To diskusjoner som er verdt å ta opp – “Søndagsåpne butikker” og “kortavgift ved bruk av bankkort på Norgesgruppens butikker!”

Nå vil jeg diskutere og argumentere ovenfor to dagligdagse fenomen. Som er i vinden. Det er ikke om MGP eller Burnleys seier over Manchester City. Selv om de begge har masse spalteplasser andre steder. Det jeg vil diskutere angår vår felles hverdag og hvilke prinsipper vil ha der. Også om hvordan vil ha det. Dette er mine ideer. Du trenger ikke å være enig. Forventer ikke at mange vil være enig. Dette handler om samfunnspørsmål og ideer rundt åpningstider, handling og avgifter. 2 enkle tankekart fra min side.

Diskusjon nummer 1 – Søndagsåpnebutikker:

Det ligger litt i tittelen søndag. Siste dagen i uken. Å at det er åpent. Det vil si at som oftest nå er det stengt, utenom et par særtilfeller og unntak, der det gjelder for helse og sikkerhet. Noen vil si også av nødvendighet for at samfunnet ikke skal stoppe opp.

Det er kanskje allerede nå så nødvendig ved åpne Narvesen eller at man kan kjøpe tomatsuppe på Statoil. Bensinpumpene er nødvendig. Å måtte stikke innom 7Eleven å kjøpe Cola vil ikke sies å være nødvendig. Ikke å handle etter blomster og hagemøbler på Plantasjen heller.

De som vil ha søndagsåpne butikker er for å ha friheten til å kunne gå når som helst. Det de ikke tenker på, ville du ha likt å jobbe på søndager? Jobbe hele uken – konstant uten fri?

Det vil bli personer som jobber hele uker i handels og dagligvarebutikken. Det er allerede lange skift og mange deltidsansatte. Noe det vil bli mer av. Også mer kostnader og nødvendige investeringer for å drive dette. Det vil også bli større konkurranser om kundene som drar for å handle søndagene. Vi har brustad-buene. Disse større Joker eller spesialbygde Bunnpris. Som er dyrere enn «vanlige» dagligvarer. Hvor en går for å plukke opp en brus, melk og egg. Så stikker hjem.

Jeg kan ikke i noe særlig perspektiv se hva samfunnet eller kundene vil tjene på dette. Vi har seks dager i uka hvor en kan handle mat og lagre mat for den ene dagen butikkene er stengt. Det tar ikke mye planlegging for å klare å tenke ut 3 måltider til. Når en allerede klarer å få tak i så mye man vil resten av uka. Dette er en luksus som ingen vil tjene på.

Jeg kunne ha hatt den søndagen er hellig, den ene hviledagen i uka. Det er nødvendig med slik. Vil heller diskutere det i økonomiske og menneskelig skjønn. Ikke minst også sunn fornuft.

Det er en ren ideologisk greie. Jeg snakker som oftest om i mine blogger og står for frihet til å kunne ta valg, men her ikke valget bra eller noe som noen vil tjene på. Jeg ser mest bare minuser med dette. Det vil være og kunne lede til nedleggelser siden de større vil kunne presse ut de som ikke har råd til å være tilgjengelig på søndagene.

Jeg klarer ikke finne noe positivt med muligheten for kunne kjøpe jordbærsyltetøy på en søndag. Når det lett kunne plukkes på en lørdag. Det virker som en åpning som ikke er nødvendig. Da er det viktigere å diskutere om Burka-ølet har en effekt eller om bort gjemingen av røyken er grundig bevist som stoppere for forbruket av disse varene? Men, det er en helt annen diskusjon, selv om handlingene og aktørene er i samme butikken.

Diskusjon nummer 2 – Kortavgift når du handler i Norgesgruppen:

Nå på fredag etter forelesning var jeg innom Meny og handler litt ekstra ting jeg ikke får tak i på min nærmeste dagligvare butikk. Det jeg da så og ser var nederst på min kvittering: «Gebyr kortbetaling 25%». Det var ikke lagt til noe der.

Men de har derfor allerede planlagt at man skal betale for betale i butikken i nær framtid. Altså om jeg drar kortet hos dem i Norgesgruppen så vil dette tas en avgift og ekstra kostnad i tilegg til varene jeg kjøper. Noe jeg synes er en unødvendig grep fra en så mektig og rik kjede. Som har kunder over hele landet og også har iallefall en tredel av alle kundene.

Det er greit, det koster å ha kortautomat. Om de leie den fra Nets, koster hver enkelt cirka 300kr  i leie i måneden og tiltenkt pris per handel ca 10øre. Eller mindre faktisk. Noe som vil si for hver kasse så er det en del kostnader ved å ha tilbudet og kortterminal(Litt implisitt, likevel må sies).

Etter det jeg lærte på Salg & Service var at alle kostnader pluss arbeidstid burde være med i avansen på varen også prosenter til profitt og svinn. Er det blitt glemt kunnskap de siste 15 årene eller er jeg en dinosaur?

Fordi i den prisen jeg betaler for varen. Burde det komme inn nok penger som betaler for leie, arbeideravgifter, lønn og innkjøp av sett vare til fortetningen. I den summen og avansen burde også kortterminalen regnes med.

Det mest humoristiske er at vi nordmenn bruker nesten bare kort. Men om de begynner å ta avgift for dette. Vil nok ikke mange slutte med det. Jeg vil selv i Norgesgruppen bare betale kontant. Jeg vil ikke bli straffet for å bruke kortet. Det virker fåfengt og bare en måte å dekke over en mindre kostnad i det store perspektivet – jeg kunne ha nevnt en drøss kostnader som burde være naturlig dekket i avansen på produktene som selges.

Derfor føler jeg meg som kunde brukt fordi de har funnet en ny greie og fiks ide for å skaffe seg selv en fordel og samtidig legitimere kortterminalenes pris. Hvis dette kommer igang og Norgesgruppen forsetter med denne ideen. Så vil jeg ta ut kontanter og betaler cash når jeg handler der. Fordi jeg er prinsipielt imot denne form for straff av kunder. Fordi de gjør det lettere for en. Eller skal man betale ekstra da – fordi de da må ordne nye avtaler med Nokas og banken for levering av sedler i nattsafe etter tømming av kassene. For det er noe de har gjort i all tid. Aldri tenkt å sette avgift på det, fordi alle vet at det hadde vært urimelig. Samme ting er det med denne såkalte avgiften på kort i butikk. Det er en ting som definere det: grådig. Har mye, vil ha mer. Så enkelt er det. Peace.

Pepsi Challenge of 2014 in Norway: How to be Insulting to its own product but also its competitors!

The Pepsico Company has a new campaign that insults its own normal Pepsi and also ordinary Coca-Cola. The issue is that the Pepsi Challenge of 2014 is that it’s saying that it has more taste then the ones with sugar. Then it’s saying that Pepsi MAX has more flavor then Pepsi and also Coca-Cola which is the main idea for the campaign.

It is true that the sale of Pepsi MAX in Norway is the biggest seller of sodas in recent years. It’s about 30% of the market share alone. So not like the competitors in sales really has a shot on the Norwegian market. The Coca Cola has a big share as well, but the numbers aren’t as big as the Pepsi. Coca Cola had the giant campaign about a year ago on “share a coke with…” somebody. It was a gimmick which was a passing flue that was to play on sharing the coke on social media.

The difference between that and the one now from Pepsi is that they are claiming a lot, that their product is superior and also better than their original Pepsi because their Pepsi MAX is supposed to have more flavor then all sugar based Cola’s. That means that Pepsi, Coke, First Price Cola, RC Cola etc. The supposed taste of sweat drink would not be as good as MAX. Something that is insulting to the competitors, but also its main product Pepsi Cola.

Last time Pepsi did this Coke made the ‘New Coke’ which was a disaster. People wanted the traditional one and therefore it today says ‘Classic’ on the label to ensure the consumer that you is drinking the old sugar based soda that always.

That was in 80s and times have changed. The Coke Company has different diet based cokes on the market. Even ones that have left the market as well like TAB Extra. Today Coke has Light version and also Zero. Which they both market to different crowds: the Light to the woman and Zero for the men. Therefore this challenge of 2014 is supposed to both handle this and the ‘classic’ coke.

If they will earn anything on it, I am sure they will. Even if they somehow already ‘own’ the market for sodas here in Norway, if they have the same campaign other places I am not sure. But here it’s all over the place in the capitol and I am sure in all urban areas. The same way kiosk-chain 7eleven proclaimed for a year ago the taste test of their coffee and if it didn’t taste better than other places you could get your money back or something. Sure somebody bought into that. If people buy that Pepsi MAX has more flavors then the sugar-based ones, I doubt it! We all should know that it’s about preferences and not the actual taste. Because even the cult like fan-base of Dr. Pepper will say that the other sodas just taste bitter sugar-water compared to their favorite soda.

So please stop with nonsense. We’re not buying it! If I was a five year old naïve country boy again instead of a grown ass man, I might get caught in the gimmick, but I am too old and seen enough to know by now what it means. The answer is then, what do you think about it? Or am I walking alone, YNWA right? YOLO, Peace.

If you can’t get enough though! Check this old John Pilger documentary ‘Buurp’:

Oslo-gryta mot resten.

Den evige debatten. En debatt som ingen ende tar, akkurat som over hele lander blir det diskutert om kvaliteten på kaffen på 7eleven eller Statoil. Derfor må jeg ta den opp. Nå som den alltid går på pengefordelingen fra stortinget til kommunene, fylkene eller direkte inn i direktoratene som ligger rundt om i landet.

Oslo-gryta ligger naturlig makten med stortinget på løvebakken. Oslo er hovedstaden. De fleste hovedkontor og instittut ligger vel plassert der. Norge har vi sentralisert og mobilisert de viktste institusjoner i de store byene. Samtdig skal vi holde i liv i distrikene. Noe som er litt selvmotsigende.

Norge er et rikt land. Fordi vi har kontroll over våre ressurser og har en jevn fordeling av disse. Skattlegging av oss alle og næringslivet. Dette er over hele landet, uansett om det er nærheten av Sinsenkrysset eller i Vadsø. Vi har utjevningsmandat for å gi flere mandater til distriktene. Fordi hvis man bare skulle ha mandat for størrelsen på befolkningen innen et område. Så ville Oslo ha automatisk mange flere enn resten av landet. Noe de allerede har, men ikke like stort. Fordi vi har mandater i forhold til størrelsen på området, antall beborere og de berømte utjevningsmandat. Andre forskjellsbehandling på sentrum – pereferien er skatteleggingen i nord. Hvor det er kuttet i skatten i forhold til resten. Noe som er blitt gjort for å gjøre det mer akutelt å flytte dit. Samtidig hvis du studere en viss lengde i Tromsø får du mindre lån etter endt studie.

Fylkeskommunene er lagt opp annerledes. Kommunene som er over 300 i tallet idag. Har forskjellig størrelse og antall innbyggere. Fordi antallet er annerledes. Strukturen er vidt forskjellig. Om du er fra sør eller nord, øst eller vest! Så vil du skjønne det. Vi som er fra mindre kommuner skjønner dette kjapt. Fordi vi har sett hvor lang tid ting tar før de blir gjort noe med, untatt hvis du er heldig for en periode å har en fylkesmann eller fylkesordfører fra din kommune. Da vil det gå fortere for de planlagte ideer som ditt kommunestyre har. For å ta eksempel fra Vest-Agder. På nittitallet hadde KRF kontroll over Flekkefjord kommunestyre og Vest-Agder fylkeskommune. Sigmund Krosslid var ordfører og Kjell Svindland fylkesordfører. Disse to jobbet da for å forsikre seg at Flekkefjord Sykehus skulle bli værende. Dette mot at Farsund sykehus skulle legges ned. Noe som da ble startet og gjort. Slik at du nå ser istedenfor ett rikmannsslott over byens sentrum. Der er sykehuset som gjorde folk  i Farsund irritert og ikke minst også fordi de fikk dette til.

 En fun fact- i 1984 kom Svindland med ideen om kontantstøtte. Noe som Bondevik innført i 1998.

Det jeg har fortalt til nå. Viser de muligheter visse distrikt har viss du har de rette personene og rette mandat i fylket og kommune for å oppnå visse fordeler. Dette skjer ikke over natten. Ei heller ikke tilfeldig.

For å ta ett annet eksempel er infrastruktur. Noe som ligger langt etter planene. Selv etter alle transportplaner viser det at ligger mange milliarder etter og strekninger å nødvendige utvidelser av samband på vestlandet og nord-norge ligger etter. Bare for å fortelle hvor skjevfordelt det er, her er min uoffisielle liste over de beste veiene i Norge(dette etter min erfaring de siste årene):

Svinesundbroen – Oslo: Etter utbyggingen av broen er hele strekningen komplett til og med igjennom tettbebyggende Fredrikstad og Sarpsborg. Hvor det er flere rundkjøringer enn det er hull i Jarlsberg ost.

Porsgrunn – Oslo: Perfekte tunnel og avskjørselsystem, veiene deretter i Vestfold er fabelaktig. Igjennom kysten av Buskerud. Fra Holmestrand, forbi Drammen og til Akershus. Liertoppen og videre til Asker og Bærum. Hvor veiene er tettere selv om disse veiene er gode. Selv om de blir aldri fornøyd med tettheten ved selve Bjørvika eller fra Nordstand.

Arendal – Kragerø: Store firefeltsvei, nesten hele veien. Fra Arendal sentrum til Sørlandsporten.

Randaberg – Ålgård: Begynner med masse rundkjøringer, men fire-felt og stabile veier. Etter Stavanger sentrum blir veien rett og pen. Fra Ålgård til Moi er veien ujevn.

Veier man derimot venter på forbedringer er disse strekninger:

Randaberg – Bergen: Selv om E39 er blitt forbedret. Er det mange ideer på strekningen. Venter spesielt mellom Os-Bergen. Selv om veien er blitt forbedret på Stord-Fitjar.

Bergen – Trondheim: Forbedret stykkevis og delt, desverre ikke helhetlig. Derfor veldig varierende kvalitet på veien.

Fjelloverganger spesielt: Disse er blitt helt utelatt og nesten ikke vedlikeholdt.

Fylkesveier Generelt: Hvis de ikke er rundt sentrale byer eller distrikt. Blir de såvidt vedlikeholdt og ender opp i en bumpy-ride, eller stengt i flere månder av året, enten pga været eller standarden på overgangen.

Tunneller:  Er som oftest bygget og ikke sjekket. Etterskudd med oppfriskning av disse. Lyssetting og sikkerhetshull. Derfor blir mange stengt framover for oppgraderinger og vedlikehold. Noe som kunne ha vært gjort en stund siden, istedenfor utsatt.

Det er masse mer jeg kunne ha skrevet for å fått deg til å tenke. Fokusere og realisere hvorfor Oslo-gryta blir mot resten. Noe av det er realistisk. Spesielt med tanke på at det er fleste borgere der og de fleste store institusjoner er der. Men, for å være menneske. Så bør ikke disse elementene gjør at de får alle fordeler, men resten av landet ligger brakk. Det er ikke så seriøst. Desverre tar det lang tid før prosjekter og større planer blir satt igang. Som oftest med tre-delt nedbetaling og forskyving ikke minst også ender opp med ekstra forsinkelser selv etter at prosjektet er blitt utlyst.

Vi kan enten se på det hele som en forståelig prosses. Prossesen som viser at Oslo-gryten ofte får fordeler. Dette bør ikke ødelegge for oss som er boende i resten av landet. Vi bør ikke bli overkjørt av Oslo. Slik som har skjedd med Hardanger mastene og sykehusstriden i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Derfor bør man tenke seg om når man går inn i diskusjonen. Du kan bevise forskjellsbehanling samtidig som det er gode grunner til det og retorikk vil bli brukt fra begge leire. Ikke at dette er ubegrunnet. Vi bør alikevel være kloke, fokusere og tenke oss om. Vi vil alltid ha mer fokus på våres bosteder. Ikke minst også ønske å få mer. Regelverk og styresett gjør at det tar tid. Ikke bare statlig midler og fordeling. Det er direktorat, kommunale regelverk, fylkesråd, fylkesmann og øremerking fra storting. Derfor tar ting tid å bli ferdig. Du lager planer. Noen kommer videre til konkurranse utsetting. Da blir det budsjettert. Deretter etterprøvd. Desverre går av å til det ikke helt etter planen. Økonomiske overskridelser og deretter skittentøysvask. Offentlig skittentøysvask! Hvis du derimot leser i regionsaviser om klager om prioriteringer av sitt distrikt. Tenk at det samme står i Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidene, Adresseavisa, Aftenposten, Fredrikstad Arbeiderblad, Gjengangeren, Tønsberg Blad, Agderposten etc. Alle vil forsette å fokusere på sine distrikt. Vi vil alle ha mer i vårt distrikt. Noe annet ville vært merkelig. Eller unaturlig!

Det kan være og bør være at Oslo får en del. Som hovedstad, samtidig bør vi passe på at det ikke blir overdådig. Slik som mange andre land. Hvor kontrollen og det mest utbygde infrastrukturen er rundt hovedstaden og resten er toalt kaos. Det er slik vi mister tiltro til eliten og politikere.  Man kan ikke ha en standard for Oslo-gryta og en annen for resten. Samtidig som man vil fokusere og ha økt støtte til der det bor flest. Selv om kan aldri klare å fordele helt likt. Idealet skal alikevel være likhet fordi vi alle innbyggere har retter og ønsker. Derfor når vil skal velge representanter lokalt og nasjonalt bør vi velge mennesker som vil gjøre det beste for oss. Ikke bare oss, meg, men alle rundt oss. Uansett om det er på Svalbard, Ørnes, Ålesund eller i bydelen Vige i Kristiansand. 

Leiefilm – Død eller bare i nytt format?

I min tidlige ungdom var drømmen om å leie DVD på torvet den store tingen. Rett på siden av leiebutikken var fast-food plassen hvor vi alle, eller nesten alle kjøpte en pita. Det var tider. Hvor Cameron Diaz var søt og Vin Diesel spilte i andre filmer enn Fast & the Furious. Eminem var jevnlig på topp lista sammen med andre pop ynglinger. Techno ble stilt av rånerne i gamle Opel Ascona eller en sliten 240. Alle kjenner det igjen. Nesten alle! Jeg lukter wonderbaumen. Wonderbaumen og den rølpete livsstilen.

I disse tidene leide man filmen. På den lokale utleie butikken. I samme tiden begynte Napster å ta. Ingen hadde tenkt på Ipod eller Itunes. Ingen måtte ha svindyre høretelefoner eller smart telefon. Du hadde en liten Nokia 3210 eller kjempe stor Motorola.

Hvorfor skriver jeg dette. Fordi jeg bare tenker. Hvordan det har forandret seg. Tidligere var det billigere for meg og deg å leie filmen. Ta den med hjem i max 3 dager for en nette sum av ca 25 -50 kr pr film. For så levere den. Billigere og lettere enn å eie den selv. Du kikket ikke en gang på trailere utenom hvis du hadde sett en lignende film på kino og den kom i forkant sammen med Solo reklamen.

Nå, bombanderes du med trailere. Samtidig som du nesten alle enten er med i en eller annen streame ordning. Eller leier filmer via Get-Boxen. Noe som og er en revolusjon. Som har forandret hverdagen til meg og deg.

Tidligere gikk vi mann av huse etter råd fra han bak disken. Råd om hvis vi likte den filmen med Ben Stiller, ville vi like den med Vince Vaughn? Eller burde vi se den nye Jim Carrey filmen?

Nå blir vi propagandisert av streametjenesten, YouTube etc. Hvis du likte denne, vil du ikke like denne? De er jo blitt #Hasjtagget så du må jo denne siden du søkte på det  samme når du så forrige videoklipp! Du leide en Miramax film, da vil du naturligvis se en Kevin Smith film!

Så verden forandrer seg. Tidligere gikk vi på videoleie butikken for å se om vi fant god underholdning. I dag gjør vi det både på streamingtjenester, på tv, på Ipaden, via Get-Boxen og via nettbutikker. Vi handler filmer på CDON og lurer på hvorfor Platekompaniet forsatt eksisterer. Jo, det og Spaceworld eksisterer fordi: Bestemor handler julegaverog bursdagsgaver til overpris til sine slektninger. Nå generaliserer jeg, men det er viss fakta bak det. Man går ikke lenger inn 7eleven for å leie film, selv om de tilbyr det. Fleste av handler heller ikke film der. Vi går der for å handle ekstport brus og smågodt før vi stikker på kino. For å se om Leonardo DeCaprio har funnet en ny måte å dø på.. På kino selvsagt!

Leiefilm og Videobutikken er snart på gamle måten borte eller på siste verset. HMV i England har lagt ned over 100 videoutleie butikker bare i fjor alene, Blockbuster har gjort det samme de siste årene. Vet ikke om  tilstanden i Norge. Men min hjemby har ingen rene leiebutikker igjen. Kristiansand har en og den er delt med Pizzabageren. Det sier sitt.

Ha en streamet framtid og måtte vi alle få se bedre filmer en Battleship. Vel møtt!