Nå som UPDF suspenderer sin jakt etter Kony og LRA i den Sentral Afrikanske Republikk(CAR) som ligger på Human Rights Index: 180. I landet som har igjen blitt utsatt for kupp – Bozize som selv tok makten ved kupp i 2003 fikk oppleve den samme skjebnen som siden forgjenger. Djotodia som er den nye president har også gjort seg til minister for militæret. Samtidig som dette skjer, så skjer det nye krigføring og terrorisering i Sudan i Darfur. Sør-Sudan har heldigvis begynt å produsere olje igjen etter en ny akkord med Khartoum. På grunn av flyktningstrømmen skaper dette problemer i Chad. Der president Deby var valgt inn for fjerde term i 2011. Ikke akkurat på HRI på 184 plass. Sør-Sudan er enda ikke på listen sammen med Nord-Korea.
Dette viser hvor innflukt området er. Snart skriker Invisibel Children organisasjonen igjen. Lure på om påstanden kommer til å være den samme. Regjeringer som mest kontroll rundt hovedstaden. Slik som i CAR. Djotodia og juntaen Seleka(oversatt: Alliansen) hadde en skjør fredsavtale med disse etter forrige valg. Denne så Djotida som ubrukelig og dermed tok til våpen og gikk hele veien til Bangui. Derfor fordi har Alliansen satt kampen mot LRA på pause. UPDF vil sikkeret finne andre gjøremål enn så lenge. Siden nordlige Uganda er blitt fredlig. Men om LRA forsatt er sterk nok til å komme tilbake til DRC. Da vil veien være kort tilbake til Gulu og Lira.
Sør-Sudan og SPLM har sikret ny-dannelsen av staten. Selv om den har vært trøblete. Ikke minst fordi alle har visst at Omar Al-Bashir aldri ønsket å splittet riket som gikk fra Egypt til Etiopia og Uganda. Akkurat som avdøde Meles Zenawi aldri hadde ønske om å splitte Etiopia i sin tid og frigjøre Eritrea.
Nå er det en flyktningstrøm på vei fra Darfur til Chad. Som ikke har ressurser. FN er der og driver arbeid. Der de lengter hjem. Noen flykter hele veien igjennom Niger og Mali til Libya for å komme til Europa. Når man vet hvordan situasjonen er i Mali med Franske styrker og kamper. Kan man bare tenke og sukke for en kamp og reise for å få en anelse av friheten vi tar som selvsagt.
Vi kan lure på om disse hendelser skal skje en dag med oss. Om våres kyster og samfunn skal rystes av militære. CAR er det usikkerhet, deler av Sudan er det usikkerhet. Den store flyktningstrømmen til Chad. Som må være stor, selv om de har det jevnt siden før vestlig media og Angelina Jolie ble UNICEF ambasadør i 2004 og poserte med tv-kamerane foran en flyktningleir i Chad. Noe som forsatt holder på og flere flykter. Ingen bryr seg, det er ikke like kult som for ti år siden.
Akkurat som det eneste som regjeringene verden rundt har gjort med myndighetene i CAR. Er den ene tingen å ikke anerkjenne den. Ingen anerkjennelse. Frankrike vurderte å forsvar Bozize som var deres alliert, men hadde nok med krigføringen i Mali. Siste årene har de også vært inne i Elfenbenkysten og Libya. Disse var nok viktigere for Françafrique og franske interesser på kontinentet.
Så jeg venter i spenning i hvordan situasjonen vil utvikle seg, om LRA vil angripe. Når UPDF vil gå til angrep på rebellene. Lure på om SPLM kommer til å gå med på videre kamper mot dem senere. Vil verden godta den nye presidenten Djotodia i CAR. Ikke minst om verden vil la Omar Al-Bashir holde på med galskapen i Darfur og om verden vil vende blikket vekk fra Chad. Ørkengrensene i mellom vil forsatt være åpne og dermed skape usikkerhet. Å om regjeringene vil bli sterke nok eller om de blir holdt svake fordi de skal være avhengig av lederen vil gi betydning til framtiden i regionen. Akkurat som alle andre plasser. Bare i en helt annen situasjon. Måtte det bli ro og fred i regionen. Noe det ikke har vært på en lang stund.
(Har sikkert en del feil i min vurdering, noe som bare skulle mangle. Vil bare kommentere fordi jeg ser sjelden noen andre som villig kommenterer og redgjør skikkelig for situasjonen).
MinBane 