Dagens politikere på Stortinget er så arrogante!

«Min arroganse er helt ekte og absolutt. Den har ikke den lille nyansen som kommer av usikkerhet. Jeg vet jeg kan mye, og legger ikke skjul på det» – Johan Galtung

Den dag, den tvil og den stormende vind over landet, der Stortinget hadde lyttet til lokalbefolkning og ønsker, ikke minst også sådd tvil om sine egne vurderinger. Så hadde kanskje låten hørtes annerledes ut. Vi har mange arrogante sjeler på tinget. De regjerer og råder over kongeriket. Der de setter standard for opptreden og for vår harmoni.

Stortinget skal representere oss, men sannelig slik de opptrer nå om dagen. Så må jeg presisere, de representerer snart bare seg selv. De er ikke en skikkelse av folket eller en del av oss.

Jeg er selv norsk statsborger og etnisk norsk, men snart tenker jeg må greie ut om livshistorie, slik at jeg er sikker på å få lov til å bo landet. Kongeriket er ikke lengre sikkert for noen. Før eller siden kommer UNE og UDI å sier at du må vike i fra oss og sende dere på dør. Uansett om de har vært her i 10, 15 eller 20 år. Det betyr ikke noe. Kongeriket regjerer med sine sterke klør og kvasse sverd. Der en over landet bare bryter vennskap, familier og arbeid. Det kan jo være neste gang meg som ikke opprettholder kravene ettersom jeg ikke har fulgt A4 modellen til partiet Høyre eller Fremskrittspartiet.

Vi vet heller ikke hvordan strukturen virkelig vil være, om det vil være fungerende sykehus. Lokale sykehus er snart saga blott. De er bare skur med treskemaskiner, mens legene må flykte til sentrale sykehus hvor det ikke er nok senger eller nok spesialavdelinger å hyre de til. Fordi å ha lokale akutt og beredskap er for dyrt, det billigere at distrikts Norge dør. Det er arrogansen. Det er Bent Høies ideal, så lenge Stavanger er konge, så er det ikke så nøye om folkene i Dalane eller Lister stryker med. De er ikke så viktige. Akkurat som i Møre hvor det er også problemer mellom byene om hvem som får beholde hva. Skal sykehuset ligge i Ålesund eller i Kristiansund?

Så er det Jan Tore Sanner. Som så gjerne vil beholde sin prestisje og presisere at reformen om sammenslåinger av kommuner har pågått over tid. Kommune og fylkes Norge skal skje, om så alle befalinger skjer fra det lukkede rom. Det er ikke viktig om lokalbefolkning har stemt eller ikke stemt. Om valg og kommunale organer er tvilende til om konklusjonen er korrekt. Ei heller om Christensens Frivillighetsprinsipp fra 1990-tallet blir sendt på dør. Det er ikke så nøye, så lenge som at Sanner har sannelig gjort noe. Så stolt han kan være at han har tvunget lokalkommuner og fylker i sammen. Der han ikke redegjort for de nye forordninger eller gitt tid for de ansatte eller representanter lokalt klar over de nye krav. Samtidig som staten og stortinget beholder all makt, mens nye organisering gir flere spørsmål og oppgaver uløste. Det er stoltheten og hovmodet.

Arrogansen og likegyldighet fra sentralt hold er så stort. Der en skal tvinge og legge ned, uten å komme med konkrete erstatning. Dette er det Høyre og Fremskrittspartiet holder på med. Denne overkjøring og unnlatende holdning til bygde Norge, distriktene og til lokalvalg. Der en uten seriøs vurdering av konsekvenser vil sende syke nyfødte i flere timer med helikopter og ambulanse for å spare usle penger. Hva om livet går tapt når det var mulighet for et år siden å bli reddet? Vil den Norske stat dekke for familiens tap av sin nyfødte? Vil Høie kondolere og be i ærbødighet for sin overtredelse?

Hva om det er meg neste gang eller noen andre som kjenner? Jeg kan ikke vite eller forstå hvordan saksgang eller ettersyn staten lenger har? Om noen ting i denne verden virkelig er foreldet eller om du tilhører en viss gruppe, så er du aldri sikker. Om du har gjort feil en gang, så vil aldri staten tilgi deg. Men hvis du er en av oss, så kan du gjerne jukse litt og slippe unna. Slik som visse politikere som ikke tør vise sin inhabilitet eller sine verv. Siden de vil ikke vise sine tilknytninger som gjør at deres valg bli annerledes enn om de ikke hadde venner i NHO eller har jobbet for større finansielle konsern. Fordi de er en del av oss, de representere oss bare. Da er det så greit. Det er dette som er så arrogant.

Jeg klarer ikke lenger å bare se på det kalde kyniske Norge, det falitte og dårene som styrer med jernhånd, uten å tenke konsekvens eller realiteten, akkurat som all privatisering er positiv. Annet for de som driver aksjeselskap og investerer i den form for bedrift som kan ta over staten. Gi styring til selskap som jobber for profitt istedenfor å levere dag ut og dag inn for de velferdsgoder vi i teorien skal ha. Der felleskapets skattepenger ikke skal ende i skatteparadis, men omfordeles slik at pleiehjemmet, sykehuset eller skolen være i okay stand og klar for de som trenger det. Ikke være der for at Hansen skal tjene seg søkk rik på nødvendig tjeneste som alle trenger.

Men, det er jo det Høyre og FrP ønsker, et kaldt lite inkluderende Norge som er skapt for store internasjonale selskaper, men ikke medmennesker. Der det er lengre til tillitsvalgte, til de folkevalgte og lengre til de tjenester, både du, jeg og alle trenger. Om det er på Kløfta, Torsken eller i Sirdal. Er ikke så veldig nøye, det du skal vite at med denne politikken, så bør du ha bra telefon-tid, kunne ringe staten og nye kommunen. Fordi det er for langt til nærmeste kontor. Til nærmeste sykehus er det cirka 2 timer eller kanskje 3 ettersom hvor du bor. Toget vil drevet av polske leilendinger som ikke kunne ha råd til bolig. Sykehjemmet er drevet av «Accus AS» som har innleid personal fra Adecco og drives av konsulenter. Kommunestyret vil være langt vekke og nesten ikke synlig i avisene. De blir borte på hovedsenter langt av sted ikke nær der de representerer. De får også mindre makt siden kommunene og slikt får totalt sett mest øremerkede midler.

Stortinget har vist lite tillit til lokaldemokrati, lokale kunnskaper ei eller tiltro til å desentraliserte institusjoner, det har kanskje med å gjøre at disse menneskene er helt i sentrum og ikke trenger å tenke på hva som måtte skje eller skulle skje. Så lenge de kan se tilbake at jeg hadde ansvaret og jeg reformerte noe. Det er slik det virker. At sentralisering skal være innsparende og at privatiseringen skal være sparende på staten er ideologien. Fordi disse menneskene vil ha en liten stat, men samtidig vil de ha all makt. Det er fascinerende og skremmende. Denne arrogante leder-stilen til dagens Stortingspolitikere. Fader, det er arrogant.

«’Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv! Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der å glemme!» (Arnulf Øverland – ‘Du Må ikke Sove’ – 1937).

Peace!

 

GRECO kommer med kritikk av korrupsjonshåndtering i Stortinget!

«Europarådets anti-korrupsjonsorgan GRECO har laget en ny rapport om korrupsjon i nasjonalforsamlinger, domstoler og påtalemyndighet i Norge» (Regjeringen.no, 2017).

Det er alvorlig når man kommer med råd og formulerte initiativ at det rådgivende organ og representanter for befolkningen ikke tar å følger dette opp. Det er dette som skjedd etter som Europarådets Anti-Korrupsjonsorgan GRECO gav råd til Stortinget om oppfølging og legge til verks systemer som viste mulige konflikter og andre mulige hendelser som kan skape grobunn for korrupte statsmenn. Derfor burde Stortinget og deres representanter tatt nødvendige grep og tak for å rette dette opp. Dette handler om etiske og fundamentale retningslinjer som enhver representant burde stå til rette for. At en ikke er kjøpt og betalt av tredjepart eller har forbindelser som gjør seg knyttet til saker og revidering av lovverk. Derfor er kritikken av manglende eller ufullstendig utbedring av dette kritikk-verdig av den Norske stat og Stortinget som helhet.

«De fire anbefalingene som ble gitt til Stortinget kan kort oppsummeres slik:

1.Videreutvikle Stortingets etiske retningslinjer slik at de bl.a. bedre bidrar til å hindre interessekonflikter, klargjøre reglene mht. gaver og kontakter med tredjeparter.

2.Innføre et system for varsling/avklaring av mulige interessekonflikter.

3.Videreutvikle Stortingets register for representantenes verv og økonomiske interesser.

4.Iverksette tiltak for å sikre tilsyn og gjennomføring av plikten til å varsle Stortingets interesseregister og oppfølging av de etiske retningslinjene.

Anbefaling nr. 4 ble ansett som gjennomført, og anbefaling 1 og 3 ble ansett delvis gjennomført. Anbefaling 2 ble ikke ansett gjennomført. For ytterligere opplysninger» (Regjeringen.no, 2017).

At en ser at en av fire anbefalinger er blitt gjort noe med på tre år, så kan en spekulere at Stortingsrepresentantene er redde for offentliggjøring av både gaver og kontakter med tredjeparter som kunne skape skepsis til deres egen håndtering av saker som representanter. Dermed, har de i stillhet ikke tatt tak i dette. At en ikke har innført system for interessekonflikter kan vises til hvordan man kommer fra lobbyister eller bedrifter innen visse fagfelt for så å bli ministre, slik som vi har hatt ministre fra Oppdrettsnæringen som har vært landbruks- og fiskeri minister. Da de fortsatt har hatt verdier og aksjer i større foretak som driver med dette. Det vil og naturlig skape interesse konflikt ved visse reguleringer og lovgiving som blir utført, mens person sitter som minister.

«Korrupte handlinger kan bli begått i norske kommuner. Oftest tenker vi på at enkeltpersoner har gjort noe ulovlig eller upassende, ved å utnytte sin posisjon til å oppnå fordeler eller gi fordeler til andre» (…) «Vi sier ikke at hele kommunen dermed er korrupt. Det var den utro tjeneren som sviktet, mens kommunen for øvrig er «ren», tar avstand fra slike handlinger og sørger for å rydde opp» (Dølvik, 2016).

At en ikke har videreutviklet register for verv og økonomiske interesser viser hvor lite Stortingsrepresentantene vil være inhabil eller andre grunner for sine veivalg, enn det beste for befolkningen. Da vil sin egen lommebok være mer viktig enn det reelle utfordringer eller bestemmelser som blir tatt. Da kan også disse verv og økonomiske interesser bli brukt i forhandlinger og som støttespillere for videre lovgiving og mulige statelig innkjøp. Derfor bare med muligheten og mangel på innsyn viser at de vil ikke komme frem med de faktiske tilknytninger som de kan ha ellers i samfunnet.

Det viser at en kan lett få frem viktigheten av etiske rammer, men å gjøre det aktive er selv vanskelig for våre egne Stortingsrepresentanter som ikke vil direkte åpenlyst vise frem gaver eller penger som de har fått av givere. De har heller ikke klargjort reglene med tredjeparts gaver som kan skape interesse-konflikter for den som får dette. Da vil det i realiteten være mulig å gi en konvolutt uten å måtte gjøre for denne gaven.

At en ikke har fullført et register for interesse-konflikter viser hvor lite tiltro til sin befolkning våre Stortingsrepresentanter har, at de er redd for å vise sine andre roller og andre verv for befolkningen. De er redde for å vise sine sanne posisjoner og vennekretser. Der de har muligheter og knytter nettverk som tjener de både nå som representanter, men også i etter deres tid i parlamentet.

Dette viser at det er åpne hull og åpner for muligheter blant våre representanter som ikke er korrekt eller burde være der. De burde i sammen med Stortingspresidenten og andre komiteer sette foten ned og se seg fore for å fikse, justere og legge vekt på at de skal være foran når det kommer til lovlydighet og rett håndtering av statsforvaltningen. Dersom dette er feil, bør de iverksette sine organer og sine tillitsvalgte, sine apparat og sin struktur slik at dette kan gjøres om. Fordi så lenge det er mulig for tillitsbrudd, korrupte handlinger og avtaler gjort bak lukkede dører. Så vil dette skape et tillitsbrudd som ikke kan rettes opp igjen. Da vil også tilliten til Stortinget falle. Noe Stortinget og de som representerer det høyeste organ ikke har råd til å miste. Peace.

Referanse:

Dølvik, Tor – ‘Kronikk: Korrupsjonsranking – en idé også i Norge’ – Kommunerevisoren nr. 4/2016 – 71. årg.

Regjeringen.no – ‘Rapport om korrupsjon i Norge’ (15.02.2017) link: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/rapport-om-korrupsjon-i-norge/id2539057/

Mitt brev til Stortingets Presidentskap og Stortingsrepresentanter vedrørende deres nye etterlønn!

Kjære Presidentskap og Stortingsrepresentanter!

Dere er ærbødige mennesker som representerer meg og mine medborgere. Dere i stortinget skal representere meg og de verdier vi har, hjelpe oss å ta avgjørelser og legge tilrette for en bedre fremtid for det Norske kongeriket.

Vi i kongeriket er skamfulle over dere ettersom dere setter krav til oss, dere gir oss krav til om vi skal få dagpenger, arbeidsledighetstrygd og alle andre reguleringer rundt vårt hverdagsliv. Vi medborgere lever etter de reguleringer og de føringer dere setter til oss om det er  minstepensjon eller  tilleggskrav vi trenger for å  få ytelser fra staten. Staten har rett til å sette krav til oss for at vi skal kunne får å kunne rettigheter som borgere og medarbeider i både private næringsliv og ansatte i staten.

Vi har diverse regelverk og som er passe komplisert som både gir og tar for en borger på arbeidsmarkedet eller for å trygd i mellom arbeid. At de fleste medborgere må gå i mellom jobber eller flytter å må vente på nytt arbeid. Arbeidsledige kan få dagpenger inntil 104 uker og disse dagpengene blir avgjort på totale inntjent inntekt over 3 år. Derfor er det varierende summer som blir gitt til de som trenger dagpenger i riket. Noe som ikke er automatisk.

Forskjellen er når du er stortingsrepresentant, så representerer du disse som sliter med å få jobb og skal legge tilrette for at vi kommer oss i arbeid. Derfor er det frustrerende å lese dette som ble sagt i Stortingssalen fra Arve Kambe (Høyre):

«For en stortingsrepresentant er det ikke to år med dagpenger – det er først tre måneder med full godtgjørelse, så er det tolv måneder med 66 pst. godtgjørelse. Nå ønsker flertallet i Stortinget – minus Høyre og SV – at den totredjedelen skal kunne gjelde for to år, mens bakteppet i Rogaland, der jeg kommer fra nå, er at jeg blir nedringt av folk som begynner å nærme seg 104 uker uten jobb. Regelverket som et enstemmig storting har satt, er at har man ikke jobb etter 104 uker, faller man ut av dagpengesystemet» (Stortinget – Møte mandag den 12. desember 2016 (under arbeid), link: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2016-2017/refs-201617-12-12?m=8).

Fordi den nye reguleringen for Stortingsrepresentanter som ble vedtatt i går var dette:

«§ 16. Etterlønn

Stortingsrepresentanter og faste vararepresentanter som etter valg ikke fortsetter på Stortinget, kan etter søknad til Stortingets presidentskap tilstås etterlønn for inntil tolv måneder etter opphør av fratredelsesytelse. I særlige tilfeller kan etterlønn innvilges i inntil 24 måneder. Etterlønn utgjør 66 prosent av godtgjørelsen etter § 3 første ledd andre punktum. Tilleggsgodtgjørelse etter § 5, eller forhøyet godtgjørelse til stortingspresidenten etter § 3 første ledd første punktum, inngår ikke i grunnlaget for etterlønn. Etterlønn er forbeholdt mottakere som kan dokumentere at de er aktivt arbeidssøkende eller gjennomfører relevant kompetanseheving. Stortingets presidentskap gir nærmere retningslinjer om etterlønn» (Innst. 51 L (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra Stortingets presidentskap, 12.12.2016).

Så den nye innstillingen til Stortinget etter igår viser at det nå skal bli bedre å være Stortingsrepresentant, at de som er våres representanter skal få fallskjerm til seg selv, mens vi medborgere blir fortalt at vi skal be om nøysomme tillegg på lønnen ved lønnsoppgjør. Lønnsoppgjør pleier å gi små eller mindre tillegg på lønnen. Forskjellen er at Stortingsrepresentantene med valget i går gav seg selv mulighet til å ha 24 måneder med god lønn og betalt av oss skattebetalere. Stortingetspresidentskap har gitt seg selv mellom 102-104 uker med etterlønn. Noe en ordinær arbeider ikke ville fått om de skulle gå i mellom arbeidsgivere eller ble arbeidsledig. Veldig sjeldent unntatt Daglig Ledere for større foretak som får svære sluttepakker, resten av oss får lite eller intet om vi bytter jobb. Vi får ikke penger i mellom venting mellom arbeidsgivere. Vi vil gå opp til 4 uker eller lengre om ikke all dokumentasjon er levert til NAV.

Så når vi som ordinære medborgere må jobbe i dette systemet, hvorfor skal Stortingsrepresentanter får en kjempe gull-pakke når befolkningen eller de i Hedmark ville ha inn noen andre enn for eksempel: «en Arbeiderparti representanten som ikke har levert annet enn fagre ord i hele forrige periode». Derfor burde den stortingsrepresentanten som har erfaring fra tidligere og i statens høyeste organ klare å finne seg arbeid. Dette burde skje ettersom vi har sett hvordan stortingsrepresentanter blir plukket opp til lederverv, styreverv, tenketanker og konsulentjobber. Derfor tviler jeg på at de trenger å vente lenge på hyre. Det er ikke akkurat som tidligere lagerarbeider eller hatt første jobben på Rema som søker ny stilling. Dette er reelle mennesker som er relativt dyktige og derfor burde ikke trenge 66% av Stortingsrepresentant lønn i 2 år!

Dette er grådighet når vi medborgere blir fortalt til stadighet at vi skal tenke skjønn og nøysomhet med våres egne lønnsbehov ettersom dere gir dere selv enorme fordeler. Dette er demotiverende og dere ligner på parlamentarikere i andre land som gir selv rikdom, mens deres egne borgere sliter. Vil dere være like dem? Er det målsettingen å sikre deres rikdom? Er det derfor dere vil representere oss for å sikre dere selv og ikke utvikle Norge?

Som statsborger, som politisk interessert, en som bryr seg om de valg våre politikere tar. Er dette ydmykende og ikke positivt. Det er ikke riktig. Dette er feil og misvisende ettersom Stortinget og regjeringen i budsjettet for neste år ber om mer kutt i Helse Norge, mens representantene ser seg selv fore. Håper de selv må ligge i gangene på sykehuset istedenfor på enerom slik at de selv kan se hva skjer når en sparer til kniven på nødvendige helsetjenester. Fordi denne lønnsøkning og etterlønn er motstridene mot de krav og reguleringer vi medborgere får.

Vi fortjener bedre representanter som ikke er grådige og nidkjære som de vi har nå. De ser seg selv, men ikke oss. De ser sin egne lønningspose, men ikke vår. Det er på tide at dere våkner opp av deres rike søvn. Håper at dere tenker på de krav dere setter på oss skattebetalere, vi som skaffer dere midler til å være representanter. Peace.