Press Release: Western Union Celebrates its 20th Anniversary in Africa (28.07.2015)

WU Africa AD

ACCRA, Ghana–(BUSINESS WIRE)–Western Union Company (NYSE:WU, a leader in global payment services, today celebrated its 20th anniversary in Africa. With over 34,000 locations and connections to millions of bank accounts and mobile wallets in more than 50 countries and territories, across Africa, the Western Union network serves millions of senders and receivers with a choice of 120 currencies.

To celebrate this special milestone, Western Union’s President for Africa, Middle East, Asia Pacific, Eastern Europe and CIS, Jean Claude Farah, in addition to Aida Diarra, Western Union’s Regional Vice President and Head of Africa and other members of the Africa leadership team visited the first agent location at ADB (Agricultural Development Bank) that offered Western Union money transfer services for the first time in Africa in 1995. The WU leadership team also visited Ecobank head office in Accra and marked the occasion with the launch of the Account Based Money Transfer services through ATM in Ghana.

The Western Union 20th Anniversary celebration in Ghana in Africa, coincides with a speech made by President Barack Obama at the African Union Headquarters in Addis Ababa, Ethiopia, where he is quoted saying:

“Today, Africa is one of the fastest-growing regions in the world. Africa’s middle class is projected to grow to more than one billion consumers. With hundreds of millions of mobile phones, surging access to the Internet, Africans are beginning to leapfrog old technologies into new prosperity. Africa is on the move, a new Africa is emerging.”

Western Union is committed to the expansion and development of its pan-African network which provides a critical link to the ever growing African Diaspora living and working in countries around the world.

“More than 30 million Africans live outside their home countries, contributing billions of USD in remittances to their families and communities back home every year1”, said Jean Claude Farah. “We are very humbled to play a role in helping them move their money as they seek to elevate their economic status, meet emergency needs, support healthcare requirements, contribute to the education of future generations and in many instances build their own small businesses. By moving money for better for 20 years Western is enabling a world of possibilities for Africa and in Africa.”

Aida Diarra added, “Through the work we do we also enable economic activity and job creation. Currently over 155,000 Front Line Associates (FLAs) are employed in our agent network on the African continent. Western Union invests in training these FLAs developing their business, technical and compliance skills.”

In addition to the socio-economic impact that remittances enable, the company also supports philanthropic activities in Africa via the Western Union Foundation which has a long history of giving back to communities across the African continent. It supports organizations that promote economic opportunity and growth for individuals, families and entire communities throughout the region. Since its creation, the Western Union Foundation has committed to $8.703 million in grants and donations to 158 NGOs in more than 40 countries across Africa.

About Western Union

The Western Union Company (NYSE: WU) is a leader in global payment services. Together with its Vigo, Orlandi Valuta, Pago Facil and Western Union Business Solutions branded payment services, Western Union provides consumers and businesses with fast, reliable and convenient ways to send and receive money around the world, to send payments and to purchase money orders. As of March 31, 2015, the Western Union, Vigo and Orlandi Valuta branded services were offered through a combined network of over 500,000 agent locations in 200 countries and territories and over 100,000 ATMs and kiosks. In 2014, The Western Union Company completed 255 million consumer-to-consumer transactions worldwide, moving $85 billion of principal between consumers, and 484 million business payments. For more information, visit www.WesternUnion.com.

___________________

1 IFAD, 2009

WU-G

Western Union Press Contact:
Khalid Baddou, +212 522 42 84 02
Khalid.Baddou@westernunion.com

EAC – The 3rd Emergency Summit of Head of State of the East African Community on the Situation in Burundi (06.07.2015)

EACBurundiP1EACBurundiP2EACBurundiP3EACBurundiP4EACBurundiP5

Press Release: Foreign Direct Investment in Africa at all time high – DHL – (26.06.2015)

DHLAfrica

Communique on the 2nd Meeting of the Guarantors of the Peace, Security and Cooperation Framework for the Democratic Republic of Congo and the region (13.06.2015)

AU130615P1AU130615P2

Press Statement: First Cabinet Meeting Held on 15th January 2015 (Kenya)

KenCabin15KenCabin15.2KenCabin15.3

Discussion: Top ten % usage of GDP on Armies in the African nations – discussing the main use of those armies.

(Angolian Army picture from EUCom)

This is little piece will be about the irony of how we spend our money. It will also address how the ten African countries spend their money.

List of Top ten African countries with highest military spending with % of GDP:

1. Eritrea – 6.30%

2. Burundi – 5.90%

3. Mauritania – 5.50%

4. Madagascar – 5.10%

5. Morocco – 4.80%

6. Algeria – 4.30%

7. Guinea-Bissau – 4.30%

8. Sudan – 4.20%

9. Zimbabwe – 3.80%

10. Namibia – 3.70%

(Source: Daily Monitor Uganda)

Number 1: Eritrea

Isaias Afewerki the Eritrean president, who has run the country since 1993.That after being the boss of the independence against Ethiopia. So that he is paranoid of the big brother in Addis Adeba isn’t surprising at all, especially since there is still border conflicts between them. Also Afeweki isn’t famous for neither democratic rulings nor elections so a dictator or totalitarian leadership style sure need some more then meagerly coins to suppress its citizens.

Number 2: Burundi

Pierre Nkurunziza the Burundian president has been in charge since 2005. He is of for his third term and not careering about limits to the stay power. So I am sure that he needs some forces to keep his company to continue to be commander and chief. In 2010 most parties boycotted the elections which gave Nkurunziza a second term. Also, Pierre is famously having a regime that is interrogating, harassing and tales about ghosting journalist. That Human Rights Watch has addressed with a lot of instances. They have parts of the army in Somalia as AMISOM; the forces of Nkurunziza aren’t just to tangle his own citizens. Some do other stuff also it seems.

Number 3: Mauritania  

Mohamed Ould Abdel Aziz the Mauritanian president who has been that since 2009. After the election the man hasn’t been the most popular president. The unemployed youth isn’t supporting him anymore. I am sure it’s helps to become the Chairman of AU in 2014. The most embarrassing moment in his own career was while in France in 2012: That he was shot in the stomach and had to go to the hospital in Paris. Mauritania has had issues with the military groups that comes from Northern Mail, so that has to one of many reasons why the country is using such much resources on the army!

Number 4: Madagascar

Hery Rajaonarimampianina 25. January of 2014 he became the president of this island republic. He took over after the famous DJ Andry Rajoelina who took over in the coup of 2009. So that the army has monies to spend to keep things in order is understandable. The army has proven to be a bit unstable, especially in 2012 when there was a mutiny at an army-base outside of the airport in the capitol of Antananarivo. That is when the army used it force and shut the mutiny down. Also the same year the military forces used aggressive means to shut down teacher strikes in 2012. So what is up next for them in Madagascar and Mr Rajaonarimampianina doing with it…? Time will tell.

Number 5: Morocco

Abdelilah Benkirane was appointed by the Moroccan King in 29. November 2011. Morocco has reasons to be armed up – first is the control over Western Sahara and the citizens there who is struggling for their independence. Secondly is the armed race between Morocco and Algeria. Morocco has been a part of the peace mission in Kosovo until 2014. Where the forces will do missions now is something I don’t know.

Number 6: Algeria

Abdelaziz Bouteflika has ruled the country since 27. April 1999. In 2011 the country was finally out of state of emergency. Even though the country has after the Arabian Spring seen more outside guerrillas whom is connected to Al-Qaeda. The oil rich country has been in armed race with Morocco for a while even had some shooting on the border crossings with the neighbor. The other uses for the army have also taken 40 missiles near the border to Libya. So the use is there, also to keep control over the citizens like all strong forced governments.

Number 7: Guinea-Bissau

Manuel Serifo Nhamadjo has acted as president since 11. May of 2012. The president who has had a tough stay in charge that being said: the month long treatment in Germany in 2013. The incidents of the military chief of staff General Jose Americo Babu Na Tchucu arrested in USA for drugs. That other military learders is being accused of trafficking drugs as well. So the army isn’t just shooting, they are travelling with powder. Usually the troops has been used for coup d’etat at many times like in 1980s, 1998,1999, 2003, 2005(2 coups), 2009, 2010 and yet again in 2011 and 2012. The Government and army is tangled together. Time will tell before the next coup d’etat is happening!

Number 8: Sudan

Omar Al-Bashir the man who took charge of the big country through a coup d’etat in 1989. He has been elected 3 times after that, I am sure they been rigged and secured to get more than 51 % of the vote to secure him the seat. The civil war between the North and South lasted for 19 years from 1983 – 2005. That led to the South becoming a independence state out of the government of Khartoum. The Bashir government has supported the LRA against the Ugandan government because President Museveni supported the rebellion army of SPLA who fought for sovereign South-Sudan. The Janjaweed has also made issues in Darfur and made it a bigger crisis. The last one is in the border regions towards South Sudan. Because hey, Al-Bashir misses all that oil money, secondly if he can establish anarchy in the regions, he can regain control! That is what he wishes and he is using all of the military power that he has and wants to.

Number 9: Zimbabwe

President Robert Mugabe has been in charge since 1987. He was the shiny light of independence struggle from British colonial powers and making Rhodesia to what is todays Zimbabwe. He used the forces to initially get Zapu and PF into Zanu-PF. This is where Mugabe has made the country his. He runs it and controls it. Ever since that he had used the force to keep his power in a way of rigging elections and destroying the powers of those who oppose him. The army was also used for a time during the wars in the 90s in the Democratic Republic of Congo on the support of the deceased Laurent Kabila. So it’s no surprise that the army is on a certain level to both control his citizens and also do business where ever that makes money for the chief!

Number 10: Namibia

Hifikepunye Pohamba has been the ruler of the country since 21. March 2005. He has claimed that the civil servants have issues with the government projects therefore he surely needs an army to shut that down. During the great struggles Nambian forces have had bases in Angola. That was while they were shooting at the UNITAS to get rebel forces done and out of Angola. The Namibian army was also involved in the diamond trade of war in Democratic Republic of Congo so they sure has had the need for a great army. So they have had their uses outside the borders and sure the government of Namibia is happy for that. The army chiefs of Namibia have promised to use their forces to help Zimbabwe to fight of imperialist – that is in 2014. So they sure need a big sized army.

As we see they are using the armies and monies being used. Sure it’s all necessary! Peace.

Ønske om å gjøre det rette..

Nå som jeg har sett igjennom NRKs serie: Den gode viljen. Så kan man tenke seg om. Hva er egentlig grunnen til at vi gir bistand? Er det for å forbedre vårt eget image? Er det for å øke våre politiske verdi i verden. Spesielt med tanke på at Brasil og FN er blant de som får mest bistand årlig fra Norge. FN! Hele FN systemet får mer enn de aller fleste. Vi er nummer 138 på listen i forhold til betydning. Vi kan se etter alle bøkene som har vært- både negativt til alle ideene til bistand og de som lovpriser dette. Organene, statene eller bedriftene som har en rolle i arbeidet. Som er internasjonalt. Over hele kloden. Alle har en hånd i spillet. Alle deler av regjeringer. Alle situasjoner for land som er nye blir involvert og blir en viktig aktør for flere aktører en multinasjonale organer. Heller, det som blir viktig er vår posisjon i forhold til deres. Hva kan tjenes og hvordan kan begge aktører redde ansikt. Politisk korrekthet og aksjoner blir holdt. Alt gjøres i den beste intensjonen. Vi ønsker og de fleste av dem ønsker en forandring. Ingen ønsker å gå sulten til middagsbordet. Ingen ønsker å gå igjennom livet uten en viss utdannelse. Ingen ønsker å se andre lide. Hvis gjør noen av disse delene. Er vi kalde mennesker. Mennesker som fryser på innsiden. Man blir kaldt kyniker med en gang du sier at: deler av bistanden ødelegger mer enn den bygger opp. Slik som giverland som sender brukteklær til flere land under Sahara. Dette er har i flere situasjoner under eminert den lokale klesindustrien. Fordi salget av overskuddsklær blir ett eget marked. Akkurat som brukte mobiler og alle andre gode ideer. Dette gjør at overskuddet fra den vestlige verden blir brukt for å holde de nede samtidig som det skal gjøre godt. Noe som virker fullstendig motstridene. Litt som å love å gjøre ting perfekt, men samtidig levere sukkeret, desverre ikke grøten. Du blir ikke mett på sukker. Du får bare en søt smak i munnen som blir fort vekke.

Vi ønsker å gjøre det rette. Vi ønsker å skape en forandring. Da er spørsmålet mitt? Har vi rett til å gjøre det rette? Eller det vi tror er det rette. Er det i vår rett? Vi kan se oss omkring. Ikke langt. I vårt nabolag. I vår by/bygd. Har vi gjort noe her? Eller er vi bare ute etter å redde vårt eget ansikt.

Norge og norsk utvikling har vært nesten magisk. Flere generasjoner siden var vi fattige og karsfolk. Der vi følgte fedrene og mødrene og gjorde det samme som de før seg. Fiske, jordbruk og gå til løvebakken.

I dag er det annerledes. Vi kan ikke skru tilbake klokka. Vi kan ikke gå tilbake. Vi ønsker ikke gå tilbake. Vi har gjort feil og naturligvis gjøre flere feil. Det som heller bør spør oss om. Har vi rett og kan vi skape en positiv skjebne for flere. Med de midlene vi gir. Eller er det bare et politisk spill for å få en ordning med vår poltisk agenda. Slik som våres gave kutt til Uganda. På grunn av trusselen med Anti-Gay lov. Noe som har blir truet med lenge før David Kato mistet livet. Uganda har rotet med midlene ifjor. For første gang måtte de betale deler tilbake. Av 123 millioner de fikk i direkte bistand. Måtte de betale 23 millioner tilbake. I det samme landet har Nederland og UK kuttet 33 % eller mer av bistanden. Derfor måtte President Museveni på frierferd til Moskva i November 2012. Dessuten trenger han flere våpen til UPDF og AMISOM i Somalia. Det er lett å se at våres intensjon er god. Det det heller går på. Vil vi ha dette på vår samvittighet. FN, Uganda og Brasil er bare en liten del av våres ansikt utad. Vi er i Sør-Sudan, Angola og Afganistan. Har vi noe ære. Spiller vi for galleriet. Jeg ønsker en dag å gjøre en forandring. Til tider lurer jeg på om vi gjør det rette. Om vår søken etter det gode, om det virkelig er det gode! Om ønsker baner veien til himmelen eller helvete. Vi kan ønske,vi har retten til å drømme. De har den samme retten og håpet om å skape det. Vi skal som medmennesker gjør verden bedre, slik at våres og deres barn skal leve i bedre verden enn den vi fikk. Hvis ikke dette er målet. Hva er vitsen? Har vi bare ett ønske om en grådig verden. Der pengene og hurtig fortjeneste har mer verdi enn menneske og dens mulighet til å forbedre sin situasjon. Vil vi dette? Derfor må bistand komme inn. Det er bare, har vi fasilitert og lagt det tilrette for alle. Er statene og presidentene virkelig ønske å gi dette til befolkningen. Eller er de bare store EGOER. Jeg stiller mange spørsmål. Det er enormt med elementer. Kontekst på hver del av bistand. Vårt ståsted. Deres ståsted. Deres ønsker. Våres ønsker om resultat. Det viktigste bør forsatt være å levere for en bedre hverdag for flere. Hvordan vi gjør dette og om vi kan bruke midlene smart. Sette ting i perspektiv. Straffe spøkelsene og de som gjør som Amama Mbabazi og lignende personer. Vi er bedre. De er bedre. Vi må bare gjøre ting bedre. Bruke vår viten, felles enhet og ønske. Det er idealistisk. Idialisme har en skrudd logikk. Den logikken kan skape eller lage brudd. Jeg har ikke svarene og sjeldnt har jeg det. Det som bare er ønske er at vår bistand og deres situasjon kan bedres. I sammen, men med at det er deres ønske, ikke bare vårt for å forbedre vårt image utad. Peace.

Tankevekker: Olje i Afrika

Er det dette vi ønsker å gjøre, tømme det for det sorte gull og gå videre til neste plass med mer? Selvfølgelig, uten å gi noe tilbake. Er det slik vi vil bli husket av de neste generasjoner? Selv om Shell har gitt en liten andel av sin fortjeneste i erstatning i Nigeria denne uka. Så vil ikke dette, forandre .. situasjonen. Nå som de har funnet olje i Uganda. Konflikten som omhandler oljens rolle i Sudan/Sør-Sudan! Hva gjør den makt i Libya. Eller holder den i livet diktatoren i Equatorial Guinea. Ikke minst også store nye oljefeltene utenfor Ghana! Noe er det også i Angola. Det er i flere andre Afrikanske nasjoner også. Så, vil dette bli vårt minne av våre handlinger. Vi Europeere og Arabere med våres Oljeselskaper, kom og så oljen. Tok den og gav nesten ingenting tilbake. Annet enn .. Å holde regimer som undertrykker sitt folk. Skal vi la det være slik. Skal vi bry oss, eller forsette å tømme ett kontinent! Uten å gi noe tilbake? Hva tenker du? Ikke at jeg har noen klokt svar. Dette er bare en tanke som har streifet meg. Å når jeg så dette bilde. Gikk det enda mer opp for meg.

Total avsporing

Et lite tankekart og ideer som kommer når du leser seg opp til eksamen. Samtidig som vurderer å høre igjennom Yo Gotti’s første Major album – Live from the Kitchen eller Yelawolf – Radioactive. Istedenfor å tømme hjernen for tanker. Ikke at jeg har testet noe i det siste eller opplevd noe helt utenom det vanlig. Gått meg vill eller sett noe humoristisk i Bergen. Hverdagen har bare kommet til meg. Før jeg skal begynne på eksamenskjøret. Har forsatt den samme mobilen, vekkerklokka og presskanna.

Tankene går til det vi forventer. Leser bøker om forvanlingene som har skjedd de siste 25 årene. Vite at flere borgerkriger har hend. Disse områdene er blitt relativt fredlige. Selv om det forsatt er vold som hender der, bare ikke i samme omfang. Tenker på Liberia, Sierra Leoene, DRC, Angola, Somalia(holder forsatt på! Med hærer fra Burundi, Uganda, Kenya og Etiopia, skal si de savner en sterk leder som Said Barre!) og Irak etc. Lista er lang over land med nyss konflikter. Derfor mens du leser videre anbefaler at du setter på denne sangen:

Yelawolf – Let’s Roll:

Vi skal være takknemlig at Omar Bongo av Gabon ikke lever lenger, bare at sønnen holder landet lukket. At Biya holder sin hånd over Kamerun. Ikke minst at Goodluck Jonathan har brutt byttet mellom Sør-Nord i Nigeria. Den uformelle avtalen at Nord hadde to perioder før sør fikk det samme . Nå fikk bare Nord en runde før Goodluck tok over etter forrige valg. Vi bør takknemlig at Putin har vunnet enda ett valg. At Turkmenistan, Kirigistan og Azerbadjan blir styrt av halvkommunistiske ledere som er mer autoritær enn det som var fra Moskva.

Ikke minst at Jens Stoltenberg bare bruker kirken til å sørge i og resten av tiden bruker religion til støtte av sin egen politikk. Samtidig ønsker å splitte og marginalisere troende i samfunnet. Sikkert noe med at han er humanetiker og vil at troen skal konstant være i private sfæren. Tanken er ikke fri hvis det ønskes, ei heller rett. Det sikkert grunn til at moderne Norge at misjonsselskap tar vekk misjon i navnet og blir allianser og stiftelser. Må jo være politisk korrekt får å få støtte via Norad og medlemsstøtte. Er det bare jeg som blind eller misforstår? Vil vi ikke ha et samfunn med blandet tro eller vil vi ha ett samfunn hvor bare «hovedstrømmen» gjelder? Blir ikke det som alle godnyhetene fra Gabon, Nigeria, Turkemenistan, Kirigisstian eller Azerbadjan. Der gjelder det kanskje å følge sin president uten spørsmål. I Norge gjelder det kanskje i samme lynne, men forsatt gjelder å følge: dagsorden som statsministeren setter. I fjor høst ble alle leger i ny regulering «tvunget» til å miste samvittighetsplikten i forhold til abort. Dette er et betent tema, ikke tvil, det handler om livsvalg og hvor du står i den. Der hvor du ser på embroye eller livet i magen til kvinnen. Tidligere kunne en lege som hadde samvittighetsplikten si «nei» til å utføre abort og gi den til noen som ikke så på dette som et problem. Idag er ikke det lenger mulig. Er ikke det å tvinge «dagsordnen» på legene? Selv om det for noen kan være poltisk korrekt å ta abort, trenger dette å være for den legen. For andre «kan» det likeså være politisk korrekt å ha spøkelses sykehus i Kampala, hvis det ble funnet at midler fra Norad ble brukt på dette. Ville ikke da Erik Solheim kritisert og kuttet midlene for neste års bistandsmidler. Det ville vært korrekt. Han har lov til dette. Derimot legen kan miste jobben sin fordi han må bryte med det han står for. Er det korrekt av staten å tvinge sine egne borgere til å gjøre handlinger som bryter med vår samvittighet?

Hvor langt skal vi dra dette? Hva er det neste prosjektet som skal bryte med samvittigheten. Skal kirken uten spørsmål la hunder og mennesker bli gift? De elsker jo hverandre tross alt. For ett søtt par! La hunden Rex og Tone gifte seg i Sørumsand Kirke. Go Girl! Tror du en prest vil stå på trappen foran kirken stolt i solskinnet på lørdagsettermiddag i Juni. Ikke minst å tenke «for ett vakkert par!». For mange vil dette vært like sannsynlig som at Samvittighetsplikten skulle falle bort. At staten skulle slutte å ta inn bompenger hver gang de bygger en tunnel på vestlandet. Slikt skjer jo uansett. Poenget mitt er bare. Hvor vil vi hend. Hva betyr dette for oss og hva vil vi. Hvordan samfunn ønsker vi og hva kan vi godta. Sentralstyrte regjerninger er basert på at folkeviljen følger deres handlinger. Ikke minst at vi støtter dem, fordi vi har gitt vår tilit til at de vil gjøre det beste for oss, siden vi valgte dem til å være der for oss. Fordi alle kan ikke konstant være der å ta viktige beslutninger for riket. Men når de gjør handlinger som frusterer og bryter med vår samvittighet bør vi ikke da si noe. Ikke gjemme oss i kratt. Skal ikke demokratiet og ytringsfriheten. Åpne for at vi åpner våre hjerte og stemmer for å stå for noe. Selv om ikke alt det vi står for er i vinden. Vinden blåser jo og luften er fri for alle. Som sagt dette er bare tankekart og total avsporing. Gikk fra verden med totalitære regimer, til Rex og Tone. Uansett. Må det diskuteres om det er rett å ta vekk samvittighetsplikten for leger. For å gjøre noe annet føler jeg er som å tvinge på en maskert lov for alle, samtidig som å glemme at tenkenede individ må bare følge loven. Loven som bryter med egens tro og laden. Det hadde blitt som å sende en militærnekter inn som vernepliktig. Noe som skjer.. men ikke er korrekt.

Uansett. Ha en god dag videre.