FrP er ikke et offer: Men det er de som angriper minoriteter til stadighet med deres retorikk!

Det er merkverdig at Fremskrittspartiet (FrP) skal spille offeret etter siste kronikken til Abid Raja. Akkurat som FrP ikke vet hva de driver med eller hvilken retorikk de bruker. De fiendtliggjør og skremmer mennesker. De vil mistenkeliggjøre flyktninger, asylsøkere og muslimer. FrP tilhører SIAN, Resett, Document.no og lignende grupper.

De har medlemmer i leire hvor frykten, hatet og høyre ekstreme tanker blir spredt. Hvor medmenneskeligheten og omtanken for mennesker i nød er helt vekke. Der en vil bruke nasjonalisme og ekstremisme for å bygge ett internt fellesskap. Men det er ikke et fellesskap for alle, men bare de som passer en viss etnisk gruppe. Bare de som tilhører og født med visse typer foreldre.

En fjern tanke for en person som meg. At en skal bruke energi og ideer. Spre hat og fremmendgjøring av medmennesker. Dette blir også gjort av Per Willy Amundsens, Christian Tybring-Gjedde, Sylvi Listhaug og Jon Helgheim. Alle disse gjør dette på sine facebook sider, i media og mikrofonstativet stiller ikke kritiske spørsmål til disse utsagnene.

Ei heller gjør Statsministeren eller de andre regjeringen noe med at dette skjer. De forsetter å la dette skje. La denne polariseringen og disse beskjedene komme ut. Skape og idealisere et fenomen som lar mennesker skrive og agere med voldelige undertoner. Der en bruker ord som presisere ønske om skyte, drepe, skade og tilintetgjøre deres motstandere. Der en også sier at visse mennesker ikke er norske, fordi deres foreldre ikke er etnisk norske. Der en legger vekt på norske verdier, uten å si hva disse er.

Litt sånn som når Siv Jensen sa at mange mennesker i Norge, ikke hadde Norge i hjerte. Noe jeg har tvilt på at jeg har. Fordi, jeg vil ikke være så kald, så kynisk og ha så lite medfølelse for mine medmennesker. Jeg ønsker å se noe større og givende. Noe som skaper et inkluderende og åpent samfunn. Ikke lukket og innesluttet, slik som de beskriver med begrenset adgang og ønske om å ekskludere mennesker fra dette.

Jeg forstår at Raja så seg lei på disse holdningene, disse kampanjene og direkte motbydelige utsagnene fra FrP. Det var på tide at noen tok oppgjør med dette. Ikke at dette skaper forandringer. Fordi i FrP er dette institusjonalisert. Det er hvordan de får velgere og de finner de, der for fremmedfrykt og rasisme er en viktig del. Å si noe annet er naivt ved dette punktet.

Carl I. Hagen har hatt sine utsagn og sitat i sin tid. Vidar Kleppe, nå i Demokratene har sagt sitt og Anders Anundsen har også beskrevet folk i sin tid. Derfor, ikke bli forbauset om Jøran Kallemyr også kommer med et sitat som vil fiendtliggjøre en del mennesker.

Det er dette FrP gjør og det er slik de vinner velgere. Ved å gjøre minoriteter til fiender, som vil ødelegge samfunnet og være bremseklosser for vår vekst. Det er det FrP gjør og fortsetter med. Noe annet er også naivt.

Jeg forventer ikke at FrP og deres folk liker denne teksten. Det er heller ikke meningen. Men det de sier og gjør bør presiseres og de nører opp i hat. Noe som igjen gir inspirasjon til høyre ekstreme krefter. Noe vi ikke ønsker. Noe som ikke skaper bra samfunn eller bedre fellesskap. Ei, heller tvert imot. Peace.

Siv Jensen er nå i samme fella som Riis-Johansen!

Det var en gang en tid, når Fremskrittspartiet (FrP) var i opposisjon og ikke hadde makt. Da ville de kritisere andres holdninger og habilitet. Da var Anders Anundsen og Siv Jensen kvasse med knivene, når det gjaldt de Rød-Grønnes Statsråder. I dag har ting forandret seg.

Tilbake i 2010 var FrP, Venstre og KrF i tottene på pengegavene til Senterpartiet (SP) ettersom Eidsiva Energi og Troms Kraft gav partiet 700,000 kroner, mens de hadde Olje- og Energi Minister Terje Riis-Johansen. Han måtte gå av på grunn av dette og andre skandaler, men det er særegne er likheten med hva som skjer med Siv Jensen i dag.

Vi er 8 år frem i tid, i FrPs andre regjeringsperiode. Da skriver Dagens Næringsliv at Ferd Eier Johan H. Andersen leier ut hytte i Oslofjorden til spott pris til Finansministeren Siv Jensen. Den leies ut til årspris 40,000 kroner, men kunne lett ha kostet 10,000 uken eller nærmere 520,000 kroner i året. Dette om hytten var leid ut til markedspris. Dette skjer, mens Jensen har makt og også tilknytning til å regulere næringen til Andersen.

Dette er likt og merkverdig at FrP som har kvesset knivene for de Rød-Grønne, mens de var regjering. Gjør likedan. Det er netto det samme. Dette er å bruke makt og ordne med de økonomiske forbindelser, som en vanligvis ikke vil ha. Man får økonomiske betingelser og gaver, ettersom man sitter med en statsrådspost.

Akkurat som Anundsen skrev brev med spørsmål om Riis-Johansen hadde blitt inhabil og brukt sin posisjon for å sikre konsesjoner til energi-selskapene, kan man ikke nå i 2018 lure på om Jensen har hjulpet og gitt en hånd til Andersen?

Hun er jo i en lik posisjon med muligheter for å gjøre dette? Skulle ikke lederen av kontroll-komiteen eller Kontroll- og konstitusjonskomiteen som i dag leders av Dag Terje Andersen fra Arbeiderpartiet. Burde vikles inn og gjøre samme innsats som Anundsen gjorde i sin tid i opposisjon. Siden, dette lukter likt og bør behandles likt. Der en aktør innenfor samme marked som statsråden har gitt gode betingelser og regelrett gaver til statsråden, deretter kanskje fått muligheter som en ikke kunne ha fått.

Det var feil da Senterpartiet tok disse pengene og hadde statsråden i Olje og Energi departementet. Det virker også mistenksomt at Andersen vil selge seg så billig, ettersom han er en forretningsmann. Det er dårlig business å tape 480,00 på en statsråds leie av hytte i Oslofjorden.

Det var også høring iverksatt på grunn av disse pengegavene i oktober 2010 med den gitte komiteen som FrP da ledet. Ville da Andersen gjøre folket samme tjeneste og stille spørsmål om Ferds eiers gave til Jensen har gjort at hun gjort det bedre for hans bedrift og regulering av hans bedrift?

Det er et like naturlig spørsmål som at vi stilte Riis-Johansen til veggs for gavene fra energi-selskapene. Å ikke gjøre dette. Ville være dobbelt-moral, og den troner FrP høyest på. Derfor må vi andre stille de samme spørsmålene de stilte opposisjon og håpe at Komiteen følger etter. Peace.

Brevet til Riis-Johansen fra Anundsen:

For lite Møllers Tran for Jern-Erna: Lite lederegenskaper [og litt for mye fremskritt!]

“Det er ubehagelig, han vil gjerne holde seg borte fra partipolitikken, og selvfølgelig bare være på på de hyggelige sakene” – Erna Solberg kommentar i 2008 etter at Arbeiderpartiet sendte ut Martin Kolberg til kommentere saker og ikke Statsminister Jens Stoltenberg selv.

Ja, makten kan være vanskelig, spesielt i koalisjoner. Da må man være ydmyk og også klare å balansere seire, tap og også ansikt. Noe som ikke er lett. Bare spørre Jens Stoltenberg og Kjell Magne Bondevik. Begge disse måte lide i stillingen som statsministre i koalisjonsregjeringer. De måtte ta en støyt og måtte tåle kritkk både internt, men også eksternt.

Det er spesielt passende å kritisere Erna Solberg nå. Etter fem år med makten i regjering i sammen med Fremskrittspartiet. Så har ikke Høyre eller henne vist de leder egenskaper som hun selv snakket så høyt om. Det har vært flere utskiftninger som har vært krevende for Solberg. Om dette gjaldt Robert Eriksson, Anders Anundsen, Per-Willy Amundsen eller Sylvi Listhaug.

Saken rundt Stortingets garasje og Høyres rolle i Presidentskapet under ledelsen med Olemic Thommessen har heller ikke vært gunstig. Der både vennetjenester og andre ting har kommet opp i lyset. Der en viser hvordan dårlig saksbehandling og utlysning av utbygging kan koste dyrt for staten. Der manglende ledelse og oversikt over dette. Gjør at en i ettertid kan se konsekvensen av denne topptunge administrasjonen på Stortinget.

Derfor har det ikke manglet på ting å legge vekt med denne regjeringen. Da snakke man heller ikke om hvordan kaos det har vært i deler av helse-sektoren under Bernt Høie, utredninger og konflikter rund tvangssammenslåinger både under Jan Tore Sanner og Monica Mæland. Dette er de store blemmene og som vil komme tilbake, ettersom distriktspolitikken og viktigheten av den vil komme ved kommune- og fylkestingsvalget i 2019.

I disse dager har man det enorme presset på fiskerimister Per Sandberg. Som viser enda en gang, at jernet hos Solberg ikke er så sterkt. Det er heller ikke stødig ledelse. Hun vil at folk skal «gå videre», men saken er langt fra avgjort. Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) sjekker både arbeidsmobilen hans og også etterforsker kjæresten Letnes. Dette er en heisatur til Iran uten å følge prosedyrer med å melde til Statsministerens Kontor (SMK) eller tenke på hensynet til konfidensielle behandlinger av sensitive informasjon igjennom Stortinget. Noe som skjer på arbeidstelefon og som folkevalgte har tilgang på. Etter sannsynlighet kan ha blitt hacket og blitt sett av Iranske myndigheter. Også, har blitt vist at Sandberg har gjort det samme i Kina og Russland. Så fyren er ikke så nøye på rikets sikkerhet. Den kan lekes med, men så sa jo Listhaug at Stortinget er en barnehage. Så kanskje hun leker med Sandberg der?

Det er i allefall nå altfor mange saker, over lang tid som viser at Solbergs gjentatte angrep på manglende lederskap i Stoltenberg ikke faller i god jord. Ettersom henne faller gang på gang med sin egen regjering og ikke tar konsekvenser av manglende skjønn og vurderinger fra hennes oppnevnte ministere. Istedenfor å agere og gjøre noe. Så kommer det vage unnskyldninger og tilgivelser. Dette av ledere av den høyste orden, av våre departement, som skal være spydspissen av staten. De vi skal se opp til og ønske å bli. Istedenfor, ønsker vi heller rosa-bloggere og andre som lede-stjerner. Fordi de opptrår i allefall etisk korrekt og ikke lyger oss i ansiktet.

Det har vært mange ministre nå som har vist udyktighet, men som ikke Solberg ville ta tak og rette opp i. Også flere større reformer som hun ikke tar ansvar for å satt i verk og ta konsekvensene av. Om dette er kommunal-reformen eller polti-reformen. Begge har skjedd i hennes tid og kan sies at disse har levert. Det samme kan sies også om Riksrevisjons rapport om beredskap og sikring etter 22. juli har heller ikke blitt etterfulgt. Selv om Solberg klandret Stoltenberg regjeringen for manglende vilje og ønske om sikring. Så har hun hatt flere å følge opp Riksrevisjonen uten å tilsynelatende gjort noe. Hun har tilført FrP ministere i Justisministerposten og justisdepartementet, men disse har ikke levert. Annet enn at Anundsen lagde en betalt reklame-video over hvordan sikkerhetsarbeidet blir gjort per dags dato. Derfor burde noen som har kritisert Stoltenberg i en årrekke se seg selv litt mer ivare. Når det kommer til å ivareta akkurat disse momentene ved hennes stilling.

Det kan være at higen etter makt, beholde makt og være statsminister betyr mer for henne. Enn faktisk å lever noe, å være troverdig og faktisk stå for noe. Fordi, nå ser hun svak og grotesk ut. Det virker som Erna Solberg er lei og ikke vil stå ansikt til ansikt med realiteten. Den realiteten er at hun har kommet med fagre løfter og fortalt hvordan andre ikke har fått det til. Men hun selv har ikke akkurat levert. Det er mer kalde pizzaer fra take-awayen, enn levert varne på under 40 minutter fra budet.

Sandbergsaken og Listhaugsaken viser spesielt manglende evne til å ta over seg viktigheten. Ikke minst også verdien av både felleskapet og personlige egenskaper til ledelse av vitale organer som departement. Det burde ikke være til tilfeldige ledere som ikke anser seg selv og andre verdige. Som ikke ser sitt snitt å følge prosedyrer eller flertallsavgjørelser i Stortinget. Da er det på tide å ta på seg sekken og rusle hjem. Dette burde være alment og forståelig. Desverre er det ikke det.

Solberg ser bare sliten og lei. Det er forståelig, hennes samarbeidspartnere sendere henne sure-sild og ikke god makrell. Det er ikke merkelig at hun blir oppgitt. Istedenfor å virke smart og kløktig. Virker hun mer treg og usikker. Siden hun må trå varsomt. Hun trenger FrP, derfor må de avgjørelser skje i plenum og med velsignelse fra Siv Jensen. Den kommer nok en søndag, kanskje om Moxnes på nytt sender inn Mistillitsforslag til Stortinget. Da vil kanskje Sandberg gå av.

Inntil da, får vi se og høre mer trasig Solberg. Hvordan hun kan ha tilitt til Sandberg, det kan vi lure på eller om dette er det som blir sagt offentlig for redde ansikt. Siden hun trenger FrP.

De vi i allefall vet etter disse årene. Jern-Erna var en flopp, mer smørmyk-Erna. Som tilgir, ikke tenker så hardt på rikets sikkerhet og higer etter makt. Fordi, å se sporene etter kløkt og ledelse blir vanskeligere med tiden som går. Ikke blir koalisjonen mer solid, ei heller tilliten eller tryggheten at Høyre/FrP/Venstre vil gjøre noe smart. Dette fordi de er mer opptatt av egne roller enn å lever for oss borgere. Peace.

Sandberg: Har blitt Svarte-Per!

Per Sandberg må være i en intern-kamp på det mentale plan. Sandberg har virkelig vist en annen side av seg selv. Han har alltid vært arrogant og selvsikker, ikke bedt noen om unnskyldninger etter angrep på andre politikere. Sandberg har aldri hatt problem å ri en storm eller å ro seg unna. Denne sommeren har vært annerledes. Da har det kommet frem at han har fått seg kjæreste og samboer fra Iran, dette er Bahareh Letnes.

En av Norges største Islam- og muslim kritikere, Sandberg, nestleder i Fremskrittspartiet. Har vist en annen side av seg selv. Han er blitt plutselig vennlig ovenfor Iran, der litt turisme kan overrumple prestestyret i riket. Dette etter å ha vært på ferie med Letnes i Iran, der hun er fra og har flyktet fra som asylsøker.

Det som er særegent med Sandberg, er at han har alltid vært mot ikke-vestlige innvandring. Han har vært for alle mulig ekstra krav særskilt til flyktninger, innvandrere og asylsøkere. Han har stilt kritiske spørsmål og vært kvass for å skarpe inn deres retningslinjer. Derfor, er det særegent at en dame gjør at han forandrer sin posisjon og kanskje sin poltiske overbevisning, eller gjelder dette bare henne og han? Resten av oss må fortsatt følge strenge krav og reguleringer, men de har lov til å gjøre akkurat som de vil?

Jeg er for ett åpent samfunn, hvor etnisitet, tro og legning ikke skal ha direkte betydning for de krav som stilles til oss som borgere. Det er fint det, men det pleier å ikke falle i god jord hos FRPere, spesielt ikke slike som Sandberg, som henger på greina til Listhaug, Anundsen og Tybring-Gjedde. Siden han plutselig ikke ser sitt snitt, så er dette forholdet og reisen. Den er stikk i strid med det han selv har sagt og støttet i en årrekke.

Det som også er spesielt med dette og ferieturen er at han ikke meldte i fra til Statsministerens Kontor (SMK). Tok med arbeidstelefonen og hvem vet som har lekket til Iran. Når man ikke følger de sikkerhetskrav SMK har, da er man direkte uansvarlig. At han reiser avsted, uten å ha dette avklart som statsråd er direkte provoserende. Der han representere staten og er i regjerning. Dette er ikke en rolle man hopper ut i fra. Derfor har man særegne regler og retningslinjer for statsråder. Dette for å sikre riket. På grunn av dette må man være påpasselig og sikre seg selv. Å følge de krav som vervet gir de folkevalgte. Dette ser ut som en grunnleggende forutsetning som Sandberg ikke har føyd seg etter i sommer.

Derfor, er hele saken veldig pikant. Jeg er glad for å se den gamle mannen forelsket og reiser på heisatur til Iran. For vanlige borgere hadde dette på sett og vis vært greit. Da hadde en ikke misbrukt sin rolle, ja, kanskje støttet ett ille regime med økonomisk støtte ved å besøke dette. Man hadde også vært naiv i forhold til hvilke forhold det er under prestestyret. Akkurat som Sandbergs forsvar av Iran har vært etter reisen og i media.

Det er så altfor mange ting som er både genialt og tragisk i denne saken. Ja, et kjærlighetsforhold er vanlig en privat-sak, det samme er en ferie, men når du er folkevalgt og statsråd. Da har du helt andre krav til deg, enn en ordinær borger. Noe som bare er helt spesielt er at han, en muslim-kritiker og mot asylsøkere, har blitt sammen og bor med henne. Dette er bare noe som må kommenteres. Fordi dette viser at livet følger ikke lære. Selv om jeg ikke har problem at han har valgt dette, fordi det er sånn det skal være i samfunnet. Kjærligheten er grenseløs og den kan ikke følge noe skjema.

Hva som skjer videre, er enten så får Siv Jensen nok eller så gjør faktisk Erna Solberg noe. Hvis ikke så kommer det som i Listhaugsaken, at det kommer et mistillitsforslag mot statsråden. Som gjør at Sandberg mister rollen som statsråd, men blir værende på Stortinget. Der han mister retten til sensitiv informasjon som et regjeringsmedlem.

Hvis Per Sandberg trodde noe av dette var smart, så har han tatt feil. At en kritikker og kvass person som han. En person som har angrepet alle og rettferdiggjort ganske uspiselige handlinger. Skulle komme billig unna nå, ville være helt feil. Sandberg har alltid prøvd å belære andre og snakket om frykten for ikke-vestlige innvandrere. Nå bor han med en, det er fint og greit. Det som ikke er greit, er at det manglende samsvar mellom liv og lære.

Jeg er for at man ikke ser på etnistet og religion for sin livspartner. Det er fint at han har funnet henne, men da bør han også gå inn i seg selv. Se på sine egen politiske overbevisning og også beklage til alle oss som måtte kjempe mot systemet. Fordi vi har koner eller ektemenn fra ikke-vestlige land. Vi har måtte kjempe mot systemet og de krav som legges på oss. Fordi vi har forelsket oss og ønsket å dele livet med en ikke vestlig person. Noe som Sandberg nå gjør.

Det siste er at SMK, Solberg og Jensen må virkelig legge frem hva de tenker om statens sikkerhet og mulig overvåkning fra Iran. Hvilke konsekvenser dette har for hans rolle som Statsråd og om det har betydning at han ikke fulgte retningslinjene til SMK. Som stortingsrepresentant og statsråd burde han vite sin posisjon og sitt verv. Likevel, vil han heller være en privatperson i forhold til Letnes, men så lenge han er statsråd, så vil dette være prioritet nummer en.

Vi må nå se om dette vil få konsekvens. Men dette viser virkelig hvor viktig det er å handle korrekt og følge retningslinjer som blir lagt for en i en slik stilling som Sandberg har. Dette er direkte uansvarlig og man forventer mer an statsråd.

Ville FrP og Høyre, sagt det var ok for en AP statsråd til å reise med en tidligere asylsøker og kjæreste til Nord Korea uten å gi beskjed til SMK? Det tviler jeg på at de ville godta. Det tviler jeg virkelig på at de ville godta. Da måtte Arbeiderparti statsråden gå og beklage for det den hadde gjort. Likevel, skjer ikke dette med Sandberg. Han prøver å bøye seg unna.

Vi får nå følge med å se. Det er hyggelig at Sandberg har fått seg ikke vestlig kjæreste, men vil det har konsekvens for hans politiske tanker rund innvandring og asylsøkere? Vil det bli mer humant, eller gjelder det bare personer som er i hans nære omgangskrets?

Lurer også på hva han selv tenker eller har tenkt. Siden Sandberg er langt fra en person jeg har likt politisk. Likevel, glad for at han funnet kjærligheten. Ikke glad for at han har satt riket på spill og spiller likegyldig ovenfor hva Iran gjør. Det er kanskje som folk sier «kjærligheten kan gjør en blind». Peace.

Blått en dag, så vil FrP vise ydmykhet, men ikke idag!

I VG i dag den 7. Oktober 2016

I disse dager med statsbudsjett så klager Fremskrittspartiet på de mindre støttepartiene og deres ønske om gjennomslag på sin politiske rammeverk før forrige valg. For Venstre er dette miljø-spørsmål og Kristelig Folkeparti er dette direkte familie og inkluderingspolitikk.

Det er ironisk og usaklig av FrPs Fylkeslederne å klandre på størrelsen til KrF og Venstre når de selv ikke er så veldig store selv. Dermed må de bøye kne og be om saklig forhandling for å få gjennomslag, selv om de er regjering. De regjerer, men på tillit fra støttepartier som ikke har ofte nok i denne stortingsperioden for mitt vedkommende vist mistillit til Statsråder eller Ministre som har opptrådd feil i forhold til regelverk og prosedyrer som øverste instans i kongeriket.

FrP, det store mektige og allvitende FrP som har politikere som ikke trenger forskning eller nok folkelig støtte til å sitte regjering har i denne perioden og inntil valget 29 mandater av 169 representanter på Stortinget. Venstre og KrF har 19 stykk. Disse er små-parti som har nærmere 4-5 % og vil totalt være ca. 8%-10% av valget om jeg husker rett. FrP er derimot 15%, men direkte en del av regjeringen, en mindretalls regjering hvor Høyre som den store aktøren som har 48 representanter. Disse kommer ikke med hån og kvasse ordelag for sine mindre samarbeidspartnere i regjeringen, akkurat som de vet at deres eksistens uansett om de er størst er på samspill med FrP, Venstre og KrF. Noe FrP ikke klarer å godta.

FrP vil bare være best, for folk flest, altså disse 15% som skal naturligvis fortelle oss alle hvordan vi skal ha og siden de andre er mindre så skal de bare lye uten stille spørsmål fordi de er mindre. Det FrP sine menn og kvinner som taler imot 4-5% partiene som gir dere mandat til å være i regjering. Dere ville ikke vært i regjeringen om KrF og Venstre ikke hatt gitt dere mandat og dere hadde gått inn med en intensjonsavtale før dere hadde første samling med Kongen i Statsråd. Dette er så lett å glemme alle disse årene etter dere tok makt?

Dere tror dere tok makten, gjorde dere ikke vel? Dere fikk den, men for en pris fordi KrF og Venstre trenger ikke dere, det er FrP og Høyre som trenger støttepartiene. Dette har enten fylkesmennene og fylkesrepresentantene i FrP glemt eller vil glemme fordi de vil styre med sitt ca. 15% over oss 100% og samtidig klandre disse som er ca. 10% mandat på Stortinget. Jommen, sa jeg smør!

Blått, en dag for FrP. På tide å ta dere sammen og skjønne at dere lever og har makt på grunn av tillit fra A= Folket, B= De som stemte på dere og C= For alle de som ikke stemte på dere!

I Dagbladet i dag den 7. Oktober 2016

Det er en underlig verden for FrP, en verden de ikke kan fatte ettersom de har glemt de dagene de klandret alle regjeringer for bomavgifter, prisen på tobakk og alkohol. Disse dagene er glemt i sorgens kapitel hvor en anser seg selv som hersker selv om en egentlig er i saklig mindretall selv og trenger tillit, mer nå enn aldri. Om FrP håndterer dette stygt, bør Venstre og KrF regelrett torpedere statsbudsjettet for å vise misnøye med den markante holdningen i FrP. Små-Høvdinger som tror de konger og de ikke en gang ser at forskjellen på FrP i størrelse og de to støttepartiene ikke er så store.

Størrelsen på partiene sammenlagt i mandat er 10 representanter og de burde respektere det de gjorde når de gikk i forhandlinger for å bli mindretallsregjeringen. Det fylkeslederne i FrP ikke forstår at de ikke er direkte flertall og kan kjøre igjennom sine saker uten støtte. De virker naivt å tro at de har hele folket bak seg, når de selv ikke flere 1 av 10. Det er ikke majoritet eller flertall.

Slik som FrPs Leif Eriksen fra Østfold eller FrPs Johan Aas fra Hedmark tror de er konger og regenter allerede uten å tenke på de vesentlige faktorer som spiller inn. Jeg vet dette er mye å be om, siden det er ikke i FrPs natur noen plass. På tide å bli litt ydmyke og åpne å vise skjønn. Jeg vet at dette vil være kunststykke som å få en bikkje til å spille Mozart, men likevel man kan ønske saklighet og forhandlingsvilje av et parti som er i dundrende mindretall.

Om dette hadde vært i Arbeiderpartiets storhets med over 50% av alle mandater i Stortinget, så hadde den holdningen til FrP gitt mening. Men ikke nå, man tror man er sjefen uten å forstå at man er der fordi støttepartiene gav dem muligheten. Det de ønsker tilbake som dere kjøpte med å ta makten er betalingen for at dere sitter på tronen og disse støttepartiene kan vise til at det verdt å gi dere dette. Slik det er nå. Så er det sannelig ikke slik. Dere vil regjere, men ikke akseptere grunnlaget for deres regjering.

Blått en dag, så vil FrP vise ydmykhet, men sann mine ord, det vil ikke være i morgen.

Valgets kval – Første gang stemmegiver uten partitilhørighet; I tenkeboksen inntil Stortingsvalget 2017!

Det neste stortingsvalget blir spesielt for meg. Fordi jeg har meldt meg ut av Venstre etter sympati med deres håndtering av sykehus-strid i min hjemby og mitt hjem-distrikt. Selv om jeg bor i Oslo, så vil alltid min by hvor jeg ble oppvokst være mitt hjem. Tigerstaden er bare tilfeldigvis hvor jeg bor akkurat nå.

Dette valget som kommer, som er enda langt frem i tid, eksakt 11. September 2017. Da vil det bli valg på representanter til Stortinget fra fylket en hører til. For meg blir ikke dette lett. Ettersom ideene og politiske rammeverket til partiene virker så diffust. De virker så populistiske og kort-tenkte. De har ikke langsiktighet i seg, bare å sikre et godt mandat for mulige forlik i Stortinget og slikt blir det bærekraftig politikk eller politisk styring.

Det er merkelig i hele min ungdom og studenttid har jeg tilhørt Venstre, ettersom deres verdier og liberale holdning virket som en naturlig motpol til kontrollen fra statlig hold i den rød-grønne regjeringen. Med alder og mer utdannelse ser jeg at samfunnet må legge til verks muligheter for visse liberale tankesett og strukturer, samtidig må det kunne reguleres og justeres slik at det blir en positiv frihet. En frihet til aktøren og borgeren hvor den enkelt får noe godt ut av friheten. For en negativ frihet vil ikke være gunstig eller gi den bærekraft for utvikling som er ønskelig. Dessuten har Unge Venstre og Venstre generelt blitt så markant liberalt at det overstiger villeste begreper. Dette gjør at frihetstanken og miljø overgår naturlige samfunnsordninger og gunstige mellomløsninger. Litt slik som Miljøpartiet de Grønne som vil ikke ha E18 utbygging mot Drammen/Asker og Bærum, men har ingen alternative kostnadsbegrep på kollektiv-trafikk eller tilbud til pendlerne som trenger et bedre stykke vei.

Det er slike dilemma som ikke gjør det lett for å kunne velge parti eller vite hvem jeg skal stemme. Selv om jeg ikke anser Fremskrittspartiet, Demokratene eller andre politiske organ som sprer frykt og forbannelse med ren populisme. Deretter deres hovne holdning mot kollegaer og andre virker motbydelig vil aldri kunne skrive noe pent om Per Sandberg; etter hans usannsynlige angrep på Knut-Arild Hareide der han påsto at han var skyldig i terrorisme. For deretter å kunne beklage for ubegripelige angrepet på hans person. Ikke minst også Anders Anundsen arrogante holdning og premisser for sin tolkning av lover og regler som også til tider strider mot allmenn skikk som statsråd. Der FrP har også en annen statsråd som behandler saker på ubegripelige måter. Sylvi Listhaug som ikke en gang vil se til forskning og konstatere sine valg på egen idelogi. Deretter begriper ikke de Blå-Blå i regjeringen hvorfor dette er tvilsomme greier.

Det er mange prioriteringer og inne enkelt løsning, selv om når man høre visse nasjonalister eller de-som-er-redde-for-kulturen uten å kunne nevne hva de er redd for miste. Så er alltid løsningen mindre innvandring or immigranter. Selv om fleste av disse gjør de jobbene Nordmenn ikke vil gjøre eller er en del av positivt felleskap. De klandres ofte for å være i egne grupper og ikke alltid sosialiseres med nordmenn.

Det som ikke blitt snakket om er at det finnes helt lik situasjon med Nordmenn i Spania. Der en har Norske-Ghettoer, der nordmenn har levd i 30 år i Alicante og kan ikke snakke Spansk. Vi bør være stolte av våre egne holdninger. Sjekk Tønsberg Blad sommeren 2016, så finner du en deilig artikkel! Dette er det ikke snakk om fra disse tåkefyrstene, fordi vi skal klandre andre, men ikke oss selv. Lettest å klandre en Somalier i Norge, enn en Nordmann i Alicante.

Deretter er en mengde partier. Både på sosialistisk og borgerlig side. Der en har både de som lever i Narnia og de som har en viss oppnåelig parti-program som kan fungere. Noe som både er engasjerende og merkverdig er hvordan noen av partiene lover å løse konflikter langt unna, men har ikke løsninger som virker fullstendig på ventelister til sykehjem eller dags-pasienter til nærmeste sykehus.

Så å skille klinten fra hveten blir ikke lett. Ettersom det loves og snakkes, det spekuleres og differensieres mellom de politiske skillelinjer. De Sosialistiske partiene som Rødt, Sosialistiske Venstre og Arbeiderpartiet har alle gode politiske fundament og overbevisning; samtidig som problemet er at enten blir statelig styring for stor eller for lite merkbar. Ettersom Arbeiderpartiet har frigitt mye av reguleringene slik som på Televerket, Strøm og eiendomsmarkedet. Dette har gjort at etter frislippet har det kommet flere aktører og bedrifter, som i sin tid har skapt arbeidsplasser og kapitalflukt. Samtidig har også prisene steget over inflasjonsraten. Dette gjør at de midler man trenger for å komme inn på eiendomsmarkedet nå er markant høyere, enn når det var statlige regulerte hus-priser. Det er slikt som er et dilemma for meg og som er en negativ frihet.

Den frihet at marked skulle styre seg selv, har gjort at eiendomsmagnater og rike landeiere kan eie og selge dyrere. Samtidig som flere og flere sliter med å komme inn på eiendomsmarkedet. Derfor er jeg i tvil om dette vil justeres eller bli værende slik inntil vi får en ny bolig-boble. Ettersom Eiendomsmeglere og banker tjener flesk på borgerne. Å politikerne kikker vekk så blir det værende slik. Derfor må man stille spørsmål om politikerne har planer, plattformer med politisk rammeverk for en passende reform for styring av eiendomsmarkedet som ikke bare tilpasset de rike, men også den alminnelige arbeidstaker.

Deretter har du borgerlige partier, der jeg har stemt mest og på Venstre. Der KrF er i krysningspunktet mellom Arbeiderpartiet og Venstre. En midtlinje som diffust verdsetter familier og positive strukturelle ideer, men har verdibasert grunnlinje som mer eller mindre forsvinner i familie istedenfor motsatsen til sekulære partier. Dette gjør det vanskelig å velge de, etter som grunnvollen virker mer og mer fjern. FrP er ikke ett alternativ. Heller ikke Høyre ettersom de er stumtjenerne til de rike og freidige. Til de velstående og ordner lett skattelette til de med formuer og preges av neo-liberale holdninger hvor en skal fri-gjøre alle institusjoner og klare å bryte byråkratiet, men uten å ane hva konsekvensene av slikt kan medføre. Både kutte i skatter og gjøre staten mindre, selv om man i praksis har like mange oppgaver og borgere. De har et underlig verdensbilde disse Høyre-Folka.

Så finnes det partier som Senterpartiet, Pensjonistpartiet og så videre. Det skal ikke lett for meg å finne nytt parti å stemme på og hvem som virker mest lovende til neste stortingsvalg. Det som definitivt stemmer, at jeg vil ha tid og se om jeg ser politikere som tenker mer enn 4 år frem i tid og 2021. De som er slik er ikke aktuell for meg. Vi trenger langsiktig og solid styring, ikke ren skjær Se-og-Hør populisme med krydder av negative retorikk. Konstruktive plattformer med anselig politikk som kan gjennomføres og videreføre de gode fundamentale velferdsordninger vi allerede har. Peace.