MinBane

I write what I like.

Archive for the category “Industri”

Skal vi tenke grønt eller profitt – PET-plastflasker eller glassflasker?

Det er noe som er fjernt for meg og som virker helt håpløst. Jeg er litt oppgitt at folk ikke tenker i disse baner. Det har nok noe med at jeg jobbet i bransjen i 8 år i den lange studietiden min og opplevde forandringene, og samtidig så hva som skjedde med bryggeri-bransjen. Fordi dette omhandler hele Nærings- og Nytelsesmiddel Industrien. Ikke minst handler om hvordan tanker vi har om emballasjen på det vi kjøper generelt.

Dette handler om vi vil minske forbruket eller om vi godta slik det er idag. Dette handler om å tenke seg om, eller godta styringen fra bransjen. Om man vil bli styrt, siden vi har ikke alternativer per dags dato. Vi si at dette omhandler ikke vårt pante-system. Siden dette fungerer allerede kjempe bra og der mesteparten blir levert tilbake. Dette handler ikke om designer glass-flaskene, selv om jeg synes også de er ubrukelig på sett- og vis. Siden de brukes en gang, før de på nytt må knuses og smeltes for å brukes på nytt til noe helt annet. Det er også unødvendig bruk av våre ressurer. Selv om det er også god butikk for bransjen.

Det store problemet jeg har vår bruk av PET-Plasten. Ikke bare at det er en rimelig og enkel løsning for bransjen. Den sikrer tapping og gjør at flaskene er perfekte stort sett hele tiden. Siden de er klare på linjen og ikke har skader. Siden de kommer som små kuler som blir oppblåst før tapping. De er ikke som hardplast flaskene som ble sortert og vasket. Derfor blir pantente flaskene fra PET-Flaskene levert tilbake og knust, deretter brukt til andre ting. Nødvendigvis ikke flasker. Så plasten som er igjen ender i Fleecegenser eller noe annet. De gamle flaskene hadde et lengre liv, de ble brukt flere ganger.

I 2017 var en artikkel i NRK at bare 10% av dagens flasker ble brukt på nytt. Dette må være på grunn av bruken PET-Plast, istedenfor gamle hard-plasten og engangsflaskene (designer glassflaskene). Alle disse blir bare brukt en gang, før de blir destruert og brukt til andre ting.

Dette burde være noe vi tenker. Spesielt i en tid vi skal prøve å være grønne. Ta et tak være smarte, kjøpe uten å bruke plast-poser, ikke plast poser til frukten og annet som vi kan unngå. Derfor, burde vi prøve å bruke andre løsninger i emballasjen til våre drikkevarer. Det har vært tidligere storflasker på 1 liter glass i brus. Det betyr på nytt igjen store investeringer i bryggeriene, slik at de kan tappe slikt. Det vet jeg og jeg vet at omlegging av drift er kostbart. Dette vil også innebærer andre maskiner. Som er tilpasset, med andre typer tappelinjer og slikt. Men slik omstilling er bransjen vært nødt til allerede, med PET-Flasker og aluminiumsbokser.

Derfor burde vi prøve å finne løsninger for å få drikkevarene på mer miljøvennlige emballasje, slik at vårt forbruk ikke skader naturen til de grader de gjør idag. Å folk tenker ikke på dette. Det er akkurat som det er en ikke sak. Jeg er imponert. At man ikke kunne tenke seg andre metoder og andre emballasjer som kunne både være miljøvennlig og også kunne takle tapping på bryggeriene. Dette brude være flere typer glass, både i størrelse og flerbruks. Da måtte man legge opp tapping og også lage nye standard for bruskassene. Men dette har de gjort før.

Det handler bare om at det er rimeligere for bransjen å holde på med PET, den er kjapp enkel og rimelig. Men ikke miljøvennlig, det har heller ikke vært viktig. Det som har vært viktig er profitt.

Burde kanskje bli det om vi virkelig bryr oss om vårt plastforbruk og her har vi en mulighet til å ta kloke valg. Dette om vi skal tenke grønt eller profitt, om vi skal gå for grønne løsninger eller forsette å misbruke ressurene våre. Peace.

Remas ‘bestevenn strategi’ med Carlsberg/Ringnes relanserer ølkartellene!

ol-sal-illustrasjonsbilde

«Karteller kan forklares som en gruppe konkurrenter som går sammen om å minske konkurransen, enten ved å kontrollere priser eller dele markedet mellom seg. Karteller er ødeleggende for økonomien og strider mot det fundamentet som fri konkurranse bygger på. Dette kan resultere i økende priser, og at nye produkter ikke kommer på markedet» (UiO, 2008).

I disse dager har snart Carlsberg og Ringnes de fleste kjøleskap og hyller i Rema 1000s butikker over hele landet. Hvis Rema får de som de vil så vil CB være i Vest-Agder, Lervig i Rogaland, Hansa i Hordaland, Oscar Sylte i Møre- og Romsdal, Mack i Troms og Borg i Østfold. Ellers så kan noen være heldig å få andre markeder ellers så vil de være helt ute av butikkene på det nasjonale planet siden Rema har gjort Carlsberg til bestevenner og dermed er den grønne giganten fra Danmark den som vil få 75% av plassen for drikkevarer i Remas butikker.

Hvordan kartellene fungerte:

«Samhold kjenner ølbransjen godt til. 1. januar 1935 tok Hansa og bryggeriene i Oslo frem et kart. Satte en strek i Ål. Ikke et hvilket som helst sted. Drøyt to hundre kilometer fra Oslo, cirka like langt fra Bergen. Vest for Ål kunne Hansa selge øl, øst for grensen var Oslobryggerienes domene. Lenger nord gjorde bryggerne det samme. E.C. Dahl fikk Dovre og opp til Saltfjellet, så delte Nordlandbryggeriet og Mack resten broderlig mellom seg. Alle landets bryggerier inngikk stilltiende og lys skye avtaler. Stykket opp landet mellom seg som imperialister. Slik drepte de en levende norsk ølkultur. Bokkøl ble pils. Hesjeøl ble pils. Bitter ble pils. Alt ble pils og bare pils, og bare de store bryggeriene ble igjen. De små og originale, som hadde ligget på hver tue og brygget sitt eget rare norske øl, forsvant. I Oslo var Schau, Frydenlund og Ringnes så eneveldige at de satt på Majorstuen og dikterte hvilke utesteder som skulle ha avtale med hvem. Denne kartellvirksomheten varte i femti år, og, for noen, enda noen år til» (Lie, 2012).

En annen konklusjon på hvordan det var:

«Bryggeriavtalene fra 1934 til 1989. Samarbeid og fellesskap. Inntil 1934 solgte Oslobryggeriene øl over hele landet, men ved bryggeriavtalene som på den tiden ble inngått mellom Oslo-bryggeriene og de øvrige bryggerier, ble hele landet delt inn i salgsdistrikter for øl. Hvert bryggeri hadde enerett til salg og distribusjon av øl innen sitt distrikt. Det var en forutsetning for avtalene at hvert bryggeri skulle ha en andel av landets totale omsetning som tilsvarte forholdet før avtalene ble inngått. Distriktsgrensene ble dermed bestemt både av geografiske forhold og tidligere salg. De tre Oslo-bryggeriene hadde før 1934 salg over store deler av landet, også der hvor det var andre bryggerier. Noen av de mindre bryggerier måtte derfor påta seg å selge en kvote av Oslo-øl i sitt distrikt for å få en praktisk avgrensing av distriktene. For dette ble det betalt en provisjon. Provisjon ble også betalt av et bryggeri som fikk en bestilling fra en kunde i et annet bryggeris distrikt» (Ølgerd, 2002).

Du lurer sikkert på hvordan ølkartellene fungerte, så jeg vil vise litt konkret, slik at du får en forståelse hvordan Rema i realiteten ikke går fremover, men tilbake i tid med sin justering av produktlinjer og sin nye form for stripping av leverandørene til sine butikker over det ganske land.

«Det der med Polet, sier Sigrid, at alt øl over 4,7 prosent alkohol må kjøpes der, det virker nok hemmende på øl-mangfoldet i Norge. Det gjorde de gamle ølkartellene også. – Fram til 1987 var det ølkartell her i landet. Det innebar at alle bryggeriene i Norge hadde delt landet mellom seg og solgte sitt øl innenfor avtalte kommune- eller fylkesgrenser. Da kartellet ble opphevet, fikk vi fri konkurranse, og bryggeriene fikk mulighet til å selge ølsortene sine over hele landet. Som en følge av dette ble flere bryggerier slått sammen eller kjøpt opp. Da salget av sterkøl ble flyttet til Vinmonopolet i 1993, var nok det et avgjørende grep for å gjøre Norge til den «pilsnasjonen» vi er i dag, sier Sigrid» (Østlending, 2011).

Ligner ikke de ideer som Rema har om hvordan bryggeriene skal få levere til Rema ligner de gamle ølkartellene og deres områder som bryggeriene hadde fra gammelt av. Noe som ble slutt på i 1987, selv om det var slutt på da, likevel vil Rema få liv i de gamle kartellene. De vil ikke selge Mack på Østlandet eller CB utenfor Vest-Agder. Hansa skal bli låst til Hordaland. Dette viser hvordan de vil ta tilbake kartellvirksomheten igjennom sine handelsavtaler. Dette viser hvordan makten til grossisten og premissleverandøren Rema blir som er sisteledd før møte med kunden. Det er tragisk at 30 års jubileum for bukt med kartellovgivingen at Rema vil re-introdusere dette land og strand.

La meg vise til hva som skjedde i 1987:

«I februar 1987 opphørte ølkartellet i Norge. Da ble bryggerienes hovedavtale om øl endret slik at den såkalte markedsdelingsavtalen ble opphevet. Betyr så dette et skritt i retning av frikonkurranse i dette markedet? Dessverre er vi redd at det heller er et av flere symptomer på det motsatte, nemlig en tiltagende monopolisering, ikke bare av ølmarkedet, men av hele matvarebransjen i Norge. Den som kontrollerer ølomsetningen vil også i realiteten kontrollere de viktigste distribusjonskanalene i mineralvannmarkedet. Kontroll med denne distribusjonen betyr igjen at man er inne i hver eneste matvareforretning i hele landet og det gir et godt utgangspunkt for et stort konsern til kontroll også med andre produkter som omsettes gjennom dagligvarehandelen. Opphevelsen av ølkartellet kom omlag samtidig med, og antakelig som et resultat av, at Nora gjennom fusjon med Nidar skaffet seg kontroll med det relativt betydelige E.C. Dahls bryggeri i Trondheim. Etter dette oppkjøpet og den senere overtagelsen av Hamar bryggeri, er det bare tre bryggerier av noen størrelse, nemlig Hansa, Tou og Mack, som ikke direkte eller indirekte er kontrollert av holdingsselskapet Nora Industrier. Med dette utgangspunktet er Nora muligens ikke lenger interessert i deltakelse i et kartell, men trakter kanskje heller etter å overta hele markedet? Bekymringen blir ikke mindre av at Nora også har betydelige posisjoner i andre markeder enn øl- og mineralvannmarkedet» (Sosialøkonomen, 1998).

«Aass Fatøl kom i 1987, som det første norske fatølet i butikkene. Det kommer ikke til å bli noen synlig markering av jubileet, siden det ikke er så lett å få til noen feiring av et alkoholholdig produkt. Men samtidig markerer fatøljubileet en annen merkedag i norsk bryggerihistorie: – Grunnen til at fatølet kom akkurat i 1987, er at det var da kartellvirksomheten opphørte i bryggerinæringen, sier marketingsjef Jeanne M. Donstad i Aass Bryggeri. – Da gikk vi ut i direkte konkurranse i hverandres distrikter. Vi lanserte fatøl for å styrke oss i den konkurransen» (Dagligvarehandelen, 2007).

Dette betydde at drikken som er i år 30 år gammel og var lansert i 1987 kan være vil være vanskelig å få på utsiden av Buskerud hvis du handler på Rema, fordi det vil bare være Grans og Carlsberg i Vestfold. Dette fordi Aass skal være spisset på sitt hjemfylke, samtidig som Carlsberg fortsatt skal ha 75% av hyllene i dette fylket. Dette gir altså ikke en reell konkurranse i butikken der. Akkurat som det vil være for CB, Hansa, Borg, Lervig, Mack osv. Dette viser hvordan alle andre følger de gamle linjer og grenser for leveranse, mens det vil være en premiss leverandør for hele landet.

Nå vil altså Rema gi provisjon for Carlsberg over alt, mens de andre vil være vekke fra hyllene. Så nå får vi ølkartellene reintrodusert via Remas planlagte handelsavtaler. Dette gjøres av Rema for øke sin profitt og sikre lettere tilgang via en leverandør enn å bruke andre bryggeri og deres øl land og strand. Noe som blir gjort for sikre mer fortjeneste og større avanse per liter og per enhet. Det blir mindre ved at man fordeler produktlinjer og dermed gjør Rema dette.

Bare tragisk at Rema relanser Ølkartellene hos seg selv, bare sikkert uten å vite hva de gjør. Det er slik som oftest idioti blir satt i system, via deres jag for mer profit. Peace.

Referense:

Dagligvarehandelen – ‘20 år uten kartell’ (05.02.2007) link: http://www.dagligvarehandelen.no/2007/20-%C3%A5r-uten-kartell

Lie, Øystein – ‘De som brygger landet’ (Januar 2012) link: https://oysteinlie.files.wordpress.com/2013/03/magasinet-plot-c3b8l.pdf

Sosialøkonomen – Nummer 1. Januar 1988 42. Årgang

UiO – ‘HVITBOKEN OM PRIVAT HÅNDHEVELSE AV EF-TRAKTATENS ARTIKKEL 81 & 82 -IMPLEMENTERING I NORSK RETT – (25.11.2008)

Ølgjerd – Nummer 1 + 2 (2002)

Østlendingen – ‘Ølmisjonæren’ (17.12.2011) link: http://www.ostlendingen.no/hamar-dagblad/hamar/nyheter/olmisjonaren/s/2-2.2757-1.6670650

Statsbudsjett 2017: Budsjettkrise, eller ikke?

krf-venstre-18-11-2016

Staten Norge er styrt via proxy eller av Regjerningen i Statsråd som må på høring, om enn i ikke allerede har flertall for kunne få igjennom de lover, reguleringer eller de budsjett de måtte ønske eller vil ha.

Det Høyre og FrP med Erna Solberg som Statsminister og Siv Jensen som Finansminister har glemt at de regjerer ikke alene. De er ikke som Arbeiderpartiet i gamle dager som faktisk hadde flertall og ikke trengte å lytte til støttepartier, men dagens realiteter så er det faktisk slik.

Høyre og FrP må lytte til det evinnelige på KrFs Knut Arild Hareide eller Venstres Trine Skei Grande, fordi de er regjering fordi de er støtte av disse. Om det så er så må alle saker gå igjennom Stortinget og høringer før endelige vedtak. Dette vil forsinke en del prosesser og saksgang. Som gjør at budsjettet ferdigstilt vil ta lengre tid enn det allerede har tatt.

FrP og deres utspill har ikke hjulpet deres sak der de dedikere alle problemer og kommer med ultimatum, når de ikke skjønner at de trenger KrF og Venstre mer enn støttepartiene trenger dem. Selv om de har titlene og rollene i Stortinget, så har de disse på tillit fra både egne velgere og de som stemte på støttepartiene. En skrinlegging av dette fundamentet ville være å blott gi opp demokratiske prinsipper og akterutseile hele den Norske Parlamentariske modellen.

Budsjettet som legger frem bør være på kompromiss mellom alle partiene og må gi vei til at støttepartiene får sine kampsaker. Hvorfor skulle de ellers støtte regjeringssamarbeidet om Høyre i skjul har jobbet for Oljeutvinning i Lofoten? Eller hvorfor skulle de støtte en FrP om de bare gir skattekutt til Amerikanske bensinslukere?

Da kunne vi likeså godt bare sett om de fikk gjennomslag på høringer og avstemninger istedenfor i lukkede rom i regjeringskvartalet hvor de har likt seg godt i 3 år nå. Der Venstre og KrF ikke har fått mye gjennomslag med tanke på hva som har gått tapt med å støtte denne regjeringen. Som vakler fremover med slite seil og uten en definert kurs. Ikke noe Soria Moria eller Norske Hus, ei heller slukke branner ettersom de kommer.

Vi får håpe det blir en enighet som er gunstig som er nyttig for alle de prioriteringene som trengs for at vår velferd og sikkert skal være ivaretatt, at det er nødvendige til helse og infrastruktur, samtidig som det er investert i fremtiden bærekraftige industrier og forskning slik at vi kan finne nye former for inntjening som fremtidens budsjett kan nyte godt av. Selv om jeg tviler det siste, det er kostbart og sanker ikke stemmer. De gjør derimot prestisje-prosjekt som ferjefri E39 og annet viderverdigheter som ikke akkurat skaper mye vekts i næringene som trenger støtte.

Uansett om det blir forordnet og justert innen fristen søndag er ikke lett å vite, selv om FrP både i Statsråd og Regjering bør begynne å ydmyke seg litt. De er altfor breie og arrogante ovenfor kollegaer, da passer sikkert deres ønske målgruppe av velgere, men for resterende er det grotesk hvordan man oppfører seg. Der en utenom forum både med og uten Statsminister på sin side, kommer med bastante ultimatum til pressen og dette uten å forhandle dette på reelle vilkår. Skittentøysvasken burde være internt mellom Høyre og FrP, resten burde bli tatt i mellom hverandre, fordi dette virker uproft av Regjerningen og FrPs eget apparat rundt Stortinget.

Det eneste positive er at uansett hvordan budsjett så vil vi i disse Vipps og bankkort tider få nye sedler å betale smøret på butikken:

«Norges Bank setter sin nye seddelserie i sirkulasjon i tre omganger. 100- og 200-kroneseddelen er de to første valørene som blir lansert, og de blir tidligst satt i sirkulasjon i andre kvartal 2017. Deretter tar det ca. ett år før 50- og 500-kroneseddelen gis ut i løpet av andre kvartal 2018. Til slutt blir 1000-kroneseddelen satt i sirkulasjon innen utgangen av 2019» (Strongpoint AS – ‘Når kommer de nye sedlene?’ link: http://www.psigroup.no/psi/nye-pengesedler-i-norge/nar-kommer-de-nye-sedlene/).

Slik at vi kan vite at det eksisterer fortsatt noe av det gamle, bare i ny former, akkurat som budsjettet hvor øre-merkinger og prioriteringer til de som vår regjering ser nødvendig eller ønskelig. Om dette er en Snekke-Avgift eller muligheter for høyere fortjeneste på kreditt-kort det er opp til dagens regjering.

Peace.

Kenya: Public Inquiry on the Impact of Mining Activities on the Enjoyment of Human Rights in Taita-Taveta County (18.08.2016)

Taita Taveta 18.08.2016 P1Taita Taveta 18.08.2016 P2

Video: Politiet løste opp blokkade av puben Scotsman

Video: Denne videoen ble brukt som bevis i retten på at streikevakter bedrev ulovlig boikott av Scandic Hotels hoteller i Oslo.

Siste: I forhold til Sjødeponi i Førdefjorden -For Stortinget er saken offisielt ferdigbehandlet – Her er resultatene fra voteringen 02.06.2015

Førdefjorden5

Igår var det votering om Sjødeponiet i Førdefjorden etter representantforslag fra Olav Elvestuen(V) og Bård Vegar Solhjell (SV). Dette var forslaget de kom fram den 24.Mars i 2015, Gårsdagens Stortingsmøte var dette Sak nr 4. Her er det viktige av voteringene og stemmene. Som jeg vil legge fram. Siden dette er noe man kan ta med seg når man ser hva faktisk våre partier gjør i forhold til saker vi som innbyggere bryr oss om.

Fordi nå er saken i forhold til Stortinget kalt for ferdigbehandlet.

Første som ble votert over var mindretallsforslagene fra Kristlig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstre og Miljøparti DeGrønne:

Dette var det som ble først stemt over. Disse tre forslagene:

Forslag nummer 2:

«Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag om at saker som omhandler store gruveutbygginger der vesentlige interesser stor opp mot hverandre, skal legges frem for Stortinget før endelig avgjørelse blir fattet» (Stortinget1).

Forslag nummer 3:

«Stortinget ber regjeringa legge fram sak om gruvedrift og sjødeponi i Førdefjorden for Stortinget før utsleppsløyve vert slutthandsama.» (Stortinget1).

Forslag nummer 4:

«Stortinget ber regjeringa om at saka om gruvedrift og sjødeponi i Repparfjord vert lagt fram for Stortinget før utsleppsløyve vert slutthandsama.» (Stortinget1).

Slik ble det stemt av representantene:

For:

Disse forslagene ble nedstemt av stortinget. For å vise hvem som stemte for dette var 1 representant fra AP og FRP. Deretter stemte 6 representerte fra KRF, 3 Representanter fra SV og tilslutt 5 representanter fra Venstre. Det vil si at av våres 169 representanter hele 16 representanter var får dette. Et lite mindretall rundt 9,5% av representantene var for forslagene (Stortinget2).

Imot:

De representantene som stemte imot forslagene var 34 representanter fra AP, 17 representanter fra FRP, 29 representanter fra H og til sist 6 representanter fra SP. Dette er totalt 86. Dette vil si at ca 50% av stortinget stemte imot forslagene (Stortinget2).

Kommentar:

Om du vil se på resultatene så kan du lett se at det ikke er noen stemmer fra MPDG noe som er finurlig, at de ikke tar valg enten for eller imot noen av forslagene. Selv om resten av stemmegivingen er selvsagt, selv om det er gledelig å se at en representant fra AP og FRP ikke følger partilinjen i denne saken.

Neste som ble votert over er Forslag nummer 1:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at alternative deponeringsløsninger på land konsekvensutredes før beslutning om gruvedrift i Engebøfjellet iverksettes» (Stortinget3).

For:

De som stemte for dette forslaget var 6 representanter fra KRF, 6 representanter fra SP, 3 representanter fra SV og 5 representanter fra V. Det vil si at totale representanter som var for 20 representanter som er 11% av Stortinget (Stortinget4).

Imot:

Det som er imot forslaget var 34 reprensentanter fra AP,  18 representanter fra FRP og 29 representanter fra H. Det vil si totale representanter som var 81 representanter som er 47% av Stortinget (Stortinget4).

Kommentar:

Det man kan også legge merke til ved dette forslaget og votering er at MPDG ikke stemte på dette. Ikke for eller imot. De som stemte for var mindretalls partier og ikke overraskende. Representantene fra SP stemte for dette, men ikke for de andre forslagene. Ellers så stemte de samme for første forslaget på dette og de samme imot. Denne gangen så stemte alle på partilinjen. Det var ikke overraskende stemmegiving.

Det neste forslaget som ble stemt på er Forslag nummer 5:

«Stortinget ber regjeringen påse at miljøfaglige råd er grunnlaget for en helhetlig beslutning når endelig utslippstillatelse gis i forbindelse med utvinning av mineralressurser, og at denne sikrer bærekraftig utvikling og ikke forringer miljø og/eller ressursgrunnlaget over tid» (Stortinget5).

For:

De som stemte for er 35 representanter fra AP, 6 representanter fra KRF, 6 representanter fra SP, 2 representanter fra SV og 5 representanter i V. Totale antalle representanter som stemte for var 54 representanter for. Dette vil være 31% av Stortinget (Stortinget6).

Imot:

De som stemte imot er 18 representanter i FRP, 29 representanter i H og 1 representanter i SV. Totale representanter som stemte for var 48, dette vil være 28% av Stortinget (Stortinget6).

Kommentar:

Det var så å si likt mellom for og imot på forslag nummer 5. Det viser igjen at MDPG ikke stemte for eller imot på dette forslaget heller. Det var også spesielt med tanke på hvordan SV stemte siden flere stemte for enn i mot. Ellers så var det et forslag fra AP. Derfor stemte hele partiet for denne. Det kan være grunnen til at de har vært imot alle de andre forslagene.

Neste som ble stemt over var komiteens tilrådning I og II som var innstillinger i denne ordlyden:

I: «Stortinget ber regjeringen – ved nye søknader om tillatelser til mineralsk aktivitet – stille krav om at de ulike alternativene for deponiløsning konsekvensutredes, slik at alle relevante faglige vurderinger fremkommer før beslutning tas» (Stortinget7).

II: «Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid for å utrede mulighetene for å redusere deponeringsbehovet ved framtidig utvinning av mineralressurser» (Stortinget7).

For:

De representanter som stemte for var 35 representanter fra AP, 6 representanter fra KRF, 6 representanter fra SP, 3 representanter fra SV og 5 representanter fra V. Dette er blir totalt 55 representanter for som er 32% av Stortinget (Stortinget8).

Imot:

De representanter som stemte imot var 18 representanter fra FRP og 29 representanter fra H. Dette vil si 47 representanter som er imot og dette er 27% av Stortinget(Stortinget8).

Kommentar:

Men ser at det er lite flertall for innstillingen I og II. Noe som vil inngå i det neste tilrådninger av mineralutvinnning i Norge. Men dette vil ikke ha noe å si for Engebø eller Førdefjorden. Flertallet stemmer for å forsikre og sikre håndtering av framtidige utvinning av mineral og deponieringer, men ikke noe som inngår i konsesjonen nå. Dette ble flertall fra både Sosialistisk og Borgelige partier. De som stemte imot av FRP og Høyre. MPDG stemte heller ikke på denne innstillingen.

Siste delen av all voteringen:

Det siste som ble stemt over av om Olav Elvestuen og Bård Vegar Solhjell representantforslag skal vedlegges i protokollen. Dette ble ensteming votertert over. Denne ble lagt med (Stortinget9).

Nå er STATUS:

Saken er ferdigbehandlet.

Avrunding av Voteringen 02.06.2015 i Stortinget:

Det dette vil si at sjødeponiet og videre utredning. Alle debatter og voteringer er nå gjort. Saksbehandlingen har gått. Våres representanter har stemt for å ikke gå imot den konsesjonen som er blitt gitt til Nordic Mining ASA og rutil utvinningen som vil ende med malm, tungmetall og annet flokkuleringskjemikalier vil bli lagt i sjødeponi i Førdefjorden.

Det har blitt vist fra visse partier ønsket annen behandling av dette. Dette ble nedstemt. Noe som burde være oppsiktsvekkende er at MPDG ikke tok noe valg i denne voteringen. Der Venstre, Sosialistiske Venstre og Kristelig Folkeparti stemte for mer utredning av Førdefjorden og sjødeponiet. Det var to representanter gikk ut fra partilinjen. Selv dette var ikke nok, det ble bare totalt 16 representanter som ønsket dette! Resten stemte imot videre arbeid med dette. Dette var resterende partier som Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet.

Annet forslag som å legge dette på land istedenfor i sjøen. Ble nedstemt på samme nivå som å utrede Førdefjorden enda mer. Det var nesten lik stemmegivning som forrige forslaget. Forskjellen var at Senterpartiet støttet om dette forslaget av en eller annen grunn. Slik at det ble 20 representanter og fortstatt et sikkert nederlag. Dermed lot flertallet dette forslaget også bli nedstemt.

Arbeidepartiets eget forslag nummer 5. Som omhandler neste saker og utredninger av nye mineralutvinninger i Norge. Så ble det en helt annen stemmegivning. Der det ble et svakt flertall for dette. I og med at 54 representanter stemte for dette fra AP, SV, KRF, V og SP. De som stemte imot var H, FRP og 1 representant fra SV.

Når de så stemmer på innstillingen I og II så blir det flertall som ligner på det som stemte på Forslag nummer 5. Det må være siden ordlyden og innstillingen er lik. AP, SP, SV, KRF og V representanter stemmer for innstillingen. Som er en forberedelse til de kommende mineralutvinningen i Norge, men ikke går inn på saken om Førdefjorden. De som stemte imot var H og FRP. Som viser regjeringspartienes linje.

Protokollen ble stemt inn. Noe som ikke overrasker noen. Dette har gjort vi ender opp med dette resultat fra voteringen igår:

«Vedtak 576 Stortinget ber regjeringen – ved nye søknader om tillatelser til mineralsk aktivitet – stille krav om at de ulike alternativene for deponiløsning konsekvensutredes, slik at alle relevante faglige vurderinger fremkommer før beslutning tas.» (Stortinget10).

«Vedtak 577 Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid for å utrede mulighetene for å redusere deponeringsbehovet ved framtidig utvinning av mineralressurser.» (Stortinget10).

«Vedtak 578 Dokument 8:80 S (2014–2015) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen og Bård Vegar Solhjell om Stortingets involvering i saker om store gruveplanar og sjødeponi – vedlegges protokollen» (Stortinget10).

«Vedtak 579 Stortinget ber regjeringen påse at miljøfaglige råd er grunnlaget for en helhetlig beslutning når endelig utslippstillatelse gis i forbindelse med utvinning av mineralressurser, og at denne sikrer bærekraftig utvikling og ikke forringer miljø og/eller ressursgrunnlaget over tid.» (Stortinget10).

Avrudning på vedtakene:

Om vi skal være stolt av saksbehandlingen og de valg våres folkevalgte har tatt. Er ett spørsmål vi kan stille oss selv. Andre ting vi bør tenke på når vi har folkevalgte som har tatt ansvar for New Public Management og ordnet med flere tilsyn og organer under departementene til å gi ekspertråd slik at de tar kloke valg. Deretter bare avfeier ekspertene. Ikke tar råd til etterretning. Når vi ser på stemmene og løsningen på Førdefjorden er å gjøre de neste mineralutvinning og søknader om dette grundig konsekvensutredes. Noe som allerede har skjedd og ikke har hatt betydning for avgjørelsen. Lurer man på om dette vil ha en konsekvens og om råd i forhold til utslipp har betydning i seg selv. Der en selv snakker om forringer miljø eller ressursgrunnlag. Dette vil akkurat motstrider fag-organ som var imot for farene ved ål, torskebestand og laksebestand i Førdefjorden. Som ikke har fått betydning i denne saksbehandlingen. Noe som er skuffende. Våres stortingsrepresentanter kan ikke være stolte av sin håndtering i og med deres ører har vært lukkede. Det denne saken så tragisk viser at det ikke er nødvendig å rådføre eller lager rapporter om miljøvennlige hensyn eller konstruere beskrivelser av konteksten som industri eller handelsmessige hensyn betyr mest, siden disse har større betydning enn alle forskning vil si. Våres stortingsrepresentanter vil ikke høre på aksjoner eller underskriftskampanjer. Det som betyr noe er arbeidsplasser og utvikling. Ikke behold naturen eller vestlandsfjorder. Det er prisen vi alle må betale. Hvis ikke det antall utredninger og rapporter som er imot bygging av sjødeponi i Førdefjorden har betydning. Vil ikke noe annen rapportering skape annet resultutat andre plasser. Spesielt om lokale kommunene og fylkesmann ber om åpning av slik drift. Så vil våres Stortingsrepresentanter godta dette. Dette viser voteringen igår. Ingenting vil stoppe Rutil utvinningen på Engebø og Sjødeponiet i Førdefjorden. Peace.

Referense:

Stortinget1- Forslag2/3/4 –  link: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=62350&dnid=1#id=5922&view=vote-text

Stortinget2 – Voteringer – link: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=62350&dnid=1#id=5922&view=party-vote

Stortinget3 – Forslag 1 – link: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=62350&dnid=1#id=5923&view=vote-text

Stortinget4 – Votering – link: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=62350&dnid=1#id=5923&view=party-vote

Stortinget5 – Forslag 5 – link: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=62350&dnid=1#id=5924&view=vote-text

Stortinget6 – Votering – link: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=62350&dnid=1#id=5924&view=party-vote

Stortinger7 – komiteens tilrådning I og II – link: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=62350&dnid=1#id=5925&view=vote-text

Stortinget8 – Votering – link: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=62350&dnid=1#id=5925&view=party-vote

Stortinget9 – Protokoll – link: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=62350&dnid=1#id=5926&view=vote-text

Stortinget10 – Vedtak – link: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak/?p=62350

Post Navigation

%d bloggers like this: