MinBane

I write what I like.

Remas ‘bestevenn strategi’ med Carlsberg/Ringnes relanserer ølkartellene!

ol-sal-illustrasjonsbilde

«Karteller kan forklares som en gruppe konkurrenter som går sammen om å minske konkurransen, enten ved å kontrollere priser eller dele markedet mellom seg. Karteller er ødeleggende for økonomien og strider mot det fundamentet som fri konkurranse bygger på. Dette kan resultere i økende priser, og at nye produkter ikke kommer på markedet» (UiO, 2008).

I disse dager har snart Carlsberg og Ringnes de fleste kjøleskap og hyller i Rema 1000s butikker over hele landet. Hvis Rema får de som de vil så vil CB være i Vest-Agder, Lervig i Rogaland, Hansa i Hordaland, Oscar Sylte i Møre- og Romsdal, Mack i Troms og Borg i Østfold. Ellers så kan noen være heldig å få andre markeder ellers så vil de være helt ute av butikkene på det nasjonale planet siden Rema har gjort Carlsberg til bestevenner og dermed er den grønne giganten fra Danmark den som vil få 75% av plassen for drikkevarer i Remas butikker.

Hvordan kartellene fungerte:

«Samhold kjenner ølbransjen godt til. 1. januar 1935 tok Hansa og bryggeriene i Oslo frem et kart. Satte en strek i Ål. Ikke et hvilket som helst sted. Drøyt to hundre kilometer fra Oslo, cirka like langt fra Bergen. Vest for Ål kunne Hansa selge øl, øst for grensen var Oslobryggerienes domene. Lenger nord gjorde bryggerne det samme. E.C. Dahl fikk Dovre og opp til Saltfjellet, så delte Nordlandbryggeriet og Mack resten broderlig mellom seg. Alle landets bryggerier inngikk stilltiende og lys skye avtaler. Stykket opp landet mellom seg som imperialister. Slik drepte de en levende norsk ølkultur. Bokkøl ble pils. Hesjeøl ble pils. Bitter ble pils. Alt ble pils og bare pils, og bare de store bryggeriene ble igjen. De små og originale, som hadde ligget på hver tue og brygget sitt eget rare norske øl, forsvant. I Oslo var Schau, Frydenlund og Ringnes så eneveldige at de satt på Majorstuen og dikterte hvilke utesteder som skulle ha avtale med hvem. Denne kartellvirksomheten varte i femti år, og, for noen, enda noen år til» (Lie, 2012).

En annen konklusjon på hvordan det var:

«Bryggeriavtalene fra 1934 til 1989. Samarbeid og fellesskap. Inntil 1934 solgte Oslobryggeriene øl over hele landet, men ved bryggeriavtalene som på den tiden ble inngått mellom Oslo-bryggeriene og de øvrige bryggerier, ble hele landet delt inn i salgsdistrikter for øl. Hvert bryggeri hadde enerett til salg og distribusjon av øl innen sitt distrikt. Det var en forutsetning for avtalene at hvert bryggeri skulle ha en andel av landets totale omsetning som tilsvarte forholdet før avtalene ble inngått. Distriktsgrensene ble dermed bestemt både av geografiske forhold og tidligere salg. De tre Oslo-bryggeriene hadde før 1934 salg over store deler av landet, også der hvor det var andre bryggerier. Noen av de mindre bryggerier måtte derfor påta seg å selge en kvote av Oslo-øl i sitt distrikt for å få en praktisk avgrensing av distriktene. For dette ble det betalt en provisjon. Provisjon ble også betalt av et bryggeri som fikk en bestilling fra en kunde i et annet bryggeris distrikt» (Ølgerd, 2002).

Du lurer sikkert på hvordan ølkartellene fungerte, så jeg vil vise litt konkret, slik at du får en forståelse hvordan Rema i realiteten ikke går fremover, men tilbake i tid med sin justering av produktlinjer og sin nye form for stripping av leverandørene til sine butikker over det ganske land.

«Det der med Polet, sier Sigrid, at alt øl over 4,7 prosent alkohol må kjøpes der, det virker nok hemmende på øl-mangfoldet i Norge. Det gjorde de gamle ølkartellene også. – Fram til 1987 var det ølkartell her i landet. Det innebar at alle bryggeriene i Norge hadde delt landet mellom seg og solgte sitt øl innenfor avtalte kommune- eller fylkesgrenser. Da kartellet ble opphevet, fikk vi fri konkurranse, og bryggeriene fikk mulighet til å selge ølsortene sine over hele landet. Som en følge av dette ble flere bryggerier slått sammen eller kjøpt opp. Da salget av sterkøl ble flyttet til Vinmonopolet i 1993, var nok det et avgjørende grep for å gjøre Norge til den «pilsnasjonen» vi er i dag, sier Sigrid» (Østlending, 2011).

Ligner ikke de ideer som Rema har om hvordan bryggeriene skal få levere til Rema ligner de gamle ølkartellene og deres områder som bryggeriene hadde fra gammelt av. Noe som ble slutt på i 1987, selv om det var slutt på da, likevel vil Rema få liv i de gamle kartellene. De vil ikke selge Mack på Østlandet eller CB utenfor Vest-Agder. Hansa skal bli låst til Hordaland. Dette viser hvordan de vil ta tilbake kartellvirksomheten igjennom sine handelsavtaler. Dette viser hvordan makten til grossisten og premissleverandøren Rema blir som er sisteledd før møte med kunden. Det er tragisk at 30 års jubileum for bukt med kartellovgivingen at Rema vil re-introdusere dette land og strand.

La meg vise til hva som skjedde i 1987:

«I februar 1987 opphørte ølkartellet i Norge. Da ble bryggerienes hovedavtale om øl endret slik at den såkalte markedsdelingsavtalen ble opphevet. Betyr så dette et skritt i retning av frikonkurranse i dette markedet? Dessverre er vi redd at det heller er et av flere symptomer på det motsatte, nemlig en tiltagende monopolisering, ikke bare av ølmarkedet, men av hele matvarebransjen i Norge. Den som kontrollerer ølomsetningen vil også i realiteten kontrollere de viktigste distribusjonskanalene i mineralvannmarkedet. Kontroll med denne distribusjonen betyr igjen at man er inne i hver eneste matvareforretning i hele landet og det gir et godt utgangspunkt for et stort konsern til kontroll også med andre produkter som omsettes gjennom dagligvarehandelen. Opphevelsen av ølkartellet kom omlag samtidig med, og antakelig som et resultat av, at Nora gjennom fusjon med Nidar skaffet seg kontroll med det relativt betydelige E.C. Dahls bryggeri i Trondheim. Etter dette oppkjøpet og den senere overtagelsen av Hamar bryggeri, er det bare tre bryggerier av noen størrelse, nemlig Hansa, Tou og Mack, som ikke direkte eller indirekte er kontrollert av holdingsselskapet Nora Industrier. Med dette utgangspunktet er Nora muligens ikke lenger interessert i deltakelse i et kartell, men trakter kanskje heller etter å overta hele markedet? Bekymringen blir ikke mindre av at Nora også har betydelige posisjoner i andre markeder enn øl- og mineralvannmarkedet» (Sosialøkonomen, 1998).

«Aass Fatøl kom i 1987, som det første norske fatølet i butikkene. Det kommer ikke til å bli noen synlig markering av jubileet, siden det ikke er så lett å få til noen feiring av et alkoholholdig produkt. Men samtidig markerer fatøljubileet en annen merkedag i norsk bryggerihistorie: – Grunnen til at fatølet kom akkurat i 1987, er at det var da kartellvirksomheten opphørte i bryggerinæringen, sier marketingsjef Jeanne M. Donstad i Aass Bryggeri. – Da gikk vi ut i direkte konkurranse i hverandres distrikter. Vi lanserte fatøl for å styrke oss i den konkurransen» (Dagligvarehandelen, 2007).

Dette betydde at drikken som er i år 30 år gammel og var lansert i 1987 kan være vil være vanskelig å få på utsiden av Buskerud hvis du handler på Rema, fordi det vil bare være Grans og Carlsberg i Vestfold. Dette fordi Aass skal være spisset på sitt hjemfylke, samtidig som Carlsberg fortsatt skal ha 75% av hyllene i dette fylket. Dette gir altså ikke en reell konkurranse i butikken der. Akkurat som det vil være for CB, Hansa, Borg, Lervig, Mack osv. Dette viser hvordan alle andre følger de gamle linjer og grenser for leveranse, mens det vil være en premiss leverandør for hele landet.

Nå vil altså Rema gi provisjon for Carlsberg over alt, mens de andre vil være vekke fra hyllene. Så nå får vi ølkartellene reintrodusert via Remas planlagte handelsavtaler. Dette gjøres av Rema for øke sin profitt og sikre lettere tilgang via en leverandør enn å bruke andre bryggeri og deres øl land og strand. Noe som blir gjort for sikre mer fortjeneste og større avanse per liter og per enhet. Det blir mindre ved at man fordeler produktlinjer og dermed gjør Rema dette.

Bare tragisk at Rema relanser Ølkartellene hos seg selv, bare sikkert uten å vite hva de gjør. Det er slik som oftest idioti blir satt i system, via deres jag for mer profit. Peace.

Referense:

Dagligvarehandelen – ‘20 år uten kartell’ (05.02.2007) link: http://www.dagligvarehandelen.no/2007/20-%C3%A5r-uten-kartell

Lie, Øystein – ‘De som brygger landet’ (Januar 2012) link: https://oysteinlie.files.wordpress.com/2013/03/magasinet-plot-c3b8l.pdf

Sosialøkonomen – Nummer 1. Januar 1988 42. Årgang

UiO – ‘HVITBOKEN OM PRIVAT HÅNDHEVELSE AV EF-TRAKTATENS ARTIKKEL 81 & 82 -IMPLEMENTERING I NORSK RETT – (25.11.2008)

Ølgjerd – Nummer 1 + 2 (2002)

Østlendingen – ‘Ølmisjonæren’ (17.12.2011) link: http://www.ostlendingen.no/hamar-dagblad/hamar/nyheter/olmisjonaren/s/2-2.2757-1.6670650

Advertisements

Single Post Navigation

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: