Som tidligere Venstre-Medlem og aktiv i politikk der. En som følger med og bryr seg. Så håper jeg på forandring! Jeg kan ikke se støtte-partier som gir makt til Fremskrittspartiet. Derfor for første gang i min tid, at jeg ikke har stemt borgerlig eller Venstre. Det samme har min mor (hun også alltid stemt borgerlig) og det var et sjokk, men hyggelig overraskelse. Fordi det gir meg håp for fremtiden.
Vanligvis jeg gått automatisk inn i stemme-lokalet, krysset ut de mest liberale og anti-kongedømme representantene i Venstre. For så å levere stemmen i urnen. Det skjedde ikke i år. Jeg gjorde noe annerledes. Stemte sosialistisk. Noe som ville vært helt fjernt for ti år siden og enda mer bakstrevers for 15 år siden.
Men, slik har det gått og blitt, at det eneste jeg kunne gjøre var å stemme sosialistisk og ikke borgerlig. Det var underlig, men føltes rett. Jeg kunne ikke satse på Venstre, ei heller Kristelig Folkeparti. Begge partiene vil om mulighet støtte FrP i regjeringen. Det er for meg forkastelig og jeg har sett hva dette gjort. De har gjort det vanskeligere med vilje for familiegjenforening, selv om stortingsvedtak i Juni 2016, sa dette skulle oppmykes. Så må alle som søker følge deres krav fra Mai 2016. Noe som er urimelig. Siden dette er mot flertallet som VAR i stortinget. Når man spiller slikt politisk spill med menneskeliv og deres hverdag. Da er det ikke for «folk flest», da er det «urimeligheten først, deretter skattelette».
Derfor kunne jeg ikke og vil ikke. Selv om det er mye som er feil med sosialistene, noe av grunnene til jeg ikke har stemt de før. Også grunner til jeg ikke har vært medlem eller aktiv der. Så har de så mye godt for felleskapet og felles rettigheter. At man kan gi slipp på noen av de frynsegodene det borgerlige vil gi. Man må oftest ofre noe, for å få noe annet. Hvis man drikker kaffe, klarer men ikke kose seg med kopp te. Du må enten drikke det ene eller det andre.
Dagen i dag, vil jeg følge i spenning. Se hva slags reaksjoner som er der ute etter 4 år med de blå-blå. Om Erna Solberg og hennes «tro på Norge» vil vekke interesse, om skattelette og anti-innvandringspartiet FrP med Siv Jensen og Listhaug vil klamre seg til makten, en gang til. Eller om det nok protest stemmer til at dette sakker akterut. Vi kan håpe. Vi kan håpe og jeg håper Venstre faller under sperregrensen. Dette fordi de har solgt seg selv for å være støtteparti til denne regjeringen. Som sendte mindreårige asylsøkere til Somalia og Afghanistan. De boret kanskje ikke etter olje i Vesterålen, Lofoten og Senja. Men sannelig, de borte hål i medmenneskeligheten og anstendigheten i forhold til sine medborgere. Noe som aldri skulle vært akseptabelt.
Jeg håper KrF får kjenne pisken, ikke fordi jeg ønsker dem vondt, men fordi de støttet og solgte sin familiepolitikk på alter av mismodighet. De gav bort sin tillit og sin troverdighet for å støtte FrP. Derfor har Hareide vinglet og vært ustødig om han vil støtte AP eller Høyre. Helt til siste liten. Da kom han med en avklaring, men den var syltynn. Selv om jeg positiv til mye av politikken til KrF, men med deres mulige støtte til Solberg og FrP. Så er det uspiselig.
Jeg håper på medmenneskelighet og felleskapstanken. Jeg håper på at når vi har resultatene på tirsdag. At det vil være i en litt annen retning. Enn der vi har vært i fire år. Der noen andre verdier vil bety mer, enn å støtte Tyrkia og Italia, slik at flyktninger ikke får et trygt sted å bo. Vi kanskje vise litt nestekjærlighet og solidaritet, ikke bygger mur og mer konflikt. Vi trenger ikke polarisering, vi trenger felles løsninger, på felles problemer og jobbe i sammen mot en bedre fremtid. Peace.
MinBane 