Høies beviste ansvarsfraskrivelse om sensitiv-data!

«Juridisk ansvar vil si å bære følgene av skadegjørende handlinger eller unnlatelser, særlig i form av straff eller erstatningsplikt. Det kalles også ansvarlighet. Det er mulig å kontraktere vekk ansvar. Det kalles da ansvarsfraskrivelse» (SNL.no, 2016).

I disse dager får Helse Sør-Øst får kritikk for sin utflagging av helse-informasjon og informasjonssikkerhet av disse ømfintlige fakta om borgerne og deres sykdommer. Som plutselig kunne gå på avveie. Dette har statsapparatet og Helseminister Bent Høie ansvar for, siden har godkjent og avklart driften av Helse Sør-Øst. At direktøren for Helse Sør-Øst gav ikke-svar på Dagsnytt på NRK i går kveld. Var å forvente fordi hun ville ikke bekrefte eller avkrefte at det var direkte hennes ansvar. Akkurat som Helseminister Bent Høie, vil ikke si at han skulle visst eller tatt ansvar for denne usikkerheten rundt sensitive data om borgerne i Helse Region Sør-Øst.

At helseminister Høie ikke beklager for problematikken, ettersom hans departement og ettersyn av Helse Sør-Øst ikke har vært den beste. Selv om Region Helse-Sør viser til at de har sendt dokumentasjon når de har innhentet dette og vil etterforske mer på hvor feilen ligger. Slik at direktøren for Helse Sør-Øst ser sitt snitt og tar ansvar. Cathrine M. Lofthus som direktør tok i alle fall sitt ansvar på NRK i går kveld og håper hun gjør det samme på kontoret i dag. Men, at Ministeren ikke svarer eller vil bekrefte viser hans sanne «jeg».

Bent Høie vil gjerne ta all ære og pris for sine fantastisk oppgaver og sine viktige beslutninger som har gjort helsevesenet bedre. Men å måtte ta kritikk og få motstand har han ikke godtatt. Noe som Høyres og Fremskrittspartiets ministrere har slitt med å gjøre. Det er noe som ikke naturlig for denne generasjons politikere.

Helseministeren vil ikke svare på spørsmål eller ha noe form for direkte avklaring, ei heller noen indisere som viser at rette handlinger har blitt gjort. At denne for vurdering burde være klarere, ettersom dette er sensitiv informasjon om vedkommende som kan lekke. Akkurat som jeg tviler på at ministeren hadde vært fornøyd om interne notater fra hans selv til andre i partiet hadde lekket til media og vist hva planer Høyre har. Som de ikke hadde tenkt å komme ut i disse tider før valgkampen.

At helseministeren vil se vellykket og se ut som en stjerne, er forståelig, man vil ikke fremstå som en skyteskive inn i valgkampen, ei heller miste ansikt. Selv om i dette tilfellet, burde han stått rakrygget og beklaget for de problemer og de justeringer som intern har skjedd i Region Helse Sør-Øst. En form for svikt og teknologisk feilvurdering der viktig informasjon og private hemmeligheter som skal være konfidensiell mellom pasienten og legen. Ikke kunne bli tatt av en tredje-part som kan utnytte disse.

Slik at alt burde ikke flagges ut, ei heller privatiseres, men det høres jo altfor udemokratisk ut for ett Høyre og FrP regjering som vil liberalisere og sette alt mulig på anbud. Selv om konsekvensene er uante, ei heller om de faktisk er positive resultater ut av det. Derfor bør man lære av hvor og hvordan man tar vare på dokument. At regjeringen og partiene skjønne viktigheten ved å samle og behandle informasjon. Spesielt når det omhandle ens egne borgere og deres svakheter. For hvis vi som statsborgere ikke kan stole på at våre representanter, ikke vet å delegere, eller holde styr med våre svakheter; Hvordan vil de da håndtere all annen informasjon som de har ansvar for?

Peace.

GRECO kommer med kritikk av korrupsjonshåndtering i Stortinget!

«Europarådets anti-korrupsjonsorgan GRECO har laget en ny rapport om korrupsjon i nasjonalforsamlinger, domstoler og påtalemyndighet i Norge» (Regjeringen.no, 2017).

Det er alvorlig når man kommer med råd og formulerte initiativ at det rådgivende organ og representanter for befolkningen ikke tar å følger dette opp. Det er dette som skjedd etter som Europarådets Anti-Korrupsjonsorgan GRECO gav råd til Stortinget om oppfølging og legge til verks systemer som viste mulige konflikter og andre mulige hendelser som kan skape grobunn for korrupte statsmenn. Derfor burde Stortinget og deres representanter tatt nødvendige grep og tak for å rette dette opp. Dette handler om etiske og fundamentale retningslinjer som enhver representant burde stå til rette for. At en ikke er kjøpt og betalt av tredjepart eller har forbindelser som gjør seg knyttet til saker og revidering av lovverk. Derfor er kritikken av manglende eller ufullstendig utbedring av dette kritikk-verdig av den Norske stat og Stortinget som helhet.

«De fire anbefalingene som ble gitt til Stortinget kan kort oppsummeres slik:

1.Videreutvikle Stortingets etiske retningslinjer slik at de bl.a. bedre bidrar til å hindre interessekonflikter, klargjøre reglene mht. gaver og kontakter med tredjeparter.

2.Innføre et system for varsling/avklaring av mulige interessekonflikter.

3.Videreutvikle Stortingets register for representantenes verv og økonomiske interesser.

4.Iverksette tiltak for å sikre tilsyn og gjennomføring av plikten til å varsle Stortingets interesseregister og oppfølging av de etiske retningslinjene.

Anbefaling nr. 4 ble ansett som gjennomført, og anbefaling 1 og 3 ble ansett delvis gjennomført. Anbefaling 2 ble ikke ansett gjennomført. For ytterligere opplysninger» (Regjeringen.no, 2017).

At en ser at en av fire anbefalinger er blitt gjort noe med på tre år, så kan en spekulere at Stortingsrepresentantene er redde for offentliggjøring av både gaver og kontakter med tredjeparter som kunne skape skepsis til deres egen håndtering av saker som representanter. Dermed, har de i stillhet ikke tatt tak i dette. At en ikke har innført system for interessekonflikter kan vises til hvordan man kommer fra lobbyister eller bedrifter innen visse fagfelt for så å bli ministre, slik som vi har hatt ministre fra Oppdrettsnæringen som har vært landbruks- og fiskeri minister. Da de fortsatt har hatt verdier og aksjer i større foretak som driver med dette. Det vil og naturlig skape interesse konflikt ved visse reguleringer og lovgiving som blir utført, mens person sitter som minister.

«Korrupte handlinger kan bli begått i norske kommuner. Oftest tenker vi på at enkeltpersoner har gjort noe ulovlig eller upassende, ved å utnytte sin posisjon til å oppnå fordeler eller gi fordeler til andre» (…) «Vi sier ikke at hele kommunen dermed er korrupt. Det var den utro tjeneren som sviktet, mens kommunen for øvrig er «ren», tar avstand fra slike handlinger og sørger for å rydde opp» (Dølvik, 2016).

At en ikke har videreutviklet register for verv og økonomiske interesser viser hvor lite Stortingsrepresentantene vil være inhabil eller andre grunner for sine veivalg, enn det beste for befolkningen. Da vil sin egen lommebok være mer viktig enn det reelle utfordringer eller bestemmelser som blir tatt. Da kan også disse verv og økonomiske interesser bli brukt i forhandlinger og som støttespillere for videre lovgiving og mulige statelig innkjøp. Derfor bare med muligheten og mangel på innsyn viser at de vil ikke komme frem med de faktiske tilknytninger som de kan ha ellers i samfunnet.

Det viser at en kan lett få frem viktigheten av etiske rammer, men å gjøre det aktive er selv vanskelig for våre egne Stortingsrepresentanter som ikke vil direkte åpenlyst vise frem gaver eller penger som de har fått av givere. De har heller ikke klargjort reglene med tredjeparts gaver som kan skape interesse-konflikter for den som får dette. Da vil det i realiteten være mulig å gi en konvolutt uten å måtte gjøre for denne gaven.

At en ikke har fullført et register for interesse-konflikter viser hvor lite tiltro til sin befolkning våre Stortingsrepresentanter har, at de er redd for å vise sine andre roller og andre verv for befolkningen. De er redde for å vise sine sanne posisjoner og vennekretser. Der de har muligheter og knytter nettverk som tjener de både nå som representanter, men også i etter deres tid i parlamentet.

Dette viser at det er åpne hull og åpner for muligheter blant våre representanter som ikke er korrekt eller burde være der. De burde i sammen med Stortingspresidenten og andre komiteer sette foten ned og se seg fore for å fikse, justere og legge vekt på at de skal være foran når det kommer til lovlydighet og rett håndtering av statsforvaltningen. Dersom dette er feil, bør de iverksette sine organer og sine tillitsvalgte, sine apparat og sin struktur slik at dette kan gjøres om. Fordi så lenge det er mulig for tillitsbrudd, korrupte handlinger og avtaler gjort bak lukkede dører. Så vil dette skape et tillitsbrudd som ikke kan rettes opp igjen. Da vil også tilliten til Stortinget falle. Noe Stortinget og de som representerer det høyeste organ ikke har råd til å miste. Peace.

Referanse:

Dølvik, Tor – ‘Kronikk: Korrupsjonsranking – en idé også i Norge’ – Kommunerevisoren nr. 4/2016 – 71. årg.

Regjeringen.no – ‘Rapport om korrupsjon i Norge’ (15.02.2017) link: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/rapport-om-korrupsjon-i-norge/id2539057/