Hvorfor ministre bør høre og ta til seg vitenskap; ikke klippe og lime etter eget befinnende; en Minister skal tjene sitt departement og borgerne, ikke sin egne ideologiske oppfatning eller parti; da kan ministeren gå tilbake til Stortingsbenken!

Det har den siste tiden gått en storm rundt Statsråd eller Minister Lishaug etter sine holdninger og bruk av vitenskap. Jeg skal ikke fokusere på henne direkte fordi jeg vil ikke bruke min tid på politikere som ikke ser mennesker, men som bare ser problemer. Det er derfor jeg vil ikke ta saken som omhandler Minister Sandberg som ikke har brukt vitenskaplige resultater rundt lakseproduksjonen.

Et departement som har en statsråd eller minister skal innenfor sitt fagfelt og sin del av statsforvaltningen tjene folket med de tjenester og lovverk som gjør dette til en “usynlig” del av hverdagen. Ettersom regelverket og lovverket til departementet skal revideres og gjøres nyttig for samfunnet idag. Derfor når en reviderer lovverk og statsapparatet, eller byråkratiet, så må dette skje sakte og rolig, fordi alle grunnlag og alle aktører som er involvert skal få sitt innspill inn for å gjøre best mulig avgjørelse for departementet og statsråden. Dette gjøres også ved å ha eksterne rådgivere, forskere og konsulenter.

At en skal helhetsvurderinger da gjelder det å utføre dette med aktsomhet og sikkerhet. En statsråd kan sin egne politiske mening og sin egen ideologisk tankegang. Dette har alle personer rett til å ha, men som Minister og Statsråd gjør at at de valg en tar, er større enn en selv. Om statsråden vil ha en brødskjeve med brunost og makrell-i-tomat, så er det greit, det er statsrådens eget personlig valg om hva statsråden synes er best. Men, om statsråden skal velge å ratifisere sofistikert regelverk fra den Europeiske Union (EU) eller de Forente Nasjoner (UN) så må dette bli gjort i sammenheng med gjeldene regelverk, grunnlov og også med støtte fra Stortinget. Statsråden kan ikke bare sette igang uten å spørre en sjel. Det handler om etiske og rammene rundt å være en minister. Personen kunne velge pålegg på skjeva uten å spørre, men om du skal forandre departementet så trenger enn rådføring og grunnlag for alternativet som blir brukt.

Et departement og minister er ikke der for en egen fortjeneste. Selv om Ministeren kan gjøre det for ens karrière, grunnen til at en er en del av statsapparatet skal også være for å tjene staten og representere folket. Dette gjør at de valg som gjøres som minister og representant i Stortinget, bør ikke være bare en ideologisk eller parti-politisk avgjørelse, men i tanken for at det skal være for å forbedre Norge. Det samme er det for Departementet som en Minister eller Statsråd styrer.

Å lede ett departement er ikke som å være i private næringsliv. For i det private næringsliv gjelder det å bruke reguleringer, næringsgrunnlag og skape mer profitt for butikken/kjeden eller konsernet. Når en leder i næringslivet tar avgjørelser for å levere best mulig for sine aksjeeiere og for å tjene mer penger på forretningene som blir gjort.
Det en gjør når man leder ett departement er å tjene denne og skape bedre muligheter, lede til en bedre stat og for alle borgere av denne staten. Departementet er der for å gjøre det enten bedre å drive industri og skape forutsetninger for at industrien skal skape flere jobber og bedre produkter enn de produsere i Danmark og Sverige. Det vil være som en minister for Næringslivet ikke ser til at det har vært vitenskaplig grunnlag for bruken av Stevia i drikkevarer eller mat istedenfor sukker. Hvis det var rapporter og forskning som sa at Stevia var mer kreftfremkallende enn sigaretter. Da hadde man forventet at Ministeren for Næringsmiddel departementet og Helse Ministeren hadde gjort noe for å stoppe bruken av Stevia av produkter og import av produkter som inneholder Stevia. Da ville vi gått tilbake til bruke sukker og andre lignende søtnings-middel istedenfor Stevia. Jeg sier ikke at Stevia er Kreftfremkallende, dette er bare et eksempel, nøkkelordene er  “hvis det var”.

Det er dette vi forventer av våres departement og Minister som vi har. At de bruker vitenskapelige fakta og rapporter for å bedre statsapparatet, lytte til direktorater og andre aktører som jobber ved de fagfelt som det angår. Samtidig ikke bruke sin første og beste argument eller vurdering for å gjøre arbeidsdagen for ministeren lettere. Fordi å være minister eller statsråd skal ikke være en enkel jobb.

En Statsråd skal både representere departementet, være en representant for folket og også for sitt parti. Det er mange hatter og ett hode. Til tider vil det være vanskelig å vite hvilken som gjelder for den rollen en minister har. Det som er essensen for valg som en statsråd skal ta, er at den skal tas etter råd og etter redegjørelse før en tar en beslutting. Det skal ikke tas like lett som middagen, skal vi ha torsk eller laks i kveld? Den skal tas med tanke på alle aktører, borgere og gjeldene lovverk for den avgjørelsen som gjøres. Det skal ikke være en hurtig og kjapt valg. Fordi da kan svekke lovverket, svekke reguleringsgrunnlaget for staten og for de det angår.

For om en Minister skal ta ett valg og reformere eller gjøre noe nytt. Så bør det kunne bevises at det vil skape resultat eller være der for bedre statsforvaltningen. Det er akkurat som jeg er tvilende til at kommune sammenslåingene eller regions sammensettingen virkelig vil være en god økonomisk grunnlag for. Siden det vil kutte veldig få jobber og skape nye konsulent jobber i mellom tiden, fordi å skape nye grenser, nye stor-kommuner og reformere inter-kommunale samarbeid vil være en gull-gruve for konsulent selskaper og andre en del andre, men vil bruke en stor pengesekk for å omgjøre strukturen som er i dag. Spesielt om en legger til tvang mellom kommuner, mulig bygging av nye kommunale bygninger som rådhus og også finne nye løsninger på kommunale råd som er satt idag. Det som ei heller ikke blir diskutert om dette er lengden mellom borgerne og kommunen. En stor-kommune vil gjøre at avstanden mellom kommunenes representanter og borgerne større, dermed også lengre fra kommunale løsninger til de det angår. Dette kan skape et vakuum mellom kommunens innbyggere og rådhuset til kommunenes folkevalgte.

Det er derfor en minister eller statsråd skal ikke bare ta valg på måfå eller konsekvent uten direkte kunne argumentere med forskning eller redegjørelse fordi om en tar feil valg. Så kan dette bli en kostbar affære som også vil være en langsiktig avgjørelse som skaper konsekvenser for borgerne. Akkurat som NAV reformen der en gjorde om statsforvaltningen og tok Aetat, Trygdeetaten og Kommunale Sosialtjenesten inn i en enhet NAV. Det har sakte, men sikkert gått bedre, men i lang tid så det ut som en dårlig reform for de fleste borgere. Man kan fortsatt sette i tvil om det bedret tjenestene for borgerne. Det er derfor vi må ha statsråder som bruker skikkelig grunnlag og gjerne vitenskaplig begrunnet, da vil også reguleringen, loven og reformen som statsråden vil da kanskje ta; vil være bedre for både statsforvaltningen og for statsråden. Siden den vil da gi et bedre tilbud, et bedre samfunn og staten vil da kunne være der for borgerne og ikke for politikerne.

Det en statsråd ikke skal gjøre er å bruke bare sitt eget befinnende og sin egne ideologi. Da kan statsråden eller ministeren gå tilbake til stortingsbenken å være i opposisjon, siden som minister skal en være en akseptabel og leder for ett rådførende organ. Der en skal levere til borgerne innenfor fagfeltet. Hvis en statsråd eller departementet ikke skal lytte til fagfolk eller forskere, så kan en likeså legge ned departementene.

I og med at man legger ned departementene så trenger en ikke lenger heller å ha redegjørelse, komiteer som er satt for å skape grunnlag for lovforslag, man trenger heller ikke rapporter som skaper et annet grunnlag for avgjørelsen som blir tatt. Man kan også legge til side prosedyrer og regelverk, siden man da er helt fri til å ta avgjørelser uten å tenke konsekvenser eller det som egentlig gjelder allerede. Det er slik en kan begynne å tenke om vitenskap og rapporter ikke skal tas inn i grunnlaget for det statsråden gjør.

Vi vil ikke ha et samfunn der de som representerer oss, ikke gjør et grundig forarbeid og har brukt de andre kloke hodene og hendene inn i avgjørelsene som blir gjort. Da bygger man hus på sandgrunn istedenfor på fjell. Det kan ende med at sanden får huset til synke veldig fort, mens huset på fjell vil stå i vær og vind.

Så jeg håper at våres ministere og statsråder tar til seg all kunnskap. Slik at de kan ta best mulig avgjørelse for sine reguleringer, lover og sine reformer. Ikke bare politiske ideologiske grunnlag, men også være det en Minister eller statsråd som i følge latin etymologi betyr å ‘tjener’. Da vil de si å tjene noe, og dette gjelder å tjene departementet og folket, ikke sin egen karrière. Da en skal tenke på å valgt inn i neste valg, men å gjøre reformer og lover som skal gjelde for neste generasjon av borgere. Peace.

Sorry Erna (2100kr/mnd er ikke nok).

Erna Solberg. Greit vi alle, alle nordmenn vet at NAV reformen kom for fort og samlet store organisasjoner for fort. Ala det som skjer med sykehusene i Oslo området for øyeblikket. Sosialkontoret og trygdeenheten samlet skulle gjøre dette effektivt sammen med Aetat, arbeidsformidlingen. Skulle gjøre og få mennesker som slet med arbeidsmarkedet kjapt ut i arbeid. Jeg har selv vært i møte med gamle Aetat og nye NAV. Ingen av gangene var det frivillig. Det var siste løsning. Fordi man vil selv klare å tjene til livets opphold. Aetat skulle hjelpe med å skaffe lærlingjobb som Butikkfag. Det eneste som ble ordnet etter måneder med møter og vas. Var flyttejobber og dagsarbeid. Ikke fast stilling med mulighet til å fullføre utdannelsen. Derfor ble mitt siste møte med Aetat. Fullført med at jeg gikk på bibelskole i Bergen. Noe som ikke var planlagt. Men jeg kunne ikke gå hjemme å se i veggen heller.

Det andre møte var jeg eldre. Hadde tatt bachelorgrad og skulle ta meg ett jobb år før videre studier. Så var det innom NAV. Etter å ha skrevet inn papirene. Ventet jeg. Ventet enda litt lengre. Etter to måneders behandling tid. Ble det avslag. Fordi en av forrige arbeidsgivere hadde gitt feil data. Noe som gjorde at jeg klaget og fikk bevis fra den arbeidsgiveren at jeg virkelig ikke jobbet der. Fikk godkjent en måned. I mellomtiden levde jeg akkurat og klarte meg så vidt på feriepenger og lån fra foreldre. Selv om jeg levde billig. Så kunne jeg ikke ha hatt mindre. For å betale husleie, strøm, tv og internett. Ikke minst den evig maten. Må jo leve av noe. I den tiden søkte jeg på jobber, dukket opp på intervjuer. Søkte på flere stillinger innen alle mulige felt. Ikke minst også innom flere byråer, og maste på disse også, Fordi jeg ville ha jobb. Det jeg fikk av NAV var ikke stort. Selv etter de godkjente det. Fikk jeg hele 5500 i måned. Til leie (3,5k), strøm(1k), Internett etc (500). Da har du 4000 kroner. Før du tenker på transport og mat. Fordi du må ha mat i magen og reise til venner.

Jeg gikk ikke ledig i disse månedene fordi jeg ville dette. Det ble slik og forsøkte å søke videre på stillinger. Så når i dag. At Erna Solberg i Høyre. Vil gi 70 kroner dagen. Noe som vil si 2100 kroner i måned. Hvor og hvem kan leve på dette? Som sist var sekretær i Operasjon dagsverk på 80-tallet. Siden da har hun vært på tinget i forskjellige departement og verv. Konservativ høyredame fra Bergen. Som for lenge lenge siden jobbet som sekretær. Da var median lønn for sekretærer 18000 USD. Det vil si ca 90000kr i året. Noe som da vil si 7500kr i måneden. Noe som man fortsatt kan leve av og betale husleien i de største byene(så å si hvis du bor billig eller bare leier rom i kollektiv). Så nå trenger jeg ikke å diskutere hvordan det har gått i lønn for sekretærer. Den har økt, for de som vil vite det er gjennomsnittslønnen nå 40 000 USD eller ca 200k NOK. Noe som er en helt grei årslønn og klarer fint å dekke de alminnelige utgiften. Noe 2100 i måneden ikke vil! Ikke for noen. Hvis ikke du bor under broer i byene. Eller legger deg med gamle aviser i parkene. Det blir ikke noe bra liv med 2100 kr i måneden. Hvis hun vil dette? Bare for å luke ut snylterne. Så vil vi ha mange flere gjeldsslaver til kredittkort selskap og til haier som låner i både gode og dårlige tider. Sikkert noen av disse.. er medlemmer og stemmer for Høyre. Jeg er bare opprørt over hvor lite hun vil gi og hvordan konsekvens dette vil ha. Ingen tjener på dette. Vil hun ha flere husløse og i gatene? Vil hun ha flere som blir praktisk talt ”personlig konkurs”.

Så mitt spørsmål: Ønsker du folk så lite vel? Vil du virkelig rove opp så mye bare for å ta de som uansett leter og finner smutthull i systemene før dere får laget nye. Vil du virkelig dette? Er det ikke mer ære og andre løsninger. Skal vi ikke finkjemme noen andre veier for å løse dette? En å sultefôre alle som er systemet. For jeg tror ikke vil innom systemet eller prøver å komme inn i systemet. Jeg er glad at jeg er student igjen og satser på en yrkeskarriere hvor jeg aldri kommer innom igjen. Ikke fordi jeg vil ta penger fra systemet. Fordi, jeg vil klare meg helst for alt i verden på egenhånd. Med mine egne hender og av eget arbeid. Hvis jeg dukker tilbake er dette som de andre gangene. Helt siste løsning og fordi det er ingen annen utvei. Å hvis det vil bety: 2100 kr i måneden. Så kan jeg like godt legge meg ned å dø. Fordi det er ikke noe til leie noen plass. Hvis man ikke kan betale husrom. Hvordan skal man da ha nok i dette iskalde landet til å ha nok til føden!