hvor brev med kreditering er sendt. Du sender enten via Finn.no eller NAV sine nettsider.

Vårt samfunn lever på smart-telefoner og trådløse nettverk. 3G. Nye abonnenter hvor det er viktigere med Megabyte enn at telefonen kan faktisk kan brukes til å ringe med. Alt skal lagres på nett skyer(for eks dropbox) hvor du alltid kan ha tilgang til dokumenter og annet digitalt materiale. Ikke vits å ha det på sin egen laptop. Siden, vel, vi har alltid tilgang til nettet. Det kommer aldri til å bli vekke. Du kan stole på at signalene kommer fram fra hvor hen de kommer fra. Akkurat som spøkelser dukker opp under senga og skremmer deg.

Alt skulle bli bedre når vi kuttet ut kabler til nettet. Stabilt og kjapt. Fordi modem ville sinke farten og oppringingen ville kuttes ut. Rutere vil sikre koblingen til det nødvendige i huset. Alle plasser jeg har bodd med trådløst nett har det vært nede tid. På det meste flere dager. Noe som aldri skjedde med kabel. Selv om kabelen var vesentlig tregere var det forutsigbarhet. Trygghet. En viten at når du koblet deg på denne, ville du ha en stor, eller nesten selvsagt at du kunne gå på nettet. Nå skrur du på pc’en. Kanskje går det en time med passe stabilt nett. Etter det igjen. Detter det du ut og «trouble shoot» skiten. Nye nettleserne som Crome og Firefox krasjer fordi ikke klarer å ta tileggsprogram. Som du trenger for nettbank og viss sikkerhet på nettet. Vil jo ikke ha en rumensk bande slashe alle dine kontakter, kontanter og kontaktinformasjon. Tømme bankontoen og lese alle dine personlige G-Mail før kinesiske styresmakter sensurer livskiten ut av internett.

Moderne borgere er helt avhengig av nettet. Staten har bygd ut tjenestene sine der. Bedriftene og skolene vi går på legger jo informasjonen der. Kan jo ikke finne eksamensråd utenom å gå på nettet. Stikke innom deres spesial e-mail tjeneste eller få råd av med studenter på Facebook. Du trenger ikke å være Obi Wan til å forstå at den eneste muligheten til få tak dette er en viss stabilitet. Ikke snakk om en løs føderasjon som kan knekkes med nepotisme eller særdeles hyggelige føydale krigsherrer som kjemper om luften og alt dens innhold. Om den inneholder radio, tv eller støv- den takler ikke signalene som takler internett. Fordi disse faller som fluer.

Bare at du kan sitte hvor som helst å sjekke ut nettsider. Akkurat som det egentlig er nødvendig å alltid være oppdatert. Sjekke TMZ, VG eller Aftenposten. Facebook eller twitter. Instagram eller snap chat. Dette tar meg tilbake når du ville være ofte innom MiRC å sjekke om de kule folkene var tilbake.. Noe de av å til var og av å til ikke. Du vil jo ikke gå glipp av noe.

«Rosebud» anyone? Citizen Kane. Han ville ha alt og fikk alle ting i denne verden, men allikevel  mistet alt. Er det der vi er imot? Vi skal få med oss alt. Ikke at vi lever i det, men slik blir det. Vi skal være der, men på et vis er vi ikke der. Fordi vi er der hele tiden. Ser, kikker og loggfører oss. Vi har på eget initiativ nesten beskrevet bedre våres tanker og handlinger bedre enn det de gjorde i DDR. Ja, jeg tar hardt i, men tenk over det. Alle handlinger blir beskrivet en eller annen plass på sekunder, minutter og max timer etter det skjedde. Hvor mange lovpriser Gareth Bale etter en scoring for Tottenham, minutter etter det har hendt? Hvor mange har ikke skrevet noe fantastisk om Messi de siste årene? Hvor mange bilder av familie turer og middagsmåltider har du observert den siste tiden? Har ikke en kamerat fortalt om sitt elegante øyeblikk og strålt sammen med solen i Rio? Kjenner du deg igjen? Eller skal jeg sende deg en MLK. Vi jobbet for å bli, men på veien har vi blitt bundet på frivillig basis. Ja, jeg blander elementer fra liberale og autoritære- det er selvbevisst. Fordi veien fra himmel til helvete kan være kort. Akkurat som et moderne skjørt. Sykt kort. Nesten like kort som tiden det tar for å se nye oppdateringer på facebook.

Instagram this bitch out. Husk å bruke # og skriv noe fantastisk. La det bli smørmykt som John Legends stemme. Lag din egen status oppdate så rå som noen av refrengene til Nate Dogg. Kom med en kommentar så ubetalelig at Eminems punchline ville ikke være i samme klasse.

Å for all del husk å alltid være tilgjengelig. På mobil og nettet. Du kan ikke være gjemt noen plass. Alle ser deg. 1984. Den usynelige hånden klapper og sparker igang nye effekter til å gjøre deg mer avhengig av nettet. Du kan jo ikke unngå å gå inn. Alt vil gå til helvete. Samtidig mister du ditt «Rosebud». Vil du miste det? Vi har jo alltid Paris. Har vi virkelig det?

Rom ble ikke bygget på en dag. Nettet og disse tjenestene kom ikke over natten. Selv om de plutselig skriker til deg, akkurat som fansen til Justin Bieber tidligere i år på Telenor Arena. Et hylekor som er så høyt at en bibelsk basun ikke vil dekke den toniske og foniske bråket. En desibel måler vil sprenges. Å alt som er hellig for ett bråk. Du trodde tv-reklamer til Skeider eller Grandiosa er tidstyver. Tro om igjen. De er en picnic, akkurat som baconet. En enkel boks picnic.

Derfor sitter vi her i dag i trådløs verden. Hvor alt henger i sammen. Alt vi kjenner er koblet til nettet. All informasjon er på nettet. Hvis du skal undersøke noe. Googler du. Hvis du skal sjekke ut om damen som flørter med er verdt noe. Sjekker du på nettet. Da kan sikre deg at hun har en personlighet som er god, eller sjekker historien hennes og det som tilgjengelig. Om det er tiltrekkende. Kan jo ikke gå inn i blinde å finne det ut ved å spørre vedkommende eller være ærlig. Skal finnes og sjekkes. Og hvis hun var tidligere medlem av Rødt eller kvasi sosialist i SV. Så kan jo legge to og to i sammen å vite at drømmebilen din glemmes. Så du må finne ei annen.

Så her sittet jeg. Av mystifiserer en verden. Som jeg er en del og vært en del av dens utviklig. Langt fra perfekt. Kapitalen styrer samtidig som vi som autonome tenkende vesener lar de enten styre over oss eller gledelig gi blaffen. Hva vil du? Vi kan ikke gå tilbake til kabler eller gamledags laptoper. Vi kan bare .. leve i den realiteten vi er den av. Å gjøre det beste av den. Uansett hva det gjelder. Det gjelder bare om hvordan vi skal bruke vår tid. Tid er den viktigste enhet vi som mennesker kan bestemme over. Hva vil bruke tiden på. Spille FIFA? Se Aalesund mot Brann? Eller skal vi prøve å glede våre medmennesker? Skal vi sjekke hva de driver med? Eller bare sitte i stillhet og lese en bok?

Det viktigste, vi trenger ikke nødvendigvis loggføre alt vi gjøre på nettet. Uansett om det er via kabel eller trådløst. Min teori er ikke at vi er så veldig annerledes enn de før oss. Bare bruker vår tid ulikt og hører på andre artister. Nok om det. Du er sikkert lei av mine tanker. Som viser enda mer hvordan jeg loggfører meg på nettet. Peace.

Post Navigation

%d bloggers like this: