MinBane

I write what I like.

Ønske om å gjøre det rette..

Nå som jeg har sett igjennom NRKs serie: Den gode viljen. Så kan man tenke seg om. Hva er egentlig grunnen til at vi gir bistand? Er det for å forbedre vårt eget image? Er det for å øke våre politiske verdi i verden. Spesielt med tanke på at Brasil og FN er blant de som får mest bistand årlig fra Norge. FN! Hele FN systemet får mer enn de aller fleste. Vi er nummer 138 på listen i forhold til betydning. Vi kan se etter alle bøkene som har vært- både negativt til alle ideene til bistand og de som lovpriser dette. Organene, statene eller bedriftene som har en rolle i arbeidet. Som er internasjonalt. Over hele kloden. Alle har en hånd i spillet. Alle deler av regjeringer. Alle situasjoner for land som er nye blir involvert og blir en viktig aktør for flere aktører en multinasjonale organer. Heller, det som blir viktig er vår posisjon i forhold til deres. Hva kan tjenes og hvordan kan begge aktører redde ansikt. Politisk korrekthet og aksjoner blir holdt. Alt gjøres i den beste intensjonen. Vi ønsker og de fleste av dem ønsker en forandring. Ingen ønsker å gå sulten til middagsbordet. Ingen ønsker å gå igjennom livet uten en viss utdannelse. Ingen ønsker å se andre lide. Hvis gjør noen av disse delene. Er vi kalde mennesker. Mennesker som fryser på innsiden. Man blir kaldt kyniker med en gang du sier at: deler av bistanden ødelegger mer enn den bygger opp. Slik som giverland som sender brukteklær til flere land under Sahara. Dette er har i flere situasjoner under eminert den lokale klesindustrien. Fordi salget av overskuddsklær blir ett eget marked. Akkurat som brukte mobiler og alle andre gode ideer. Dette gjør at overskuddet fra den vestlige verden blir brukt for å holde de nede samtidig som det skal gjøre godt. Noe som virker fullstendig motstridene. Litt som å love å gjøre ting perfekt, men samtidig levere sukkeret, desverre ikke grøten. Du blir ikke mett på sukker. Du får bare en søt smak i munnen som blir fort vekke.

Vi ønsker å gjøre det rette. Vi ønsker å skape en forandring. Da er spørsmålet mitt? Har vi rett til å gjøre det rette? Eller det vi tror er det rette. Er det i vår rett? Vi kan se oss omkring. Ikke langt. I vårt nabolag. I vår by/bygd. Har vi gjort noe her? Eller er vi bare ute etter å redde vårt eget ansikt.

Norge og norsk utvikling har vært nesten magisk. Flere generasjoner siden var vi fattige og karsfolk. Der vi følgte fedrene og mødrene og gjorde det samme som de før seg. Fiske, jordbruk og gå til løvebakken.

I dag er det annerledes. Vi kan ikke skru tilbake klokka. Vi kan ikke gå tilbake. Vi ønsker ikke gå tilbake. Vi har gjort feil og naturligvis gjøre flere feil. Det som heller bør spør oss om. Har vi rett og kan vi skape en positiv skjebne for flere. Med de midlene vi gir. Eller er det bare et politisk spill for å få en ordning med vår poltisk agenda. Slik som våres gave kutt til Uganda. På grunn av trusselen med Anti-Gay lov. Noe som har blir truet med lenge før David Kato mistet livet. Uganda har rotet med midlene ifjor. For første gang måtte de betale deler tilbake. Av 123 millioner de fikk i direkte bistand. Måtte de betale 23 millioner tilbake. I det samme landet har Nederland og UK kuttet 33 % eller mer av bistanden. Derfor måtte President Museveni på frierferd til Moskva i November 2012. Dessuten trenger han flere våpen til UPDF og AMISOM i Somalia. Det er lett å se at våres intensjon er god. Det det heller går på. Vil vi ha dette på vår samvittighet. FN, Uganda og Brasil er bare en liten del av våres ansikt utad. Vi er i Sør-Sudan, Angola og Afganistan. Har vi noe ære. Spiller vi for galleriet. Jeg ønsker en dag å gjøre en forandring. Til tider lurer jeg på om vi gjør det rette. Om vår søken etter det gode, om det virkelig er det gode! Om ønsker baner veien til himmelen eller helvete. Vi kan ønske,vi har retten til å drømme. De har den samme retten og håpet om å skape det. Vi skal som medmennesker gjør verden bedre, slik at våres og deres barn skal leve i bedre verden enn den vi fikk. Hvis ikke dette er målet. Hva er vitsen? Har vi bare ett ønske om en grådig verden. Der pengene og hurtig fortjeneste har mer verdi enn menneske og dens mulighet til å forbedre sin situasjon. Vil vi dette? Derfor må bistand komme inn. Det er bare, har vi fasilitert og lagt det tilrette for alle. Er statene og presidentene virkelig ønske å gi dette til befolkningen. Eller er de bare store EGOER. Jeg stiller mange spørsmål. Det er enormt med elementer. Kontekst på hver del av bistand. Vårt ståsted. Deres ståsted. Deres ønsker. Våres ønsker om resultat. Det viktigste bør forsatt være å levere for en bedre hverdag for flere. Hvordan vi gjør dette og om vi kan bruke midlene smart. Sette ting i perspektiv. Straffe spøkelsene og de som gjør som Amama Mbabazi og lignende personer. Vi er bedre. De er bedre. Vi må bare gjøre ting bedre. Bruke vår viten, felles enhet og ønske. Det er idealistisk. Idialisme har en skrudd logikk. Den logikken kan skape eller lage brudd. Jeg har ikke svarene og sjeldnt har jeg det. Det som bare er ønske er at vår bistand og deres situasjon kan bedres. I sammen, men med at det er deres ønske, ikke bare vårt for å forbedre vårt image utad. Peace.

Single Post Navigation

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: