MinBane

I write what I like.

Archive for the category “Kommune”

For lite Møllers Tran for Jern-Erna: Lite lederegenskaper [og litt for mye fremskritt!]

Det er ubehagelig, han vil gjerne holde seg borte fra partipolitikken, og selvfølgelig bare være på på de hyggelige sakene” – Erna Solberg kommentar i 2008 etter at Arbeiderpartiet sendte ut Martin Kolberg til kommentere saker og ikke Statsminister Jens Stoltenberg selv.

Ja, makten kan være vanskelig, spesielt i koalisjoner. Da må man være ydmyk og også klare å balansere seire, tap og også ansikt. Noe som ikke er lett. Bare spørre Jens Stoltenberg og Kjell Magne Bondevik. Begge disse måte lide i stillingen som statsministre i koalisjonsregjeringer. De måtte ta en støyt og måtte tåle kritkk både internt, men også eksternt.

Det er spesielt passende å kritisere Erna Solberg nå. Etter fem år med makten i regjering i sammen med Fremskrittspartiet. Så har ikke Høyre eller henne vist de leder egenskaper som hun selv snakket så høyt om. Det har vært flere utskiftninger som har vært krevende for Solberg. Om dette gjaldt Robert Eriksson, Anders Anundsen, Per-Willy Amundsen eller Sylvi Listhaug.

Saken rundt Stortingets garasje og Høyres rolle i Presidentskapet under ledelsen med Olemic Thommessen har heller ikke vært gunstig. Der både vennetjenester og andre ting har kommet opp i lyset. Der en viser hvordan dårlig saksbehandling og utlysning av utbygging kan koste dyrt for staten. Der manglende ledelse og oversikt over dette. Gjør at en i ettertid kan se konsekvensen av denne topptunge administrasjonen på Stortinget.

Derfor har det ikke manglet på ting å legge vekt med denne regjeringen. Da snakke man heller ikke om hvordan kaos det har vært i deler av helse-sektoren under Bernt Høie, utredninger og konflikter rund tvangssammenslåinger både under Jan Tore Sanner og Monica Mæland. Dette er de store blemmene og som vil komme tilbake, ettersom distriktspolitikken og viktigheten av den vil komme ved kommune- og fylkestingsvalget i 2019.

I disse dager har man det enorme presset på fiskerimister Per Sandberg. Som viser enda en gang, at jernet hos Solberg ikke er så sterkt. Det er heller ikke stødig ledelse. Hun vil at folk skal «gå videre», men saken er langt fra avgjort. Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) sjekker både arbeidsmobilen hans og også etterforsker kjæresten Letnes. Dette er en heisatur til Iran uten å følge prosedyrer med å melde til Statsministerens Kontor (SMK) eller tenke på hensynet til konfidensielle behandlinger av sensitive informasjon igjennom Stortinget. Noe som skjer på arbeidstelefon og som folkevalgte har tilgang på. Etter sannsynlighet kan ha blitt hacket og blitt sett av Iranske myndigheter. Også, har blitt vist at Sandberg har gjort det samme i Kina og Russland. Så fyren er ikke så nøye på rikets sikkerhet. Den kan lekes med, men så sa jo Listhaug at Stortinget er en barnehage. Så kanskje hun leker med Sandberg der?

Det er i allefall nå altfor mange saker, over lang tid som viser at Solbergs gjentatte angrep på manglende lederskap i Stoltenberg ikke faller i god jord. Ettersom henne faller gang på gang med sin egen regjering og ikke tar konsekvenser av manglende skjønn og vurderinger fra hennes oppnevnte ministere. Istedenfor å agere og gjøre noe. Så kommer det vage unnskyldninger og tilgivelser. Dette av ledere av den høyste orden, av våre departement, som skal være spydspissen av staten. De vi skal se opp til og ønske å bli. Istedenfor, ønsker vi heller rosa-bloggere og andre som lede-stjerner. Fordi de opptrår i allefall etisk korrekt og ikke lyger oss i ansiktet.

Det har vært mange ministre nå som har vist udyktighet, men som ikke Solberg ville ta tak og rette opp i. Også flere større reformer som hun ikke tar ansvar for å satt i verk og ta konsekvensene av. Om dette er kommunal-reformen eller polti-reformen. Begge har skjedd i hennes tid og kan sies at disse har levert. Det samme kan sies også om Riksrevisjons rapport om beredskap og sikring etter 22. juli har heller ikke blitt etterfulgt. Selv om Solberg klandret Stoltenberg regjeringen for manglende vilje og ønske om sikring. Så har hun hatt flere å følge opp Riksrevisjonen uten å tilsynelatende gjort noe. Hun har tilført FrP ministere i Justisministerposten og justisdepartementet, men disse har ikke levert. Annet enn at Anundsen lagde en betalt reklame-video over hvordan sikkerhetsarbeidet blir gjort per dags dato. Derfor burde noen som har kritisert Stoltenberg i en årrekke se seg selv litt mer ivare. Når det kommer til å ivareta akkurat disse momentene ved hennes stilling.

Det kan være at higen etter makt, beholde makt og være statsminister betyr mer for henne. Enn faktisk å lever noe, å være troverdig og faktisk stå for noe. Fordi, nå ser hun svak og grotesk ut. Det virker som Erna Solberg er lei og ikke vil stå ansikt til ansikt med realiteten. Den realiteten er at hun har kommet med fagre løfter og fortalt hvordan andre ikke har fått det til. Men hun selv har ikke akkurat levert. Det er mer kalde pizzaer fra take-awayen, enn levert varne på under 40 minutter fra budet.

Sandbergsaken og Listhaugsaken viser spesielt manglende evne til å ta over seg viktigheten. Ikke minst også verdien av både felleskapet og personlige egenskaper til ledelse av vitale organer som departement. Det burde ikke være til tilfeldige ledere som ikke anser seg selv og andre verdige. Som ikke ser sitt snitt å følge prosedyrer eller flertallsavgjørelser i Stortinget. Da er det på tide å ta på seg sekken og rusle hjem. Dette burde være alment og forståelig. Desverre er det ikke det.

Solberg ser bare sliten og lei. Det er forståelig, hennes samarbeidspartnere sendere henne sure-sild og ikke god makrell. Det er ikke merkelig at hun blir oppgitt. Istedenfor å virke smart og kløktig. Virker hun mer treg og usikker. Siden hun må trå varsomt. Hun trenger FrP, derfor må de avgjørelser skje i plenum og med velsignelse fra Siv Jensen. Den kommer nok en søndag, kanskje om Moxnes på nytt sender inn Mistillitsforslag til Stortinget. Da vil kanskje Sandberg gå av.

Inntil da, får vi se og høre mer trasig Solberg. Hvordan hun kan ha tilitt til Sandberg, det kan vi lure på eller om dette er det som blir sagt offentlig for redde ansikt. Siden hun trenger FrP.

De vi i allefall vet etter disse årene. Jern-Erna var en flopp, mer smørmyk-Erna. Som tilgir, ikke tenker så hardt på rikets sikkerhet og higer etter makt. Fordi, å se sporene etter kløkt og ledelse blir vanskeligere med tiden som går. Ikke blir koalisjonen mer solid, ei heller tilliten eller tryggheten at Høyre/FrP/Venstre vil gjøre noe smart. Dette fordi de er mer opptatt av egne roller enn å lever for oss borgere. Peace.

Valg 2017: KrF er nå løsningen de Blå-Blå trenger og vil de selge sin sjel for litt makt?

Fra budsjett forhandlingene i 2016

Det er dagen derpå etter valget igår. Når jeg sto opp og så mandatene, så resultatet og etter å ha lagt meg til prognoser som gav solid flertall til de Blå-Blå. Så var ikke jeg så positiv. Er heller ikke positiv idag. Mer en tankevekker om hvilke verdier som får gjennomslag. Ettersom det blir mulig en regjering med Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet. Venstre planlegger å bli regjeringsparti, Høyre og Fremskrittspartiet vil ikke tre av. Det nyeste er at Kristelig Folkeparti ikke vil være et støtteparti eller gå i regjering sammen med FrP. Det gjør at det blir mindretallsregjering. Dette om Hareide og partiet vil holde på løftet sitt og ikke selge ut sine verdier i 8 år.

Venstre vil selge ut sin idelogiske grunnlag og gi bort enormt mye av sin politikk for maktens skyld. For resultatet gir de forskjellige sidene 89 mandat til Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet. Mens de sosialistiske partiene fikk 80 mandater, disse var Arbeiderpartiet, Sosialistiske Venstreparti (SV), Rødt, Miljøparti De Grønne og Senterpartiet (SP).

Borgerlig side:

Høyre: 45.

Venstre: 8.

Fremskrittspartiet: 28.

Kristelig Folkeparti: 8

Totalt: 89.

Sosialistisk side:

Arbeiderpartiet: 49.

Sosialistiske Venstre: 11.

Rødt: 1.

Miløpartiet De Grønne: 1.

Senterpartiet: 18.

Totalt: 80.

Sånn at det gir mange alternativer, ettersom man kan skape flertall på mange skillelinjer. Selv om noen ting henger lett sammen. Om man vil skape flertall. Så må H+FRP+V+KRF. Dette vil gi dem 4 mandater mer enn nødvendig. Men med Hareides løfte vil dette bli umulig, Med resultatet nå vil H+FRP+V totalt være 81. Da vil de mange 4 mandater og må gå til Stortinget for å få godkjent saker og lovendringer. Dette gjør arbeidet vanskeligere. Da må de be om nåde.

Derfor har sperregrensa og utjevningsmandat gitt mye makt til Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse kan felle eller gjøre livet vanskelig for Høyre og Fremskrittspartiet. Dette om det er ønskelig. Siden KrF har lovet å gå i opposisjon om H+FrP fortsetter. Da vil Venstre være alene av tidligere støttepartiet i forrige periodes avtale. Noe som vil skape mulig borgerlig kaos. Noe som er ironisk siden i valgkampen man snakket om mulig Rød-Grønt kaos. Slik de Rød-Grønne sa det ville være med de Blå-Blå. Det var kaos innimellom, bare Solberg og Jensen ikke tok tak i det og tok skittentøysvasken i offentligheten. Siden KrF og Venstre fikk gjennomgå i media. Der de ble kalt for alt mulig av FrP ministere spesielt under forhandlinger. Noe som sikkert kan skje nå også. Siden det er en standard for resten og en standard for FrP. FrP ministere kan gjøre som de vil, men resten må følge regeler og folkeskikk. Det kan vi skrinlegge for 4 år, fordi Solberg har ikke karakter nok til å stille uryddige og skitne kommentarer fra FrP ministre. Siden hun er avhenig av de og vil være vennlig. Selv om de er uredelig med henne i offentligheten.

Så vi får se om dette skjer. Men blir ikke sjokkert eller satt ut om en av Siv Jensens displer kommer med krasse kommentarer til KrF om de står ut løpet, eller noen av de er vanskelig i forhandlinger. Da vil de kalle dem ut og skjelle dem ut i media. De vil ikke spare på ordene. Dette vil ikke komme fra rolige Høyrefolk, dette er FrP som vil bruke alle midler for å vise sin størrelse ovenfor KrF og Venstre. Venstre vil kanskje gå inn direkte for å nå være en del av regjeringen. Likevel, FrP vil ikke behandle de som likemenn, det har de ikke gjort i sist fire års perioden.

Stortingsperioden fra nå av vil bli spennende siden regjeringen og deres støtte vil ente være sterk eller svekket. De får enten lurt KrF inn i regjeringen eller bli samarbeidspartner. Fordi, til slutt vil man være sulten på makt. Selv om det er å svelge alle mulige kameler. FrP er det såre partiet som skaper ubehag. Det burde gjøre det samme for Venstre, men Trine Skei-Grande bryr seg ikke om sine verdier eller partiets sjel. Så lenge hun får makt. Det er derfor hun går inn i møte med de Blå-Blå for å lage Blå-miniatyr grønt. Noe hun ønsker med støtte fra KrF. Noe som ikke kan bli mulig. Untatt, om Hareide og KrF bestemmer seg for å ha makt. Ikke være i opposisjon for å holde sine løfter.

Likevel, er det sannsynlig at Krf kan støtte denne regjeringen, siden de har gjort det før. Da for å ikke felle Solberg. Det skjer mest sannsynlig om de får konkrete løfter å opprettholde. Noe som gir regjeringen fortsatt mulig til å stenge grensene, stoppe bom-utbygging, sammenslå kommuner av ideologiske grunner, sende mindreårige asylsøkere til krigssoner og gi skattelette til de rike. Fordi dette trenger Norge. Peace.

Valgets kval: Forhåndsstemming begynner i dag, men vet enda ikke hvem jeg skal stemme på!

I dag begynner muligheten for å forhåndsstemme ved årets Stortingsvalg. Der vi vil velge våre representanter og mulige regjerning. Sannelig min hatt, i år er det ikke lett å velge. Jeg er første gang i medlem av parti. Dette gjør at jeg vil ikke gå til valglokale og stemme som en drone. Der jeg tidligere har stemt av automatikk og fordi min tillit til eget, så har jeg ikke veiet andre partier eller andre muligheter. Men nå er det annerledes.

Jeg kan velge og vrake. Noen jeg funderer på andre som lett kastes bort. Jeg tenker på om jeg skal stemme taktisk eller faktisk stemme de jeg har flest likhetstrekk med. De jeg i alle fall ikke skal stemme på er Fremskrittspartiet og Demokratene. Det er det letteste ved dette valget.

Deretter kommer problemene, hva er viktigst? Er det miljøet, vi skal jo forhåpentligvis bevar moder jord til neste generasjon, er Olje boring i Lofoten viktigere enn andre ting? Er det viktigere å stoppe utslipp i fjorder fra industri-utbygging, eller er det å få arbeidsplasser? Er sykehjem, sykehus og annet livsnødvendig utbygging en prioritet eller ikke? Hva er viktig i skolen mer lærere, bedre miljø eller kvaliteten generelt? Hvilket parti satser på integrering og forbrødring av mennesker? Hvem har en konstruktiv bistandspolitikk?

Det er alle disse spørsmålene og jeg har sannelig ikke svarene, fordi jeg kan ikke stemme på partier som nedbygger tilliten og muligheter for alle asylsøkere, innvandrere eller innflyttere generelt. Kan heller ikke stemme på et parti som konsekvent kutter skatter for de rike og skaper større forandringer i samfunnet. Der de rike blir rikere på bekostning av midler til felleskapet. Der velferdsstaten er taperen. Det går ikke. Det nytter ikke. Det er for korttids tenkende og falitt. Der en ikke enser problemene og kuttene som må tas i kommune Norge, fordi en rikmann skal ha råd til en ekstra hytte på Hafjell. Det må jo være grenser.

Derfor kan jeg ikke stemme heller Høyre. Å fordi jeg ikke stemme Fremskrittspartiet. Så begynner det å bli farlige lite borgerlig, fordi min stemme skal ikke gå til et parti som mulig vil støtte en borgerlig regjerning med Fremskrittspartiet, det som å gi makt til Listhaug, Tybring-Gjedde og andre som ikke anser visse andre mennesker som medmennesker. Det går ikke. De har allerede gjort nok skade i 4 år og gjort debatt klimaet forunderlig stygt. Der visse nett-troll ønsker mennesker som meg ut av landet. Fordi jeg tro på demokratiske prinsipper. Det er spinnvilt.

Så på grunn av dette går Venstre og Kristelig Folkeparti (KrF) vekk, disse kan gi mulighet for enda en Blå-Blå (Blå-brun) politikk som er skitten og grotesk. Bare hør på debatten og talemåten til FrP i media og man burde være skremt av deres skremselspropaganda. Disse da har hatt makt og likevel taler så nedlatende til samarbeidspartnere, da vet man at man ikke må disse mulighetene igjen. Derfor, selv om KrF har enormt mye positivt, så kan det være Hareide av politiske muligheter for makt og gjennomslag vil gi Høyre og FrP en ny sjanse. Noe jeg anser som møkkete og destruktivt.

Derfor er det en del partier igjen på den sosialistiske siden blant annet Rødt, Arbeiderpartiet, Miljø Partiet de Grønne og Sosialistisk Venstreparti. Det er også Senterpartiet og Kystpartiet. Men det er sannelig ikke lett. Jeg har ikke stemt denne retningen før, selv om jeg på en test ente på Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Så er jeg ikke sikker.

Det er enorme muligheter og jeg må tenke mer. Det er flere skjær i sjøen. At noen vil reagere på det jeg skriver, er jeg sikker på. Siden jeg har blitt torpedert for å forsvare Rune Edvardsen, for nå så legitimt som å kunne invitere hvem han vil til sitt eget stevne. Det viser hvor lite som skal til før begeret renner over for velgermassen til FrP. Derfor regner jeg med det samme nå. Siden jeg tør å si at deres menneskesyn er forkastelig og begredelig. Det er trist og lite nyansert. Den destruktive politikken burde ikke så mye makt og muligheter. Denne burde være i opposisjon. Men slik er det nå ikke, men jeg håper fra neste stortingsperiode at det hender.

Det handler ikke om bompenger og vannskuter, ei heller om prisen på tobakk og om sprit på valgdagen. Det handler om det store og hele bildet, der en segregere og klassifisere mennesker. Der en begynner i det små og vil anklage og beskylde mennesker. Der en begynner med å samle informasjon og begrense, der en ikke viser tillit og også begynner å spisse inn lovverk som gir fordeler til andre, men tar vekk til den andre gruppen. Det er dette som har skjedd over de siste 4 årene og jeg orker ikke å se på det mer. Uten å ta konsekvens av dette. Derfor har jeg forlatt Venstre som har latt dette skje og beskyttet regjeringen.

Nå er det på tide med positive forandringer og med tillit til medmenneske. Så lenge det ikke skjer, så vil vi skape et enda større klasse-skille, skape parallell samfunn og sub-kulturer som er fjern fra oss selv. Istedenfor å lære av hverandre og lytte til hverandre. Noe som ikke burde være vanskelig, men sannelig noen ser på som umulig. Peace.

Statsbudsjett 2017: Budsjettkrise, eller ikke?

krf-venstre-18-11-2016

Staten Norge er styrt via proxy eller av Regjerningen i Statsråd som må på høring, om enn i ikke allerede har flertall for kunne få igjennom de lover, reguleringer eller de budsjett de måtte ønske eller vil ha.

Det Høyre og FrP med Erna Solberg som Statsminister og Siv Jensen som Finansminister har glemt at de regjerer ikke alene. De er ikke som Arbeiderpartiet i gamle dager som faktisk hadde flertall og ikke trengte å lytte til støttepartier, men dagens realiteter så er det faktisk slik.

Høyre og FrP må lytte til det evinnelige på KrFs Knut Arild Hareide eller Venstres Trine Skei Grande, fordi de er regjering fordi de er støtte av disse. Om det så er så må alle saker gå igjennom Stortinget og høringer før endelige vedtak. Dette vil forsinke en del prosesser og saksgang. Som gjør at budsjettet ferdigstilt vil ta lengre tid enn det allerede har tatt.

FrP og deres utspill har ikke hjulpet deres sak der de dedikere alle problemer og kommer med ultimatum, når de ikke skjønner at de trenger KrF og Venstre mer enn støttepartiene trenger dem. Selv om de har titlene og rollene i Stortinget, så har de disse på tillit fra både egne velgere og de som stemte på støttepartiene. En skrinlegging av dette fundamentet ville være å blott gi opp demokratiske prinsipper og akterutseile hele den Norske Parlamentariske modellen.

Budsjettet som legger frem bør være på kompromiss mellom alle partiene og må gi vei til at støttepartiene får sine kampsaker. Hvorfor skulle de ellers støtte regjeringssamarbeidet om Høyre i skjul har jobbet for Oljeutvinning i Lofoten? Eller hvorfor skulle de støtte en FrP om de bare gir skattekutt til Amerikanske bensinslukere?

Da kunne vi likeså godt bare sett om de fikk gjennomslag på høringer og avstemninger istedenfor i lukkede rom i regjeringskvartalet hvor de har likt seg godt i 3 år nå. Der Venstre og KrF ikke har fått mye gjennomslag med tanke på hva som har gått tapt med å støtte denne regjeringen. Som vakler fremover med slite seil og uten en definert kurs. Ikke noe Soria Moria eller Norske Hus, ei heller slukke branner ettersom de kommer.

Vi får håpe det blir en enighet som er gunstig som er nyttig for alle de prioriteringene som trengs for at vår velferd og sikkert skal være ivaretatt, at det er nødvendige til helse og infrastruktur, samtidig som det er investert i fremtiden bærekraftige industrier og forskning slik at vi kan finne nye former for inntjening som fremtidens budsjett kan nyte godt av. Selv om jeg tviler det siste, det er kostbart og sanker ikke stemmer. De gjør derimot prestisje-prosjekt som ferjefri E39 og annet viderverdigheter som ikke akkurat skaper mye vekts i næringene som trenger støtte.

Uansett om det blir forordnet og justert innen fristen søndag er ikke lett å vite, selv om FrP både i Statsråd og Regjering bør begynne å ydmyke seg litt. De er altfor breie og arrogante ovenfor kollegaer, da passer sikkert deres ønske målgruppe av velgere, men for resterende er det grotesk hvordan man oppfører seg. Der en utenom forum både med og uten Statsminister på sin side, kommer med bastante ultimatum til pressen og dette uten å forhandle dette på reelle vilkår. Skittentøysvasken burde være internt mellom Høyre og FrP, resten burde bli tatt i mellom hverandre, fordi dette virker uproft av Regjerningen og FrPs eget apparat rundt Stortinget.

Det eneste positive er at uansett hvordan budsjett så vil vi i disse Vipps og bankkort tider få nye sedler å betale smøret på butikken:

«Norges Bank setter sin nye seddelserie i sirkulasjon i tre omganger. 100- og 200-kroneseddelen er de to første valørene som blir lansert, og de blir tidligst satt i sirkulasjon i andre kvartal 2017. Deretter tar det ca. ett år før 50- og 500-kroneseddelen gis ut i løpet av andre kvartal 2018. Til slutt blir 1000-kroneseddelen satt i sirkulasjon innen utgangen av 2019» (Strongpoint AS – ‘Når kommer de nye sedlene?’ link: http://www.psigroup.no/psi/nye-pengesedler-i-norge/nar-kommer-de-nye-sedlene/).

Slik at vi kan vite at det eksisterer fortsatt noe av det gamle, bare i ny former, akkurat som budsjettet hvor øre-merkinger og prioriteringer til de som vår regjering ser nødvendig eller ønskelig. Om dette er en Snekke-Avgift eller muligheter for høyere fortjeneste på kreditt-kort det er opp til dagens regjering.

Peace.

Mitt brev til Minister Sylvi Listhaug, ta deg en charter-ferie til Kandahar!

sylvi-listhaug-stortinget

Kjære Sylvi Listhaug…

Du lager det ikke lett for deg selv, med denne populismen, feminismen og altetende-ismene som er der ute.

At en kan kritisere FrPere er fy-fy, bare se på kommentar-feltene i de største avisene. Der alle angrep på alle andre blir verifisert og godkjent, mens de andre skal godta at slike som Nesheim, Tybring-Gjedde og Njåstad. De kan karikere andre mennesker og det kan også du Listhaug, men om vi karikere dere og beskriver deres fremtoning så er vi automatisk: eliten, sosialister, feminister, neo-liberale skjærer osv.

Vi har rett til å kritisere deg Listhaug og det bør også dine tilhengere forstå, fordi de kritisere alle som ikke tenker likt med dem og viser null-toleranse for andre dem selv. Det er sikkert fordi selv ser selv igjen i ditt speilbilde i offentligheten. Der du sprader perfekt rundt. Prater fagre ord og legger ut brutale innlegg på egen blogg og på facebook for å likes. Det er så vakkert og så engasjerende!

De nidkjære i det hele er de tanker og de komplekse situasjoner du prøver å vinne gunst blant dine egne, fru Listhaug. Der du viser til at det er bra at mindreårige asylsøkere som har levde kanskje flere år i riket, blir nå endelig tatt fra hus og hjem i mulm og mørke for å bli deportert til Afghanistan. Shang-ri-la av Østen: hvor alle reiser på Charter-ferie, spesielt til byen Kandahar og Qalad. Du burde kanskje reise dit og vise hvor trygt det er med skuddsikkervest, svær tanks og sammen med blå-hjelmede fredsbevarende styrker? Hadde ikke det vært fint, litt som når du hoppet ut i ostepopp-kostymet i Middelhavet tidligere i år. Du hadde kanskje endte på John Oliver på HBO igjen!

Jeg vet at du kunne tenkte deg en charterferie til Afghanistan, i varmen og ly mellom skudd og sult. Det hadde vært perfekt. Du hadde ikke hatt lyst til å flykte fra et land som har jevnlig vært invadert eller hatt intern borgerkrig siden 1970-tallet. Det er stabilt rike og nasjon, du kan ikke skjønne hvorfor folk flykter derifra. Du trodde de flyktet fordi de ikke fikk utdannelse eller jobbe i First-House for Rema 1000 som lobbyist. Ja, det skal ikke være lett.

Ja du Listhaug, i disse dager om ved mulighet så vil du sikkert også søke lykken med å være glad for å sende hjem mennesker som har flyktet fra Somalia, hvor Etiopiske styrker har trukket seg ut, to føderale stater har angrepet hverandre om territoriale landområder selv etter fredsforhandlinger i Abu Dhabi. Der Kenya har tatt visse landområder for sikkerhet for sine egne nasjonale grenser og hvor AMISOM okkuperer visse områder, men nasjonale hæren trenes av fredstyrker etter økonomisk tilskudd fra EU. Dette landet som har hatt intern konflikt siden Said Barre, også siden 1970-tallet må være ansett som trygt.

Vil ikke du reise på Charter-ferie til Mogadishu, slikke solen, se skudd-hullene over sengemalmen i det fallitte hotellet og tenke over om i dag er trygt å gå på markedet eller om jeg burde ta første rutefly til Nairobi. Det hadde vært så fint. Ellers så kunne du tatt lokal-transport til Kismaayo og diskutere chapati priser med Kenyanske tropper der. Eller reise i Galdumuug til Hobyo beach, midt i mellom konflikten til Galmudug og Puntland. Det må sette så spiss på ferien.

Listhaug, jeg kan ikke forstå hvordan du ville bruke små barn som har flyktet krigssoner som click-bait som måter for å få sympati for din sak. Som er at innvandrere ikke fortjener norsk sikkerhet eller bli boende i Norge. Fordi dette er bare for Nordmenn, som er som deg, Listhaug.

listhaug-facebook-14-11-2016

Så en liten del av meg ville gjerne startet et Crowdfunding prosjekt der en bruker de innsamlede midlene på gi deg en smak uten skuddsikkervest i Kandahar eller Qalad, der du ikke vil være sikker innen elite-hotellene i Kabul eller ved demilitariserte soner rundt hovedstaden, men istedenfor oppholde deg blant kvinneskoler og annet for å kanskje forstå hvorfor de er utrygt der. Fordi jeg tror ikke som sagt at dette er områder som frister deg like mye mentalt som weekend tur som London eller Praha. Akkurat som jeg tviler på at vår kjære minister ville ha tatt heisa-tur til Bangui for å sjekke temperaturen nær ekvator. Det er til det fredelige landet Sentral Afrikanske Republic (Central African Republic –C.A.R). Der kan du hilse på Lord Resistance Army (LRA) om du er heldig!

Så du så stolt, rakrygget og for å få politisk oppslutning vil du synke så lavt å sende tilbake barn og deres familier tilbake krigssoner, slik at du kan få populistiske stemmer til kommende valg. Du må være stolt og sprek, med lite frykt og spesielt lite empati for de skjebner du ødelegger for. For de mennesker du gjør til fiender og de mennesker du spiller politisk mynt på. Du Listhaug må ha skjønt så enormt konsekvensen av dine handlinger og ønsker. At du vil stå til ansvar og i skadefryd tjene politisk-kapital på disse asylsøkerne.

Så kjære deg, ta på deg ostepopp-kostymet, spill falitt med disse medmenneskene, “rigge” Møre- og Romsdals valgkrets slik at du blir første-kandidat, men ikke forvent at mennesker som meg har respekt for dine nedlatende og nedverdige opptreden. For så lenge man har fredsbevarende styrker, så lenge det er intern-konflikt og så lenge det er mennesker på flukt fra nasjonene, burde den Norske stat tenke seg to-ganger, kanskje tre før en sender tilbake mennesker og særskilt barn som er tredje-part til all konflikt som er skapt av oss voksne mennesker.

Det siste før jeg slutter, vil jeg ønske deg fin Charter-Ferie til Kandahar og gjerne ta bilde med den jevne soldat og kanskje også en selfie med den lokale stammeleder som har større våpen enn du har positivt budskap. Peace.

Valgets kval – Første gang stemmegiver uten partitilhørighet; I tenkeboksen inntil Stortingsvalget 2017!

Alle-partilogoer-646x363

Det neste stortingsvalget blir spesielt for meg. Fordi jeg har meldt meg ut av Venstre etter sympati med deres håndtering av sykehus-strid i min hjemby og mitt hjem-distrikt. Selv om jeg bor i Oslo, så vil alltid min by hvor jeg ble oppvokst være mitt hjem. Tigerstaden er bare tilfeldigvis hvor jeg bor akkurat nå.

Dette valget som kommer, som er enda langt frem i tid, eksakt 11. September 2017. Da vil det bli valg på representanter til Stortinget fra fylket en hører til. For meg blir ikke dette lett. Ettersom ideene og politiske rammeverket til partiene virker så diffust. De virker så populistiske og kort-tenkte. De har ikke langsiktighet i seg, bare å sikre et godt mandat for mulige forlik i Stortinget og slikt blir det bærekraftig politikk eller politisk styring.

Det er merkelig i hele min ungdom og studenttid har jeg tilhørt Venstre, ettersom deres verdier og liberale holdning virket som en naturlig motpol til kontrollen fra statlig hold i den rød-grønne regjeringen. Med alder og mer utdannelse ser jeg at samfunnet må legge til verks muligheter for visse liberale tankesett og strukturer, samtidig må det kunne reguleres og justeres slik at det blir en positiv frihet. En frihet til aktøren og borgeren hvor den enkelt får noe godt ut av friheten. For en negativ frihet vil ikke være gunstig eller gi den bærekraft for utvikling som er ønskelig. Dessuten har Unge Venstre og Venstre generelt blitt så markant liberalt at det overstiger villeste begreper. Dette gjør at frihetstanken og miljø overgår naturlige samfunnsordninger og gunstige mellomløsninger. Litt slik som Miljøpartiet de Grønne som vil ikke ha E18 utbygging mot Drammen/Asker og Bærum, men har ingen alternative kostnadsbegrep på kollektiv-trafikk eller tilbud til pendlerne som trenger et bedre stykke vei.

Det er slike dilemma som ikke gjør det lett for å kunne velge parti eller vite hvem jeg skal stemme. Selv om jeg ikke anser Fremskrittspartiet, Demokratene eller andre politiske organ som sprer frykt og forbannelse med ren populisme. Deretter deres hovne holdning mot kollegaer og andre virker motbydelig vil aldri kunne skrive noe pent om Per Sandberg; etter hans usannsynlige angrep på Knut-Arild Hareide der han påsto at han var skyldig i terrorisme. For deretter å kunne beklage for ubegripelige angrepet på hans person. Ikke minst også Anders Anundsen arrogante holdning og premisser for sin tolkning av lover og regler som også til tider strider mot allmenn skikk som statsråd. Der FrP har også en annen statsråd som behandler saker på ubegripelige måter. Sylvi Listhaug som ikke en gang vil se til forskning og konstatere sine valg på egen idelogi. Deretter begriper ikke de Blå-Blå i regjeringen hvorfor dette er tvilsomme greier.

KRS-Norskundervisning

Det er mange prioriteringer og inne enkelt løsning, selv om når man høre visse nasjonalister eller de-som-er-redde-for-kulturen uten å kunne nevne hva de er redd for miste. Så er alltid løsningen mindre innvandring or immigranter. Selv om fleste av disse gjør de jobbene Nordmenn ikke vil gjøre eller er en del av positivt felleskap. De klandres ofte for å være i egne grupper og ikke alltid sosialiseres med nordmenn.

Det som ikke blitt snakket om er at det finnes helt lik situasjon med Nordmenn i Spania. Der en har Norske-Ghettoer, der nordmenn har levd i 30 år i Alicante og kan ikke snakke Spansk. Vi bør være stolte av våre egne holdninger. Sjekk Tønsberg Blad sommeren 2016, så finner du en deilig artikkel! Dette er det ikke snakk om fra disse tåkefyrstene, fordi vi skal klandre andre, men ikke oss selv. Lettest å klandre en Somalier i Norge, enn en Nordmann i Alicante.

Deretter er en mengde partier. Både på sosialistisk og borgerlig side. Der en har både de som lever i Narnia og de som har en viss oppnåelig parti-program som kan fungere. Noe som både er engasjerende og merkverdig er hvordan noen av partiene lover å løse konflikter langt unna, men har ikke løsninger som virker fullstendig på ventelister til sykehjem eller dags-pasienter til nærmeste sykehus.

Sosialisme

Så å skille klinten fra hveten blir ikke lett. Ettersom det loves og snakkes, det spekuleres og differensieres mellom de politiske skillelinjer. De Sosialistiske partiene som Rødt, Sosialistiske Venstre og Arbeiderpartiet har alle gode politiske fundament og overbevisning; samtidig som problemet er at enten blir statelig styring for stor eller for lite merkbar. Ettersom Arbeiderpartiet har frigitt mye av reguleringene slik som på Televerket, Strøm og eiendomsmarkedet. Dette har gjort at etter frislippet har det kommet flere aktører og bedrifter, som i sin tid har skapt arbeidsplasser og kapitalflukt. Samtidig har også prisene steget over inflasjonsraten. Dette gjør at de midler man trenger for å komme inn på eiendomsmarkedet nå er markant høyere, enn når det var statlige regulerte hus-priser. Det er slikt som er et dilemma for meg og som er en negativ frihet.

Den frihet at marked skulle styre seg selv, har gjort at eiendomsmagnater og rike landeiere kan eie og selge dyrere. Samtidig som flere og flere sliter med å komme inn på eiendomsmarkedet. Derfor er jeg i tvil om dette vil justeres eller bli værende slik inntil vi får en ny bolig-boble. Ettersom Eiendomsmeglere og banker tjener flesk på borgerne. Å politikerne kikker vekk så blir det værende slik. Derfor må man stille spørsmål om politikerne har planer, plattformer med politisk rammeverk for en passende reform for styring av eiendomsmarkedet som ikke bare tilpasset de rike, men også den alminnelige arbeidstaker.

Deretter har du borgerlige partier, der jeg har stemt mest og på Venstre. Der KrF er i krysningspunktet mellom Arbeiderpartiet og Venstre. En midtlinje som diffust verdsetter familier og positive strukturelle ideer, men har verdibasert grunnlinje som mer eller mindre forsvinner i familie istedenfor motsatsen til sekulære partier. Dette gjør det vanskelig å velge de, etter som grunnvollen virker mer og mer fjern. FrP er ikke ett alternativ. Heller ikke Høyre ettersom de er stumtjenerne til de rike og freidige. Til de velstående og ordner lett skattelette til de med formuer og preges av neo-liberale holdninger hvor en skal fri-gjøre alle institusjoner og klare å bryte byråkratiet, men uten å ane hva konsekvensene av slikt kan medføre. Både kutte i skatter og gjøre staten mindre, selv om man i praksis har like mange oppgaver og borgere. De har et underlig verdensbilde disse Høyre-Folka.

Så finnes det partier som Senterpartiet, Pensjonistpartiet og så videre. Det skal ikke lett for meg å finne nytt parti å stemme på og hvem som virker mest lovende til neste stortingsvalg. Det som definitivt stemmer, at jeg vil ha tid og se om jeg ser politikere som tenker mer enn 4 år frem i tid og 2021. De som er slik er ikke aktuell for meg. Vi trenger langsiktig og solid styring, ikke ren skjær Se-og-Hør populisme med krydder av negative retorikk. Konstruktive plattformer med anselig politikk som kan gjennomføres og videreføre de gode fundamentale velferdsordninger vi allerede har. Peace.

Video: Statsminister Erna Solberg på besøk i Flekkefjord.

Klipp Nummer 2:

Kommunereformen: Det store Prestisje prosjektet fra Høyre og Fremskrittspartiets om å reformere små-kommuner til Distriktskommuner!

Sanner NRK

Vi har kommet hit at man må levere prestisje prosjekt istedenfor å gjøre gode valg for langsiktig planlegging. Der en må tvinge kommuner og fylker, kommunale etater og bedrifter, og alt annet som er drevet av lokal politikken til å bli tvunget direkte fra Stortinget og den blå-blå regjeringen.

Dagens kommunesammenslåinger er der fordi det passer ideologien til Høyre og Fremskrittspartiet. De tror ikke på byråkrati og at vi trenger det. Likevel er Høyre et parti som elsker New Public Management (NPM), der en har gjort det lengre fra Spesialist-organ som ligger under departementene og deretter skape ombud som gir ekspert råd fra Ombudene og etatene; istedenfor å ha mange ekspert i fagfeltet direkte i Departementet. Det er å flytte budsjett og skape rammer for utvikling i departementene, istedenfor skapte det flere byråkrater og flere etater under Departementene som vi har idag.

Derfor er jeg tvilende til Kommunereformen slik den er idag og slik den bli beskrevet. Den virke som er laget passende en ideologisk tanke at det skal bli mindre byråkrati og mindre lokale politiske organ og samtidig være mer samkjørt. Det eneste dette skaper er mindre ordførere og mindre formannskap i ett par mindre rådhus lokalt.

FRP Bompenger

Men om de egentlig blir som det er egnet kan man spørre seg. Om man vil egentlig tjene gode penger og kvitte seg med så veldige mange kommune-medarbeidere eller byråkrater. Noe Fremskrittspartiet må ønske mer enn alle andre på Stortinget, siden de ikke har klart å kutte ned med de berømte bommene landet rundt. Så de Blå-Blå hadde dette som Jokeren. Som det store prestisje prosjektet. Klare å få kommunene til å bli større distrikter istedenfor denne tilnærmet bygde-demokratiet vi har dag.

“Morna Siv!”. Nei da, spøker litt.Hvis Minister Sanner er seriøs, så taper han ansikt hver gang befolkning i direkte kommunevalg om sammenslåinger som blir nedstemt. Slik som Stor-kommunen med Ålesund som sentra. Det samme med mange andre steder er det problemer hvem som venner, slik som Bærum vil slå seg sammen med Asker, Hurum vil slå seg sammen med Asker og Røyken er involvert i avtalen mellom Hurum-Røyken + Asker. Usikkerheten om de klarer å bli enig eller om Røyken blir forlatt alene. De er mange ønsker, men hva som ønskes og hvordan strukturen skal være virker ikke fastsatt enda.

Fitjar Stord

Mange store tenkere har problemer at “små” kommuner skal ha ideer og tanker om hvordan planleggingen av nye kommuner skal bli, siden de skal ikke tvinge de større til noe spesielt, det er de store regionale senter og byer som skal styre disse små distrikt-kommuner. For eksempel så ville vi kjapt ha lest at folk er skuffet at Fitjars folkeavstemning ble nei til å slås sammen med Stord for å “forene” hele øya.

Disse sammenslåingene skal skje i unison enighet av formannskap og i dialog mellom kommunene, ikke minst også folkeavstemninger der innbyggerne får alternativ, av å til bare “JA” og “NEI”. Av å til for de mulighet som om man kan velge, fordi er ganske mange kommuner som grenser til hverandre og varierende samarbeid i mellom disse allerede. Dette er også avgjørende for innbyggerne. Om de har allerede kommunale selskaper som tar seg av søpla, eller om noen andre gjør det for dem allerede. Fordi det vil bli mer komplisert for kommunene om de er helt på tvers. Dette vil si om de sammenslås med kommuner de ikke har inter-kommunale bedrifter eller prosjekt med. Da vil alt bli etablert ved sammenslåingen.

Kommune-reformen skal være positiv og i tanken spare penger. Men å flytte formannskap og kutte ned byråkrater blir ikke lett. Fordi det er like mange sykehjem som trengs i den nye kommunen. Det er like mange veier som trenger vedlikehold og bygges for at transporten skal fungere. Like mange skoler som skal drives og barn som skal utdannes med en viss mengde forhåpentligvis dannede lærere der ute. Disse alle sammen er ansatt i den nye kommunen og trengs der om de har formannskapet i Tønsberg Sentrum eller om det er plassert på Nøtterøy.

Aust Agder Sammenslåing

Kommunene er det siste nivået som er nærmest hver innbygger, selv om det Erna Solberg og Siv Jensen som smiler på TV og snakker politikk, å legger politiske føringer i Stortinget i regjering som stemmes ettersom det hør og bør innimellom. Det skjer sjeldent at lokale folkevalgte snakker nasjonalt, untatt om halve bygde brennes ned eller om jordras etter en storm. Da dukker TV2 opp vil snakke med både Prest, Fut og Ordfører. Så om de folkevalgte har ideer så skjer det i mindre format i lokalaviser, der en diskuterer og opphetet om alternativer og om de i Oslo, egentlig vet hva som foregår i Sauda eller om de vet om situasjonen på Sotra.

Det er derfor det er et prestisje prosjekt med omfang for de fleste innbyggere, ikke fordi at kommunen mulig skifter navn og at man kvitter seg med en eller to ordførere for å skape ny stor-kommuner. Distrikts-kommuner. Distriktspolitikk istedenfor lokalsaker som nå. Det blir ikke Lyngdal saker, men Agder/Lister saker.

Når man kvitter seg med mindre kommuner så har man mindre personer å forholde seg til og mindre aktuelle folkevalgte. Man vil ha mindre antall mennesker som vil være representanter for de lokale valg og alternativer, de aktuelle måtene å styre og anslå framtiden lokalt. Det vil være en lettelse for Stortingsvalget å tenke på mindre antall enheter og mindre antall ordførere å overstyre. De vil lettere kunne implementere sine reformer og ideer. Det er tanken, men er den sann, fordi man må omstrukturere og reetablere distriktene ettersom de blir sammenslått.

Nye Sedler

Da må man spørre seg hvordan blir den nye økonomien, hvordan er planene for dekke det nye opplegget og legge tilrette for driften av nye distriktskommunene? Hva er poenget og hvordan blir det ved de kommende valg ved valg av representanter til distriktskommunene og fylkene, ikke minst også til Stortinget? Det er mange spørsmål… og usikkerhet fordi alt virker som å være Høyres store PRESTISJE.

Det er ønsket og drømmen om å omgjøre kommune Norge slik at det administrativt blir enklere. Noe det nødvendigvis ikke vil bli, innbyggerne bor like spredt og ullent til… Innbyggerne trenger tjenester i indre bygder og kystbyer. De trenger sykehus innen en viss radius for å være sikre for både barnefødsler og akutt legetjenester. Det er det kommune Norge handler om å ha både infrastruktur, kommunale tjenester og muligheter for å kunne leve både i by og bygd. Alt kan ikke bestilles på Amazon, Netthandelen eller Ebay. Noe må bygges og lages, noe utvikling og bevisst handling fra både sentralt og lokalt.

Det som også er fare truende ettersom man ønsker å vite hvem som styrer lokalt, vil det med større kommuner mindre kjent hvem som er i formannskapet og hva som bestemmes av disse, ettersom avstanden fra ytterenden blir lengre vekke fra velgerne og innbyggerne. De som bor sentralt og nær den “nye” distrikts sentrumet hvor kommunehuset og rådhuset vil ligge. Dette gjør at de som er mindre kommuner som er lagt til eller slått i sammen vil føles seg veldig i utkanten og ubetydelig. Vil dette være enda mer å påvirke at lokale engasjementet går ned? Har de sentralt og i Stortinget tenkt på risikoen ved å gjøre til distriktskommuner at mennesker i bygder i Sirdal vil føle seg lite verdsatt om de slår seg sammen med andre og ikke kan bruke penger på Tonstad, men istedenfor det andre bygden med Rådhuset?

Oslo Rådhus

Jeg har ikke svarene eller tallene, jeg bare tenker og stiller spørsmål etter som det er realiteter og ideer som ikke jeg kan være alene om ha. Dette er fordi jeg er tvilende om annet enn at dette er en ideologisk avgrensing satt fra de Blå-Blå om å reformere Norge og driften av dette. Men om det blir billig og fornuftig som Sanner ønsker at det skal blir. Noe jeg har vært tvilende på ettersom det vil både bli kostnader og omstillingsmidler. Det vil koste å omstille kommunearbeidere og andre direkte ansatte, siden det er ikke bare sparke ansatte og tvinge folk i arbeidsledighet, ei heller ikke minst og velge hvor visse kommunale tjenester skal være og begrunne. Ting vil gå sakte og kostnader vil øke ved tiden og konsulenter vil bli nøkkelen, å alle som vet noe om dette; vet at disse ikke er gratis!

Siden det koster penger å spare penger, så vil dette være et prestisje prosjekt og ikke direkte fordi Høyre og Fremskrittspartiet tror at de egentlig tjener penger. Det er fordi de begge tror på mindre stat og mindre lokal demokrati i distriktene og utkantene. Dette er fordi de vil ha minst mulig å tenke på, spesielt når det er lang avstand fra storbyene eller Oslo. Sanner sier ikke det, jeg gjør det fordi han og Høyre tør ikke å si det. Litt av grunnen til hvorfor de vil ha storkommuner og ha distriktskommuner; istedenfor det systemet av lokal demokrati og administrasjon fra nærmeste statelige etat og kontor. Ordførerne og formannskapet skal være det siste lov-bindende leddet til innbyggerne, nå som de vil være lengre avsted, vil også avmakten mulig også skje, siden det kan være en time eller to timer mellom innbygger og rådhuset. Rådhuset vil da regulere og lokallovgivning uten nesten å aldri reise ved den delen av kommunen. Dette er noe som ikke blitt diskutert eller blir etablert som en sannhet.

kommuneregskap

Derfor må vi spørre oss selv, har vi råd og er det egentlig ønskelig med denne reformen og skiftet av paradigme når det kommer til kommune Norge og de kommunale retningslinjer. Dette setter nye krav til de nye distriktskommuner og hvordan staten skal håndtere disse. Peace.

Video: Denne videoen ble brukt som bevis i retten på at streikevakter bedrev ulovlig boikott av Scandic Hotels hoteller i Oslo.

Hvorfor ministre bør høre og ta til seg vitenskap; ikke klippe og lime etter eget befinnende; en Minister skal tjene sitt departement og borgerne, ikke sin egne ideologiske oppfatning eller parti; da kan ministeren gå tilbake til Stortingsbenken!

NRK Valg

Det har den siste tiden gått en storm rundt Statsråd eller Minister Lishaug etter sine holdninger og bruk av vitenskap. Jeg skal ikke fokusere på henne direkte fordi jeg vil ikke bruke min tid på politikere som ikke ser mennesker, men som bare ser problemer. Det er derfor jeg vil ikke ta saken som omhandler Minister Sandberg som ikke har brukt vitenskaplige resultater rundt lakseproduksjonen.

Et departement som har en statsråd eller minister skal innenfor sitt fagfelt og sin del av statsforvaltningen tjene folket med de tjenester og lovverk som gjør dette til en “usynlig” del av hverdagen. Ettersom regelverket og lovverket til departementet skal revideres og gjøres nyttig for samfunnet idag. Derfor når en reviderer lovverk og statsapparatet, eller byråkratiet, så må dette skje sakte og rolig, fordi alle grunnlag og alle aktører som er involvert skal få sitt innspill inn for å gjøre best mulig avgjørelse for departementet og statsråden. Dette gjøres også ved å ha eksterne rådgivere, forskere og konsulenter.

Robert Erikson Lego

At en skal helhetsvurderinger da gjelder det å utføre dette med aktsomhet og sikkerhet. En statsråd kan sin egne politiske mening og sin egen ideologisk tankegang. Dette har alle personer rett til å ha, men som Minister og Statsråd gjør at at de valg en tar, er større enn en selv. Om statsråden vil ha en brødskjeve med brunost og makrell-i-tomat, så er det greit, det er statsrådens eget personlig valg om hva statsråden synes er best. Men, om statsråden skal velge å ratifisere sofistikert regelverk fra den Europeiske Union (EU) eller de Forente Nasjoner (UN) så må dette bli gjort i sammenheng med gjeldene regelverk, grunnlov og også med støtte fra Stortinget. Statsråden kan ikke bare sette igang uten å spørre en sjel. Det handler om etiske og rammene rundt å være en minister. Personen kunne velge pålegg på skjeva uten å spørre, men om du skal forandre departementet så trenger enn rådføring og grunnlag for alternativet som blir brukt.

Et departement og minister er ikke der for en egen fortjeneste. Selv om Ministeren kan gjøre det for ens karrière, grunnen til at en er en del av statsapparatet skal også være for å tjene staten og representere folket. Dette gjør at de valg som gjøres som minister og representant i Stortinget, bør ikke være bare en ideologisk eller parti-politisk avgjørelse, men i tanken for at det skal være for å forbedre Norge. Det samme er det for Departementet som en Minister eller Statsråd styrer.

Å lede ett departement er ikke som å være i private næringsliv. For i det private næringsliv gjelder det å bruke reguleringer, næringsgrunnlag og skape mer profitt for butikken/kjeden eller konsernet. Når en leder i næringslivet tar avgjørelser for å levere best mulig for sine aksjeeiere og for å tjene mer penger på forretningene som blir gjort.
Det en gjør når man leder ett departement er å tjene denne og skape bedre muligheter, lede til en bedre stat og for alle borgere av denne staten. Departementet er der for å gjøre det enten bedre å drive industri og skape forutsetninger for at industrien skal skape flere jobber og bedre produkter enn de produsere i Danmark og Sverige. Det vil være som en minister for Næringslivet ikke ser til at det har vært vitenskaplig grunnlag for bruken av Stevia i drikkevarer eller mat istedenfor sukker. Hvis det var rapporter og forskning som sa at Stevia var mer kreftfremkallende enn sigaretter. Da hadde man forventet at Ministeren for Næringsmiddel departementet og Helse Ministeren hadde gjort noe for å stoppe bruken av Stevia av produkter og import av produkter som inneholder Stevia. Da ville vi gått tilbake til bruke sukker og andre lignende søtnings-middel istedenfor Stevia. Jeg sier ikke at Stevia er Kreftfremkallende, dette er bare et eksempel, nøkkelordene er  “hvis det var”.

Det er dette vi forventer av våres departement og Minister som vi har. At de bruker vitenskapelige fakta og rapporter for å bedre statsapparatet, lytte til direktorater og andre aktører som jobber ved de fagfelt som det angår. Samtidig ikke bruke sin første og beste argument eller vurdering for å gjøre arbeidsdagen for ministeren lettere. Fordi å være minister eller statsråd skal ikke være en enkel jobb.

En Statsråd skal både representere departementet, være en representant for folket og også for sitt parti. Det er mange hatter og ett hode. Til tider vil det være vanskelig å vite hvilken som gjelder for den rollen en minister har. Det som er essensen for valg som en statsråd skal ta, er at den skal tas etter råd og etter redegjørelse før en tar en beslutting. Det skal ikke tas like lett som middagen, skal vi ha torsk eller laks i kveld? Den skal tas med tanke på alle aktører, borgere og gjeldene lovverk for den avgjørelsen som gjøres. Det skal ikke være en hurtig og kjapt valg. Fordi da kan svekke lovverket, svekke reguleringsgrunnlaget for staten og for de det angår.

Kommunereform

For om en Minister skal ta ett valg og reformere eller gjøre noe nytt. Så bør det kunne bevises at det vil skape resultat eller være der for bedre statsforvaltningen. Det er akkurat som jeg er tvilende til at kommune sammenslåingene eller regions sammensettingen virkelig vil være en god økonomisk grunnlag for. Siden det vil kutte veldig få jobber og skape nye konsulent jobber i mellom tiden, fordi å skape nye grenser, nye stor-kommuner og reformere inter-kommunale samarbeid vil være en gull-gruve for konsulent selskaper og andre en del andre, men vil bruke en stor pengesekk for å omgjøre strukturen som er i dag. Spesielt om en legger til tvang mellom kommuner, mulig bygging av nye kommunale bygninger som rådhus og også finne nye løsninger på kommunale råd som er satt idag. Det som ei heller ikke blir diskutert om dette er lengden mellom borgerne og kommunen. En stor-kommune vil gjøre at avstanden mellom kommunenes representanter og borgerne større, dermed også lengre fra kommunale løsninger til de det angår. Dette kan skape et vakuum mellom kommunens innbyggere og rådhuset til kommunenes folkevalgte.

Det er derfor en minister eller statsråd skal ikke bare ta valg på måfå eller konsekvent uten direkte kunne argumentere med forskning eller redegjørelse fordi om en tar feil valg. Så kan dette bli en kostbar affære som også vil være en langsiktig avgjørelse som skaper konsekvenser for borgerne. Akkurat som NAV reformen der en gjorde om statsforvaltningen og tok Aetat, Trygdeetaten og Kommunale Sosialtjenesten inn i en enhet NAV. Det har sakte, men sikkert gått bedre, men i lang tid så det ut som en dårlig reform for de fleste borgere. Man kan fortsatt sette i tvil om det bedret tjenestene for borgerne. Det er derfor vi må ha statsråder som bruker skikkelig grunnlag og gjerne vitenskaplig begrunnet, da vil også reguleringen, loven og reformen som statsråden vil da kanskje ta; vil være bedre for både statsforvaltningen og for statsråden. Siden den vil da gi et bedre tilbud, et bedre samfunn og staten vil da kunne være der for borgerne og ikke for politikerne.

Det en statsråd ikke skal gjøre er å bruke bare sitt eget befinnende og sin egne ideologi. Da kan statsråden eller ministeren gå tilbake til stortingsbenken å være i opposisjon, siden som minister skal en være en akseptabel og leder for ett rådførende organ. Der en skal levere til borgerne innenfor fagfeltet. Hvis en statsråd eller departementet ikke skal lytte til fagfolk eller forskere, så kan en likeså legge ned departementene.

Bjeke Bydel

I og med at man legger ned departementene så trenger en ikke lenger heller å ha redegjørelse, komiteer som er satt for å skape grunnlag for lovforslag, man trenger heller ikke rapporter som skaper et annet grunnlag for avgjørelsen som blir tatt. Man kan også legge til side prosedyrer og regelverk, siden man da er helt fri til å ta avgjørelser uten å tenke konsekvenser eller det som egentlig gjelder allerede. Det er slik en kan begynne å tenke om vitenskap og rapporter ikke skal tas inn i grunnlaget for det statsråden gjør.

Vi vil ikke ha et samfunn der de som representerer oss, ikke gjør et grundig forarbeid og har brukt de andre kloke hodene og hendene inn i avgjørelsene som blir gjort. Da bygger man hus på sandgrunn istedenfor på fjell. Det kan ende med at sanden får huset til synke veldig fort, mens huset på fjell vil stå i vær og vind.

Så jeg håper at våres ministere og statsråder tar til seg all kunnskap. Slik at de kan ta best mulig avgjørelse for sine reguleringer, lover og sine reformer. Ikke bare politiske ideologiske grunnlag, men også være det en Minister eller statsråd som i følge latin etymologi betyr å ‘tjener’. Da vil de si å tjene noe, og dette gjelder å tjene departementet og folket, ikke sin egen karrière. Da en skal tenke på å valgt inn i neste valg, men å gjøre reformer og lover som skal gjelde for neste generasjon av borgere. Peace.

Post Navigation

%d bloggers like this: