«Eg fryktar eit samfunn med færre lyte, færre som er annleis, færre som får oss til å tenkja nytt om mennesket. Me treng dei som treng oss. Meir enn å bli meir effektive, treng me å hjelpa kvarandre» – Lars Amund Vaage
Idag leste jeg at visse personer er norske på papiret, men ikke i hjerte. Dette ble sagt idag på Fremskrittspartiets sitt landsmøte. Dette er et regjeringsparti med enorm makt og posisjon. Derfor er det ikke hvem som helst som har sagt dette. Som sa at noen mennesker er bare norsk på papiret, men ikke i hjerte. Dette er en særskilt innsikt. Dette er å klassifisere mennesker og fientliggjøre disse.
Dermed gjør Siv Jensen meg til en fiende. Fordi jeg er ikke som henne. Jeg har aldri tenkt å bli som henne og hennes parti. FrP sitt syn er farlig, den polariserer og demoraliser mennesker. De setter mennesker i bås og paternaliserer disse. Istedenfor å bygge bro igjennom dialog, så brenner man broer. En bro som FrP helte over flere tønner med bensin for deretter å tenne på. Deretter klager de på at den andre gruppen som ikke vil bygge opp broen igjen. En de selv tente på. Det er slik de holder på!
Jeg tror ikke at jeg er norsk i hjerte. Fordi det er ikke en definisjon som har vært tiltenkt eller vært nødvendig. Jeg er født og oppvokst her. Har bodd her hele mitt liv utenom en liten periode som utvekslingsstudent i nesten 7 måneder i Uganda. Derfor er dette mitt hjemland, hvor jeg hører hjemme. Likevel, det Norge Siv Jensen og likedans taler om er ikke mitt. Det er ikke mitt lille Norge. Det er mitt kalde kyniske Norge. Som jeg ikke kjenner meg igjen i.
Der hun konsekvens kaller andre- og tredje generasjons nordmenn for ikke Norske. De har fortsatt sine foreldres hjemland i sine hjerter. Dette er å legge byrder og legge baktanker i andre menneskers ego. Dette er tolke og legge ved ting ved menneskes eksistens. Jeg synes forresten at andre- og tredje generasjons flyktninger som begrep er få fengt. Deres foreldre flyktet og emmigrerte hit, men barna og deres barne-barn flyttet ingensteds. De er oppvokst her og kjenner intet annet. De er like norske som meg, kanskje mer? De kan sikker stå på ski bedre enn meg, oftere på hytta på fjellet og liker brunost.
Derfor er det begredelig at Siv sier at disse menneskene ikke er norske i hjertet. Da vil jeg si at jeg ikke er norsk i hjertet. Jeg kan da ikke være det, fordi jeg står for ingenting av det Siv og hennes meningsfeller står for. Hvis det handler om etnisitet, så bør hun komme ut å si det direkte. Men det vil hun nok ikke gjøre. Jeg er fra hennes gruppe og hennes folk, men jeg er ikke en meningsfelle og har ingen planer om å bli som henne.
Jeg ser mennesker som medmennesker, som ønsker å leve, være delaktig og leve sitt liv i samspill med resten av samfunnet, ubetinget av tro, livstil eller etnisk bakgrunn. Jeg vet at dette er utopi i FrP som lever av fremmedfrykt og hat. Likevel, må noen si det. Jeg har ikke det norske i hjerte som Siv Jensen har, jeg vil aldri ha dette. Uansett, hva som skjer.
Jeg vil ikke bli så kald, svikte mennenskeheten og ydmykheten ovenfor mine medmennesker. Fordi jeg er ikke spesiell fordi jeg var født norsk. Jeg ba aldri om dette, det var ved en tilfeldighet. En tilfeldighet som ikke gjør at jeg har enorme rettigheter eller eierskap til verden. Noe som FrP tror det har. Men så er ikke jeg så naiv og så kynisk som disse menneskene. Som lever og ånder på frykten og sprer den.
Derfor tviler jeg på at jeg har Norge i mitt hjerte, slik som Siv Jensen hinter om. Det er noe jeg aldri vil ha. Jeg er glad i mitt hjemland, men ikke slik regjeringen eller samfunnet behandler sine medmennesker. Det er ikke korrekt og vil ikke være slik. Lage fiender for egen politisk vinning. Det er tragisk, men det er det de gjør. For å si det litt flåsete, det er hjerteløst. Peace.
MinBane 