Jeg håper en dag at jeg mister mitt Norske statsborgerskap!

Jeg håper en dag at jeg mister mitt statsborgerskap til kongeriket Norge. Det gjør jeg når vi er så kalde og uredelige, når byråkratene i UDI og UNE har så makt at de kan ta vekk alt folk eier og har, som de har jobbet for over ett tiår. Fordi de krever bevis som nesten er mulig å få tak. Det er ikke som de personene som har flyktet for flere tiår siden kom fra stater som var sterke-stater som hadde statsapparat som var velfungerende. For hvis det hadde vært slik så hadde de tatt vare på landet rundt landsbyen, søkt jobber i de større byene og stiftet familie i hjemlandet. Dette er det byråkratene og den blå-blå regjeringen glemmer med de nye krav og retningslinjer. Festung Norwegen!

Jeg håper en dag at jeg mister statsborgerskapet mitt, når staten på ingen tid eller uten tanker på konsekvenser kan sende mindreårige flyktninger til krigssoner uten å tenke på konsekvensen. Dette til land vi selv ikke vil sende soldater til, vi kan sende droner og bombe-fly, der vi bombarderer byer i stykker og ødelegger fabrikker, men vi vil ikke sende Hansen ned med gevær og skuddsikker vest. Han skal sitte i en by i Norge, spise brødskive med gulost og meierismør. For hvis ikke klager han på at Omar eller Hussain har fått jobb på Kiwi, fordi det er et problem.

Jeg håper en dag at jeg statsborgerskapet når man i sin retorikk snakker om at de skal yte og tjene landet, samtidig som deres krav til opplæring og fagkunnskap økes. Der søknader blir dobbelt så dyre over natten. Deler av meg ønsket at dette hadde skjedd med bensinavgiften eller NRK lisensen. At den hadde doblet over natten, da ville det blitt harnisk og regjeringen hadde blitt kalt inn på teppet. Kongen i Statsråd måtte ha blitt informert om den nye krisen. Siden de Blå-Blå har «over-natten» doblet søknads-gebyret på familiegjenforening fra ca 4000 til 9000,- Slik at man sikrer seg at færre har råd til å søke. Fordi man ønsker ikke ha utenlandske statsborgere som ektefeller eller at en barn fra fjerne Østen. Det er farlig det.

Samtidig synes Listhaug at vi har misforstått, at vi som klager på innvandringen ikke skjønner hva de gjør og hvorfor. Det er fordi staten ikke skjønner hvor hjerte eller hensynet til medmenneske ligger hende? Deler av meg ønsker at jeg ikke hadde hatt Norsk statsborgerskap når den stat jeg tilhører har så lite hjerte, så lite skjønn og forståelse for de konflikter og tragedier som mennesker flykter fra. Deler av meg ønsker at for alle disse som gjør det vanskeligere for flyktninger og asylsøkere, må en gang selv flykte og fortsette å flykte. Fordi vertsnasjonen godtar plutselig ikke kyniske kalde Nordmenn; ettersom de aldri lot flyktende Afghanere eller Somaliere få bosette seg her etter tiår med intern borgerkrig. Det hadde vært rettferdighet. At om vi kom i intern konflikt eller uår, å måtte ha flyktet. Da de ikke ville gi oss ly for granater eller soldater med AK47. Det er som de Nordmenn som tenker slik, at uhellet kan hende oss eller ikke skje oss.

Det er på tide å våkne og tenke, neste gang kan det være oss, neste gang kan det være deg! Neste gang kan det være din slektning eller kamerat som er i ilden. Vil du da la dem lide eller vil du tenke på neste korsvei er det mulighet for ly? Det er historieløst å tenke annerledes. Naivt og brutalt, javel, da må man legge opp slik at det blir integrering nå og ikke bare fokuserer på hvordan man skal sende ut mest mulig. Finne system og legge til rette for at de kan bli borgere. Slik at de kan bli stolte av å ha et Norsk pass og være Norsk Statsborger. Fordi jeg som selv er etnisk Norsk, som er langt fra stolt av å være Norsk statsborger nå om dagen. Nå som de Blå-Blå er like bedrøvelige som UKIP, Front Nationale og Geert Wilders på speed, bare med norsk politisk uttrykksform og ubalansert retorikk. Peace.  

Mitt brev til Stortingets Presidentskap og Stortingsrepresentanter vedrørende deres nye etterlønn!

Kjære Presidentskap og Stortingsrepresentanter!

Dere er ærbødige mennesker som representerer meg og mine medborgere. Dere i stortinget skal representere meg og de verdier vi har, hjelpe oss å ta avgjørelser og legge tilrette for en bedre fremtid for det Norske kongeriket.

Vi i kongeriket er skamfulle over dere ettersom dere setter krav til oss, dere gir oss krav til om vi skal få dagpenger, arbeidsledighetstrygd og alle andre reguleringer rundt vårt hverdagsliv. Vi medborgere lever etter de reguleringer og de føringer dere setter til oss om det er  minstepensjon eller  tilleggskrav vi trenger for å  få ytelser fra staten. Staten har rett til å sette krav til oss for at vi skal kunne får å kunne rettigheter som borgere og medarbeider i både private næringsliv og ansatte i staten.

Vi har diverse regelverk og som er passe komplisert som både gir og tar for en borger på arbeidsmarkedet eller for å trygd i mellom arbeid. At de fleste medborgere må gå i mellom jobber eller flytter å må vente på nytt arbeid. Arbeidsledige kan få dagpenger inntil 104 uker og disse dagpengene blir avgjort på totale inntjent inntekt over 3 år. Derfor er det varierende summer som blir gitt til de som trenger dagpenger i riket. Noe som ikke er automatisk.

Forskjellen er når du er stortingsrepresentant, så representerer du disse som sliter med å få jobb og skal legge tilrette for at vi kommer oss i arbeid. Derfor er det frustrerende å lese dette som ble sagt i Stortingssalen fra Arve Kambe (Høyre):

«For en stortingsrepresentant er det ikke to år med dagpenger – det er først tre måneder med full godtgjørelse, så er det tolv måneder med 66 pst. godtgjørelse. Nå ønsker flertallet i Stortinget – minus Høyre og SV – at den totredjedelen skal kunne gjelde for to år, mens bakteppet i Rogaland, der jeg kommer fra nå, er at jeg blir nedringt av folk som begynner å nærme seg 104 uker uten jobb. Regelverket som et enstemmig storting har satt, er at har man ikke jobb etter 104 uker, faller man ut av dagpengesystemet» (Stortinget – Møte mandag den 12. desember 2016 (under arbeid), link: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2016-2017/refs-201617-12-12?m=8).

Fordi den nye reguleringen for Stortingsrepresentanter som ble vedtatt i går var dette:

«§ 16. Etterlønn

Stortingsrepresentanter og faste vararepresentanter som etter valg ikke fortsetter på Stortinget, kan etter søknad til Stortingets presidentskap tilstås etterlønn for inntil tolv måneder etter opphør av fratredelsesytelse. I særlige tilfeller kan etterlønn innvilges i inntil 24 måneder. Etterlønn utgjør 66 prosent av godtgjørelsen etter § 3 første ledd andre punktum. Tilleggsgodtgjørelse etter § 5, eller forhøyet godtgjørelse til stortingspresidenten etter § 3 første ledd første punktum, inngår ikke i grunnlaget for etterlønn. Etterlønn er forbeholdt mottakere som kan dokumentere at de er aktivt arbeidssøkende eller gjennomfører relevant kompetanseheving. Stortingets presidentskap gir nærmere retningslinjer om etterlønn» (Innst. 51 L (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra Stortingets presidentskap, 12.12.2016).

Så den nye innstillingen til Stortinget etter igår viser at det nå skal bli bedre å være Stortingsrepresentant, at de som er våres representanter skal få fallskjerm til seg selv, mens vi medborgere blir fortalt at vi skal be om nøysomme tillegg på lønnen ved lønnsoppgjør. Lønnsoppgjør pleier å gi små eller mindre tillegg på lønnen. Forskjellen er at Stortingsrepresentantene med valget i går gav seg selv mulighet til å ha 24 måneder med god lønn og betalt av oss skattebetalere. Stortingetspresidentskap har gitt seg selv mellom 102-104 uker med etterlønn. Noe en ordinær arbeider ikke ville fått om de skulle gå i mellom arbeidsgivere eller ble arbeidsledig. Veldig sjeldent unntatt Daglig Ledere for større foretak som får svære sluttepakker, resten av oss får lite eller intet om vi bytter jobb. Vi får ikke penger i mellom venting mellom arbeidsgivere. Vi vil gå opp til 4 uker eller lengre om ikke all dokumentasjon er levert til NAV.

Så når vi som ordinære medborgere må jobbe i dette systemet, hvorfor skal Stortingsrepresentanter får en kjempe gull-pakke når befolkningen eller de i Hedmark ville ha inn noen andre enn for eksempel: «en Arbeiderparti representanten som ikke har levert annet enn fagre ord i hele forrige periode». Derfor burde den stortingsrepresentanten som har erfaring fra tidligere og i statens høyeste organ klare å finne seg arbeid. Dette burde skje ettersom vi har sett hvordan stortingsrepresentanter blir plukket opp til lederverv, styreverv, tenketanker og konsulentjobber. Derfor tviler jeg på at de trenger å vente lenge på hyre. Det er ikke akkurat som tidligere lagerarbeider eller hatt første jobben på Rema som søker ny stilling. Dette er reelle mennesker som er relativt dyktige og derfor burde ikke trenge 66% av Stortingsrepresentant lønn i 2 år!

Dette er grådighet når vi medborgere blir fortalt til stadighet at vi skal tenke skjønn og nøysomhet med våres egne lønnsbehov ettersom dere gir dere selv enorme fordeler. Dette er demotiverende og dere ligner på parlamentarikere i andre land som gir selv rikdom, mens deres egne borgere sliter. Vil dere være like dem? Er det målsettingen å sikre deres rikdom? Er det derfor dere vil representere oss for å sikre dere selv og ikke utvikle Norge?

Som statsborger, som politisk interessert, en som bryr seg om de valg våre politikere tar. Er dette ydmykende og ikke positivt. Det er ikke riktig. Dette er feil og misvisende ettersom Stortinget og regjeringen i budsjettet for neste år ber om mer kutt i Helse Norge, mens representantene ser seg selv fore. Håper de selv må ligge i gangene på sykehuset istedenfor på enerom slik at de selv kan se hva skjer når en sparer til kniven på nødvendige helsetjenester. Fordi denne lønnsøkning og etterlønn er motstridene mot de krav og reguleringer vi medborgere får.

Vi fortjener bedre representanter som ikke er grådige og nidkjære som de vi har nå. De ser seg selv, men ikke oss. De ser sin egne lønningspose, men ikke vår. Det er på tide at dere våkner opp av deres rike søvn. Håper at dere tenker på de krav dere setter på oss skattebetalere, vi som skaffer dere midler til å være representanter. Peace.

Statsbudsjett 2017: Endelig totalt brudd i forhandlingene!

Dagen etter Venstre og Trine Skei Grande trakk seg fra Statsbudsjett forhandlingene for 2017, så har Knut Arild Hareide i Kristelig Folkeparti gjort det samme. Dermed sitter Høyre med Statsminister Erna Solberg og Fremskrittspartiet med Finansminister Siv Jensen uten mandat inn i Stortinget med deres forutbestemte budsjett.

Sjelden at brutte dialog og stopp av samarbeid har gjort meg glad. Men i dag er det glede at Støtte partiene ikke finner seg i taktikken og retorikken til regjeringen som tar seg vann over hode og kommer tidlig på banen med ultimatum og forteller hva forhandlingspartnere skal finne seg i. Da er det ikke forhandlinger fordi premissene er allerede satt. Det forstår ikke Fremskrittspartiet, fordi de tenker fortsatt som et tilsidesatt Opposisjonsparti og ikke som Regjeringspartner i dette spørsmålet.

De trenger støtte fra Støtte-partiene, ikke omvendt. Regjereringen er der fordi de fikk støtte og fikk muligheten med en samarbeidsavtale med Venstre og Kristelig Folkeparti. Dette er ikke lett for FrP å se nå om dagen og ikke deres velgere fordi vil bare skylde på støttepartiene.

Det som er greia er at Erna Solberg har ikke vist lederevne eller ønske å vike for de krav som FrP har, ei heller for metodene brukt for å flambere støttespillere før man begynte å diskutere mulige flytting av midler og øre-merkinger.

Bilpakken er det store stridsspørsmålet som FrP ikke godtar avgiftsøkninger fordi deres landsråd stemte imot dette. Derfor har FrP satt all diskusjon for dette på vent og latt Høyre få problemer med å argumentere for andre saker som kunne være nødvending i budsjettforhandlingene.

Det som definitivt er vist og er realiteten er at makten rår og at makten spiser sjeler, fordi FrP sin arroganse i Statsråd er bevisst, Per Sandberg mentaliteten med splitt og hersk er helt i forkant av måten dette ble håndtert på. Det har ikke vært snakk om å presisere eller jobbe for en konstruktiv løsning som hadde vært god for støttepartiene, skulle godta budsjettet og spise dette uten å få igjennom det som er blitt lovet. Dermed er regjeringen ene og alene, etter brudd fra begge partier som kunne gitt flertall og gjort det lettere å få igjennom ultimatumet til FrP.

Høyre har ikke vist handlekraft annet enn til å tilkalle og kalle inn samarbeidspartnere, men det har skjedd etter at man har gått ut i media og spådd at visse krav og elementære reguleringer av bilpakken står fast. Den vil ikke vike. Hvis man ikke vil vike, hvorfor vil man da forhandle? Hvilken ide for forhandling og hvilken form for retorisk teknikk er dette?

Det gikk som jeg trodde for en forhåpentligvis budsjettkrise og dette i et valgår. Dette er uansett et nederlag for et ullent samarbeid som er slått falitt, med arroganse og utakt. De som er i regjeringen bør gå seg selv i sømmene og bli ydmyke om de vil samarbeide. Dette er uholdbart og ikke tilstrekkelig om de ønsker å ha et positivt ettermæle. Om det hele tatt betyr noe for disse i Regjeringen å ha noe ettermæle. Denne farsen er i alle fall komplett med at det ble brudd fra KrF, som viste endelig mot til å ikke vingle mellom de to regjeringspartiene. Håper Venstre og KrF kan vise samme styrke dagene fremover og ikke selge seg billig. Fordi var det FrP og Høyre håpte at de skulle gjøre! Peace.

Statsbudsjett 2017: Skal regjeringen forsette med ultimatum eller vil de virkelig endelig forhandle med støttepartiene?

Dette har jeg tenkt på lenge i disse Statsbudsjett 2017 tider hvor Siv Jensen, vår Finansminister i sammen med Statsminister Erna Solberg. Der de jobber i herdig for overbevise sine samarbeidspartnere og overholde avtaler gjort før de Blå-Blå gikk i regjering. Ettersom dette er siste budsjett før valgår og Stortingsvalg, noe som er en reell gevinst eller fall for regjeringspartnere ettersom valget vil tilsi om de får økt støtte eller slitasje for deres behandling av statsapparatet så lenge de har vært i regjering. Noe de Rød-Grønne fikk oppleve under forrige Stortingsvalg.

Derfor i disse dager har vi viktige prinsipper som står på spill. Via pengebruken så vil de etiske rammene og de justeringer om nødvendige bruk av midler til tiltrengte statlig drift bli redegjort. Da kan man se om sosialstønader, tverrfaglige samarbeidsprosjekter, infrastruktur, forskning eller øre-merking til kommunene vil skje. Det man kan se om miljø trumfer over utbygging av sykehjem for eksempel. Dette vil vises når totale budsjettet-pakken er spikret.

Vi kan spørre hva som er viktig og hvorfor regjeringen gjør som de gjør, når det er snakk om Groruddalen satsing og forsatt økt støtte til dette for å forbedre integrering og skape balanse for et utsatt del av Oslo. Når det snakkes om nedlegges av Smart-Barnehager hvor barn fra innvandre foreldre får ekstra norsk-undervisning slik at de kan klare seg bedre på barneskolen. At dette ikke blir prioritert er for meg en gåte. Men så er Fremskrittspartiet innvandrer-fiendtlig og vil gjerne få gjennomslag som devaluerer alle uten de «som er like rike som folk flest». De vil gi skattelette til rikere deler av befolkningen for å sikre at de som donerer penger til partiet.

Det andre er hvordan man håndterer interne avtaler og løfter disse ut i offentligheten. Samtidig som det stilles ultimatum. Der er en underlig tid hvor praksis til regjeringspartiene er å håne sine samarbeidspartier, istedenfor å jobbe konstruktivt der det er de som har gjort løftebrudd på konkrete avtaler. Der igjen regjeringen skylder på støttepartiene fordi de ikke kan ha en ryddig håndtering av sine oppgaver eller sine forhandlinger. De vil tvinge igjennom fordi de har tittelen og vil være «big-men» i det hele. Det er særlig særskilt dårlig modell for samarbeid når vi ser disse små-kongene holder hele kongeriket for narr. Jommen, sa jeg smør.

Solveig Ruud skrev i Aftenposten kl. 18.01 den 20. November 2016 om Budsjettforhandlingene.

Dette skjer mens snøen snart faller ned, mens bølgeskvulpet treffer land og strand; å når de vise menn snart blir fortalt at regjeringen klare å samarbeide med andre seg selv. Dette burde være selvsagt, selv om FrP velgere tror at de er i flertall! Så er ikke det realiteten idag at alle i Norge er på Harry-Handel eller rølper på Kristelig Himmelfart, en del gjør det, men ikke alle. Slik er det også det politiske landskapet selv om det vanskelig å forstå for de som bare ser seg selv og ikke at alle skal ta del i dette. Vi bygger riket alle sammen, ikke bare meg eller deg, men oss alle.

Det er på tide at YDMYKHET kommer fra Statsminister Erna Solberg og Finansminister Siv Jensen. De hadde allerede bestemt seg i Oktober og lagt sine planer med store visninger av sitt på budsjett på Regjeringen.no, selv om det var langt fra spikret. De skrev om et grønt løft på budsjettet, det var mer PR og Jippo enn reell realitet. Det samme kan være om tanker om de som trenger mer ekstra støtte, selv om dette motstrider alt FrP står for. Så er forsatt de Asylsøkere, innvandrere og Nye Nordmenn en del av samfunnet og trenger ekstra støtte til Norsk Opplæring og annet samfunnsfaglige kurs for å kunne bli en helt ordinær del av samfunnet. Akkurat nå virker det mer som Norske Staten skal hindre dette, gjøre dette verre økonomisk. Deretter lurer på hvorfor det blir færre og bedre resultater når en legger flere hinder å komme over for denne gruppen mennesker. Det viser hvordan vi spiller fallitt på andres mennesker situasjon. Hvordan innvandrer-fiendtlig parti spiller kortene for å både gjøre det vanskelig å få tillatelse til bo og også leve økonomisk, ikke minst også å få sine egne igjennom det systemet de legger opp til.

Som planlagt avgifter og avgiftsøkninger i Oktober fra Regjeringen viser blant annet at Nox utslipp per mg/km går opp fra 57.95 til 70.93 fra 2017 om deres forslag i forhold til forurensning går igjennom. Mens det originale budsjett ville også biler med bensinmotor og dieselbiler med partikkelfilter betaler 10% mindre i engangsavgift, det samme også til biler med dieselmotor uten partikkelfilter ville også 10%. Dette viser at det legges ikke opp direkte skatter som ødelegger miljøet, istedenfor et nødvendig grønt skatteskifte. 

Dersom det er dette FrP som bilpakke står innenfor så skjønner jeg at støttepartiene har problemer med dette ønske. Det er også langt fra det FrP velgerne ønsker seg. Det de ikke forstår eller vil forstå at de må gi en hånd om det skal bli enighet. Konsensusen mellom partiene kommer når FrP gir vei til Venstre eller KrF for å få flertall. FrP er heller ikke store nok til kalle Venstre eller Kristelig Folkeparti for mikro-partier. Fordi FrP er små når en sammenligner de med Høyre eller Arbeiderpartiet. Alt handler om ståa og realiteten.

Økonomisk trengs det stabilitet og invasjon for å kunne skape bedre økonomisk vekst. Dette er ikke sett på eller ønsket generelt fordi alle midler skal mot skatteletten. Disse skattelettene gjør at det blir mindre å fordele. Noe som er kynisk og kaldt budsjett for alle som skal betale inn avgifter og det som forventes å få igjen på disse.

Nå må Solberg og Jensen strekke en hånd, vise skjønn og ta fra deres egne kampsaker om de ikke vil ha større problemer mot adventstiden. La dette gå på direkte høringer og votering i Stortinget siden Regjeringen ikke klarer å forhandle seg til flertall. Noe som kritisk og krise. Viser at ultimatum i pressen og dette kan sees på som et slag i ansiktet på samarbeidspartnerne…

Definitivt, Solberg må føle stresset og føle at alle årene hennes i politikken, all erfaringen om samarbeid har gått skogen ved disse budsjettforhandlingene. Det gikk noe feil og galt. Noe som ikke var direkte hennes feil, men likevel så spilte hun kortene feil og var for høytidelig på egen tittel. Noe som nå kan sees på et sjansespill som støttepartiene ikke fryktet. De viste heller handlings-kraft fordi vet sin verdi for sine stemmer og nå vil ha betalt! Peace.

Blått en dag, så vil FrP vise ydmykhet, men ikke idag!

I VG i dag den 7. Oktober 2016

I disse dager med statsbudsjett så klager Fremskrittspartiet på de mindre støttepartiene og deres ønske om gjennomslag på sin politiske rammeverk før forrige valg. For Venstre er dette miljø-spørsmål og Kristelig Folkeparti er dette direkte familie og inkluderingspolitikk.

Det er ironisk og usaklig av FrPs Fylkeslederne å klandre på størrelsen til KrF og Venstre når de selv ikke er så veldig store selv. Dermed må de bøye kne og be om saklig forhandling for å få gjennomslag, selv om de er regjering. De regjerer, men på tillit fra støttepartier som ikke har ofte nok i denne stortingsperioden for mitt vedkommende vist mistillit til Statsråder eller Ministre som har opptrådd feil i forhold til regelverk og prosedyrer som øverste instans i kongeriket.

FrP, det store mektige og allvitende FrP som har politikere som ikke trenger forskning eller nok folkelig støtte til å sitte regjering har i denne perioden og inntil valget 29 mandater av 169 representanter på Stortinget. Venstre og KrF har 19 stykk. Disse er små-parti som har nærmere 4-5 % og vil totalt være ca. 8%-10% av valget om jeg husker rett. FrP er derimot 15%, men direkte en del av regjeringen, en mindretalls regjering hvor Høyre som den store aktøren som har 48 representanter. Disse kommer ikke med hån og kvasse ordelag for sine mindre samarbeidspartnere i regjeringen, akkurat som de vet at deres eksistens uansett om de er størst er på samspill med FrP, Venstre og KrF. Noe FrP ikke klarer å godta.

FrP vil bare være best, for folk flest, altså disse 15% som skal naturligvis fortelle oss alle hvordan vi skal ha og siden de andre er mindre så skal de bare lye uten stille spørsmål fordi de er mindre. Det FrP sine menn og kvinner som taler imot 4-5% partiene som gir dere mandat til å være i regjering. Dere ville ikke vært i regjeringen om KrF og Venstre ikke hatt gitt dere mandat og dere hadde gått inn med en intensjonsavtale før dere hadde første samling med Kongen i Statsråd. Dette er så lett å glemme alle disse årene etter dere tok makt?

Dere tror dere tok makten, gjorde dere ikke vel? Dere fikk den, men for en pris fordi KrF og Venstre trenger ikke dere, det er FrP og Høyre som trenger støttepartiene. Dette har enten fylkesmennene og fylkesrepresentantene i FrP glemt eller vil glemme fordi de vil styre med sitt ca. 15% over oss 100% og samtidig klandre disse som er ca. 10% mandat på Stortinget. Jommen, sa jeg smør!

Blått, en dag for FrP. På tide å ta dere sammen og skjønne at dere lever og har makt på grunn av tillit fra A= Folket, B= De som stemte på dere og C= For alle de som ikke stemte på dere!

I Dagbladet i dag den 7. Oktober 2016

Det er en underlig verden for FrP, en verden de ikke kan fatte ettersom de har glemt de dagene de klandret alle regjeringer for bomavgifter, prisen på tobakk og alkohol. Disse dagene er glemt i sorgens kapitel hvor en anser seg selv som hersker selv om en egentlig er i saklig mindretall selv og trenger tillit, mer nå enn aldri. Om FrP håndterer dette stygt, bør Venstre og KrF regelrett torpedere statsbudsjettet for å vise misnøye med den markante holdningen i FrP. Små-Høvdinger som tror de konger og de ikke en gang ser at forskjellen på FrP i størrelse og de to støttepartiene ikke er så store.

Størrelsen på partiene sammenlagt i mandat er 10 representanter og de burde respektere det de gjorde når de gikk i forhandlinger for å bli mindretallsregjeringen. Det fylkeslederne i FrP ikke forstår at de ikke er direkte flertall og kan kjøre igjennom sine saker uten støtte. De virker naivt å tro at de har hele folket bak seg, når de selv ikke flere 1 av 10. Det er ikke majoritet eller flertall.

Slik som FrPs Leif Eriksen fra Østfold eller FrPs Johan Aas fra Hedmark tror de er konger og regenter allerede uten å tenke på de vesentlige faktorer som spiller inn. Jeg vet dette er mye å be om, siden det er ikke i FrPs natur noen plass. På tide å bli litt ydmyke og åpne å vise skjønn. Jeg vet at dette vil være kunststykke som å få en bikkje til å spille Mozart, men likevel man kan ønske saklighet og forhandlingsvilje av et parti som er i dundrende mindretall.

Om dette hadde vært i Arbeiderpartiets storhets med over 50% av alle mandater i Stortinget, så hadde den holdningen til FrP gitt mening. Men ikke nå, man tror man er sjefen uten å forstå at man er der fordi støttepartiene gav dem muligheten. Det de ønsker tilbake som dere kjøpte med å ta makten er betalingen for at dere sitter på tronen og disse støttepartiene kan vise til at det verdt å gi dere dette. Slik det er nå. Så er det sannelig ikke slik. Dere vil regjere, men ikke akseptere grunnlaget for deres regjering.

Blått en dag, så vil FrP vise ydmykhet, men sann mine ord, det vil ikke være i morgen.

Unge Venstre Leder Hustveit bommer med egen liberal holdning ovenfor trossamfun; dette gjør han ved å neglesjere andre parter som kunne hatt samme ‘skatte’ regime!

I disse dager har Unge Venstre enda flere gode ideer som kommer fra av en artikkel i Vårt Land. Der Unge Venstres Tord Hustveit siteres slik:

«Det er nemlig prinsipielt betenkelig at Den norske kirke skal sette standarden for støtten til andre livssynssamfunn, og systemet er lite transparent. Dagens modell krever dessuten ikke noen aktiv handling fra medlemmene for å utløse støtte» (Hoel, 2016).

Det er for meg betenkelig at en ungdomspolitiker har problemer med dagens medlems-ordninger, som politisk parti så har disse lignende ordninger og som ideologiske organer og organisasjoner så er det ikke vesensforskjell fra en kirke eller trossamfunn. Det som er forskjellig at de har partimøter hvor en diskuterer reformer, politisk posisjonering og rådførende politikk mot at en i kirken snakker ut om tro, håp og kjærlighet.

«Staten bør hjelpe til med innkreving ved at medlemmene selv krysser av på selvangivelsen det trossamfunnet de vil at skatten skal gå til» – Sier Tord Hustveit (Hoel, 2016). Videre påpeker Hustveit: «I et liberalt samfunn er religionsfrihet helt essensielt og en viktig del av det er rettferdige støtteordninger. For å sikre ­religionsfriheten må trossamfunnene egenfinansieres i større grad. Siden dagens støtte 
kommer direkte fra det offentlige, åpner dette dessuten for ­politisk styring» (Hoel, 2016).

Det som er min essens på hvorfor dette virker fjernt er at Hustveit, glemmer i sin sekulære stat, skal staten avskrives og slippe å støtte kirkesamfunn og trossamfunn. Da passer det dårlig i et transparent samfunn at man støtter politiske organisasjoner, tenketanker som Agenda og Civita, ettersom disse inneholder ideologiske grunnforutsetninger og ikke direkte samfunnsnyttige fenomener, som sikker det eneste en kar som Hustveit vil støtte.

Hvis man i så fall ønsker ett så liberalt samfunn som han påpeker, så bør dette gjelde at man frivillig gir skatt til politiske parti-organisasjoner og ikke som i dag gir både direkte støtte og medlemsstøtte, fordi i et sekulært samfunn bør ikke politiske mennesker betale for at Hustveit skal komme med sin politiske agenda eller ideologi, den bør Partiet Venstre klare å betale på egenhånd; ettersom den sekulære staten bør la hver enkelte bestemme på sin skatte-seddel om man skal støtte disse politiske partier og om man skal gjøre dette «automatisk» som i dag. Grunnen til at dette ikke blir nevnt, er at politikerne selv vil både være bukken og ha havresekken. Bukken vil passe på havresekken og vil finne alle løsninger så lenge det er innen sekulær stat og liberalt i dette tilfelle, siden det er Venstre.

Problemet er bare, dette går på kirker og trossamfunn, nyttige aktører med både ansatte og frivillige som har en unik rolle i samfunnet, selv i en sekulær stat som Norge. Det som er spesielt er at de ordninger som er, fungere også relativt likt for politiske partier som har lignende organer som kirkene, bare ikke ordinerte prester eller like lange utdannet fagpersoner på fagfeltene sine.

Det som er ironisk og trist er at, dette innebærer alle innsparinger for kirken. Derfor burde det være konsekvent for alle medlemsorganisasjoner derav også politiske partier som Unge Venstre og Venstre, som går innenfor dette, fordi de drives av ideologiske forutsetninger og bør heller ikke få direkte statelig støtte om det faller vekk fra trossamfunn eller kirker. For hvis det er bare trossamfunn og kirke som får innskrenket statelig støtte, så bør Politiske Partier få det samme, ettersom de bunden av ideologi, kanskje ikke teologi, men fortsatt på en viss mengde tro og sammenslutning av ideer som bygger en politisk plattform.

Hvis Tord Hustveit hadde nevnt dette og anerkjent dette, så hadde han hatt en legitim ide. Da hadde vært sekulært og mindre spekulativt og politisk motivert, enn om å sikre trosfriheten.

Fordi om det handlet om trosfrihet, så ville det også omhandlet politisk frihet og tilhørighet, noe som egner seg i samme åndedrag, etter som det ideologiske fundament og grenser som en politisk organisasjon har, vil også gå på en tillit og idegrunnlag ikke så altfor fjernt fra en religiøs oppfatning. Det handler om tro til visse ideal. Da må man også sperre og slutte å betjene de politiske partier automatisk over skatteseddelen slik som i dag og la medlemmene selv ordne med å krysse av rett i selvangivelsen, ikke bare for trossamfunn, men også for partier og andre frivillige organisasjoner. Ettersom loven burde og skulle være lik for alle. Derav også politiske organ som Unge Venstre og Partiet Venstre. Peace.

Referanse:

Hoel, Per Arne –‘Vil kutte livssynsstøtte’ (07.07.2016) link: http://www.vl.no/nyhet/vil-kutte-livssynsstotte-1.749860