Nå er det ett nytt år og nye filmer. Denne filmen så jeg tidligere idag på kino. Den er Oscar Nominert og dermed hadde jeg greie forventninger til den. Resisøren er Clint Eastwood og etter alle hans gode filmer, så var det skussmål nok til å dukke opp i kinosalen. Skuespillerene i filmene er kjente og kna legge sin sjel inn i sine roller. Som Leonardo De Caprio som J. Edgar. Naomi Watts som Helen Grady og hans personlige sekretær. Armie Hammer som hans gode venn Clyde Tolson.
Filmen baserer seg om det sagnomsuste FBI og hvordan organisasjonen ble startet. Ikke minst hvordan mål de som startet opp dette hadde. Ikke minst redde sin egen ære og bygge opp ett sikkert netverk for å sikre tryggheten for USAs innbyggere. Ut av dette blir det biografisk bygget opp en historie. Som flyter sammen med nåtiden og fortiden. Dette mens J. Edgar dikter sin egen biografi. Igjennom motstanden mot kommunister i 1919. Forsetter med krimminelle på 20-tallet. Machine Gun Kelly, Al Capone etc. 30-tallet på nytt kommunister. Slik forsetter filmen, hvor J. Edgar må vise styrke og sin rett for sine handlinger. Han er en person som er flink med arkivinger, men ikke mennesker. Konstant trenger han råd fra sin mor og tidlig hinting om homofilt forhold til Clyde Tolson. Gjør at jeg lurer på sanferdigheten. Det ville jo ha vært krise om det kom ut i den tiden når han var ung! Uber krise. Derfor går det for meg som spekulasjoner. Kennedy skytingen kommer inn i filmen. Historien løper framover, helt til Nixon. Det er i den tiden boken blir diktert.
Filmen passer best til å være drama. Mellom det å lede landet på rette vei på alle mulig vis til og med bryte regler for alle folks beste. Bruke alle mulige redskap for å oppnå sikkerhet. Filmatisk og tidsmessig. Virker alle ting som de skal. Alle filmatiske trekk blir brukt. Vinklingene og fortellinge blandes ekte sammen. Selv om du må i perioder vurdere om du er i «nåtiden» eller «fortiden». Om dette er sant eller bare ord som J. Edgar ønsker å skrive om seg selv.
Vel, hva kan jeg si. Dette var ikke den filmen jeg forventet når jeg gikk inn i kinosalen. Vil ikke fortelle helt hvorfor. Men de som kjenner meg vet hva jeg mener. Dette er ikke en dårlig film. Bare det holder med denne ene gangen. Skulle ønske jeg så mer til Naomi Watts i filmen. Uansett, snurr film. Dette blir ikke for min del et Blu-Ray kjøp.
Trailer:
Peace.
Peace
MinBane 