


USA: Ranking Member Nadler of the U.S. House of Representatives – Committee on the Judiciary letter to Chairman Bob Goodlatte on requesting a hearing on Cambridge Analytica (20.03.2018)











The IGAD Council of Ministers (CoM) recalls its statement of 25th January 2018 titled “Statement on The Reports of Violations of Cessation of Hostilities Agreement in the Republic of South Sudan”, regarding serious violations of cessation of Hostilities Agreement (COHA) which called on the Government of South Sudan and SPLM-IO (RM) to undertake the necessary investigation and ensure accountability of Violators.
The Council also recalls its demand on the Parties to provide information of the responsible individual(s)/groups(s) to CTSAMM within one month from the issuance of the 25th January, 2018 Statement. However, the council notes with regrets that no party has submitted its report to CTSAMM as of the issuance of this Statement.
The council is dismayed to learn that in some parts of the Country the violations of the Agreement continued with impunity.
The failure to comply with the duty to investigate and report the accountability measures taken against perpetrators of violations of the COHA can be considered as non-compliance to Article 13 of the COHA.
The Council of Ministers, once again, calls on all the Parties to the conflict to fully observe their obligation under the COHA. It also expresses firm determination to take appropriate actions on the non-compliance to its Statement.
Issued on 20th of March 2018








La mine ord jalle fra alle fjell og inn i alle smau. Sylvi Listhaug, avtroppende minister i den borgerlige regjeringen er ikke et offer. Hun har ikke ofret noe, men hun har mistet noe. Listhaug har mistet makt og posisjon, men hun aldeles ikke et offer. Da hadde hun ikke vært representant på tinget, hun hadde ikke vært i posisjon og vært i medias søkelys på dette viset. Listhaug hadde vært en annen plass om hun hadde vært et offer.
Det er heller om alle de som har vært ofre for hennes politikk og hennes tolkning av politikken, hennes tolkning og anselig behov for å innskrenke og innskjerpe alle regelverk. Samtidig, som hun ikke har tatt til etterretning de vedtak som er blitt gitt av Stortinget. Hun har torpedert regelverk som har gjeldt familiegjenforening. Noe hun i månedsvis forverret og gjorde det vanskeligere. Der hun også, uten å komme med begrunnelser for har økt avgiften med 2000 kroner i 2018, noe som ble doblet i 2017. Intet annet har økt lignende i denne regjeringsperioden. Det er flere med meg, som ønsker at hennes offer skulle vært mye større.
Derimot har du også alle de asylsøkere som sitter på bedehus og kirker, som kan avvente besøk og raid av politi. Siden den så-kalte kristne verdiarven og kulturkirken betyr noe for Listhaug. Så har likevel ikke problem med å raide gudshus og vanære en lang tradisjon.
På toppen av det hele så har du asylbarna og mindreårige asylsøkere som er blitt brukt som våpen. De har blitt sendt til krigssoner de har flyktet fra. Der UD har sagt at man skal være restriktiv med å reise til, men der kan vi sende mindreårige som flykter fra krig og konflikt. Fordi det er positivt. Dette er offeret til Listhaug. Den banale rettferdigheten.
Listhaug har i sin tid kneblet rettferdigheten, likheten og brorskapet. Listhaug har snevret inn bestemmelser og gjort livet hardere for innvandrere, men også nordmenn som gifter seg med utlendinger. Dette fordi hun kunne og trengte ikke å stilles til ansvar. Hun har kritisert og også vært brutal mot menings motstandere. Likevel vil hun i dag kalle seg et offer.
Listhaug er ikke et offer, men har mistet makt. Hun er ikke lenger statsråd, men fortsatt stortingsrepresentant. Hun har fortsatt en stemme og vil bruke den. Det vil ikke være fred fra henne. Det vil ikke være stille, men vi vet også nå hvem som er hennes sympatisører. Derfor, vil det ikke forbause meg om alle har sympati med henne.
De vi burde ha sympati er alle de som er ofre av hennes politikk, de svakeste og de som er blitt brukt som skyteskiver i årevis. De som har mistet sin sikkerhet og sin mulige framtid. Fordi det har passet Listhaug politisk. Det er de som er ofrene i dette. Ikke henne. Hun har fortsatt sinn lønn og sin posisjon. Hun er fortsatt en brikke med innflytelse på tinget. Derimot, er asylbarna, mindreårige asylsøkere som er sendt på flyet. De lander i usikkerhet og har ingen fremtid. Det er disse som ikke må glemmes i dag.
Det er på tide å realitetsorientering og holde hode kaldt. Fordi det må være grenser. Hvis man sender folk til dit pepper’n gror. Så vil en sannelig også se hva så skjer med de som blir igjen. Peace.



Det er nå faktum at opposisjonen i flertall kan felle regjeringen i morgen. De kan ved votering i morgen stemme for mistillitsforslaget til Rødts Bjørnar Moxnes. Dette angår skjebnen til Sylvi Listhaug som minister i den Blå-Blå-svakt Grønne regjering. I denne sammenheng har jeg tenkt på Carl I. Hagen, som selv i opposisjon stemt for å kvitte seg med statsråder i andres regjeringer. Den mest kjente var Forbruker- og Administrasjons minister Anne-Lise Bakken fra Arbeiderpartiet. Det var helt greit da.
Dette omhandlet en annen sak, men har lignende trekk. Det handler kanskje om noe så langt bak i tid som i 1988, men den er like relevant i dag. Siden det handler om hvordan Bakken opptrådde i forhold til lønningen til nyansatte Prebensen i statseide Postsparebanken. Bakken fikk 500,000 kroner, noe Bakken ikke syntes noe om.
«Forslag fra stortingsrepresentant Carl I. Hagen om at Stortinget vedtar en beklagelse over manglende beklagelse av forbruker- og administrasjonsminister Anne Lise Bakken i Stortingets møte 7. juni 1988». Dette er lignende idag, derfor er det provoserende at flere i Høyre ikke liker at man stiller mistillit til statsråder. Dette var okay, i opposisjon og for Gro Harlem Brundtland å måtte bytte minister i sin tid, men Erna Solberg takler dette ikke. Ei heller Siv Jensen i Fremskrittspartiet, som er arving til Hagen. Dette er helt facinerende.
Thorsen i Varden kommenterte på det i 1988 veldig fint: «Sist gang dette skjedde, var i 1988. Inger Prebensen ble ansatt som sjef for Postsparebanken med 500.000 kroner i lønn. Den gode gasjen gjorde at forbruker- og administrasjonsminister Anne-Lise Bakken (Ap) gikk hardt ut mot statens personaldirektør, Nils R. Mugaas. Bakken nektet først å beklage kritikken, og fikk et mistillitsforslag mot seg fra Carl I. Hagen (Frp). Først etterpå beklaget Bakken, noe Stortinget godtok. Bakken ble likevel skiftet ut uka etter» (Thorsen, Thom Erik – ’Når det ropes «ulv»’ 29.04.2017, Varden).
Slik at mistilliten til Bakken gjorde at hun gikk av senere, etter hun hadde kommet med kvass kritikk av denne lønnen. Noe som gjorde at Hagen og stortinget mistet tilliten til henne. Dette gjorde jo at hun måtte trekke seg etter 2 år i stillingen. Dette er noe Listhaug og regjeringen i dag kunne ha lært av, likevel vil de ikke miste ansikt. Det gjør de, slik Høyre snakker høres det veldig ut som glad makt, men ikke ansvar for denne makten.
Derfor pent hva Hareide la inn på Facebook idag: «KrFs landsstyre har vært samlet og har gitt tydelige råd til stortingsgruppen i en krevende sak. Landsstyret har ikke tillit til sittende justis-, beredskaps- og innvandringsminister. På den bakgrunn utfordrer landsstyret statsministeren til å gjøre det hun kan for å unngå en mistillitssituasjon i morgen. Stortingsgruppen i KrF er gitt mandat og tillit til å håndtere denne situasjonen i stortingssalen i morgen» (Hareide, Knut Arild, 19.03.2018). Derfor er det med dette valget, bevist at KrF, Rødt, AP, SP og SV som ønsker å stemme mistillitsforslag.
Det er på tide at Listhaug, FrP og Høyre, lærer av Prebesen-saken av 1988. Det er kanskje nærmere 30 år siden, men likevel relevant. At Solberg og Jensen kunne hørt på dette, ville vært smart. At Listhaug vil ende med samme «politisk selvmord» som Bakken er imponerende, men viser hva som skjer når man tror man komme unna med alt. Listhaug må ta ansvar for retorikken, bruken av sin stilling og også sine handlinger. Dette har skjedd over tid og derfor ser vi også hvilke grupper som støtter henne direkte. Disse assosiasjonene burde ikke være i regjeringen. Dette burde også Jensen og Solberg forstå. De tror vi nordmenn er så naive. Det er så tragisk.
Slik går det når man ikke tåler å miste ansikt, ikke ta ansvar, men skylder alltid på Jonas. Fordi det er så politisk korrekt. Peace.

The Forum for Democratic Change (FDC) dropped today a report on the first 100 days of Patrick Oboi Amuriat as the Party President. This is a transparent and open move, to show what is happening behind the scenes, also show what they are doing at Najjanankubi Headquarters. It isn’t just mere hearsay, but recorded for the future to back-into the promises made and the building of party organization. This show resiliance, but also strength in the midst of oppression.
The paragraph that catched my eye was this one:
“Review of the initiatives on 2016 Election Audit process
A number of development partners and donor agencies have been met to highlight what went wrong in the Presidential elections of 2016. The failure of government to implement recommended electoral reforms and the rushed and forceful amendment of the constitution were addressed to the country’s
partners. The Party is persuaded about the reluctance by Mr. Museveni to agree to an Audit of the 2016 Presidential elections outcome. Whereas we are open to dialogue, we wish to maintain our demand that this will only be based on the Audit of 2016 Presidential Election being on top of the Agenda” (FDC, P: 10, 2018).
After a hurdle of an election, a rigged affair with a math question, a questionable equation that doesn’t fit the numbers. That is what the Electoral Commission dropped in favor of the National Resistance Movement and the President for Life Yoweri Kaguta Museveni. Therefore, the lines here from the FDC. Says a lot about the stalemate, that the lacking care and the forced changes of the Constitution with the Amendment, that gave him life presidency. That has been more vital for the regime, than making sure there is provisions for free- and fair election.
The FDC knows that the NRM will not audit or have serious look into the General Election and the Presidential Election of 2016, because the NRM knows what the result will be. Therefore, the agenda of the FDC will not change the matter. The ghost of the past will come out and scare Museveni in his sleep. He has stolen and rigged a victory. That the donor agencies and development partners have gotten information is fine, but they are still supporting and working directly with the NRM. They have not stopped being partners with Museveni, even if they know that he has stolen it. The NRM rigged it and took the Republic for a ride.
The wish for dialogue with Musevni, will only end-up in fashion of Nairobi-talks of the past. Museveni will never accept to lose, he might play, but he will end on top. If not there isn’t anything in it for him. The President is only in it if he gets to eat and be the king. If the President isn’t king, than he will not accept anything. He knows that it was rigged and it was rigged on his orders. Therefore, an audit cannot happen, because then the obvious rigging will be exposed.
So, POA and FDC can wish for dialogue on this, but they are losing the premise. I think they know that, but it shows character that it is mentioned nevertheless. Peace.
Reference:
Forum for Democratic Change (FDC) – ‘OFFICE OF THE PRESIDENT – 100 DAYS’ (19.03.2018)